ALLEHÅNDE |
Pimenta dioica |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Jamaikapepper, jamaicapepper, krydderpepper. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Pimenta dioica
(L.) Merr. |
Pimenta officinalis
Lindl. |
Pimenta vulgaris
Lindl. |
Pimenta pimenta
(L.) H. Karst. |
Eugenia pimenta
DC. |
Myrtus pimenta L. |
Myrtus dioica L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Kryddpeppar
/
Piment. |
DANSK: Allehånde
/ Jamaicapeber / Piment. |
ISLANDSK:
Allrahanda. |
FINSK: Maustepippuri. |
ENGELSK: Allspice
/ Clove pepper / Jamaica pepper / Myrtle pepper / Pimenta / Pimento. |
TYSK: Piment
/ Nelkenpfeffer / Neugewürz / Allgewürz / Jamaicapfeffer. |
FRANSK: Piment / Piment Jamaïque / Poivre
de la Jamaïque / Toute-épice. |
SPANSK: Pimienta
de Jamaica / Pimienta dulce / Pimienta gorda. |
|
FAMILIE |
Myrtefamilien (Myrtaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Allehånde er et
opptil 12 meter høyt, alltidgrønt tropisk tre med opprett vekst.
Stammen er slank og de nederste greinene sitter ganske høyt over
bakken. Kronen er kraftig forgreinet og stammen er dekket av en myk
og lysgrå, velluktende bark hvor det ytterste laget avstøtes hvert
år. De parvis motstående, glinsende mørkegrønne bladene er
lansettformede, 10-15 cm lange og ligner på laurbærblad. Bladene har
en tydelig midtnerve og på undersiden er de utstyrt med
kjertelceller som avgir en aromatisk duft når de gnis. I bladfestene
ytterst på greinene sitter de ganske små, grønnhvite og sterkt
duftende blomstene. De har mange støvbærere og ligner på blomstene
til myrt (Myrtus communis), men er
mindre og sitter i klaser slik at blomsterstanden kan minne litt om
svarthyll (Sambucus nigra). Trærne
har blomster av begge kjønn, men bare ett av kjønnene er fertilt på
hvert tre, slik at man gjerne sier at allehåndetrærne er enkjønnete
(jfr. artsnavnet dioica). Frukten er et glinsende bær som
inneholder to nyreformede frø. Den umodne frukten er grønn, men den
blir purpurrød eller nesten svart i moden tilstand. De tørkede
bærene er gulbrune med glatt eller lett rynket overflate og ca. 5 mm
i diameter. Treet bærer frukter først i det sjuende vekståret og
årsavlingen fra et vanlig tre er 30-40 kg tørkede bær. Det finnes
mange duft- og smaksvarianter av allehånde. |
|
|
UTBREDELSE |
Allehånde stammer
fra Mellom-Amerika (Mexico, Guatemala, Honduras og Costa Rica),
Sør-Amerika (Peru og Venezuela) og de Vestindiske øyer (Jamaica og
Cuba). Allehåndetrær dyrkes i plantasjer, men bærene blir til en
viss grad også høstet i naturen. Det er i første rekke på Jamaica at
allehånde blir dyrket og krydderet med best kvalitet kommer herfra.
I våre dager dyrkes imidlertid allehånde også i andre land, som India,
Kina, Bangladesh, Pakistan, Vietnam, Etiopia, Nigeria, Reunion og
Egypt. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det er primært
frukten av allehåndetreet som benyttes om krydder og medisin. Den er
et bær med to kjerner, og fruktene håndplukkes når de er fullt
utviklet, men fremdeles grønne, da innholdet av eterisk olje minsker
under modningen. Modne eller nyplukkede frukter har nesten ingen
smak, den kommer fram under tørkeprosessen. De umodne fruktene
tørkes i solen eller ved kunstig varme og sorteres seinere etter
størrelse. Det ferdig tørkede krydderet minner om pepper, men er noe
større. Allehånde kan kjøpes som hele tørkede bær eller som oppmalt
krydder. Hel allehånde har lang holdbarhet og vil kunne oppbevares i
mange år på en tørr og mørk plass. Når bærene blir malt,
vil krydderet gradvis miste sin aroma, så mal ikke opp mer enn det du
kommer til å bruke i løpet av noen måneder.
