|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Vårkål er en
temmelig variabel, glatt, flerårig urt som blir ca. 10
cm høy og danner tette matter. Navnet vårkål kommer av at planten
blomstrer i april-mai, og allerede i løpet av juni har
planten visnet bort. Ved plantens basis finner man både vanlige
røtter og en rekke rotknoller, såkalte ammerøtter. Disse
rotknollene, som overvintrer like under jordoverflaten, er fylt med
opplagsnæring som planten nyttiggjør seg om våren. Planten er på
denne måten i stand til å danne blad og blomstrende stengler, og å
fylle nye rotknoller med opplagsnæring, før trærne får løv og
reduserer lyset i skogbunnen. Vårkål har kjøttfulle, hjerteformede blad og
gule blomster med skinnende kronblad. Blomstene har 3 begerblad og 8-12
smale kronblad. Planten setter sjelden modne frø hos oss, og
formerer seg primært med yngleknopper som dannes i bladhjørnene. Vårkål kan bli et temmelig plagsomt
ugras, særlig på fuktig jord i hager og beiteområder. |
|
|
UTBREDELSE |
Vårkål trives i moldrik
jord i løvskog, lunder og parker. Arten er naturlig
utbredt i Europa, de vestlige delene av Asia og Nord-Afrika.
Utbredelsesområdet samsvarer med de områdene vi finner edle løvtrær. I Norge
finnes vårkål på Østlandet og langs kysten nordover til Tromsø. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hele planten, inklusive roten, benyttes medisinsk. Urten samles om våren når den står i blomst.
Det blir i enkelte eldre urtebøker fortalt at både de overjordiske skuddene
som samles tidlig på våren og ammerøttene kan spises, men siden
vårkål inneholder giftstoffer frarådes det nå å bruke planten som
mat. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Vårkål inneholder protoanemonin, anemonin, saponin, garvestoffer og vitamin C. Protoanemonin
er antibakteriell og lokalirriterende, men stoffet brytes ned ved tørking. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Svakt bitter,
astringerende og blodrensende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Hemoroider, vorter
og sår. |
|
|
VÅRKÅL |
|
Det er rotknollenes
form som er bakgrunnen for det vitenskapelige artsnavnet ficaria, som kommer av det
latinske ordet for fiken, ficus. For tilhengere av signaturlæren
hadde disse fikenformede rotknollene stor likhet med hemoroider og tidligere tiders
urteleger anbefalte vårkål både innvortes og utvortes mot disse
plagsomme utvekstene i endetarmen. I
middelalderen trodde man at man kunne bli kvitt hemoroidene bare ved å bære vårkål
på kroppen. Plantesaften av vårkålplanter er ellers blitt brukt til å fjerne
vorter.
Planten graves opp i
blomstringstiden og brukes frisk i salver eller stikkpiller, eller tørkes
for bruk i uttrekk, flytende ekstrakter eller tabletter. Ofte kombineres vårkål
med trollhassel (Hamamelis virginiana) i kremer og salver,
og med ringblomst (Calendula officinalis),
trollhassel (Hamamelis virginiana) eller
groblad
(Plantago major) i stikkpiller. I urtemedisinen er vårkål nærmest
betraktet som spesifikk for hemoroider. Salve av vårkål kan dessuten påføres
utvortes på mellomkjøttskader etter barnefødsler. Forsiktighet må
imidlertid utvises, da urten kan forårsake irritasjon av følsom hud.
Vårkål kan spises
Vårkål er en av de
tidligste vårblomstene. Mens de fleste medlemmene i soleiefamilien
inneholder skarpe og giftige stoffer som virker irriterende ved innvortes
bruk, er det tidligere blitt sagt at unge blad av vårkål
kan spises,
rå eller kokt. De første bladene om våren sies å kunne være fine i salat.
Bladene, stilkene og knoppene kan brukes som spinat, mens blomsterknoppene
kan være en erstatning for kapers (Capparis
spinosa). Utover sommeren blir bladene mer og
mer giftige. Uansett må man utvise stor forsiktighet hvis denne planten skal
brukes som mat, og det er kanskje best å unngå vårkål helt som matplante.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Innvortes medisinsk bruk av vårkål
anbefales ikke lenger på grunn av urtens innhold av giftige stoffer.
I eldre litteratur er det beskrevet at vårkål kan brukes om
salatplante, men slik bruk blir nå frarådet. Hvis planten skal
spises, må man utvise
stor forsiktighet og ikke innta store mengder. Vårkål kan virke irriterende på følsom
hud. |
|
 |
Flere bilder av
vårkål |
|
LITTERATUR |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 4. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
Norman, Edle Catharina og Sofie Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og
bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst. Oslo,
J.M. Stenersens Forlag AS 2015. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
Denne siden
ble sist endret 11.05.2020 |
|
|
|
|