Småsyre er en 10-40 cm høy, flerårig, svært variabel urt med krypende utløpere slik at plantene kan bre seg utover temmelig raskt. Arten er særbo, det vil si at hannblomster og hunnblomster finnes på forskjellige planter. Blomstene er små og uanselige, først grønne, men hunnblomstene blir rødbrune når fruktene modnes. Bladene er spydformede med utstående eller framoverrettede fliker nær grunnen. Botanikere skiller mellom flere underarter av småsyre, men det gjøres ikke innen urtemedisinen.

Småsyre er opprinnelig viltvoksende i Europa, men finnes nå utbredt i tempererte områder over hele verden, både på den nordlige og sørlige halvkule. I Norge er arten vanlig i hele landet. Småsyre vokser i tørr eng, på grasbakker, strender og veikanter. Planten kan lett bli ugras på kulturmark, og er typisk på sur jord.

Som medisin (bl.a. ved kreft) brukes hele planten i frisk tilstand. Bladene og stenglene av småsyre er mest potente i mai og juni, på den tiden de første blomstene dannes. Frøene er det best å samle i august når de er helt modne og akkurat er i ferd med å falle av. Røtter bør samles på seinhøsten etter den første nattefrosten. Til mat brukes hovedsakelig de friske bladene.

Småsyre inneholder antrakinoner (chrysosphanol, emodin og physcion), flavonoider (rutin, hyperosid, hyperin m.fl.), betakaroten, oksalsyre, tartarsyre, garvestoffer, fytoøstrogener, vitamin C og mineraler.

Småsyre er en syrlig og "fuktig" urt som har følgende egenskaper: Rensende, astringerende, antiseptisk, svettedrivende, avkjølende, febersenkende, leverstyrkende, urindrivende og avførende. På grunn av C-vitamininnholdet kan småsyre bidra til å hindre skjørbuk.

Småsyre er medisinsk mest kjent for å være en ingrediens i kreftmedisinen Essiac, men har innvortes også vært brukt ved urinveis- og nyresykdommer, betennelser, feber, diaré, dysenteri, kraftige menstruasjonsblødninger, anemi, mageknipe, kolikk, skjørbuk og svekket immunsystem. Utvortes kan urten brukes på kløe etter brennesle, melanomer (pigmentsvulster), akner, byller, ringorm, sår og skader.

Småsyre er en utrensende urt. Den renser blodet, blæren, nyrene og leveren, i tillegg til å styrke hjertet og fremme oksygentilførselen til kroppsvevet. Den kan også være til hjelp ved feber, da den kan frembringe svetting og dermed ha en avkjølende virkning. Frisk plantesaft har en tydelig vanndrivende effekt og er et styrkemiddel for nyrene og urinveiene når den inntas i en daglig dose på ½ - 1 teskje. Som flere andre medlemmer av slireknefamilien, virker småsyre svakt avførende og kan brukes ved langvarige kroniske sykdommer, spesielt i magetarmkanalen. Det er antrakinonene i urten som har den avførende virkningen.

I Kina gis rå småsyre til nybakte mødre rett etter fødselen for å "kjøle ned" reproduksjonsområdet og beskytte mot infeksjoner. Urtens antioksidantvirkning hjelper til å beskytte celler mot skader fra frie radikaler.

Småsyre kan brukes innvortes til behandling av urinveis- og nyresykdommer, betennelser, feber, diaré, mageknipe, kolikk, kraftige menstruasjonsblødninger, anemi, skjørbuk og svekket immunsystem, men er mest kjent som en av ingrediensene i den kontroversielle kreftmedisinen Essiac.

Småsyre er en ingrediens i kreftmedisinen Essiac

Essiac-te var oppfinnelsen til en canadisk sykepleier som het Rene M. Caisse, som brukte etternavnet sitt stavet baklengs som navn på urteblandingen. Denne blandingen, som opprinnelig stammer fra Ojibiwa-indianerne, er fremdeles populær til behandling av kreft i Nord-Amerika. En utgave av formelen (markedsført av Resperin Corporation) inneholder kun fire urter, nemlig småsyre (Rumex acetosella), storborre-rot (Arctium lappa), rødalm (Ulmus rubra) og rabarbra-rot (Rheum palmatum). En annen utgave av formelen (markedsført av Flor-Essence), bruker i tillegg fire andre urter: mariatistel (Silybum marianum), blæretang / kelp (Fucus vesiculosus), rødkløver (Trifolium pratense) og grønn engelskkarse (Rorippa nasturtium-aquaticum). Begge firmaene påstår at de har den autentiske Caisse-formelen, men Rene Caisse stadfestet aldri noen av formlene før hun døde i 1978, i en alder av 90 år. Det er imidlertid slått fast at småsyre er den mest betydningsfulle urten i disse blandingene, da forskning har vist at småsyre er den eneste av ingrediensene som har en direkte ødeleggende virkning på kreftceller.

Karrieren til Caisse som krefthelbreder var preget av en kontinuerlig kamp mot canadiske helsemyndigheter. Noen utredninger som var kritiske til hennes urteblanding var klart uærlige. De funnene som støtter bruken av urteblandingen kan også være tvilsomme, da diagnoseteknikkene for kreft fra 1930- til 1950-tallet var begrenset, og det er mulig at noen pasienter som ble diagnostisert å ha kreft og så erklært helbredet av Essiac, kanskje aldri hadde sykdommen. De tilfellene som canadiske helsemyndigheter godkjente som helbredet, involverte konvensjonell kreftbehandling i tillegg til Essiac-te. Til tross for dette har det på 1990-tallet vært en stadig strøm av veldokumenterte tilfeller av remisjon av ulike krefttyper etter behandling med Essiac. Det har vært tilfeller av prostatakreft, langt fremskreden blærekreft og brystkreft som har hatt remisjon etter bruk av urteblandingen.

Virkningen av Essiac mot kreft kan delvis forklares av de krefthemmende egenskapene til urtene i blandingen. To stoffer i rabarbra (emodin og rhein) kan stoppe veksten av karsinom. Et av disse stoffene (emodin) er i laboratorieforsøk vist å kunne gjøre konvensjonell kjemoterapi mer effektiv. Det gjør brystkreftceller og lungekreftceller mer mottagelige for de cellegifttypene som brukes mot disse krefttypene. Et nært beslektet stoff (aloe emodin) som finnes i småsyre, har en påvist virkning på leukemiceller. Storborre-rot øker hastigheten som østrogen blir skilt ut i avføringen, og rødkløver blokkerer østrogenet fra å stimulere brystkreftceller.

I 2004 fant man ut at en blanding av urtene i Essiac hemmet veksten av prostatakreftceller i reagensrørforsøk. Laboratoriestudier og dyreforsøk har vist at Essiac har antioksidantvirkning, virker betennelseshemmende og har en viss antikreftvirkning, men mer forsøk trengs før man kan trekke vitenskapelig baserte konklusjoner omkring denne urteblandingen.

Essiac-te har en mild og behagelig smak, og det er ingen rapporter om bivirkninger når urteblandingen inntas som te. Siden både rabarbrarot og småsyre inneholder oksalsyre, bør blandingen imidlertid unngås av personer som har hatt nyrestein av kalsiumoksalat.

Småsyre og ”signaturlæren”

En lokalt aggressiv kreftsvulst vil kunne infiltrere det omkringliggende, friske vevet ved å sende ut fingre av celler som trenger inn i den friske cellemassen som omgir tumoren og gi opphav til nye svulster. Dette er en parallell til voksemåten for småsyre. Den sprer seg også med utløpere, og bare en liten rotbit av småsyre som blir igjen i jorda etter luking vil være nok til å danne en ny plante. Småsyre vokser på steder der jorda er sur, på samme måte som kreft trives best under sure forhold. Dette er en god illustrasjon på signaturlæren som påstår at "likt helbreder likt", og som (for de som fremdeles tror at signaturlæren har noe for seg) dermed gir støtte for at småsyre kan brukes mot kreft.

Småsyreplantene synes "selv å kunne bestemme" hvor og når de ønsker å vokse. De kan en periode dominere et område fullstendig med sin frodige vekst, men også plutselig forsvinne helt fra den tilsynelatende ideelle vokseplassen uten grunn. Småsyre synes også, på en eller annen måte, å kunne utkonkurrere et så plagsomt ugras som skvallerkål (Aegopodium podagraria).

Utvortes bruk av småsyre

Utvortes brukes småsyre som grøtomslag eller kompress, eller frisk plantesaft fra urten kan påføres direkte på huden ved akner, blødninger, kløe etter brennesle, ringorm, sår, skader, byller og melanomer (pigmentsvulster).

Småsyre som mat

Blad og frø av småsyre kan spises som de er, eller blandes i salater, supper, sauser og stuinger. De har en nydelig skarp smak og kan brukes som smakstilsetning til fisk, fugl og omeletter. Bladene kan også tørkes for seinere bruk. Roten er spiselig hvis den blir kokt. Saft fra bladene ble tidligere brukt som osteløype for å få melken til å skille seg ved osteproduksjon. Urbefolkningsgrupper har brukt syrearter for å syrne reinmelk slik at den skulle holde seg bedre.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Man må ikke bruke syrearter i for store mengder eller for ofte (gjelder også engsyre og fjellsyre). Inntatt i svært store doser er småsyre giftig og kan gi magekramper og alvorlig nyreskade. Urten bør ikke brukes medisinsk av mennesker som er disponert for revmatisme, leddbetennelse, urinsyregikt og nyrestein, eller som har for stor magesyreproduksjon. Hvis man har anlegg for å få nyrestein, skal man generelt være forsiktig med å innta planter i syreslekta. Småsyre skal ikke brukes av svært unge eller svært gamle personer.

Oksalsyren som finnes i småsyre er giftig ved at den binder kalsiumioner til det uløselige stoffet kalsiumoksalat, og som et resultat av dette vil kalsiumnivåene i blodet minske. Dødelig dose av ren oksalsyre (5-13 g) fører til alvorlige betennelser i fordøyelseskanalen med oppkast og diaré, nyreskader, krampetrekninger og død på grunn av hjertestans. Den maksimale dosen av ren oksalsyre som kan inntas er angitt til 0,3 g i form av enkeltdoser, eller maks. 1 g daglig. Med bakgrunn i dette bør småsyre brukes med forsiktighet. Men siden småsyre tradisjonelt har vært brukt som mat, skulle det ikke være farlig å innta bladene i små mengder. Får man mye plantesaft av småsyre på huden, kan det gi betennelse.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.