Krypmure er en lavtvoksende, flerårig urt som blir opptil 20 cm høy. Fra en kort, treaktig rotstokk dannes krypende, ofte rødfargede stengler som kan bli flere meter lange. Disse utløperne består av lange leddstykker, og ved hver leddknute kan de slå røtter og danne nye bladrosetter. Krypmure har blad som vanligvis er 5-koplet, med avlange, tannete småblad som er grønne på begge sider. Blomstene dannes enkeltvis fra bladhjørnene. De er langskafta, gule, ca. 2 cm brede, og de 5 kronbladene er nesten dobbelt så lange som begerbladene. Krypmure blomstrer fra juni til august. Ved hjelp av de krypende stenglene sprer planten seg effektivt, og enkelte steder anses krypmure som et aggressivt ugras.

Krypmure forekommer i tempererte strøk i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika, og arten er dessuten innført til både Nord-Amerika, Sør-Amerika og Australasia. I Norge er arten sjelden, og den finnes bare i kyststrøk fra Oslofjordområdet til Mandal, med noen få spredte forekomster videre nordover til Kristiansund. Krypmure er opprinnelig en innført til Norge, og kom til å begynne med gjennom ballastjord, men regnes nå som en viltvoksende plante her i landet. Planten trives best på solåpne, tørre steder, som veikanter, tørrbakker, plener, strender, brakkmark og avfallsplasser.

Hele urten, eller bare roten brukes som medisin.

Krypmure inneholder bl.a. mye garvestoffer, og flavonoider basert på quercetin.

Astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, desinfiserende, krampeløsende, smertestillende og febersenkende.

Diaré, feber, sår, tannverk, blødninger i tannkjøttet, neseblødning, betente slimhinner, infeksjoner, hudsykdommer, opphovninger og verkefinger.

Krypmurens medisinske verdi ble trolig oppdaget av Theofrastos, som var den første som beskrev planten. Gjennom århundrer har krypmure vært flittig brukt mot en rekke plager, og urten ble i tidligere tid nærmest ansett som et vidundermiddel. Urteleger i Europa anbefalte et avkok av roten som et middel mot feber, som et smertestillende middel ved tannverk, og til gurglevann ved blødninger i tannkjøttet, betente slimhinner og sår i munnen. En urtete av røttene eller bladene kunne drikkes ved diaré.Utvortes ble krypmure brukt som en astringerende lotion ved hudsykdommer, sår, opphovninger og infeksjoner. Den pulveriserte roten, blandet med rå eggeplomme til en pasta, ble påført verkefingre for å hindre at infeksjonen utviklet seg videre. Roten kunne også brukes lokalt for å stanse neseblødning. Krypmure har dessuten vært brukt en del som en astringerende ingrediens i anitrynkekremer.

Krypmure inneholder mer garvestoffer enn den nære slektningen gåsemure (Potentilla anserina), men ikke så mye som i tepperot (Potentilla erecta), og urten ble særlig brukt i de områdene av Europa hvor den kraftfulle tepperoten ikke fantes. Siden krypmure er en sjelden plante i Norge, er det ingen folkemedisinsk tradisjon knyttet til denne planten her i landet. Krypmure brukes generelt lite i våre dagers urtemedisin.

Ingen interaksjoner med andre medisiner er kjent ved forskriftsmessig bruk av krypmure. Drogen kan føre til mageproblemer hos sensitive personer, og også hos andre hvis den inntas i alt for store doser.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.