|
LOPPEKJEMPE |
|
Plantago psyllium |
|
|
|
ANDRE NORSKE NAVN |
|
Loppefrø, psylliumfrø, psyllium husk. |
|
| Drogen
"loppefrø" kan bestå av frø og frøskall fra flere Plantago-arter,
men hovedsakelig de tre som er listet opp nedenfor.
I urtelitteraturen er det gjennom tidene brukt en rekke forskjellige
vitenskapelige navn på disse artene. |
|
|
LOPPEKJEMPE (Ballastgreinkjempe, Svarte loppefrø) |
| Plantago psyllium
L. |
| Plantago afra
L. |
I nyere
litteratur blir navnet Plantago afra brukt framfor
Plantago psyllium. Det siste navnet er imidlertid det mest
kjente og det som er anvendt i de fleste urtebøkene. Derfor har jeg
valgt å bruke Plantago psyllium som vitenskapelig navn på
urten.
|
|
ISPAGULA (Hvite loppefrø,
Indisk loppefrø) |
| Plantago ovata
Forssk. |
| Plantago ispaghula Roxb. |
Plantago insularis
Eastw.
|
|
GREINKJEMPE
(Spansk loppefrø) |
| Plantago arenaria
Waldst. & Kit. |
Plantago indica
L.
|
| |
|
NAVN
PÅ PLANTAGO PSYLLIUM PÅ ANDRE SPRÅK: |
| SVENSK: Loppfrö. |
| DANSK: Loppefrø
/
Sorte loppefrø. |
| FINSK: Rohtoratamo. |
| ENGELSK: African
plantain / Glandular plantain / Dark psyllium
/ Black psyllium / Flea-seed plant / Fleawort
/ Psyllium. |
| TYSK: Flohkraut
/
Flohsamenkraut / Flohsamen-Wegerich. |
|
FRANSK: Herbes aux
puces / Pilicaire / Plantain africain. |
| |
|
NAVN PÅ
PLANTAGO OVATA
PÅ ANDRE SPRÅK: |
| SVENSK: Loppfrö
/ Psylliumfrö. |
| DANSK: Hvite
loppefrø. |
| ENGELSK: Blond
psyllium / Pale Psyllium / Indian psyllium / Ispaghula / Ispaghul plantain
/ Blonde ispaghula / Psyllium. |
| TYSK: Indischer
Flohsamen / Ispaghula. |
| SPANSK: Ispágula. |
| |
|
NAVN PÅ
PLANTAGO ARENARIA
PÅ ANDRE SPRÅK: |
| SVENSK: Sandkämpar
/ Loppfrö / Spanskt loppfrö / Psylliumfrö. |
| DANSK: Grenet
vejbred / Psylliumfrø. |
| ISLANDSK:
Sandtunga. |
| FINSK: Haarovaratamo
/ Rohtoratamo. |
| ENGELSK: Branched
plantain / Sand plantain / French psyllium /
Psyllium. |
| TYSK: Sand-Wegerich
/ Sand-Flohkraut. |
|
FRANSK: Plantain des
sables. |
| |
|
FAMILIE |
| Kjempefamilien (Plantaginaceae). |
|
|
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
|
Plantebeskrivelsen
gjelder arten loppekjempe (Plantago psyllium): Loppekjempe er
en ettårig urt som blir 10-35 cm høy. Stenglene er opprette, tynne
og hårete, og bærer trådsmale eller lansettformede, grågrønne og
dunhårete blad som vanligvis sitter kranser på 3-6. De tallrike
hvitaktige blomstene er små og sitter i avrundete hoder på lange
skaft. Blomstene har fire begerblad, og fire kronblad som er
sammenvokst nedentil til en tut. Frøene er 2,5-5 mm lange, glinsende
mørkt brunrøde, glatte og båtformede.
Greinkjempe (Plantago
arenaria) ligner svært mye på loppekjempe, mens ispagula (Plantago
ovata) har et noe annet utseende (se bildene). |
|
|
|
|
UTBREDELSE |
| Loppekjempe (Plantago psyllium) og
greinkjempe (Plantago arenaria) er naturlig utbredt i middelhavsområdet og
Mellom-Europa. Ispagula (Plantago ovata) har sitt naturlige utbredelsesområde i
India og Iran. Artene dyrkes kommersielt i India, Pakistan, Iran og
Sør-Europa. |
|
|
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Psyllii semen:
Frøene fra loppekjempe (Plantago psyllium) og greinkjempe (Plantago
arenaria) er mørkt rødbrune eller nærmest svarte, mens frøene fra ispagula (Plantago ovata) er
gråbrune eller blekt rosa. Frøskallet til ispagula kan enkelt
skilles fra frøene, og selges som et separat produkt, Plantaginis
ovatae testa ("Psyllium seed husk" på engelsk,
"Psyllium", "Loppefrøskall"
eller "Ispagula frøskall" på norsk). Når frøene og
frøskallene blir fuktige, sveller de og får en geléaktig konsistens.
Loppefrø er milde på smak. |
|
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
|
Innholdsstoffene i
frøene omfatter 5-10 % lipider med umettede fettsyrer (linolensyre,
oleinsyre og palmitinsyre), steroler og 10-15 % slimaktige
polysakkarider bestående av xylose, arabinose, galaktose, rhamnose
og galakturonsyre. Frøene inneholder videre 15-20 % protein, 5-13 %
fet olje, små mengder fytosteroler, triterpener, iridoidglykosidet
aucubin og alkaloidene plantagonin, indicain og indicamin. Det er
den svellende evnen til polysakkaridene som gjør at drogen har
avførende virkning. |
|
|
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
|
Avføringsmiddel som
øker tarminnholdet, gjør avføringen myk og smører tarmsystemet.
Loppefrø virker avførende ved forstoppelse eller treg mage, stoppende ved diaré og dysenteri,
astringerende, avkjølende, beroligende, lindrende,
irritasjonsdempende, betennelseshemmende, kolesterolsenkende,
blodsukkersenkende, appetittdempende, blodrensende og avgiftende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
|
Loppefrø brukes til
behandling av forstoppelse, treg avføring, dårlig fordøyelse, diaré,
dysenteri, for mye magesyre, magesår, sår på tolvfingertarmen,
irritabel tykktarm syndrom, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt,
slimhinnebetennelser, høyt kolesterol, høyt blodtrykk,
autointoksikasjon, overvekt,
diabetes, neglerotbetennelse, byller, tannverk, verkefinger,
hemoroider, sprekker i endetarmsåpningen og overvekt. |
|
|
|
| |
|
LOPPEKJEMPE |
|
Loppefrø (psyllium) er
et velkjent hjelpemiddel for fordøyelsessystemet. Frøene og frøskallene
er fulle av kostfiber og kan brukes både til å forebygge og behandle
forstoppelse. Psyllium foreskrives både i skolemedisinen og
urtemedisinen mot forstoppelse, spesielt når tilstanden skyldes for
anspent eller for slapp tykktarm.
Personer som lever rolige
liv vil kunne ha behov for å stimulere de normale tarmrefleksene, og
de fiberrike loppefrøene kan bidra til denne nødvendige
stimuleringen. Planteslimet som finnes i frøene sveller opp når det
kommer i kontakt med vann og gjør at avføringen øker i volum og blir
mykere, noe som videre fører til at tarmveggene strekker seg utover.
Når tarmveggene blir strukket for å tilpasse seg det økte volumet på
avføringen, økes peristaltikken og sørger for en behagelig
bevegelse.
På
grunn av sliminnholdet kan loppefrø virke smørende og helbredende uten å
irritere slimhinnene i tarmene. Det geléaktige slimet som dannes når
loppefrø kommer i kontakt med vann, vil dessuten kunne oppta giftstoffer
fra tykktarmen og sørge for at de blir fraktet ut av kroppen gjennom
avføringen.
Alle helseautoriteter
er enige i at hvis man inntar et typisk vestlig kosthold som har lavt
innhold av frukt og grønnsaker, og som er fullt av bearbeidet mat, kan
man trenge mer fiber, og anvendelse av loppefrø kan dekke dette behovet.
Det er imidlertid nødvendig å starte forsiktig og gi kroppen tid til å
nyttiggjøre seg den økte fibermengden. Tar man for mye i starten, kan
det gi gassdannelse og ubehag med magen. Men starter man forsiktig, vil
kroppen tilpasse seg virkningen, og helsegevinsten er stor. Når man
tilsetter mye fiber til maten, er det svært viktig å drikke mye vann,
gjerne 8-10 glass om dagen.
Loppefrø ved
tarmsykdommer
Selv om loppefrø
primært er et avføringsmiddel, virker de effektivt også som middel mot
diaré og tarmsykdommer. Det er et middel som gjerne kan forsøkes ved
plager som for mye magesyre, magesår, sår på tolvfingertarmen, irritabel
tykktarm syndrom, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. I India brukes
loppefrø mot dysenteri. Diaré som følge av galleblæreoperasjon har blitt
behandlet med suksess med loppefrø. Siden frøene sveller og gir en
følelse av å være mett, kan de dessuten hjelpe til å styre appetitten.
Slimstoffene i loppefrø kan danne en barriere som beskytter mot mekanisk
og kjemisk irritasjon både i luftveiene og fordøyelsessystemet. Denne
egenskapen er verdifull når man skal behandle slimhinnebetennelser i de
øvre luftveiene og i hele magetarmsystemet.
Det sies at loppefrø
kan lindre en plage som kalles autointoksikasjon, som er en tilstand der
kroppen forgifter seg selv ved å produsere og ta opp overskudd av
avfallsstoffer fra tarmen. Noen mener at psyllium kan bidra til å fjerne
disse uheldige stoffene.
Et gunstig middel
ved hemoroider
Loppefrø kan også dempe
smerter og blødninger fra hemoroider og sprekker i endetarmsåpningen.
Det skjer fordi avføringen er myk og dermed minsker irritasjonen på den
utvidete venen i endetarmsåpningen. I en undersøkelse blant 51 mennesker
med hemoroider, kunne man etter noen tids anvendelse av psylliumfrøskall
konstatere et tydelig forbedret avføringsmønster hos 84 % av deltagerne.
Loppefrø kan
redusere kolesterolverdiene
Loppefrø er også brukt
til å redusere høye kolesterolverdier. I en studie som gikk over åtte
uker ble totalkolesterolet redusert med 14 %, og det "dårlige" LDL
kolesterolet med 20 %, mens det ikke var signifikante endringer i triglyserider og det
"gode" HDL kolesterolet. Et klinisk forsøk fra 1998
med 125 pasienter konkluderte med at inntak av 5 g loppefrø tre ganger
daglig bidro til å senke blodfettverdiene. Frøene er også rapportert å
kunne redusere opptaket av sukker fra maten, noe som kan være gunstig
for personer som sliter med for høye blodsukkerverdier.
Utvortes bruk av
loppefrø
Loppefrø kan også
brukes utvortes i form av omslag for å trekke ut infeksjoner, lindre
tannverk, til behandling av byller, hudirritasjoner, neglerotbetennelse
og verkefinger. På grunn av det høye innholdet av slimstoffer, kan
loppefrø også brukes som bindemiddel når man lager omslag med andre
urter. Man lager et grøtomslag ved å blande 5 g finmalte frø eller frøskall med så mye ringblomst-te at det blir en tykk pasta, og legger
det på det aktuelle området inntil tre ganger daglig. Dette kan også
brukes som en mykgjørende ansiktsmaske. Uttrekk av frøene i vann har
vært brukt som lindrende øyenvann, og skulle være spesielt gunstig for
mørke øyne. Til lyse øyne brukte man uttrekk av
kornblomst (Centaurea cyanus).
Loppekjempe kan
spises
Unge blad av
loppekjempe kan spises rå eller kokt, og i Mellom-Europa har man spist
bladene av loppekjempe sammen med løvetann i en salat som man mente
hadde blodrensende virkning. Loppefrø kan også spires og spises i
salater. Slim fra frøene brukes i fabrikkfremstilte dressinger og som
fortyknings- og stabiliseringsmiddel i melkebaserte desserter.
Anvendelse og
dosering
Av de slimdrogene som
brukes som avføringsmiddel, er loppefrø den mest populære. Når det
skal lages avføringsmidler som skal øke volumet på avføringen og gjøre
den mykere, bruker produsentene gjerne loppefrø eller psyllium frøskall.
Dette er lett å konstatere hvis man sjekker innholdsfortegnelsen på
emballasjen til avføringsmidler. Det finnes en rekke preparater på
markedet som inneholder loppefrø.
For voksne er anbefalt
dosering 5-10 g loppefrø som kan inntas opptil tre ganger daglig. Daglig
dose anbefales å ligge mellom 10 og 30 g loppefrø, eller mellom 4 og 20
g frøskall (psyllium husk). Ved diaré bruker man opptil 40 g daglig.
Barn fra 6-12 år blir behandlet med halv voksen dose. Frøene eller
frøskallene bør bløtlegges i varmt vann i flere timer før de inntas. Som
nevnt ovenfor, er det viktig at man inntar rikelig med vann når man
bruker loppefrø, gjerne et par liter om dagen. Mot hemoroider kan man
bruke kapsler med frøskall av psyllium. Ta én 200 mg kapsel tre ganger
daglig. Man bør innta loppefrø utenom måltidene og minst én time etter
at man eventuelt har tatt andre medisiner. Det er best å innta loppefrø
før sengetid, eller som det første man gjør om morgenen. Det kan ta to
til tre dager før man oppnår den ønskede virkningen. I motsetning til
andre avføringsmidler, kan loppefrø brukes så lenge man føler behov for
det uten fare for avhengighet. Siden loppefrø brukes på lignende måte
som linfrø (Linum usitatissimum), kan det ved langvarig
behandling være lurt å veksle mellom disse frøslagene. |
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Loppefrø regnes
generelt som et mildt og trygt avføringsmiddel, og det oppstår
sjelden bivirkninger når man holder seg til anbefalt dosering. Det
er ingen kjente restriksjoner på bruk av loppefrø under graviditet
og amming. Frø og frøskall av loppekjempe er i sjeldne tilfeller
kjent for å kunne gi allergiske reaksjoner, så de som vet at de er
allergiske mot loppefrø bør unngå dem. Hvis du har astma bør du ikke
bruke loppefrø, da det er flere rapporter om at astmaanfall har
blitt utløst ved inntak at psyllium. Husk også at avføringsmidler
aldri skal brukes hvis forstoppelsen skyldes tarmslyng. Ved
forstoppelse eller diaré som varer lenger enn noen dager bør man
oppsøke lege for å klargjøre årsaken til problemet.
De ufordøyelige
fibrene i loppefrø kan gi stor tarmgassproduksjon og dermed smerter
i bukregionen. Hvis loppefrø ikke inntas sammen med tilstrekkelige
mengder vann, kan de danne klumper som stenger fordøyelseskanalen og
dermed gi forstoppelse i stedet for å løsne opp i den. Derfor
er inntak av nok væske en absolutt nødvendighet ved bruk av
loppefrø.
Langvarig bruk av
loppefrø kan påvirke opptaket av næringsstoffer som jern, kalsium,
sink eller vitamin B12 hvis drogen inntas samtidig med mat eller
vitamintilskudd. Fibrene kan også påvirke opptaket av medisiner, og
for å unngå slike problemer bør man innta loppefrø minst én time
etter at man har tatt medisinen. Hvis loppefrøene i betydelig grad
hemmer opptaket av karbohydrater fra maten, kan insulindoseringen
hos insulinavhengige diabetikere trenge justering, noe som i
tilfelle må tas opp med lege. Vær også oppmerksom på at noen psyllium-produkter kan inneholde sukker, og det kan være
problematisk for diabetikere. |
|
|
|
|
|
|
KILDER |
|
Antol, Marie Nadine: Healing
Teas. New York, Avery Publishing
Group 1996. |
|
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine.
Expanded Commision E Monographs.
Austin,
Texas, American Botanical Council 2000. |
|
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
|
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
|
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
|
Foster, Steven: Herbs
for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 1996. |
|
Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.
New York, St.
Martin's Press 1999. |
|
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
|
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
|
Mars, Brigitte: The Desktop
Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc.
2007. |
|
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
|
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
|
|
|
|
 |
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
Denne siden
ble sist endret 26.03.2023 |
|
Indeks norske navn |
|
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|