Kava er en kraftig, opprett, alltidgrønn busk. Det er en rikt forgreinet plante med litt sukkulente stengler som er litt oppsvulmet i leddene. De alternerende bladene kan være bredt hjerteformet eller nesten runde, med tydelige nerver. Bladene er dypt grønne og nesten glatte på oversiden, mens undersiden er litt lysere og har små hår. De er normalt 10-25 cm brede og 10-20 cm lange. Bladstilken er opptil 5 cm lang og har vingekanter på omkring halve lengden. De små blomstene sitter i inntil 7,5 cm lange aks, og det er separate hann- og hunn-planter, men de er ikke kjent for å produsere modne frø. Blomstring forekommer sjelden og plantene formeres kun med stiklinger. Den viktigste delen av planten er de kraftig aromatiske rotstokkene (rhizomene) som har mange smårøtter. De kraftige og forgreinete rotstokkene er grå til svart utvendig og hvite innvendig. Røttene på kavaplantene blir normalt høstet etter 3-4 års vekst når planten er 2-3 meter høy, men hvis planten får fortsette å vokse kan den bli rundt 8 meter høy. Den kjøttfulle rotstokken har en skarp smak, kan veie opptil 10 kg og kan høstes året rundt. Det finnes mer enn 20 varianter av kava, der de hvite og svarte variantene har størst sosial og seremoniell betydning. Dyrkere foretrekker svarte varianter da de gir raskere økonomisk gevinst, siden de er klare til å høstes i løpet av to og et halvt år. Brukerne fortrekker imidlertid den hvite varianten, som trenger fire år på å modnes, men den har sterkere virkning.

Botanikere kaller kava et kultigen, en plante som har utviklet seg etter å ha vært dyrket av mennesker i lange tider. En teori er at planten opprinnelig utviklet seg fra arten Piper wichmannii som er hjemmehørende på øya Vanuatu.

Kava vokser på øyer i det sørlige Stillehavet, inklusive Hawaii, Papua New Guinea, Fiji, Samoa, Tonga og Tahiti. Planten har vært en viktig del av kulturen på disse øyene i de siste 3000 år og har vært dyrket så lenge at plantens opprinnelse er ukjent. Kava vokser ikke lenger vilt og må dyrkes, noe som i tillegg til på stillehavsøyene også skjer en del steder i USA og Australia. Kava formeres med rotskudd seint på vinteren eller tidlig på våren. Planten trenger en veldrenert jord som inneholder stein, og foretrekker en vokseplass i skygge.

Det er primært de tørkede rotstokkene (rhizomene) og røttene av kava som benyttes, og de kan høstes året rundt. Smaken er skarp og lukten minner om syrin. Tradisjonelt tygges roten av kava slik at den gjærer med spyttet. Kava er fettløselig, så når man tilbereder te på urten, tilsettes det kokosmelk når den trekkes for at uttrekket skal ta opp stoffene i kava-roten. Urten omsettes i våre dager kommersielt i form av tørket rot, kapsler, tabletter og tinktur. Planten er ført opp på listen over reseptpliktige legemidler i Norge, i motsetning til i mange andre land i Europa hvor urten omsettes fritt.

