SVARTHYLL |
Sambucus nigra |
|
ANDRE
NORSKE NAVN |
Hyll,
hærsbutre, glad gutt. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Sambucus nigra
L. |
I Nord-Amerika
brukes arten amerikansk hyll (Sambucus canadensis L.,
syn. Sambucus nigra canadensis
(L.) Bolli.) på samme måten som svarthyll brukes i Europa. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Fläder
/ Äkta fläder / Hyll. |
DANSK: Almindelig
hyld. |
ISLANDSK:
Svartyllir. |
FINSK: Mustaselja. |
ENGELSK: Elder
/
Black elder / European elder / Common elder / Bore Tree / Pipe tree / Tree
of music / Tree of medicine / Danewort / Sambu. |
TYSK: Schwarzer
Holunder / Schwarzer Hollunder / Flieder / Fleder / Holler / Holder. |
FRANSK: Sureau
noir / Grand sureau / Sureau. |
SPANSK: Saúco. |
|
FAMILIE |
Svarthyll er nå plassert i moskusurtfamilien
(Adoxaceae), men var tidligere
ført til kaprifolfamilien (Caprifoliaceae). På
nettstedet Plants of the World Online er svarthyll plassert i
familien Viburnaceae. |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Svarthyll er en busk eller lite tre som kan bli opptil 7 m høyt.
Barken på eldre stammer er gråbrun, ofte oppsprukket med mange
korkporer. Unge årsskudd er glatte og grønne. Barken har en
ubehagelig lukt. Bladene er motsatte og ulike finnete, med 5-7 ovale,
spisse småblad. Svarthyll blomstrer i juni/juli med gulhvite
blomster i opptil 20 cm brede, flate skjermlignende blomsterstander
ytterst på greinene. Blomstene har en sterk og
karakteristisk duft som tiltrekker bestøvende insekter. Svarthyll
får blåsvarte, bærlignende steinfrukter i store klaser. Når bærene
modnes i september, blir klasen bøyd nedover av vekten. |
|
|
UTBREDELSE |
Svarthyll har sin
naturlige utbredelse i Europa, Asia og
Nord-Afrika. Planten er ikke opprinnelig viltvoksende i Norge, men
kom til oss som kulturplante i tidlig middelalder eller tidligere.
Selv om planter en sjelden gang forviller seg, finnes svarthyll her
i landet primært i tilknytning til hager. Om man finner et svarthylltre i naturen, er det sannsynligvis på et sted hvor det i
gamle dager fantes en husmannsplass eller annen bosetting. Slike
forvillete trær kan finnes i kyststrøk fra Oslo til Møre og Romsdal.
Amerikansk hyll (Sambucus canadensis)
er utbredt i østlige Nord-Amerika i området fra Nova Scotia til
Florida, og vestover til Manitoba og Texas. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Alle deler av
svarthylltreet (blad, bark, blomster og bær) har gjennom tidene vært
brukt medisinsk.
I våre dagers urtemedisin er det primært blomstene og
saft fra bærene som anvendes. Blomstene (Sambuci flos)
samles ved at hele
blomsterklaser klippes av treet og tørkes raskt ved
temperatur opptil
35 °C.
Bærene (Sambucus fructus) høstes når de er modne.
Det
homeopatiske middelet Sambucus lages av friske blad og
blomster av svarthyll, som finhakkes og trekkes i alkohol, før det
fortynnes og potenseres. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Blomstene
inneholder 0,03-0,14 %
eterisk olje,
flavonoider (kaempferol og quercetin), quercetinglykosider (rutin,
isoquercitrin og hyperosid), triterpener (ursolsyre, oleanolinsyre,
alfa- og beta-amyrin), steroler, klorogen- og kaffesyre,
garvestoffer, pektin, sukkerstoffer, slim og en liten mengde av
blåsyreglykosidet sambunigrin.
Fruktene inneholder
flavonglykosidene rutin, isoquercitrin og hyperosid,
antocyanglykosidene sambucyanin og chrysanthemin, 3 % garvestoffer,
sink, spor av eterisk olje, fruktsyrer (sitron-, eple- og vinsyre),
sukker, karotin og vitamin C (100 mg/kg friske bær).
Bladene inneholder
triterpener (lik de som finnes i blomstene), cyanogene glykosider
inkl. sambunigrin, flavonoider (kaempferol, quercetin),
quercetinglykosider (rutin, isoquercitrin og hyperosid), fettsyrer,
alkaner og garvestoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Blomstene er bitre
og avkjølende, og virker svettedrivende (varm te), urindrivende
(kald te), avførende, slimløsende, katarrdempende, krampeløsende,
leverbeskyttende, blodrensende, nerveberoligende, angstdempende,
avslappende, betennelseshemmende og styrker kapillærårenes vegger.
Bær og saft er søt,
mildt bitter og avkjølende, og virker virushemmende, svettedrivende,
urindrivende, avførende og antirevmatisk.
Barken virker
purgativt (kraftig avførende), brekningsfremkallende og urindrivende.
Bladene er utvortes bløtgjørende, sammentrekkende og sårhelende,
innvortes stoffskiftestimulerende, purgativt, slimløsende,
urindrivende og svettedrivende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Svarthyll kan
brukes ved infeksjoner i de øvre luftveier, tette bronkier,
halskatarr, forkjølelse, influensa, bihulebetennelse, betente
mandler, øreinfeksjon, allergi, astma, revmatisme, gikt,
urinsyregikt, leddbetennelse, angst, depresjon, øyebetennelser,
urinveisplager, sår hals, kutt, skader, sår, brannsår, solbrenthet,
irritert hud, frostknuter, hudutslett, eksem og trigeminusnevralgi.
Svarthyllblomster er særlig nyttig for rastløse eller irritable barn
under utbrudd av infeksjoner og sykdommer med utslett. Bladene av
svarthyll har vært brukt utvortes ved skrammer, forstuinger, skader
og frostknuter. |
|
|
|
|
SVARTHYLL |
Det finnes en overflod av
legeråd knyttet til svarthyll. Få andre europeiske planter har vært så
høyt verdsatt for sine medisinske egenskaper som dette treet. Nesten alle
delene av planten kunne brukes terapeutisk, og svarthyll-treet er nærmest
for et helt medisinskap å regne.
Svarthyll ved
febersykdommer
Innenfor urtemedisinen
er svarthyllblomster en av de mest brukte drogene for å øke kroppens
utskilling av svette, noe som er gunstig ved febersykdommer. Uttrekk av
blomstene kan gis ved
sykdommer i luftveiene, som forkjølelse, influensa, betente mandler og
halskatarr, og til barn ved meslinger og vannkopper for å få fram
utslettet og sette fart i helbredelsen. Ved de første tegnene på sykdom,
som verking i kroppen, sår hals, frysninger, rastløshet og feber, vil
hylleblomst kunne hjelpe til å stimulere blodomløpet og forårsake
svetting. Svarthyllblomster virker ved at de øker følsomheten til
kroppens varmereguleringssenter, slik at man har lettere for å
svette når man blir utsatt for varmeirritasjon. Hvis man ønsker å
stimulere utskillingen av svette er det imidlertid ikke tilstrekkelig å
drikke svarthyllte, man må også utsette kroppen for en varmeirritasjon.
Dette gjør man enklest ved å drikke svarthyllteen så varm som mulig.
Hvis man heller vil drikke svarthyllteen kjølig, kan man skape
varmeirritasjon ved å legge seg i en varm seng med et ekstra ullteppe
rundt seg.
Svarthyllte lages av én
til to spiseskjeer tørkede svarthyllblomster som kokes opp med 0,5 liter vann. Dette skal deretter stå og trekke tett oppunder
kokepunktet i rundt fem minutter før man siler teen og drikker den så
varm som mulig. Ved behov kan teen søtes med en teskje honning. I
mange såkalte forkjølelsesteer pleier man å blande inn litt
lindeblomster (Tilia cordata) sammen
med svarthyllblomstene. Dette gjøres fordi de to urtene gjensidig
styrker hverandres virkning, og man får på den måten satt i gang
svettereaksjonen enda mer effektivt.
En effektiv urt ved
luftveisinfeksjoner
Svarthyllblomster synes
å ha en spesiell evne til å løse problemer knyttet til luftveissystemet,
bl.a. ved at den slimløsende virkningen kan hjelpe til å få ut slim fra
luftveiene. Drogen brukes derfor primært ved plager knyttet til
bronkier, munn og hals (munnsår, halskatarr og betente mandler), og ved
bihulebetennelse og ørebetennelse. Når man også tar med den
svettedrivende virkningen, er det lett å forstå at dette er et ideelt
middel ved influensa og forkjølelse, men det kan også brukes ved
lungebetennelse (såfremt andre nødvendige tiltak samtidig blir satt i
verk). Virkningen av svarthyllblomster på de øvre luftveiene blir
ytterligere styrket på grunn av urtens betennelseshemmende virkning, og
med sin beskyttende virkning på luftveienes slimhinner blir drogen også
anbefalt ved astma og allergier.
Svarthyll har en
urindrivende og avførende virkning
Gjennom styrking av
nyrefunksjonen og den urindrivende virkningen, kan svarthyllblomster med
hell benyttes ved nyrestein, revmatisme, artritt og urinsyregikt. Mange
revmatikere setter stor pris svarthyllte fordi den angivelig minsker
smertene. Spesielt anbefales en vår- eller høstkur hvor man daglig
drikker 2-3 kopper urtete laget av svarthyll, gjerne blandet med like
deler løvetannblad (Taraxacum officinale)
for samtidig å rense leveren. Særlig bærene og barken, men også
blomstene av svarthyll, har et godt ry for å kunne regulere aktiviteten
i tarmene. Selv om urten er svakt avførende, vil den også kunne dempe
diaréer og sørge for at en gunstig bevegelse i tarmene opprettholdes.
Svarthyll virker avslappende
En annen faktor som vi
skal huske på, er at svarthyllblomster er nerveberoligende og har en
avslappende virkning på kroppen. De er derfor effektive når man sliter
med stress, rastløshet, angst og depresjon, og kan hjelpe til å fremme
en helbredende hvile. En evt. tørrhoste vil ikke være så stressende, høy
kroppstemperatur vil bli senket og pulsen vil dempes, og på toppen av
det hele er det en direkte påvirkning på nervesystemet som fører til
avslapping av funksjonen til de indre organer. Den som er plaget, bør være
svært takknemlig for kombinasjonen av disse egenskapene hos svarthyll.
En varm urtete av svarthyllblomster ved kveldstid sørger for rolig søvn,
og er særlig nyttig for rastløse eller irritable barn under utbrudd av
infeksjoner og sykdom.
Utvortes bruk av svarthyll
Et varmtvannsuttrekk av
svarthyllblomster, eller en salve som inneholder svarthyll, kan brukes
utvortes på kutt og sår, frostknuter, hudutslett, solbrenthet og betent
eller irritert hud. Hylleblomstvann er et godt hudpleiemiddel, det
renser og motvirker betennelser. Det er også blitt brukt til øyevask ved
øyekatarr (konjunktivitt). Trette øyne kan kvikkes opp med kompresser
dynket i hylleblomstvann. Svarthyllte kan brukes til munnskylling og som
gurglemiddel ved infeksjon og betennelse i munnen og svelget.
Kombiner gjerne svarthyllblomster med
andre urter
Svarthyllblomster kan
gjerne kombineres med ryllik (Achillea
millefolium). Ved forkjølelser og halsbetennelser går urten ellers
svært godt sammen med peppermynte (Mentha
x piperita) i forholdet to deler svarthyllblomster til en del
mynteblad, en blanding som synes å ha en god katarrdempende virkning.
Ved vanlig forkjølelse vil en blanding med like deler
isop (Hyssopus
officinalis) også kunne være fornuftig, men kanskje aller best en
blanding av svarthyllblomster, ryllik og peppermynte i like deler.
Svarthyllsaft som
influensamedisin
Hyllebær inneholder sink og
antioksidanter, inkludert vitamin C og antocyaniner (flavonoider som
finnes i blå og lilla frukter og bær), og er kjent for sin evne til å
styrke immunforsvaret og hemme forkjølelse og influensa. I 1992 lagde et team av
israelske forskere ved Hadassah University Medical Center i Jerusalem en svarthyllekstrakt som var standardisert til å inneholde tre flavonoider
og som i laboratorieforsøk viste seg å virke på de mest vanlige stammene
av influensavirus. Ekstrakten, som selges under navnet Sambucol®, er
effektiv til å hemme influensavirusets evne til å trenge inn i cellene,
og dermed begrense dets infeksjonsevne. Det er funnet at pasienter
som tar svarthyllsaft har høyere nivåer av antistoffer mot forkjølelse
og influensa, noe som indikerer et styrket immunforsvar.
En studie fra 2004 fant at
inntak av 15 milliliter (1 spiseskje) hyllebærsirup fire ganger
daglig i fem dager lindret symptomene på influensa fire dager
raskere enn placebo, og en studie fra 2019 fant at hyllebær
beskytter mot influensa og andre virusangrep ved å hindre viruset i
å komme inn og formere seg i menneskelige celler. Hyllebær fremmer
også frigjøringen av visse cytokiner (kjemiske budbringere) som gjør
at immunsystemet responderer mer effektivt. Forskning har dessuten
vist at hyllebærtilskudd forkorter varigheten av
forkjølelsessymptomer etter interkontinentale flyvninger. Symptomene
var også mildere hos de som ble forkjølet etter å ha gjennomført
flyvningen.
