Kornvalmue er en ettårig urt som blir 30-80 cm høy. Planten har en tynn, opprett og forgreinet stengel med stive hår som står rett ut. De nedre bladene er stilkete og fjærflikete med smale, tannete avsnitt, de øvre bladene er sittende og har vanligvis tre tannete bladfliker. Blomsterstenglene er lange og vokser ut fra bladhjørnene. De har først en hengende blomsterknopp, som etterfølges av en 4-10 cm bred blomst med 3-4,5 cm lange, blodrøde og overlappende kronblad som ofte har en mørk flekk ved grunnen. Dyrkede former av kornvalmue kan ha varierende blomsterfarge (hvit, rosa eller rød), og former med fylte blomster er vanlige. Det grønne begeret består av to båtformede og hårete begerblad som raskt faller av. De mange støvknappene er lange som fruktemnet og vanligvis blålig svarte. Blomstringen foregår fra juni til august og blomstene har en spesiell opiumlignende duft når de er friske, men blir luktløse når de tørker. Frukten er en 1-2 cm lang, oval og hårløs kapsel som er avrundet ved basis og som, når den er moden, får en ring med porer nær toppen. Alle de grønne delene av planten er hårete og skiller ut en hvit melkesaft når de skades. Planten er svakt giftig.

Kornvalmue kommer opprinnelig fra Sør-Europa, Nord-Afrika og tempererte områder i Asia, men har som ugras nå fått verdensomspennende utbredelse. I Norge er kornvalmue en innført art og planten var tidligere et relativt vanlig ugras i kornåkrer. Kornvalmue er funnet på Østlandet, men det er også gjort spredte funn i kyst- og fjordstrøk nordover til Nordland. I våre dager finnes kornvalmue sjelden på tørr, åpen og næringsrik mineraljord ved møller, på nysådde veikanter, i åkrer, langs åkerkanter, på jernbanevoller, jordhauger og brakkmark. Kornvalmue dyrkes ellers som en vakker sommerblomst i hager.

Rhoeados petala: Kronbladene av kornvalmue. Man samler kronbladene fra blomster som nettopp har åpnet seg, og innsamlingen må foregå i tørt vær når det ikke lenger er morgendugg i blomstene. Kronbladene må ikke klemmes og de må tørkes så raskt som mulig i skygge ved temperaturer opptil 40 °C. Tørket plantemateriale må ikke bli svart. Kronbladene oppbevares i tette beholdere på et helt tørt sted. De anvendes mest i uttrekk (urtete) og hostesaft.

Frøene av kornvalmue er spiselige på samme måte som frøene fra opiumsvalmue (Papaver somniferum), og samles fra modne frøkapsler. De tørkes og brukes hele, oppmalte eller i uttrekk, men det kan også presses en olje ut av dem som kan brukes til matlaging.

Kronbladene inneholder alkaloider (papaverrubiner, rhoeadin, isorhoeadin, rhoeagenin, rhoearubin, stylopin, protopin m.fl.), men siden det finnes flere kjemiske raser av kornvalmue, kan innholdet av disse stoffene variere. Videre finner man i blomstene flavonoider (anthocyaninene mecocyanin og cyanidol), slimaktige polysakkarider og garvestoffer. Alkaloidene i kornvalmue ligner de vi finner i opiumsvalmue, men har mye svakere virkning.

Kornvalmue har en beroligende, avslappende, hostestillende, smertelindrende, mykgjørende, astringerende (sammentrekkende) og mildt slimløsende virkning.

Innvortes brukes kronbladene (som te, og gjerne kombinert med andre urter) ved mindre nervøse forstyrrelser (nervøsitet, angst, søvnløshet, hjertearytmi), irritasjonshoste, heshet, astma, bronkitt, betente mandler og andre mindre betennelser i de øvre luftveier, søvnløshet, rastløshet og nervøse fordøyelsesproblemer. Urten blir særlig anbefalt til barn og eldre. Kronbladene brukes i urteteer også for å bedre teenes utseende.

Kornvalmuer var populære i oldtidens Egypt og de var ofte avbildet på veggmalerier og relieffer. Frø av kornvalmue er funnet sammen med byggkorn i egyptiske levninger datert til 2500 år f.Kr. Oldtidens grekere og romere brukte valmuefrø som mat, og gjennom tidene har ekstrakter av planten vært brukt til å lindre smerter. Kornvalmuer har helt siden oldtidens Egypt vært et symbol på blod og nytt liv, og slagmarkene under 1. verdenskrig var dekt av valmuer etter at jorden var blitt forstyrret ved graving av tusenvis av graver.

Medisinsk anvendelse av kornvalmue

Blomstene av kornvalmue har lenge vært brukt som et svakt bedøvende, smertestillende, avslappende og mildt beroligende middel. Urten inneholder noen andre alkaloider enn den nære slektningen opiumsvalmue (Papaver somniferum), og virker derfor mildere og er ikke avhengighetsskapende. Innholdsstoffene i kronbladene gjør at de også har en mykgjørende og mildt slimløsende virkning, og dette er grunnen til at de i urtemedisinen anvendes til behandling av irritasjonshoste, heshet, bronkitt, astma og betente mandler. Urten kan også brukes ved nervøse fordøyelsesproblemer, søvnløshet og rastløshet. Den er særlig anbefalt til barn, eldre og personer som ikke tåler andre medisiner, eller når annen behandling ikke har vært effektiv. Kornvalmue virker også beroligende og bidrar til å fremme en god søvn. Urten brukes vanligvis i form av urtete laget med varmt vann. Kornvalmue kan ved lungeplager kombineres med like deler legestokkrose (Althaea officinalis), lakrisrot (Glycyrrhiza glabra), filtkongslys (Verbascum thapsus) og blomster av apotekerkattost (Malva sylvestris).

Frøene kan brukes som mat

Frøene av kornvalmue har en behagelig nøtteaktig smak, og kan strøs på brød og kaker på samme måte som de valmuefrøene vi får fra opiumsvalmuen (Papaver somniferum). Frøene av kornvalmue er temmelig små, men de er relativt enkle å høste fra de temmelig store frøkapslene. De er helt trygge å spise, da de ikke inneholder alkaloidene som finnes i andre deler av valmueplanten. Det kan også presses en utmerket olje av frøene, og denne kan brukes som erstatning for olivenolje i matlagingen.

Annen bruk av kornvalmue

Kronbladene av kornvalmue tilsettes ofte til urteteer og potpurrier for å gi disse et innslag av rødfarge. De røde fargestoffene i kronbladene har også vært brukt til å sette farge på vin, og i den farmasøytiske industrien brukes de til å gi farge på medisiner. Man har også gjort forsøk med å bruke blomstene til plantefarging, men rødfargen man får er svært lite holdbar.

Anvendelse og dosering

Uttrekk (urtete) av kornvalmue lages ved å helle en kopp kokende vann over 1-2 teskjeer av de tørkede kronbladene og la det trekke i 10-15 minutter. Denne teen kan drikkes tre ganger daglig. Har man tilgang på tinktur, kan man bruke 2-4 ml av denne i vann tre ganger daglig.

En hostesirup for barn kan lages ved å knuse 100 g tørkede kronblad i 1/3 l kokende vann sammen med saften av 1/2 sitron, og så la dette trekke i åtte timer. Deretter tilsettes 2,5 kg sukker, og man lar det hele småkoke en stund. Av denne hostesirupen kan man for barn opptil 15 måneder bruke 5 ml (1 teskje) daglig, for eldre barn 10-30 ml (2-6 teskjeer) daglig.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Bortsett fra kronbladene og frøene, er alle delene av kornvalmue svakt giftige hvis de spises. Det finnes omtale i eldre litteratur om forgiftning av kornvalmue hos små barn, oftest forårsaket av saft fra kornvalmue, et medikament som tidligere ble brukt mot hoste. Medisinsk skal kornvalmue bare brukes under kyndig veiledning. Det foreligger ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten er brukt forskriftsmessig.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.