I Karibia brukes
også bladene av allehåndetreet til urtete. En eterisk olje blir
destillert fra bladene og fruktene.
Bærene av den nært
beslektede arten bayrumtre (Pimenta racemosa) blir enkelte
ganger brukt for å forfalske allehånde. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Allehåndefrukter
inneholder ca. 4 % eterisk olje (med inntil 80 % eugenol, men også
cineol, fellandren og karyofyllen), harpiks, fet olje, stivelse,
organiske syrer, flavonoider (flavonoler, flavan-3-ol), garvestoffer
(proantocyanidiner mm.), vitaminene A, B1, B2 og C, samt mineraler
(kalsium, jern, magnesium, kalium og sink). |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Skarp / Varm og tørr. |
Aromatisk,
stimulerende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, tarmgassdempende
(karminativ), bedøvende, smertestillende, antiseptisk,
betennelseshemmende, bakteriehemmende, sopphemmende, virushemmende
og antioksidant. Antioksidantvirkningen er knyttet til flavonoidene
og proantocyanidinene. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Dårlig fordøyelse,
betennelser i fordøyelsessystemet, luft i magen, mye tarmgass,
kvalme, diaré, forkjølelse, dårlig blodsirkulasjon, dårlig ånde,
tannkjøttproblemer, tannverk, insektstikk, soppinfeksjoner (f.eks.
fotsopp), muskelsmerter, revmatiske smerter, artritt, leddgikt,
menopausesymptomer, osteoporose og høyt blodtrykk. |
|
|
|
ALLEHÅNDE |
Allehånde er
opprinnelig hjemmehørende i Karibia og i det tropiske
Mellom-Amerika. Lenge før europeerne kom til Latin-Amerika ble
planten brukt av urbefolkningen på øyene i Karibia, bl.a. til å
konservere kjøtt og fisk. På Jamaica er allehånde fremdeles en
viktig ingrediens i krydderpastaer som gnis inn i kylling eller
annet kjøtt og fisk som skal grilles. Da Columbus satte seil mot vest
på slutten av 1400-tallet, var det for å finne sjøveien til India slik
at man kunne omgå arabernes monopol på krydderhandelen. I Karibia fant
spanjolene i 1494 et krydder som utseendemessig lignet på vanlig pepper
og de trodde derfor at de hadde funnet pepper. Krydderet ble kalt for
Pimienta de Jamaica (pepper fra Jamaica), men når det viste seg at
det ikke var ekte pepper, tapte interessen for krydderet seg. På
1570-tallet ble man igjen oppmerksom på allehåndetreet og frø ble tatt
med hjem til Spania. Allehånde er et av få krydder som dyrkes i
Latin-Amerika og den beste kvaliteten av dette krydderet har alltid
kommet fra Jamaica. På begynnelsen av 1900-tallet var eksporten av
allehånde fra Jamaica på ca. 25 000 tonn i året, men da allehånde ikke
er like mye brukt som krydder i våre dager, har eksporten sunket til
cirka en tiendedel av dette.
Tradisjonell anvendelse
av allehånde
I Vestindia har allehånde vært
en kjent og skattet krydder- og medisinplante i århundrer. Krydderet
brukes mye i mat og drikke, bl.a. sammen med vanilje til krydring av
kakaodrikker.
På Jamaica blir allehånde
brukt i folkemedisinen for å lindre forkjølelse og dårlig fordøyelse,
dempe magesmerter og mye tarmgass, og for å regulere
menstruasjonssyklusen. På Costa Rica anvendes bladene som krydder, og et
varmtvannsuttrekk av dem blir inntatt som et magestyrkende og
tarmgassreduserende middel. I Guatemala påføres urten utvortes på
kvestelser og revmatiske smerter. Da planten inneholder mye av stoffet
eugenol som har en bedøvende og smertestillende virkning, er det vanlig
i Karibia at man tygger på bladene for å lindre tannpine.
En eterisk olje som
ekstraheres fra fruktene og bladene av allehånde brukes til å smaksettes
ulike drikkevarer, godterier, tyggegummi og parfymer, og oljen er
dessuten en kilde for stoffene eugenol og vanillin. Oljen anvendes også
til å smaksette kjøtt og sauser. Allehånde er ellers et velkjent
brennevinskrydder som bl.a. brukes i likører som Benedictine og
Chartreuse.
Litt om navnet på
krydderet
Allehånde betyr egentlig
"allslags", og krydderet har fått dette navnet fordi det har en smak av
"alle slags" krydder: kryddernellik, pepper, kanel og muskat. Dette har
medført at mange mener at allehånde er et blandingskrydder, men det er
feil. Hvis man imidlertid ikke skulle ha tilgang til krydderet, kan man
lage en allehåndeerstatning ved å bruke én del muskat, to deler kanel og
to deler nellik.
Medisinsk bruk av
allehånde
Allehånde er en aromatisk urt
som har lignende smertestillende virkning som
kryddernellik (Syzygium aromaticum). Den mildt bedøvende
virkningen til allehånde gjør at den kan være et godt alternativ til
nellik for munnvask og for å legges på en verkende tann.
Både allehånde og nellik
inneholder en eterisk olje med en viss mengde av eugenol, noe som gir
disse krydderne en bittersøt aroma. Eugenol fremmer virkningen til
fordøyelsesenzymet trypsin, som kan bidra til å roe magen. En te laget
på bærene kan også bidra til å bedre næringsomsetningen i kroppen.
Urtete av allehånde kan lages
av ½ teskje knuste bær til en kopp kokende vann, og man lar dette få stå
og trekke i mange minutter. Det er en nydelig, varmende drikk for
fordøyelsen som kan drikkes både før og etter maten. Allehånde-te brukes
mot mye tarmgass, kvalme, dårlig fordøyelse (når det ikke foreligger sår
i fordøyelseskanalen), ved mindre betennelser i fordøyelseskanalen
(diaré) og de øvre luftveier (forkjølelse), ved soppinfeksjoner, dårlig
blodsirkulasjon og plager knyttet til menopausen. Allehånde-te kan
dessuten gi et klarere hode og bedre konsentrasjonsevne.
Utvortes bruk av
allehånde
Til munnvask lager man gjerne
en sterkere te ved å bruke en teskje knuste allehåndebær til en kopp
kokende vann og lar dette trekke i 15 minutter. Etter at teen er silt,
kan den brukes til munnvask ved dårlig ånde, tannkjøttproblemer og
tannverk, og en slik te kan holde seg i flere dager i et kjøleskap slik
at man slipper å lage ny te for hver behandling. Avkjølt te kan helles
på en sprayflaske og brukes til å friske opp luften innendørs. De
soppdrepende egenskapene til allehånde har gjort at urten kan brukes ved
fotsopp, og da kan man simpelthen drysse pulverisert allehånde mellom
tærne.
For å lage en pasta av
allehånde bruker man pulveriserte bær i litt vann. Allehåndepasta kan
anvendes utvortes på et plaster eller som omslag for å lindre revmatiske
smerter, artritt og muskelsmerter, eller det kan påføres insektstikk for
å lindre smerten. Også den eteriske oljen (pimento oil) som utvinnes av
allehånde, har betennelsesdempende virkning, og blandet med en
baseolje og smurt på huden kan den gi lindring til såre muskler og
smertefull ledd ved leddgikt.
Allehånde virker best når den
er knust, for da frigjøres den distinkte aromaen fra den eteriske oljen.
Men pulverisert allehånde er ikke like holdbart som tørkede hele bær, så
til medisinsk bruk bør bærene oppbevares hele i lufttette glass på et
mørkt sted og så knuses når de skal anvendes.
En kraftfull
antioksidant
Allehånde inneholder masse
antioksidanter. Forskere i Japan har funnet at bærene inneholder 25
aktive fenoler, som er en kategori antioksidanter og som kan forhindre
oksidative celleskader, skader som i verste fall kan føre til kreft,
hjertesykdommer, Alzheimers sykdom og andre kroniske helseproblemer.
Andre anvendelsesområder
for allehånde
I tre separate studier fant
forskere på Costa Rica at allehånde senket et høyt blodtrykk hos
forsøksdyr. De mente at urten virket ved å ha en avslappende effekt på
sentralnervesystemet og ved å gi bedre blodstrøm i arteriene.
Nylig har forskning bekreftet
noe som urteleger på Costa Rica har kjent til i århundrer, nemlig at
allehånde kan bidra til å lindre symptomene ved menopausen. Forskerne
undersøkte allehånde og 16 andre planter som brukes i urtemedisinen som
et mulig naturlig alternativ til hormonerstatningsterapi (som kan øke
risikoen for hjertesykdommer og noen typer kreft). Selv om
forskningsresultatene er foreløpige, mener forskerne at allehånde kan
være et naturlig alternativ ved behandling av ulike plager knyttet til
menopausen, og dessuten kunne være et middel mot osteoporose.
Allehånde som krydder
De tørkede fruktene fra
allehåndetreet brukes mer som krydder enn som medisin, og da gjerne som
en billig erstatning for nellik. Allehånde har en fyldig, behagelig og
varm aroma, og som krydder anvendes urten som smaksstoff i bakervarer,
chutneys, iskrem, ketchup, pickles, sauser og supper. I Skandinavia
brukes allehånde bl.a. i nedlagt sild, pølser, blodmat, bakervarer og
sauser, mens i Storbritannia blir krydderet mest brukt i søte retter som
fruktkaker og desserter. Allehånde forsterker smaken av ananas, plommer,
solbær og epler. Andre krydder som passer sammen med allehånde, kan være
chili, kryddernellik, korianderfrø, hvitløk, ingefær, muskatblomme,
sennep, pepper, rosmarin og timian. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner
eller bivirkninger når allehånde brukes i moderate mengder som
krydder. Allehånde må ikke brukes i medisinske doser under
svangerskap.
Langvarig utvortes bruk av
allehånde kan irritere huden og gi en form for kontakteksem, og hvis
man opplever dette bør man avslutte den utvortes bruken. I en
undersøkelse av 408 pasienter med eksem, reagerte 19 på allehånde i
en prikktest. |
|
|
Tørkede frukter av allehånde. Foto ©: Rolv Hjelmstad |
|
KILDER |
Aggarwal, Bharat B.:
Healing Spices. How to Use 50 Everyday and Exotic Spices to Boost Healt and Beat
Disease. New York, Sterling 2011. |
Boxer,
Arabella: Krydder og urter. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag
AS 2000. |
Burton-Seal, Julie &
Matthew Seal: Kitchen Medicine. Household remedies for commom
ailments and domestic emergencies. Shropshire, Merlin
Unwin Books Ltd. 2010. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
Duke, James A.: CRC Handbook of Medicinal Spices. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
Hlava,
B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.
København,
Komma A/S 1979. |
Høeg-Larsen,
Kirsten: Krydderurter og krydderier.
Haslev, Gyldendals Oktavbøker 1970. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.
Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003. |
Root, Waverley (red.): Stora kryddboken.
Stockholm, P.A. Nordstedt & Söners förlag1982. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Swahn, Jan-Öjvind: Krydder. Historien om kryddernes
opprinnelse, bruk og egenskaper. Oslo,
Teknologisk Forlag 1991. |
Van Wyk, Ben-Erik: Food
Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2006. |
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.
Oslo, Vega Forlag 2011. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 09.07.2018 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|