|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Isop er en flerårig halvbusk som vanligvis blir ca.
50 cm høy, men som i varmt klima kan bli inntil 1 m. Planten har
treaktig basis og firkantete, urteaktige, forgreinete stengler.
Bladene er smale og uten bladstilk. De er delvis
vintergrønne, har kjertelprikker og en aromatisk krydderlukt.
Isop blomstrer fra juli til september med små, vanligvis mørkt
blåfiolette blomster som sitter i klaser som er samlet
i en ensidig, aksformet blomsterstand. Blomstene er toleppede, med
kort og flat overleppe og trefliket underleppe. Hver blomst har fire
fiolette og utstikkende støvbærere. Det finnes flere sorter av isop
med ulik blomsterfarge. Hyssopus officinalis ’Albus’ har
hvite blomster, Hyssopus officinalis ’Roseus’ har rosa
blomster, mens Hyssopus officinalis subsp. aristatus (steinisop)
har mørkeblå blomster og en mer kompakt vekst. |
|
|
UTBREDELSE |
Isop er hjemmehørende i Mellom- og Sør-Europa, og i
tempererte deler av Vest-Asia. Urten er introdusert til Nord-Amerika
hvor den stedvis har naturalisert seg. Isop finnes ikke viltvoksende
i Norden, men dyrkes ofte i hager på grunn av den vakre
blomsterfargen og den behagelige lukten og smaken. I det 10.
århundre brakte benediktinermunkene planten fra Balkan og
Nord-Italia nordover i Europa, og den fantes i nesten alle
klosterhager. Isop finnes forvillet fra hager i store deler av
Europa, og også i Norge kan man finne spredte bestand av
isop i naturen som stammer fra tidlig dyrking av urten. I noen
land dyrkes isop kommersielt for den farmasøytiske industrien og for
bruk i likør- og parfymefremstilling. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Av isop anvendes bladene eller hele den blomstrende
toppen (Hyssopi herba). Bladene
kan plukkes når som helst, mens unge blomstertopper samles idet
blomstringen starter. Urten kan brukes både frisk og tørket. Blad
som er angrepet av rust bør ikke samles inn, og tørket isop skal ha
en grågrønn farge. Drogen lukter litt kamferaktig og har en svakt
bitter smak.
En eterisk olje (Hyssopi aetheroleum) utvinnes ved dampdestillering av blad og
blomstrende topper. Oljen er en fargeløs eller blekt gulgrønn væske
med søt, kamferaktig toppnote og en varm krydder- eller urteaktig
undertone. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Isop inneholder diterpener (marrubiin), triterpenoide
saponiner (oleanolsyre og ursolsyre), eterisk olje (sammensatt av
kamfer, pinokafon, tujon og isopinokafon, med alfa- og beta-pinen,
alfa-terpinen, linalool, bornylacetat og mange andre stoffer),
flavonoider (inkl. diosmin og herperidin), hyssopin (et bittert
glykosid), kaffesyrederivater (inkl. rosmarinsyre), garvestoffer
(5-8 %), harpiks og et polysakkarid som har fått betegnelsen MAR-10.
De friske bladene inneholder store mengder vitamin C (170 mg per 100
g blad). |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Bitter, skarp / Varm, tørr, yang. |
Isop er en
aromatisk, bitter, skarp, tørr og svakt varmende urt med en rekke
medisinske egenskaper. Den virker antiseptisk, slimløsende,
hostedempende, svakt krampeløsende, menstruasjonsfremmende,
svettehemmende, lett urindrivende,
febersenkende, appetittstimulerende, galledrivende,
fordøyelsesfremmende, magestyrkende, blodtrykksøkende, allment styrkende,
luftdrivende, beroligende, virushemmende og utvidende på de perifere blodårene.
Utvortes astringerende og
betennelseshemmende.
Den eteriske oljen fra isop er angitt å ha følgende
egenskaper: Astringerende, antiseptisk, krampeløsende,
virushemmende, bakteriehemmende, fordøyelsesfremmende, urindrivende,
menstruasjonsdrivende, slimløsende, sårhelende, febersenkende,
blodtrykksøkende, nervestyrkende, beroligende, styrkende på hjerte
og blodsirkulasjon. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Urten isop brukes medisinsk hovedsakelig ved heshet,
hoste, kikhoste, astma, forkjølelse, bronkitt, sår hals og katarr i
de øvre luftveiene. Urten kan eller brukes ved appetittløshet,
dårlig fordøyelse, tarmgassplager, mageknipe, urinveisbetennelser,
smertefull menstruasjon, lavt blodtrykk, uvanlig sterk svette, nattesvette og andre
nervøst betingede svetteutsondringer (på samme måte som
salvieblad). Utvortes kan urten (og den eteriske oljen) brukes ved
herpes simplex, kutt, skrammer, blåmerker og brannsår.
Den eterisk oljen kan brukes ved virusinfeksjoner,
brystinfeksjoner, katarr, bihulebetennelse, astma, sår hals,
bloduttredelser, revmatisme, artritt, hudproblemer, mental tretthet,
dårlig blodomløp, angst, depresjon og anspenthet. |
|
|
 |
|
ISOP |
I Bibelen omtales isop
på flere steder, men dette skyldes nok en misforståelse hos
oversetterne. Isop har sannsynligvis aldri vokst vilt i verken Israel
eller Sinai-ørkenen, og den planten som i Bibelen kalles isop er
sannsynligvis en merian-art, Origanum syriacum eller Origanum
aegypticum. Feilen har trolig oppstått ved at det hebraiske ordet "esob"
og det arabiske "assaf", som begge betyr "hellig plante", har noe
likhet med det greske "ysop", et navn som
Dioskorides (1.
århundre e.Kr.) brukte på planten isop. Urten som kalles isop i Bibelen
ble ansett som hellig og ble brukt til å rense templene og til rituell
renselsen av de spedalske. I Salmenes bok 51.v.9 står det f.eks.: "Rens
meg fra synd med isop så jeg blir ren".
Bruk av isop i
oldtiden
Oldtidens leger brukte "hyssopus"
mot mange sykdommer, men man kan ikke være helt sikker på at det er isop
de omtaler, da man ikke noe sted har funnet beskrivelse av den planten
de kaller "hyssopus". Planten som vi i
våre dager kjenner som isop, vet vi imidlertid var høyt skattet som
legeplante og krydderplante i middelalderen og seinere. Blant annet
skrev den
hellige Hildegard av Bingen (1098-1179) at isop kokt i vin var
godt for lungene. Urten har da også i århundrer blitt brukt som et
utmerket middel ved astma og bronkitt, og mot kronisk luftveiskatarr. I
Norden vet vi at dansken
Henrik Harpestreng (død ca. 1244) brukte isop
mot hoste og til gurglevann, samt mot spolorm, tannpine og øreverk.
Henrik Smith (1495-ca.1563) anbefalte den, foruten til
lungesykdommer, også i form av avkok mot skabb, kløe, ringorm og andre
hudsykdommer.
Dioskorides anbefalte
en blanding av isop, fiken (Ficus carica), vinrute (Ruta
graveolens), honning og vann mot blant annet brysthinnebetennelse,
astma, trykk for brystet, betennelser i luftveiene og kronisk hoste.
Kokt isop kunne brukes mot en rekke plager, og bruksområdet var avhengig
av hvilke tilsetningsstoffer man anvendte. Isop med eddik ble brukt mot
tannverk, og blandet med rosenolje mot øreverk. Mot hard mage kunne man
bruke frisk isop knust i vann og honning, eller knust sammen med
karve (Carum carvi).
Ved utvendig bruk skulle isop gi god hudfarge og være til hjelp mot
fregner. Tørket urt av isop var tidligere med i alle nordiske
farmakopéer og var lenge ansett som et universalmiddel.
Isop som medisinplante
Isop inneholder bl.a. en eterisk olje, flavonglykosidet hesperidin og
garvestoffer. Disse stoffene gjør at urten kan ha mangesidig medisinsk
virkning. Isop virker slimløsende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende,
astringerende (sammentrekkende), svettehemmende og svakt urindrivende. Medisinsk brukes
urten i form av urtete og tinktur, eller man anvender den rene eteriske
oljen blandet i en baseolje.
Isop mot luftveisplager
Hovedanvendelsesområdet for isop er ved luftveisplager som hoste,
kikhoste, astma og bronkitt, særlig når det er stor slimproduksjon. Isop
øker produksjonen av tyntflytende slim, samtidig som den virker
slimløsende. Disse egenskapene gjør at tykt, seigt slim kan hostes opp.
Isop kan irritere slimhinnene i luftveiene, så det er best å bruke urten
etter at en infeksjon har avtatt litt. Fordi den virker beroligende, er
isop et godt middel ved astma hos både voksne og barn, spesielt når det
er mye slim. Ved hoste kan isop gjerne kombineres med
lakrisrot (Glycyrrhiza glabra) eller
filtkongslys (Verbascum thapsus), og ved
bronkitt med eukalyptus (Eucalyptus
globosus) og timian (Thymus vulgaris).
Virushemmende effekt
Uttrekk av isop har ellers vist seg å kunne motvirke virus (særlig det
Herpes simplex viruset som gir forkjølelsessår). Isop inneholder
ellers et polysakkarid som har fått betegnelsen MAR-10, og som i
reagensrørforsøk har vist seg å forhindre HIV type 1 virus i blod å
formere seg, mens det ikke har noen virkning på normale cellers
livssyklus. Derfor er forskere nå opptatt av å finne ut om isop kan ha
en nytteverdi i forbindelse med aids.
God for fordøyelsen
Isop kan også være nyttig ved betennelser i urinveiene, nyrene og
galleblæren. Urten stimulerer appetitten og utskillelsen av
fordøyelsesvæsker og er således en brukbar urt også ved plager i
fordøyelsessystemet, som magesår, betennelser, luftplager, oppblåsthet
og kolikk. På samme måte som salvie (Salvia
officinalis), kan en urtete av isop brukes mot nattesvette og andre
nervøst betingede svetteutsondringer. Isop virker blodfortynnende. Urten
har imidlertid også en normaliserende virkning på blodtrykket og kan
benyttes ved lavt blodtrykk.
Utvortes bruk av isop
Et bad med uttrekk av isop kan gjøre godt ved revmatiske plager. Knuser
man de grønne bladene, kan de brukes som grøtomslag, eller man bruker tøykompresser som dyppes i isop-te og legger disse på betent hud,
blåmerker og sår som gror seint, f.eks. leggsår. En urtete laget av isop
kan videre brukes som gurglevann mot betennelser i munn og svelg. For å
styrke synet er det blitt anbefalt å bade øynene med mild, lunken isop-te, men ønsker du å prøve dette må du huske å filtrere teen gjennom
et kaffefilter, da alt som skal dryppes på øynene må være helt fritt for
partikler.
Et uttrekk av isop har vært brukt som et middel mot hode- og kroppslus.
Man kan ellers lindre kløen av insektstikk ved gni knuste blad på
stikkstedet.
Eterisk olje av isop
Isop inneholder en eterisk olje som utvinnes ved dampdestillasjon av
blad og blomstrende topper. Oljen brukes sjelden til helkroppsmassasje,
men kan anvendes på begrensede hudområder, f.eks. ved revmatiske
smerter. Ved bronkitt og forkjølelser kan man bruke 10 dråper isopolje i
20 ml mandel- eller solsikkeolje og massere oljeblandingen på brystet.
Til slik bruk kan oljen gjerne kombineres med eterisk olje av timian og
eukalyptus. Andre eteriske oljer som går bra sammen med isopolje, er
lavendel, rosmarin, myrt, laurbær, salvie, muskatellsalvie, geranium og sitrusoljer. Vær oppmerksom på at den eteriske oljen av
isop inneholder ketonet pinocamfon som i høye doser kan føre til
kramper. Bruk derfor oljen bare i små mengder, og den må ikke brukes i
det hele tatt under graviditet eller hvis man lider av epilepsi.
I tillegg til ved luftveisplager, kan eterisk olje av isop i en baseolje
brukes på skrammer, kutt, utslett, eksem, blåmerker, betennelser og
skader, og ellers ved revmatisme, dårlig fordøyelse, uteblitt
menstruasjon, utflod, angst, tretthet, nervespenninger og
stressrelaterte tilstander. Oljen øker årvåkenheten, og brukes som et
oppløftende og mildt nerveberoligende tonikum. Den passer ved nervøs
utmattelse knyttet til overarbeid og angst, eller ved depresjoner. Oljen
regnes å være til særlig hjelp for å lette følelsene av sorg og skyld.
Ved nervøs utmattelse, melankoli og sorg, kan man tilsette 5-10 dråper isopolje til badevannet. Brukt i badevannet vil oljen også kunne virke
bra på sår og irritert hud.
Isop som krydder
Isop er et aromatisk, men lett bittert krydder som kan brukes i små
mengder i matlagingen. Hvis man bruker for mye isop, har urten lett for
å kvele de andre smakene i maten. Isop hjelper til å ta bort den fete
smaken på fett kjøtt og fet fisk, og er generelt til nytte ved
fordøyelsen av fet mat. Gnir man f.eks. lammekjøtt med isopblad, blir
det lettere å fordøye. Isop kan brukes i grønnsaksupper og salater, og
finhakkete blad kan anvendes i kryddersmør, majones og marinader. Isop
inngår som bestanddel i mange krydderblandinger.
Noen få hakkede
blad passer bra i farser eller pølser, og urten kan
tilsettes frisk i salater. Blomstene kan gjerne brukes som garnityr.
Isop har lenge vært brukt til å krydre sommerdrikker uten alkohol, urtebrennevin og likører, og smaker også godt i fruktpaier, kompotter og
andre desserter der man bruker frukter som aprikoser, moreller, fersken
og bringebær. Den eteriske oljen av isop brukes til å smaksette bitre
drikker og likører som Chartreuse. Du kan gjerne bruke en stilk frisk
isop sammen med en sitronskive i Martini. Det gir en frisk og pikant
smak.
Eterisk olje av isop anvendes ellers som duftstoff i såper, kosmetikk og
parfymer (særlig eau-de-cologne).
Anvendelse og dosering
Isop brukes medisinsk i form av urtete, tinktur, flytende ekstrakt eller
sirup.
Når man lager urtete kan man bruke to teskjeer finhakket urt per kopp
kokende vann, og la det trekke under lokk i 5-10 minutter før urten
siles fra. Drikk en kopp mellom måltidene inntil tre ganger om dagen som
middel mot luftveisplager og ved oppblåst og nervøs mage. Et slikt
vannuttrekk av urten kan også brukes utvortes.
Av tinktur (1:5 i 45 % alkohol) eller flytende ekstrakt (1:1 i 25 %
alkohol) kan man bruke 1-4 ml i litt vann tre ganger daglig ved
forkjølelse og influensa. Tinkturen kan ved bronkitt og tørrhoste gjerne
kombineres med andre slimløsende urter, f.eks. lakrisrot
(Glycyrrhiza glabra), filtkongslys (Verbascum
thapsus) og anis (Pimpinella anisum).
For å lage sirup med isop, kan man koke
friske greiner av planten i honning i 10 minutter før man siler fra
urten og heller honningen på glass. Av denne isophonningen kan man bruke
en stor teskje i en kopp varmt vann eller te, og dette er et middel som
er særlig fint ved gjenstridig hoste om vinteren.
Annen bruk av isop
Blomstene til isop er rike på nektar og urten er en god biplante. Med
sine vakre blå blomster passer den godt som prydplante i steinbed og
fjellhager. Det sies at urten skremmer bort kålsommerfugler og derfor er
fin å bruke i samplanting med kål. Isop skal også kunne øke
avkastningen av druer når den plantes nær vinstokker. En te laget av
isopblad kan brukes som sprøytemiddel mot bakterielle plantesykdommer.
Magisk anvendelse
av isop
I magien sies det at isop er
knyttet til krepsens tegn og planeten Jupiter, og symboliserer renhet.
Urten skal være et glimrende middel mot djevler, hekser og trolldom. For
å fjerne negativitet, kan man lage en symbolsk sopelime av isopgreiner
og bruke den til å koste med innendørs for å fjerne all negativ energi
eller plagsomme ånder. Man kan også tilsette en halv kopp isop-te til
vaskevannet man bruker når man rengjør huset. En bunt isopgreiner kan
også brukes til å skvette vann på ulike gjenstander for å velsigne dem.
Å tilsette litt isop til badevannet anses som nyttig i helbredelses- og
renselsesritualer, særlig hvis man føler seg deprimert.
Dyrking av isop
Isop trives best på en solrik vokseplass med lett,
veldrenert og gjerne kalkholdig jord. Urten er enkel å dyrke fra
frø, men planten kan også deles eller formeres ved stiklinger.
Plantene bør uansett deles ca. hvert tredje år, ellers blir de for
treaktige og mister noe av frodigheten. Isop tåler godt klipping, og
urten kan være fin som kantbeplantning i urtehagen. Plantene bør
klippes tilbake til ca. 5 cm høyde om våren for at de skal beholde
sin buskete og tette vekst, og for å få rikere blomstring. Urten
tåler godt tørke og kan derfor gjerne plantes i fjellhager eller
tørre skråninger. Den kan også trives i potter og krukker, som man
gjerne må
plassere i nærheten av sitteplassen slik at man kan beundre de
vakre blomstene og det rike insektlivet som er knyttet til planten. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ingen rapporter om bivirkninger eller
interaksjoner med medisiner etter bruk av isop i normale doser som
krydder og til urtete. Isop bør imidlertid ikke brukes i større
mengder over lang tid, og ikke av gravide. Urten bør heller ikke
brukes av pasienter som plages av nervøs irritabilitet. Store doser
isop kan påvirke hjernesentre og forårsake nervøse forstyrrelser og
skjelving.
Den eteriske oljen av isop inneholder et keton som i
høye doseringer er en nervegift. Overdosering av den eteriske oljen
kan gi epilepsilignende kramper. Den eteriske oljen må derfor ikke
brukes sammenhengende over lang tid. Den skal heller ikke brukes
under feber, av barn,
gravide (livmorsammentrekkende, og derfor mulig abortfremkallende), epileptikere eller av personer
med høyt blodtrykk. |
|
 |
Flere bilder av
isop |
|
KILDER |
Atkins, Rosie, et al.:
Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale
International Ltd. 2006. |
Borgen, Liv: Urtegleder.
Krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage. Oslo, Naturhistorisk
Museum, Universitetet i Oslo 2006. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Boxer, Arabella: Urter.
Oslo,
Gyldendal Norsk Forlag ASA 1998. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Garland,
Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.
Hjemmets bokforlag 1980. |
Gregg, Susan: The Complete
Illustrated Encyclopedia of Magical Plants. Beverly, Massachusetts,
Fair Winds Press 2008. |
Hepburn,
Bernie: Aromaapoteket. Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben
Energica 1994. |
Hlava,
B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.
København,
Komma A/S 1979. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Høiland,
Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.
Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003. |
Ody, Penelope: The
Complete Medicinal Herbal. London,
Key Porter Books 1993. |
Olesen, Anemette:
Krydderurter i hagen. Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 2006. |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera
Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
Salvesen, Anna: Aromaterapi
- eteriska oljor för välbefinnande, Del 2. Artaromaförlaget AB 2002. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Vogel,
Alfred: Naturen som bioligisk vejviser.
Teufen, Forlag A. Vogel 1983. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 05.10.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|