Roten av kava inneholder en harpiks med 18 kavalaktoner, og alt mellom 3 % og 20 % av roten består av disse laktonene (som også er kjent som kavapyroner) og som er de aktive innholdsstoffene i kava. Disse stoffene omfatter demethoxyyangonin, dihydrokavain, yangonin, kavain, dihydromethysticin og methysticin. I over 100 år har forskere studert hvert enkelt av disse stoffene for å finne ut hvordan kava påvirker kroppen. Methysticin og dihydromethysticin synes å beskytte hjernen mot skader som skyldes slag. Kavain, dihydromethysticin, methysticin og dihydromethysticin er smertestillende stoffer i kava. Dihydrokavain og dihydromethysticin synes å være ansvarlig for den søvndyssende og beroligende virkningen av roten. Kavain, dihydromethysticin og methysticin roer ned glatt muskulatur av den typen som finnes i tarmene og arteriene, og beskytter mot krampetrekninger. Kavalaktonene binder seg til to ulike nevroreseptorer, særlig GABA og dopamin-reseptorene, og hemmer Na⁺-kanalene. Disse interaksjonene forklarer den observerte beroligende, muskelavslappende, krampeløsende og smertestillende virkningen. I planten finnes dessuten flavonoider (flavokavinene A og B), alkaloider (pipermethysticin, et piperidin-alkaloid), stivelse, slimstoffer, mineraler (kalium, magnesium, kalsium, natrium, aluminium, jern og silisium), sukkerstoffer (inklusive sakkarose, maltose, fruktose og glukose) og over 15 aminosyrer. Næringsanalyser av rotstokken indikerer at den inneholder 43 % stivelse, 20 % fiber, 12 % vann, 3,2 % sukkerstoffer, 3,6 % proteiner, 3,2 % mineraler og 3-20 % kavalaktoner (avhengig av plantens alder og kultivar).

Beroligende, avslappende, angstdempende, lindrer nervøs uro, krampeløsende, muskelavslappende, smertestillende, bedøvende, stimulerende virkning på sirkulasjons- og nervesystemet, styrkende, spyttfremmende, svettedrivende, urindrivende, urinveisrensende, sopphemmende, bakteriehemmende, betennelseshemmende, antiseptisk på urinveiene, rusmiddel, narkotisk, fremmer mental årvåkenhet, søvndyssende, stemningsskapende, euforisk og har ry for å være et afrodisiakum, men virker anafrodisisk hvis urten brukes i for store doser. Kava beroliger hjertet og åndedrettet, minsker sammenklebing av blodplater, virker avslappende på musklene uten å blokkere nervesignalene, roer ned fysiske spenninger uten å bedøve mentale prosesser. Brukere påstår at kava øker sensitiviteten for lyd. Kava sies også å kunne øke toleransen for smerte.

Utvortes virker urten lokalt smertestillende og bedøvende.

Innvortes ved angst, depresjon, nervøsitet, rastløshet, frykt, spenninger, søvnløshet, dårlig konsentrasjon, stress, depressivt stemningsleie, ADD, hyperaktivitet, nervøse hjerteforstyrrelser (særlig tachykardi = raske hjerteslag), sinne, voldelige følelser, urinveisinfeksjoner, urininkontinens, tilbakeholdt urin, betennelse i blære og prostata, irritert blære syndrom, urinsyregikt, gonoré, galleblæresykdommer, artritt, revmatisme, fibromyalgi, nervøse menopauseplager (angst, emosjonell ustabilitet, depressiv stemning, søvnløshet), primær dysmenoré (= smertefull menstruasjon), menstruasjonskramper, skjedekatarr, astma, bronkitt, kramper, krampetrekninger, isjias, epilepsi, ansiktsnevralgier, spenningshodepine og avhengighetssymptomer (fra alkohol, nikotin eller beroligende medisiner).

Kan brukes utvortes ved hodepine, leddsmerter, tannpine og munnsår.

Plantens vitenskapelige navn, Piper methysticum, kommer av Piper som er latin for pepper, og methysticum som er gresk og betyr berusende. Ordet kava betyr bitter, sur eller skarp. Planten er også kjent som kava-kava og awa (som betyr bitter) på Hawaii og Tahiti, gea på Banks-øyene, gi på Torres-øyene, og yaquona på Fiji.

Kava, som er navnet på både planten og den tradisjonelle drikken som er tilberedt av den, har blitt brukt sosialt og seremonielt i mer enn 3000 år i Polynesia (inkludert Hawaii), Vanuatu, Melanesia og i noen deler av Mikronesia. I de siste tiårene har bruken spredt seg over hele verden, spesielt som et naturlig angstdempende middel, som søvnhjelp og muskelavslappende middel. Det blir sagt at de høyerestående klassene brukte kava for velvære, prestene anvendte den seremonielt, og arbeiderklassen for avslapping. Når europeiske misjonærer begynte å få sterk innflytelse i området der kava finnes, ble mange tusen kavaplanter revet opp fra jorda, og da det skjedde økte forekomstene av alkoholisme. Kava har også blitt introdusert til Australia som et skadereduserende tiltak, da mange australske urinnvånere har store alkoholproblemer, og dette var et forsøk fra urinnvånernes ledere på å få til en overgang til kavabruk som erstatning for alkohol.

Nåtidig bruk av kava

På stillehavsøyene blir kava brukt i sosiale sammenhenger ved at røttene kan brukes til et lett narkotisk brygg, som kan sammenlignes med en cocktail i vår kultur. I Tyskland brukes kava som et reseptfritt middel for å redusere angst. Kava er også effektiv som en smertestiller og kan brukes i stedet for aspirin, paracetamol og ibuprofen. Mesteparten av moderne forskning på kava er utført i tyske laboratorier. Som et resultat av denne forskningen har kava blitt et svært populært middel mot angst og depresjoner i Tyskland, Østerrike, England og Sveits. I Norge er kava imidlertid klassifisert som reseptpliktig legemiddel og kan ikke importeres til egen bruk.

Nyere kliniske studier har vist at kava er en sikker og ikke avhengighetsskapende angstdempende medisin som er like effektiv som reseptbelagte angstdrivere som benzodiazepiner (som f.eks. valium). Kava øker konsentrasjonen, hukommelsen og reaksjonshastigheten til personer som lider av angst. Urten vil kunne berolige nervene og lindre angst like bra som reseptbelagte beroligende midler, men uten å ha de samme skumle bivirkningene. Mange brukere forteller at kava forårsaker lett oppstemthet, demper uro, fjerner verking ved å virke avslappende på muskler i ryggen, nakken og kjevene, og avstedkommer en vidunderlig, forfriskende søvn.

Tradisjonell bruk av kava på stillehavsøyene

Kava er hjemmehørende på øyene i det sørlige Stillehavet, og her har den gjennom århundrer blitt brukt som et meget lett rusmiddel under seremonier og fester, som en ikke-alkoholisk drikk som fremmer avspenning og omgjengelighet. Den kulturelle rollen til kava i stillehavsområdet kan sammenlignes med bruken av vin i Sør-Europa. Rotstokken blir trukket i vann, hvoretter skålen går rundt og en deilig avslappet stemning brer seg. I stillehavsregionen blir kava brukt seremonielt ved feiring av bryllup, fødsler, død og andre typer av start og slutt. Kava blir ofte brukt for å hedre en gjest eller for å bedre kommunikasjonen, f.eks. for å roe ned en diskusjon eller inngå en forretningsavtale.

På slutten av 1700-tallet rapporterte den europeiske naturforskere George Forster (som var med på en ekspedisjon ledet av James Cook) hvordan de innfødte på disse tropiske øyene brukte røttene av planten. Han kunne fortelle at ritualer og sosiale samlinger var sentrert rundt tilberedelsen og inntak av kavadrikk laget av oppmalt rot og vann, og servert i et halvt kokosnøttskall. Noen ganger ble røttene knust og tygd, og spyttet saften i en bolle som ble brukt til en te som andre kunne innta. Tyggingen av røttene ble gjort av spesielt utvalgte medlemmer av stammen, vanligvis unge jenter. De som var utvalgt til oppgaven med å tygge røttene, drakk ikke av teen når den ble laget. Bare unge personer som ikke hadde noen sykdom kunne utføre denne viktige oppgaven, og det ble sagt at de unge som måtte tygge kava for de eldre klagde over hvor vanskelig og utmattende det var. I våre dager blir roten banket og revet, og ikke tygd av noen. Når man blir servert kavate, må man ha gode manerer og man må tømme hele koppen mens forsamlingen klapper tre ganger og roper "Maca!", som betyr "tom". Den kavaen man kjøper i våre dager er normalt preparert med maskiner, men forskere har funnet at når man blander kavaroten med spytt øker kraften, så øyboerne var nok på rett spor når de valgte å tilberede kava på denne måten.

Når øyboerne i de sørlige Stillehav drikker en tradisjonell blanding av kavarot og vann, blir de mer sosiale og avslappede. Kavadrikking er blitt sammenlignet med vindrikking i europeiske kulturer, da begge deler kan få fram følelsen av tilfredshet, velvære og avslapping fra stress, men kava gir ikke den samme beruselsen som alkohol gir. Noen av brukerne av kava har rapportert om at de føler å være mer tilstede og være fokusert på øyeblikket i stedet for å bekymre seg for fortida og framtida. Sansene blir skarpere og følsomheten for lyd og lys øker.

Våre dagers urteleger bruker et avkok av rotstokken som et vanndrivende, urinveisrensende og betennelseshemmende middel som særlig er nyttig mot betennelser i blære og prostata. Kava har antiseptisk virkning og ble tidligere brukt til behandling av seksuelt overførte sykdommer, spesielt gonoré. Skjønt kava vanligvis ikke brukes lenger på denne måten, er planten et viktig urinveisantiseptikum som motvirker infeksjoner i urinveiene og helbreder en irritert blære. På sydhavsøyene er kava i medisinsk sammenheng dessuten brukt til behandling av urinsyregikt, revmatisme, bronkitt, menstruasjonsplager, migrene, søvnløshet og andre tilstander.

Kava som middel mot angst og depresjon

I 1877 introduserte det farmasøytiske selskapet Parke-Davis kava i den vestlige verden, men det var ikke før på 1990-tallet at urten ble populær i Vesten. I Europa er kava mye brukt som et mildt beroligende middel og er en trygg erstatning for reseptpliktige beroligende medisiner og sovepiller av benzodiazepin-type til behandling av angst, nervøse spenninger og depresjoner, stress og søvnløshet, da urten ikke forstyrrer en persons mentale klarhet. Den kan også hjelpe til å redusere symptomer på angst som er knyttet til menopausen og premenstruelt syndrom.

Kava er et sikkert og gjennomprøvd middel til behandling av angst. Den virker uten å gå ut over skjerpetheten og gir ikke døsighet, men må inntas gjennom lang tid for å lindre kronisk stress. Kombinasjonen av angstlindrende og avslappende egenskaper har verdi ved behandling av så vel muskelspenninger som følelsesmessig stress. Kava scorer også høyt som et sikkert urtemedisinsk middel for avspenning av skjelettmuskulaturen og egner seg således bra for behandling av muskelkramper og spenningshodepine. Mange tilfeller av hodepine, og noen typer ryggsmerter og muskelsmerter, kan nemlig spores tilbake til angst. Kava kan bidra til å lindre disse typene smerter, da angst gjør at muskler gjennom hele kroppen blir stive. Kava virker avslappende på overspente muskler svært effektivt, og nervesignaler fra ryggraden blir delvis blokkert av de aktive ingrediensene i kavaroten. Denne virkningen gjør at muskler som er stramme blir avslappet.

De fleste teorier omkring depresjon og angst sier at de er forårsaket av en ubalanse i de kjemiske stoffene i hjernen som kalles nevrotransmittere. De fleste behandlingene av depresjon og angst, urtebasert eller med farmasøytiske produkter, virker ved å påvirke effekten av disse kjemiske stoffene, mens kava virker uten å blokkere nevrotransmittersignalene i nervene. Videre hjelper kava på milde former for søvnløshet fordi det er et fremragende såkalt hypnotikum. Hvis man inntar kava før sengetid, gir det en behagelig søvn og livaktige drømmer.

De psykoaktive kjemikaliene i kava er ganske godt kartlagt, og det dreier seg om de stoffener som kalles kavalaktoner. I forsøk utført på dyr og mennesker fremkaller disse stoffene beroligende og hypnotiske virkninger på hjernen, slik dette måles ved hjelp av EEG. Stoffene virker imidlertid ikke på samme måte på hjerneceller eller i det samme området av hjernen som syntetiske beroligende og antidepressive midler. En viktig tysk EEG-undersøkelse av hjernebølger viste at kava ser ut til å virke på hjernens dypeste nivå på det limbiske systemet, som er kjent for å styre følelsene. Det kan være forklaringen på at kava anses å ha positiv innvirkning på humøret. Kava hjelper til å "varme følelsene", og små mengder kan gi en behagelig euforisk følelse. Kanskje er det derfor man har oppfattet planten som et afrodisiakum (elskovsmiddel). Kava blir også brukt i forbindelse med spådomskunst og for å gi inspirasjon.

Når man inntar kava i store doser, har det en nesten umiddelbar effekt, men hvis man bruker kava i mindre mengder kan det gå noen dager før man opplever virkningen. I en studie med 58 pasienter med angstforstyrrelser ble det gitt en lav dose (100 mg med kava som inneholdt 70 % kavalakton-ekstrakt, tre ganger daglig), opplevde pasientene betydelig bedring med tanke på angsten etter bare en ukes tid, uten noen som helst bivirkninger. De fleste andre studiene har vist forbedring av angsten i løpet av 4-8 uker.

Siden to av tre personer som er deprimerte også lider av angst, er de to tilstandene sammenvevd. Symptomer på depresjon, inklusive irritabilitet, angst, kroniske smerter og tap av libido, kan bli behandlet med kava. Hvis hovedproblemet er depresjon, kan man forsøke prikkperikum (Hypericum perforatum), men hvis hovedplagen er angst vil kava være det beste førstevalget. Kava kan dessuten gi en dyp og forfriskende søvn uten hangover slik som sovemedisiner gjør. Det er derfor et langt bedre alternativ enn benzodiazepiner for behandling av søvnløshet.

Kava som smertestillende middel

Med sine styrkende og mildt smertestillende egenskaper er kava et godt legemiddel ved kroniske smerter. Den hjelper ved å minske følsomheten og slappe av muskler som er spent på grunn av smertene, og den rensende og vanndrivende virkning gjør planten velegnet til behandling av revmatiske lidelser, for eksempel urinsyregikt. Planten lindrer smerten og transporterer avfallsstoffer bort fra de angrepne stedene. Ingen har ennå funnet ut nøyaktig hvordan kava virker for å gjøre områder som behandles følelsesløse. Det virker ikke på samme måte som andre smertestillende midler som aspirin, og vil ikke nødvendigvis lindre en hodepine om man inntar det gjennom munnen (hvis hodepinen da ikke er forårsaket av angst). Den gjør imidlertid områder som den påføres følelsesløse.

Kava er ingen kreftmedisin

Kava brukes ikke til behandling av kreft og hjertesykdommer, men urten kan hjelpe til å rette opp i noe av den stressrelaterte adferden som øker risikoen for disse sykdommene. Vi vet nå mer om hvor viktig stress er for å utvikle sykdommer som hjertesykdommer og kreft. Folk som lider av konstant angst eller depresjon har mye større risiko for å bli syke. Når man bruker kava for å roe ned kroppens stressrespons, kan det være til hjelp for å forebygge slike tilstander. Kava kan tas over lengre tid for å lindre kronisk stress.

Utvortes bruk av kava

Utvortes har kava vært brukt i linimenter som lokalbedøvende middel. Kava har en sterkt aromatisk og bitter smak og gir en svak nummenhetsfølelse i munnen. Urten kan brukes i form av munnvann og kan da lindre smerter ved tannpine og sår i munnen. På Hawaii ble bladene tilberedt som grøtomslag for å lindre hodepine.

De aktive virkestoffene i kava

Alt mellom 3 og 20 % av kava-roten består av kavalaktoner (også kjent som kavapyroner), de aktive innholdsstoffene i kavaplanten. Disse stoffene omfatter demethoxy-yangonin, dihydro-kavain, yangonin, kavain, dihydromethysticin og methysticin. I over 100 år har forskere studert hvert enkelt av disse stoffene for å finne ut av hvordan kava påvirker kroppen, Methysticin og dihydromethysticin synes å beskytte hjernen mot skader som skyldes slag. Kavain, dihydromethysticin, methysticin og dihydromethysticin er smertestillende stoffer i kava. Dihydrokavain og dihydromethysticin synes å være ansvarlig for den søvndyssende og beroligende virkningen av roten. Kavain, dihydromethysticin og methysticin roer ned glatt muskulatur av den typen som finnes i tarmene og arteriene, og beskytter mot krampetrekninger.

På samme måte som med andre urtemedisiner, vil isolerte virkestoffer brukt alene ikke fungere like godt som en ekstrakt som inneholder hele planten. De fleste studiene som er gjort med kava er utført med en standardisert ekstrakt som inneholder 70 % kavalaktoner. Det betyr at for hver 100 mg av kava er 70 mg kavalaktoner, og resten består av andre viktige stoffer som fremmer kroppens bruk av disse aktive ingrediensene. Hjernens opptak av kavalaktoner som del av en kavaekstrakt er opptil 20 ganger bedre enn ved bruk av isolerte aktive ingredienser. Når hele rotekstraker brukes i stedet for isolerte kavalaktoner, gir det en tilleggsgevinst ved at hvert av kavalaktonene synes å samvirke med de andre innholdsstoffene på en synergistisk måte.

Røtter av kavaplanter varierer mye med tanke på mengde aktive ingredienser som de inneholder. Man bør bruke en standardisert ekstrakt, noe som sikrer at den inneholder nok kavalaktoner til å ha de effektene man ønsker. Man kan kjøpe kava standardisert for 30 % til 70 % kavalaktoner. Ifølge Michael Murray, en ledende autoritet innen naturmedisin, er bruk av mindre konsentrerte ekstrakter i virkeligheten best. En 70 % ekstrakt kan inneholde for få av de andre viktige ingrediensene i roten til at kroppen kan gjøre god nytte av kavalaktonene, mens en 30 % ekstrakt har en sammensetning som er mer lik den man finner i planten.

Bruk og dosering

Kava brukes tradisjonelt som avkok av rotstokkene. Ved urinveisinfeksjon drikkes en halv kopp to ganger daglig. Kava omsettes kommersielt i form av tørket rot, kapsler, tabletter og tinktur. En normal dosering er opptil seks 400-500 mg kapsler daglig, eller 15-30 dråper tinktur i vann inntil tre ganger daglig. Eller man følger anvisningen på forpakningen eller terapeutens anbefalinger. Av standardiserte ekstrakter som inneholder 30-70 % kavalaktoner, bør en daglig dosering gi mellom 140 og 240 mg av kavalaktoner i to til tre adskilte doser. Man bør ikke innta mer kava enn anbefalt dosering.

Tyske helsemyndigheter advarer mot å bruke kava under svangerskap, amming eller ved  alvorlige depresjoner og endogen depresjon (depresjon som opptrer periodisk og uten entydig sammenheng med ytre påkjenninger). Personer som går på syntetiske antidepressive og angstdempende medisiner bør heller ikke bruke kava. Kava kan også forverre symptomene på Parkinsons sykdom, så hvis man har blitt diagnostisert med denne hjerneforstyrrelsen, skal man ikke bruke kava. Den tyske Commission E advarer mot bruk av kava av personer som går på barbituater, antidepressive midler, anti-angst medisiner eller andre stoffer som kan virke på sentralnervesystemet. En mulig kombinasjon av kava med beroligende, bedøvende eller antidepressive medisiner bør bare foreskrives av lege. I tillegg skal man ikke gi kava til barn, da effekten av kava på dem er ukjent.

I sjeldne tilfeller kan urten gi mageplager, hudallergireaksjoner og hodepine. Kavaprodukter bør være standardisert mot kavalaktonene. Ved anbefalte doser av standardiserte ekstrakter er eventuelle bivirkninger en mild oppblåsthet i magen hos enkelte personer. Hvis det ikke er anbefalt av fagperson, bør ikke kava brukes i mer enn tre måneder sammenhengende.

På grunn av urtens tilsynelatende beroligende virkning, bør den ikke tas sammen med alkohol eller hvis man arbeider med maskiner eller kjører bil. Ingen bivirkninger er knyttet til inntak av små mengder kava, men urten kan forårsake at tungen, munnen og andre kroppsdeler temporært kan føles litt numne, og det er helt normalt. Ved inntak av overdrevent store mengder kava-te (ved seremoniell bruk på stillehavsøyer) har bivirkninger etter lang tids anvendelse omfattet forbigående gulfarging av hud, hår og negler, og sjeldne allergiske hudreaksjoner. Overdreven bruk har også forårsaket kløe og sår, apati, anoreksi, forstyrret syn, utvidete pupiller, blodskutte øyne og problemer med å gå. Hvis kava inntas i store doser, som noen ganger blir gjort av øybeboerne i det sørlige Stillehavet og av australiere som drikker kava hver dag over en lang periode, kan det ha en kumulativ effekt på leveren og forårsake at kavaisme (kava dermopati) utvikler seg. Hvis man inntar 310-440 gram per uke i en måned, blir huden gul, skjellete og kan flekke av, særlig på håndflatene og fotsålene, overarmene, ryggen og leggene. Alle disse effektene kan lett reverseres ved å redusere inntaket av kava.

I noen populære artikler og bøker i Vesten har kava blitt beskrevet som et hypnotikum (et middel med søvngivende effekt som virker generelt dempende på sentralnervesystemet, på samme måte som beroligende og angstdempende midler), men kava er verken narkotisk eller bedøvende. Kava er ikke fysisk vanedannende, og de som bruker urten utvikler ikke toleranse for den slik at man må bruke mer for å oppnå effekt. I lave doser er kava så trygg at man trenger ikke å være bekymret for langtidsbruk av den.

I Europa har det vært noen rapporter om alvorlige leverskader etter bruk av kava, noe som medførte at en rekke land forbød salg av urten. Problemet skyldtes et stoff som kalles pipermethystin som finnes i barken på stenglene og bladene til kavaplanten, men ikke i roten. Tradisjonelle kavapreparater blir ekstrahert fra roten, og bark og blad blir kastet. Noen farmasøytiske selskaper i Europa kjøpte imidlertid opp avfallsprodukter av kava når etterspørselen etter ekstrakter økte på begynnelsen av 2000-tallet. Tilfellene med leverskade syntes å oppstå hos personer som inntok standardiserte kapsler som kan ha inneholdt stammebark og røtter av kava, i tillegg til kjemiske løsningsmidler som alkohol og/eller aceton. Noen forskere tror at med disse løsningsmidlene kunne giftige forbindelser havne i sluttproduktet. Videre kunne tilberedere av kavaprodukter ved en feiltagelse ha brukt blad og stengler av kava, som er kjent for å inneholde giftige forbindelser, i stedet for eller i tillegg til røtter, siden de er billigere å bruke. Av den grunn må man unngå kavaprodukter som er laget av blad og stengler av planten. Derfor må man anskaffe kava fra en tilbyder med godt ry, og ansvarsfulle selskaper gir ofte en bekreftelse på at de ikke bruker stengler eller blad i sine kavaprodukter. Problemer med leverskader førte til at produkter som inneholdt kava i 2002 ble forbudt i en rekke europeiske land, men nyere forskning viste at advarselen var ubegrunnet og kava ble derfor frigitt for salg igjen, selv om dette ikke gjelder for Norge.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.