Så langt har Sambucol® testet
positivt mot 10 ulike virusstammer og er blitt brukt av hundretusener
av personer,
hvorav mange kan bekrefte at den er effektiv mot influensavirus. Det finnes svarthyllpreparater både i flytende form og som kapsler. De kan også
brukes forebyggende når det er stor sjanse for at man kan bli smittet av
influensa, og man følger da de doseringsanvisningene som er angitt på
preparatet.
Trigeminusnevralgi
Et medisinsk forsøk ved
universitetet i Praha i 1914 viste at svarthyllsaft tilsatt alkohol
kunne kurere pasienter med trigeminusnevralgi (nervesmerter i ansiktet),
en tilstand som leger selv i dag vanskelig finner bot for. Best var
effekten når man blandet svarthyllsaft med alkohol i forholdet fire
deler svarthyllsaft og en del 45 % sprit eller portvin. Daglig inntak
skulle være 25 g av blandingen. Virkningen på de 48 pasientene som var
med i studien var oppsiktsvekkende god, da trigeminusanfallet ga seg
etter 10-14 minutter med denne drikken. Legene som utførte forsøket
mente at de pasientene som hadde ansiktssmerter og som ikke reagerte
positivt på denne behandlingen, antagelig hadde en annen plage enn
trigeminusnevralgi. Har man nervesmerter i ansiktet, er det uansett
ufarlig å prøve dette rådet.
Andre anvendelsesområder for
svarthyllsaft
Plages man av munnsår
(herpes simplex) har Sambucol® vist seg å kunne knekke dette viruset i
løpet av forholdsvis kort tid. Det samme gjelder Epstein Barr-viruset,
som anses å forårsake kyssesyken. For kolikk og diaré er en te laget av
tørkede svarthyllbær sagt å være et godt middel. På samme måte som
svarthyllblomster, har bærene blitt brukt ved sykdommer som revmatisme
og urinsyregikt.
Homeopatmiddelet Sambucus
Av svarthyll blomster og blad lages det et
homeopatisk middel som kalles Sambucus. Middelet brukes
hovedsakelig ved luftveisproblemer, som astma, krupp, kikhoste eller
bronkitt. Middelet passer best for personer som er gretne, rastløse og
lettskremte, og som har en tendens til å skjelve. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Rot, bark og grønne
plantedeler av svarthyll inneholder giftige alkaloider og
blåsyreglykosider som kan gi kvalme, oppkast og diaré ved inntak av
større mengder. Disse delene av svarthyll må derfor ikke brukes hvis
de ikke foreskrives av lege eller terapeut. Tørkede blomster og
modne bær er fastslått å kunne inntas i moderate mengder uten
risiko. Overdosering av svarthyllblomster kan imidlertid forårsake
brekning, diaré og kraftig økning i urinproduksjonen. I anbefalte
doser er det ikke angitt restriksjoner på bruk av svarthyllblomster
under graviditet og amming.
Svarthyllbær
spist rå kan gi kvalme og oppkast, noe som kan skyldes giftstoffer i
steinene. Giftstoffene forsvinner ved tørking eller koking. Derfor
anbefales det å bruke saften av bærene i stedet for å spise hele,
friske bær. I følge
produsenten bør svarthyllpreparatet Sambucol®
ikke brukes av gravide. I frisk tilstand kan alle deler av
svarthyllplanten fremkalle allergiske reaksjoner. |
|
Les også artikkelen
Svarthyll - god å ty
til ved forkjølelse og influensa, skrevet av Rolv
Hjelmstad. |
|
|
Flere bilder av
svarthyll |
|
KILDER |
Barnes, Joanne; Linda A.
Anderson & J. David Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London,
Pharmaceutical Press 2002. |
Bruset,
Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N.W. Damm & Søn 2003. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
Heino, Raimo: Naturlegeboka.
Oslo,
J. W. Cappelens Forlag AS 1985. |
Hillker,
Li: Naturens egen legebok. Oslo, Teknologisk
forlag 1991. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Holck,
Per: Norsk Folkemedisin. Oslo, J.
W.
Cappelens Forlag 1996. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
Lid, Johannes og Dagny
Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven. Oslo, Det
Norske Samlaget 2005. |
Lockie, Andrew: Homeopati.
Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McIntyre,
Anne: Husråd for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
Mills, Simon & Kerry
Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St. Louis,
Elsevier 2005. |
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd i lange baner.
Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
Østen,
Sverre: Kjerringråd og overtro.
Oslo,
Orion Forlag A/S 1994. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 27.04.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|