Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ISOP  

ISOP
Hyssopus officinalis
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Hyssopus officinalis L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK: Iissot.
SVENSK:  Isop.
DANSK:  Isop / Ægte isop.
ISLANDSK: Ìsópur.
FINSK:  Iisoppi.
ENGELSK:  Hyssop / Azob.
TYSK:  Ysop / Gewöhnlicher Ysop / Isop.
FRANSK:  Hysope / Hysope officinal / Ysope.
SPANSK:  Hisopo.
KINESISK:  Niu xi cao.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av isop
Tegninger av isop

BOTANISK BESKRIVELSE

Isop er en flerårig halvbusk som vanligvis blir ca. 50 cm høy, men som i varmt klima kan bli inntil 1 m. Planten har treaktig basis og firkantete, urteaktige, forgreinete stengler. Bladene er smale og uten bladstilk. De er delvis vintergrønne, har kjertelprikker og en aromatisk krydderlukt. Isop blomstrer fra juli til september med små, vanligvis mørkt blåfiolette blomster som sitter i klaser som er samlet i en ensidig, aksformet blomsterstand. Blomstene er toleppede, med kort og flat overleppe og trefliket underleppe. Hver blomst har fire fiolette og utstikkende støvbærere. Det finnes flere sorter av isop med ulik blomsterfarge. Hyssopus officinalis ’Albus’ har hvite blomster, Hyssopus officinalis ’Roseus’ har rosa blomster, mens Hyssopus officinalis subsp. aristatus (steinisop) har mørkeblå blomster og en mer kompakt vekst.

 
UTBREDELSE

Isop er hjemmehørende i Mellom- og Sør-Europa, og i tempererte deler av Vest-Asia. Urten er introdusert til Nord-Amerika hvor den stedvis har naturalisert seg. Isop finnes ikke viltvoksende i Norden, men dyrkes ofte i hager på grunn av den vakre blomsterfargen og den behagelige lukten og smaken. I det 10. århundre brakte benediktinermunkene planten fra Balkan og Nord-Italia nordover i Europa, og den fantes i nesten alle klosterhager. Isop finnes forvillet fra hager i store deler av Europa, og også i Norge kan man finne spredte bestand av isop i naturen som stammer fra tidlig dyrking av urten. I noen land dyrkes isop kommersielt for den farmasøytiske industrien og for bruk i likør- og parfymefremstilling.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Av isop anvendes bladene eller hele den blomstrende toppen (Hyssopi herba). Bladene kan plukkes når som helst, mens unge blomstertopper samles idet blomstringen starter. Urten kan brukes både frisk og tørket. Blad som er angrepet av rust bør ikke samles inn, og tørket isop skal ha en grågrønn farge. Drogen lukter litt kamferaktig og har en svakt bitter smak.

En eterisk olje (Hyssopi aetheroleum) utvinnes ved dampdestillering av blad og blomstrende topper. Oljen er en fargeløs eller blekt gulgrønn væske med søt, kamferaktig toppnote og en varm krydder- eller urteaktig undertone.

 
INNHOLDSSTOFFER

Isop inneholder diterpener (marrubiin), triterpenoide saponiner (oleanolsyre og ursolsyre), eterisk olje (sammensatt av kamfer, pinokafon, tujon og isopinokafon, med alfa- og beta-pinen, alfa-terpinen, linalool, bornylacetat og mange andre stoffer), flavonoider (inkl. diosmin og herperidin), hyssopin (et bittert glykosid), kaffesyrederivater (inkl. rosmarinsyre), garvestoffer (5-8 %), harpiks og et polysakkarid som har fått betegnelsen MAR-10. De friske bladene inneholder store mengder vitamin C (170 mg per 100 g blad).

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Bitter, skarp / Varm, tørr, yang.

Isop er en aromatisk, bitter, skarp, tørr og svakt varmende urt med en rekke medisinske egenskaper. Den virker antiseptisk, slimløsende, hostedempende, svakt krampeløsende, menstruasjonsfremmende, svettehemmende, lett urindrivende, febersenkende, appetittstimulerende, galledrivende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, blodtrykksøkende, allment styrkende, luftdrivende, beroligende, virushemmende og utvidende på de perifere blodårene. Utvortes astringerende og betennelseshemmende.

Den eteriske oljen fra isop er angitt å ha følgende egenskaper: Astringerende, antiseptisk, krampeløsende, virushemmende, bakteriehemmende, fordøyelsesfremmende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, slimløsende, sårhelende, febersenkende, blodtrykksøkende, nervestyrkende, beroligende, styrkende på hjerte og blodsirkulasjon.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Urten isop brukes medisinsk hovedsakelig ved heshet, hoste, kikhoste, astma, forkjølelse, bronkitt, sår hals og katarr i de øvre luftveiene. Urten kan eller brukes ved appetittløshet, dårlig fordøyelse, tarmgassplager, mageknipe, urinveisbetennelser, smertefull menstruasjon, lavt blodtrykk, uvanlig sterk svette, nattesvette og andre nervøst betingede svetteutsondringer (på samme måte som salvieblad). Utvortes kan urten (og den eteriske oljen) brukes ved herpes simplex, kutt, skrammer, blåmerker og brannsår.

Den eterisk oljen kan brukes ved virusinfeksjoner, brystinfeksjoner, katarr, bihulebetennelse, astma, sår hals, bloduttredelser, revmatisme, artritt, hudproblemer, mental tretthet, dårlig blodomløp, angst, depresjon og anspenthet.

 

 
ISOP

I Bibelen omtales isop på flere steder, men dette skyldes nok en misforståelse hos oversetterne. Isop har sannsynligvis aldri vokst vilt i verken Israel eller Sinai-ørkenen, og den planten som i Bibelen kalles isop er sannsynligvis en merian-art, Origanum syriacum eller Origanum aegypticum. Feilen har trolig oppstått ved at det hebraiske ordet "esob" og det arabiske "assaf", som begge betyr "hellig plante", har noe likhet med det greske "ysop", et navn som Dioskorides (1. århundre e.Kr.) brukte på planten isop. Urten som kalles isop i Bibelen ble ansett som hellig og ble brukt til å rense templene og til rituell renselsen av de spedalske. I Salmenes bok 51.v.9 står det f.eks.: "Rens meg fra synd med isop så jeg blir ren".

Bruk av isop i oldtiden

Oldtidens leger brukte "hyssopus" mot mange sykdommer, men man kan ikke være helt sikker på at det er isop de omtaler, da man ikke noe sted har funnet beskrivelse av den planten de kaller "hyssopus". Planten som vi i våre dager kjenner som isop, vet vi imidlertid var høyt skattet som legeplante og krydderplante i middelalderen og seinere. Blant annet skrev den hellige Hildegard av Bingen (1098-1179) at isop kokt i vin var godt for lungene. Urten har da også i århundrer blitt brukt som et utmerket middel ved astma og bronkitt, og mot kronisk luftveiskatarr. I Norden vet vi at dansken Henrik Harpestreng (død ca. 1244) brukte isop mot hoste og til gurglevann, samt mot spolorm, tannpine og øreverk. Henrik Smith (1495-ca.1563) anbefalte den, foruten til lungesykdommer, også i form av avkok mot skabb, kløe, ringorm og andre hudsykdommer.

Dioskorides anbefalte en blanding av isop, fiken (Ficus carica), vinrute (Ruta graveolens), honning og vann mot blant annet brysthinnebetennelse, astma, trykk for brystet, betennelser i luftveiene og kronisk hoste. Kokt isop kunne brukes mot en rekke plager, og bruksområdet var avhengig av hvilke tilsetningsstoffer man anvendte. Isop med eddik ble brukt mot tannverk, og blandet med rosenolje mot øreverk. Mot hard mage kunne man bruke frisk isop knust i vann og honning, eller knust sammen med karve (Carum carvi). Ved utvendig bruk skulle isop gi god hudfarge og være til hjelp mot fregner. Tørket urt av isop var tidligere med i alle nordiske farmakopéer og var lenge ansett som et universalmiddel.

Isop som medisinplante

Isop inneholder bl.a. en eterisk olje, flavonglykosidet hesperidin og garvestoffer. Disse stoffene gjør at urten kan ha mangesidig medisinsk virkning. Isop virker slimløsende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, astringerende (sammentrekkende), svettehemmende og svakt urindrivende. Medisinsk brukes urten i form av urtete og tinktur, eller man anvender den rene eteriske oljen blandet i en baseolje.

Isop mot luftveisplager

Hovedanvendelsesområdet for isop er ved luftveisplager som hoste, kikhoste, astma og bronkitt, særlig når det er stor slimproduksjon. Isop øker produksjonen av tyntflytende slim, samtidig som den virker slimløsende. Disse egenskapene gjør at tykt, seigt slim kan hostes opp. Isop kan irritere slimhinnene i luftveiene, så det er best å bruke urten etter at en infeksjon har avtatt litt. Fordi den virker beroligende, er isop et godt middel ved astma hos både voksne og barn, spesielt når det er mye slim. Ved hoste kan isop gjerne kombineres med lakrisrot (Glycyrrhiza glabra) eller filtkongslys (Verbascum thapsus), og ved bronkitt med eukalyptus (Eucalyptus globosus) og timian (Thymus vulgaris).

Virushemmende effekt

Uttrekk av isop har ellers vist seg å kunne motvirke virus (særlig det Herpes simplex viruset som gir forkjølelsessår). Isop inneholder ellers et polysakkarid som har fått betegnelsen MAR-10, og som i reagensrørforsøk har vist seg å forhindre HIV type 1 virus i blod å formere seg, mens det ikke har noen virkning på normale cellers livssyklus. Derfor er forskere nå opptatt av å finne ut om isop kan ha en nytteverdi i forbindelse med aids.

God for fordøyelsen

Isop kan også være nyttig ved betennelser i urinveiene, nyrene og galleblæren. Urten stimulerer appetitten og utskillelsen av fordøyelsesvæsker og er således en brukbar urt også ved plager i fordøyelsessystemet, som magesår, betennelser, luftplager, oppblåsthet og kolikk. På samme måte som salvie (Salvia officinalis), kan en urtete av isop brukes mot nattesvette og andre nervøst betingede svetteutsondringer. Isop virker blodfortynnende. Urten har imidlertid også en normaliserende virkning på blodtrykket og kan benyttes ved lavt blodtrykk.

Utvortes bruk av isop

Et bad med uttrekk av isop kan gjøre godt ved revmatiske plager. Knuser man de grønne bladene, kan de brukes som grøtomslag, eller man bruker tøykompresser som dyppes i isop-te og legger disse på betent hud, blåmerker og sår som gror seint, f.eks. leggsår. En urtete laget av isop kan videre brukes som gurglevann mot betennelser i munn og svelg. For å styrke synet er det blitt anbefalt å bade øynene med mild, lunken isop-te, men ønsker du å prøve dette må du huske å filtrere teen gjennom et kaffefilter, da alt som skal dryppes på øynene må være helt fritt for partikler.

Et uttrekk av isop har vært brukt som et middel mot hode- og kroppslus. Man kan ellers lindre kløen av insektstikk ved gni knuste blad på stikkstedet.

Eterisk olje av isop

Isop inneholder en eterisk olje som utvinnes ved dampdestillasjon av blad og blomstrende topper. Oljen brukes sjelden til helkroppsmassasje, men kan anvendes på begrensede hudområder, f.eks. ved revmatiske smerter. Ved bronkitt og forkjølelser kan man bruke 10 dråper isopolje i 20 ml mandel- eller solsikkeolje og massere oljeblandingen på brystet. Til slik bruk kan oljen gjerne kombineres med eterisk olje av timian og eukalyptus. Andre eteriske oljer som går bra sammen med isopolje, er lavendel, rosmarin, myrt, laurbær, salvie, muskatellsalvie, geranium og sitrusoljer. Vær oppmerksom på at den eteriske oljen av isop inneholder ketonet pinocamfon som i høye doser kan føre til kramper. Bruk derfor oljen bare i små mengder, og den må ikke brukes i det hele tatt under graviditet eller hvis man lider av epilepsi.

I tillegg til ved luftveisplager, kan eterisk olje av isop i en baseolje brukes på skrammer, kutt, utslett, eksem, blåmerker, betennelser og skader, og ellers ved revmatisme, dårlig fordøyelse, uteblitt menstruasjon, utflod, angst, tretthet, nervespenninger og stressrelaterte tilstander. Oljen øker årvåkenheten, og brukes som et oppløftende og mildt nerveberoligende tonikum. Den passer ved nervøs utmattelse knyttet til overarbeid og angst, eller ved depresjoner. Oljen regnes å være til særlig hjelp for å lette følelsene av sorg og skyld. Ved nervøs utmattelse, melankoli og sorg, kan man tilsette 5-10 dråper isopolje til badevannet. Brukt i badevannet vil oljen også kunne virke bra på sår og irritert hud.

Isop som krydder

Isop er et aromatisk, men lett bittert krydder som kan brukes i små mengder i matlagingen. Hvis man bruker for mye isop, har urten lett for å kvele de andre smakene i maten. Isop hjelper til å ta bort den fete smaken på fett kjøtt og fet fisk, og er generelt til nytte ved fordøyelsen av fet mat. Gnir man f.eks. lammekjøtt med isopblad, blir det lettere å fordøye. Isop kan brukes i grønnsaksupper og salater, og finhakkete blad kan anvendes i kryddersmør, majones og marinader. Isop inngår som bestanddel i mange krydderblandinger.

Noen få hakkede blad passer bra i farser eller pølser, og urten kan tilsettes frisk i salater. Blomstene kan gjerne brukes som garnityr. Isop har lenge vært brukt til å krydre sommerdrikker uten alkohol, urtebrennevin og likører, og smaker også godt i fruktpaier, kompotter og andre desserter der man bruker frukter som aprikoser, moreller, fersken og bringebær. Den eteriske oljen av isop brukes til å smaksette bitre drikker og likører som Chartreuse. Du kan gjerne bruke en stilk frisk isop sammen med en sitronskive i Martini. Det gir en frisk og pikant smak.

Eterisk olje av isop anvendes ellers som duftstoff i såper, kosmetikk og parfymer (særlig eau-de-cologne).

Anvendelse og dosering

Isop brukes medisinsk i form av urtete, tinktur, flytende ekstrakt eller sirup. Når man lager urtete kan man bruke to teskjeer finhakket urt per kopp kokende vann, og la det trekke under lokk i 5-10 minutter før urten siles fra. Drikk en kopp mellom måltidene inntil tre ganger om dagen som middel mot luftveisplager og ved oppblåst og nervøs mage. Et slikt vannuttrekk av urten kan også brukes utvortes.

Av tinktur (1:5 i 45 % alkohol) eller flytende ekstrakt (1:1 i 25 % alkohol) kan man bruke 1-4 ml i litt vann tre ganger daglig ved forkjølelse og influensa. Tinkturen kan ved bronkitt og tørrhoste gjerne kombineres med andre slimløsende urter, f.eks. lakrisrot (Glycyrrhiza glabra), filtkongslys (Verbascum thapsus) og anis (Pimpinella anisum).

For å lage sirup med isop, kan man koke friske greiner av planten i honning i 10 minutter før man siler fra urten og heller honningen på glass. Av denne isophonningen kan man bruke en stor teskje i en kopp varmt vann eller te, og dette er et middel som er særlig fint ved gjenstridig hoste om vinteren.

Annen bruk av isop

Blomstene til isop er rike på nektar og urten er en god biplante. Med sine vakre blå blomster passer den godt som prydplante i steinbed og fjellhager. Det sies at urten skremmer bort kålsommerfugler og derfor er fin å bruke i samplanting med kål. Isop skal også kunne øke avkastningen av druer når den plantes nær vinstokker. En te laget av isopblad kan brukes som sprøytemiddel mot bakterielle plantesykdommer.

Magisk anvendelse av isop

I magien sies det at isop er knyttet til krepsens tegn og planeten Jupiter, og symboliserer renhet. Urten skal være et glimrende middel mot djevler, hekser og trolldom. For å fjerne negativitet, kan man lage en symbolsk sopelime av isopgreiner og bruke den til å koste med innendørs for å fjerne all negativ energi eller plagsomme ånder. Man kan også tilsette en halv kopp isop-te til vaskevannet man bruker når man rengjør huset. En bunt isopgreiner kan også brukes til å skvette vann på ulike gjenstander for å velsigne dem. Å tilsette litt isop til badevannet anses som nyttig i helbredelses- og renselsesritualer, særlig hvis man føler seg deprimert.

Dyrking av isop

Isop trives best på en solrik vokseplass med lett, veldrenert og gjerne kalkholdig jord. Urten er enkel å dyrke fra frø, men planten kan også deles eller formeres ved stiklinger. Plantene bør uansett deles ca. hvert tredje år, ellers blir de for treaktige og mister noe av frodigheten. Isop tåler godt klipping, og urten kan være fin som kantbeplantning i urtehagen. Plantene bør klippes tilbake til ca. 5 cm høyde om våren for at de skal beholde sin buskete og tette vekst, og for å få rikere blomstring. Urten tåler godt tørke og kan derfor gjerne plantes i fjellhager eller tørre skråninger. Den kan også trives i potter og krukker, som man gjerne må plassere i nærheten av sitteplassen slik at man kan beundre de vakre blomstene og det rike insektlivet som er knyttet til planten.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ingen rapporter om bivirkninger eller interaksjoner med medisiner etter bruk av isop i normale doser som krydder og til urtete. Isop bør imidlertid ikke brukes i større mengder over lang tid, og ikke av gravide. Urten bør heller ikke brukes av pasienter som plages av nervøs irritabilitet. Store doser isop kan påvirke hjernesentre og forårsake nervøse forstyrrelser og skjelving.

Den eteriske oljen av isop inneholder et keton som i høye doseringer er en nervegift. Overdosering av den eteriske oljen kan gi epilepsilignende kramper. Den eteriske oljen må derfor ikke brukes sammenhengende over lang tid. Den skal heller ikke brukes under feber, av barn, gravide (livmorsammentrekkende, og derfor mulig abortfremkallende), epileptikere eller av personer med høyt blodtrykk.

 

Flere bilder av isop
KILDER
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Borgen, Liv: Urtegleder. Krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage.  Oslo, Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo 2006.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Boxer, Arabella: Urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1998.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Gregg, Susan: The Complete Illustrated Encyclopedia of Magical Plants.  Beverly, Massachusetts, Fair Winds Press 2008.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Hlava, B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.  København, Komma A/S 1979.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine.  Rochester, Healing Art Press 2003.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Ody, Penelope: The Complete Medicinal Herbal.  London, Key Porter Books 1993.
Olesen, Anemette: Krydderurter i hagen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 2006.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Salvesen, Anna: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande, Del 2.  Artaromaförlaget AB 2002.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Vogel, Alfred: Naturen som bioligisk vejviser.  Teufen, Forlag A. Vogel 1983.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 05.10.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn