Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ALLEHÅNDE  

ALLEHÅNDE
Pimenta dioica
 
ANDRE NORSKE NAVN
Jamaikapepper, jamaicapepper, krydderpepper. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pimenta dioica (L.) Merr.
Pimenta officinalis Lindl.
Pimenta vulgaris Lindl.
Pimenta pimenta (L.) H. Karst.
Eugenia pimenta DC.
Myrtus pimenta L.
Myrtus dioica L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kryddpeppar / Piment.
DANSK:  Allehånde / Jamaicapeber / Piment.
ISLANDSK:  Allrahanda.
FINSK:  Maustepippuri.
ENGELSK:  Allspice / Clove pepper / Jamaica pepper / Myrtle pepper / Pimenta / Pimento.
TYSK:  Piment / Nelkenpfeffer / Neugewürz / Allgewürz / Jamaicapfeffer.
FRANSK:  Piment / Piment Jamaïque / Poivre de la Jamaïque / Toute-épice.
SPANSK:  Pimienta de Jamaica / Pimienta dulce / Pimienta gorda.
 
FAMILIE
Myrtefamilien (Myrtaceae).

BOTANISK BESKRIVELSE

Allehånde er et opptil 12 meter høyt, alltidgrønt tropisk tre med opprett vekst. Stammen er slank og de nederste greinene sitter ganske høyt over bakken. Kronen er kraftig forgreinet og stammen er dekket av en myk og lysgrå, velluktende bark hvor det ytterste laget avstøtes hvert år. De parvis motstående, glinsende mørkegrønne bladene er lansettformede, 10-15 cm lange og ligner på laurbærblad. Bladene har en tydelig midtnerve og på undersiden er de utstyrt med kjertelceller som avgir en aromatisk duft når de gnis. I bladfestene ytterst på greinene sitter de ganske små, grønnhvite og sterkt duftende blomstene. De har mange støvbærere og ligner på blomstene til myrt (Myrtus communis), men er mindre og sitter i klaser slik at blomsterstanden kan minne litt om svarthyll (Sambucus nigra). Trærne har blomster av begge kjønn, men bare ett av kjønnene er fertilt på hvert tre, slik at man gjerne sier at allehåndetrærne er enkjønnete (jfr. artsnavnet dioica). Frukten er et glinsende bær som inneholder to nyreformede frø. Den umodne frukten er grønn, men den blir purpurrød eller nesten svart i moden tilstand. De tørkede bærene er gulbrune med glatt eller lett rynket overflate og ca. 5 mm i diameter. Treet bærer frukter først i det sjuende vekståret og årsavlingen fra et vanlig tre er 30-40 kg tørkede bær. Det finnes mange duft- og smaksvarianter av allehånde.

 
UTBREDELSE

Allehånde stammer fra Mellom-Amerika (Mexico, Guatemala, Honduras og Costa Rica), Sør-Amerika (Peru og Venezuela) og de Vestindiske øyer (Jamaica og Cuba). Allehåndetrær dyrkes i plantasjer, men bærene blir til en viss grad også høstet i naturen. Det er i første rekke på Jamaica at allehånde blir dyrket og krydderet med best kvalitet kommer herfra. I våre dager dyrkes imidlertid allehånde også i andre land, som India, Kina, Bangladesh, Pakistan, Vietnam, Etiopia, Nigeria, Reunion og Egypt. 

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Det er primært frukten av allehåndetreet som benyttes om krydder og medisin. Den er et bær med to kjerner, og fruktene håndplukkes når de er fullt utviklet, men fremdeles grønne, da innholdet av eterisk olje minsker under modningen. Modne eller nyplukkede frukter har nesten ingen smak, den kommer fram under tørkeprosessen. De umodne fruktene tørkes i solen eller ved kunstig varme og sorteres seinere etter størrelse. Det ferdig tørkede krydderet minner om pepper, men er noe større. Allehånde kan kjøpes som hele tørkede bær eller som oppmalt krydder. Hel allehånde har lang holdbarhet og vil kunne oppbevares i mange år på en tørr og mørk plass. Når bærene blir malt, vil krydderet gradvis miste sin aroma, så mal ikke opp mer enn det du kommer til å bruke i løpet av noen måneder.

I Karibia brukes også bladene av allehåndetreet til urtete. En eterisk olje blir destillert fra bladene og fruktene.

Bærene av den nært beslektede arten bayrumtre (Pimenta racemosa) blir enkelte ganger brukt for å forfalske allehånde.

 
INNHOLDSSTOFFER

Allehåndefrukter inneholder ca. 4 % eterisk olje (med inntil 80 % eugenol, men også cineol, fellandren og karyofyllen), harpiks, fet olje, stivelse, organiske syrer, flavonoider (flavonoler, flavan-3-ol), garvestoffer (proantocyanidiner mm.), vitaminene A, B1, B2 og C, samt mineraler (kalsium, jern, magnesium, kalium og sink).

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Skarp / Varm og tørr.
Aromatisk, stimulerende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, tarmgassdempende (karminativ), bedøvende, smertestillende, antiseptisk, betennelseshemmende, bakteriehemmende, sopphemmende, virushemmende og antioksidant. Antioksidantvirkningen er knyttet til flavonoidene og proantocyanidinene.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Dårlig fordøyelse, betennelser i fordøyelsessystemet, luft i magen, mye tarmgass, kvalme, diaré, forkjølelse, dårlig blodsirkulasjon, dårlig ånde, tannkjøttproblemer, tannverk, insektstikk, soppinfeksjoner (f.eks. fotsopp), muskelsmerter, revmatiske smerter, artritt, leddgikt, menopausesymptomer, osteoporose og høyt blodtrykk.

 
 
ALLEHÅNDE
Allehånde er opprinnelig hjemmehørende i Karibia og i det tropiske Mellom-Amerika. Lenge før europeerne kom til Latin-Amerika ble planten brukt av urbefolkningen på øyene i Karibia, bl.a. til å konservere kjøtt og fisk. På Jamaica er allehånde fremdeles en viktig ingrediens i krydderpastaer som gnis inn i kylling eller annet kjøtt og fisk som skal grilles.

Da Columbus satte seil mot vest på slutten av 1400-tallet, var det for å finne sjøveien til India slik at man kunne omgå arabernes monopol på krydderhandelen. I Karibia fant spanjolene i 1494 et krydder som utseendemessig lignet på vanlig pepper og de trodde derfor at de hadde funnet pepper. Krydderet ble kalt for Pimienta de Jamaica (pepper fra Jamaica), men når det viste seg at det ikke var ekte pepper, tapte interessen for krydderet seg. På 1570-tallet ble man igjen oppmerksom på allehåndetreet og frø ble tatt med hjem til Spania. Allehånde er et av få krydder som dyrkes i Latin-Amerika og den beste kvaliteten av dette krydderet har alltid kommet fra Jamaica. På begynnelsen av 1900-tallet var eksporten av allehånde fra Jamaica på ca. 25 000 tonn i året, men da allehånde ikke er like mye brukt som krydder i våre dager, har eksporten sunket til cirka en tiendedel av dette.

Tradisjonell anvendelse av allehånde

I Vestindia har allehånde vært en kjent og skattet krydder- og medisinplante i århundrer. Krydderet brukes mye i mat og drikke, bl.a. sammen med vanilje til krydring av kakaodrikker.

På Jamaica blir allehånde brukt i folkemedisinen for å lindre forkjølelse og dårlig fordøyelse, dempe magesmerter og mye tarmgass, og for å regulere menstruasjonssyklusen. På Costa Rica anvendes bladene som krydder, og et varmtvannsuttrekk av dem blir inntatt som et magestyrkende og tarmgassreduserende middel. I Guatemala påføres urten utvortes på kvestelser og revmatiske smerter. Da planten inneholder mye av stoffet eugenol som har en bedøvende og smertestillende virkning, er det vanlig i Karibia at man tygger på bladene for å lindre tannpine.

En eterisk olje som ekstraheres fra fruktene og bladene av allehånde brukes til å smaksettes ulike drikkevarer, godterier, tyggegummi og parfymer, og oljen er dessuten en kilde for stoffene eugenol og vanillin. Oljen anvendes også til å smaksette kjøtt og sauser. Allehånde er ellers et velkjent brennevinskrydder som bl.a. brukes i likører som Benedictine og Chartreuse.

Litt om navnet på krydderet

Allehånde betyr egentlig "allslags", og krydderet har fått dette navnet fordi det har en smak av "alle slags" krydder: kryddernellik, pepper, kanel og muskat. Dette har medført at mange mener at allehånde er et blandingskrydder, men det er feil. Hvis man imidlertid ikke skulle ha tilgang til krydderet, kan man lage en allehåndeerstatning ved å bruke én del muskat, to deler kanel og to deler nellik.

Medisinsk bruk av allehånde

Allehånde er en aromatisk urt som har lignende smertestillende virkning som kryddernellik (Syzygium aromaticum). Den mildt bedøvende virkningen til allehånde gjør at den kan være et godt alternativ til nellik for munnvask og for å legges på en verkende tann.

Både allehånde og nellik inneholder en eterisk olje med en viss mengde av eugenol, noe som gir disse krydderne en bittersøt aroma. Eugenol fremmer virkningen til fordøyelsesenzymet trypsin, som kan bidra til å roe magen. En te laget på bærene kan også bidra til å bedre næringsomsetningen i kroppen.

Urtete av allehånde kan lages av ½ teskje knuste bær til en kopp kokende vann, og man lar dette få stå og trekke i mange minutter. Det er en nydelig, varmende drikk for fordøyelsen som kan drikkes både før og etter maten. Allehånde-te brukes mot mye tarmgass, kvalme, dårlig fordøyelse (når det ikke foreligger sår i fordøyelseskanalen), ved mindre betennelser i fordøyelseskanalen (diaré) og de øvre luftveier (forkjølelse), ved soppinfeksjoner, dårlig blodsirkulasjon og plager knyttet til menopausen. Allehånde-te kan dessuten gi et klarere hode og bedre konsentrasjonsevne.

Utvortes bruk av allehånde

Til munnvask lager man gjerne en sterkere te ved å bruke en teskje knuste allehåndebær til en kopp kokende vann og lar dette trekke i 15 minutter. Etter at teen er silt, kan den brukes til munnvask ved dårlig ånde, tannkjøttproblemer og tannverk, og en slik te kan holde seg i flere dager i et kjøleskap slik at man slipper å lage ny te for hver behandling. Avkjølt te kan helles på en sprayflaske og brukes til å friske opp luften innendørs. De soppdrepende egenskapene til allehånde har gjort at urten kan brukes ved fotsopp, og da kan man simpelthen drysse pulverisert allehånde mellom tærne.

For å lage en pasta av allehånde bruker man pulveriserte bær i litt vann. Allehåndepasta kan anvendes utvortes på et plaster eller som omslag for å lindre revmatiske smerter, artritt og muskelsmerter, eller det kan påføres insektstikk for å lindre smerten. Også den eteriske oljen (pimento oil) som utvinnes av allehånde, har betennelsesdempende virkning, og blandet med en baseolje og smurt på huden kan den gi lindring til såre muskler og smertefull ledd ved leddgikt.

Allehånde virker best når den er knust, for da frigjøres den distinkte aromaen fra den eteriske oljen. Men pulverisert allehånde er ikke like holdbart som tørkede hele bær, så til medisinsk bruk bør bærene oppbevares hele i lufttette glass på et mørkt sted og så knuses når de skal anvendes.

En kraftfull antioksidant

Allehånde inneholder masse antioksidanter. Forskere i Japan har funnet at bærene inneholder 25 aktive fenoler, som er en kategori antioksidanter og som kan forhindre oksidative celleskader, skader som i verste fall kan føre til kreft, hjertesykdommer, Alzheimers sykdom og andre kroniske helseproblemer.

Andre anvendelsesområder for allehånde

I tre separate studier fant forskere på Costa Rica at allehånde senket et høyt blodtrykk hos forsøksdyr. De mente at urten virket ved å ha en avslappende effekt på sentralnervesystemet og ved å gi bedre blodstrøm i arteriene.

Nylig har forskning bekreftet noe som urteleger på Costa Rica har kjent til i århundrer, nemlig at allehånde kan bidra til å lindre symptomene ved menopausen. Forskerne undersøkte allehånde og 16 andre planter som brukes i urtemedisinen som et mulig naturlig alternativ til hormonerstatningsterapi (som kan øke risikoen for hjertesykdommer og noen typer kreft). Selv om forskningsresultatene er foreløpige, mener forskerne at allehånde kan være et naturlig alternativ ved behandling av ulike plager knyttet til menopausen, og dessuten kunne være et middel mot osteoporose.

Allehånde som krydder

De tørkede fruktene fra allehåndetreet brukes mer som krydder enn som medisin, og da gjerne som en billig erstatning for nellik. Allehånde har en fyldig, behagelig og varm aroma, og som krydder anvendes urten som smaksstoff i bakervarer, chutneys, iskrem, ketchup, pickles, sauser og supper. I Skandinavia brukes allehånde bl.a. i nedlagt sild, pølser, blodmat, bakervarer og sauser, mens i Storbritannia blir krydderet mest brukt i søte retter som fruktkaker og desserter. Allehånde forsterker smaken av ananas, plommer, solbær og epler. Andre krydder som passer sammen med allehånde, kan være chili, kryddernellik, korianderfrø, hvitløk, ingefær, muskatblomme, sennep, pepper, rosmarin og timian.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når allehånde brukes i moderate mengder som krydder. Allehånde må ikke brukes i medisinske doser under svangerskap.

Langvarig utvortes bruk av allehånde kan irritere huden og gi en form for kontakteksem, og hvis man opplever dette bør man avslutte den utvortes bruken. I en undersøkelse av 408 pasienter med eksem, reagerte 19 på allehånde i en prikktest.

 

Tørkede frukter av allehånde. Foto ©: Rolv Hjelmstad
KILDER
Aggarwal, Bharat B.: Healing Spices. How to Use 50 Everyday and Exotic Spices to Boost Healt and Beat Disease.  New York, Sterling 2011.
Boxer, Arabella: Krydder og urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2000.
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Kitchen Medicine. Household remedies for commom ailments and domestic emergencies.  Shropshire, Merlin Unwin Books Ltd. 2010.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: CRC Handbook of Medicinal Spices.  Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Hlava, B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.  København, Komma A/S 1979.
Høeg-Larsen, Kirsten: Krydderurter og krydderier.  Haslev, Gyldendals Oktavbøker 1970.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Root, Waverley (red.): Stora kryddboken.  Stockholm, P.A. Nordstedt & Söners förlag1982.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Swahn, Jan-Öjvind: Krydder. Historien om kryddernes opprinnelse, bruk og egenskaper.  Oslo, Teknologisk Forlag 1991. 
Van Wyk, Ben-Erik: Food Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2006.
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.  Oslo, Vega Forlag 2011.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 09.07.2018
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn