Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GÅSEMURE   

GÅSEMURE
Potentilla anserina
 
ANDRE NORSKE NAVN
Mura, mure, grisemure, sylvgras, fjæragull.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Potentilla anserina L.
Argentina anserina (L.) Rydb.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Gieddesuorbmarássi.
SVENSK:  Gåsört / Vanlig gåsört / Silverört.
DANSK:  Gåse-potentil.
ISLANDSK:  Tágarmura.
FINSK:  Ketohanhikki.
ENGELSK:  Silverweed / Goose grass / Goosewort / Wild tansy / Trailing tansy / Argentine / Crampweed / Moor grass / Prince's feathers / Silver cinquefoil.
TYSK:  Gänsefingerkraut / Anserine / Krampfkraut / Silberkraut.
FRANSK:  Potenille / Potentille ansérine.
SPANSK:  Argentina.
 
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av gåsemure
Tegninger av gåsemure

BOTANISK BESKRIVELSE
Gåsemure er en lav, håret, flerårig urt med lange, krypende og rotslående utløpere. Bladene sitter i rosetter. De er finnete med 15-25 avlange, skarptannete småblad. Bladene er sølvhåret på undersiden, ofte også på oversiden. Planten har gule femtallsblomster som er 15-25 mm i diameter, og som sitter enkeltvis. Jordstengelen er kort og vedaktig.
 
UTBREDELSE
Europa, Asia og Nord-Amerika. Gåsemure er vanlig i hele Norge. Planten vokser på fuktig, grasdekt mark, eng, beitemark, stier, veier, åpen skogsmark, gårdsveier og annen forstyrret grunn, dessuten på havstrand og sanddyner.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Anserinae herba eller Potentillae anserinae herba: Tørket gåsemure. Kort tid før blomstring samler man inn de overjordiske delene, eventuelt bare bladene. Roten blir helst samlet om høsten. Materialet renses for forurensninger, bres ut i et tynt sjikt og tørkes ved høyst 40 ºC. Homeopatmiddelet Potentilla anserina fremstilles av den friske, blomstrende urten med rot.
 
INNHOLDSSTOFFER
Minst 2 % garvestoffer, flavonglykosider (bl.a. quercitrin og quercetin), fytosteroler, anthocyaniner, bitterstoffer, slim, harpiks, voks og andre stoffer. Roten inneholder normalt mer garvestoffer enn de overjordiske delene, og de har et høyt innhold av stivelse.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende, blodstillende, mildt krampeløsende, stoppende, urindrivende, fordøyelsesfremmende, katarrdempende og lokalt betennelseshemmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Sår, hevelser, feber, magekramper, tarmkramper, kolikk, irritabel tykktarm, diaré, smertefull menstruasjon, hudbetennelser, kviser, blødende hemoroider, øm hals, betennelser i munnen og svelget. 
 
 
GÅSEMURE

Urtelege og pastor Sebastian Kneipp ga i sin tid nytt liv til bruken av gåsemure og mange andre urter fra folkemedisinen. Etter å ha anvendt gåsemure på seg selv og sine pasienter, priste han dens krampeløsende natur. Han viser til dens gunstige effekt ved kramper i endetarmen hos barn og beskriver til og med et tilfelle der han helbredet stivkrampe med et varmt melkeavkok av urten. Han mente at gåsemure har en krampeløsende effekt på glatt muskulatur og urten skulle være særlig effektiv ved mage- og tarmkramper. Den skulle også virke godt ved kramper i livmoren og ved smertefull menstruasjon.

Plantens påståtte krampeløsende virkning på livmor og tarmer er vist i dyreforsøk, men seinere undersøkelser har ikke kunnet bekrefte at denne virkningen også gjelder for mennesker. Innvortes bruk av gåsemure mot krampetilstander er derfor ikke særlig anerkjent i våre dagers urtemedisin, men urten kan fremdeles finnes i enkelte teblandinger mot diaré.

Urtens astringerende virkning

Gåsemure er primært kjent for sin astringerende virkning. Den er mindre astringerende enn tepperot (Potentilla erecta) og krypmure (Potentilla reptans), men har også en mildere virkning på magetarmkanalen. Likheten mellom gåsemure og tepperot har gjort at de ble brukt på samme måte ved diaré og blødninger. På grunn av det lavere innholdet av garvestoffer, er virkningen av gåsemure imidlertid mye svakere enn av tepperot.

Utvortes bruk av gåsemure

Gåsemure fungerer ellers som en katarrdempende urt og kan brukes der det er overproduksjon av slim. Ved plager i munn og svelg, som f.eks. betennelser, tannpine, løse tenner eller sår hals, vil en munnvask eller gurgling med en sterk gåsemure-te kunne være effektivt. Et vann destillert fra urten har blitt brukt i kosmetikk for å fjerne fregner og kviser, og for å gjenopprette ansiktsfargen etter å ha blitt solbrent. Utvortes er gåsemure ellers brukt i form av kremer, salver eller kompresser på blødende hemoroider.

Anvendelse og dosering

Medisinsk har planten hovedsakelig vært brukt i form av urtete, tinktur, salve eller som kompress. For å lage urtete, brukes to teskjeer (2-4 g) av drogen til en kopp kokende vann som får trekke i minst 10 min. Ved krampelignende mage- og tarmsmerter kan to til tre kopper av denne teen drikkes daglig, helst mellom måltidene. Gåsemure-te kan ha en stoppende virkning ved diaré, men er samtidig urindrivende. Den skal dessuten kunne styrke kapillærårenes vegger. Vanlig dosering av tinkturen er 2-4 ml tre ganger daglig. Kompress lages ved å bløtlegge et tøystykke i en sterk urtete av gåsemure og legge det på stedet som skal behandles.

Gåsemure som homeopatmedisin

Av den friske, blomstrende urten fremstilles det homeopatiske preparatet Potentilla anserina. Middelet har klinisk vist seg verdifullt ved smertefull menstruasjon, magetarmkramper, magesår, sår på tolvfingertarmen, irritert mage, tykktarmsbetennelse, leggkramper og andre kroniske krampesykdommer i den tverrstripete muskulaturen.

Gåsemure som mat

Ristet, kokt eller spist rå har den stivelsesholdige rotstokken med ammerøtter gjennom mange år blitt brukt som mat av nordamerikanske indianere, eskimoer og folk i Nord-Europa. Det norske navnet mura kan ha oppstått fra det urgermanske muhron, som betyr "spiselig rot". Roten kan tørkes og males til et pulver som senere kan blandes i mel. Røttene har også blitt brukt som kaffeerstatning, men det var nok helst av husmenn og andre fattigfolk. Unge friske skudd av gåsemure kan spises rå. I tider med svært lite mat har gåsemure derfor kunnet bidra til å holde folk i live.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen kontraindikasjoner eller interaksjoner med andre legemidler er angitt ved bruk av urten i normale mengder.

 

Flere bilder av gåsemure
KILDER
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Fischer-Rizzi, Susanne: Medicine of the Earth. Legends, recipes, remedies, and cultivation of healing plants. Portland, Rudra Press 1996.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Forlaget Stella: Homøopatisk repertorium. Materia Medica.  Esbjerg, Forlaget Stella 1995.
Grieve, Mrs. M.: A Modern Herbal.  London, Penguin Books 1980.
Hermansen, Pål: Kystens vakre vekster.  Oslo, Universitetsforlaget 1990.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Kneipp, Seb.: Kneipp's vannkur og urtekur.  Jupiter Forlag 1986.
Reader's Digest: Magic and Medicine of Plants.  Reader's Digest 1986.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 21.02.2019
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn