RUSKUS |
Ruscus aculeatus |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Ruscus. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Ruscus aculeatus
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Stickmyrten. |
DANSK: Musetorn. |
FINSK: Ruskuskasvit. |
ENGELSK: Butcher's
broom / Box holly / Jew's myrtle / Sweet broom / Knee holly / Pettigree. |
TYSK: Stechender
Mäusedorn. |
FRANSK: Petit houx. |
SPANSK: Rusco. |
|
FAMILIE |
Liljefamilien (Liliaceae). |
Arten er i en del
litteratur plassert i familier som er blitt utskilt fra
liljefamilien, som ruskusfamilien (Ruscaceae) eller
aspargesfamilien (Aspargaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Ruskus er en opptil
1 meter høy, flerårig, eviggrønn, buskformet plante med tykk
jordstengel (rhizom) og opprette stengler. Plantene danner ofte
tette kjerr. Arten er nært beslektet med asparges (Asparagus
officinalis). På samme måte som asparges, har ruskus svært små
blad, som er redusert nesten til skjell. I stedet er det utviklet
bladlignende, avflatede greinskudd, som kalles fyllokladier. Hos
asparges har disse rundt tverrsnitt og er nålelignende, mens de hos
ruskus ser ut som ca. 4 cm lange læraktige blad som ender i en skarp
torn (det vitenskapelige artsnavnet aculeatus betyr "med
pigger"). De 4-5 mm store blomstene har 6 blomsterdekkblad, er matt
grønne med purpur flekker, og de sitter enkeltvis eller to sammen
oppå "bladene". Blomstringen foregår fra januar til april, og hann-
og hunnblomster sitter vanligvis på forskjellige planter (særbu).
Frukten er et rødt bær som er 10-15 mm i diameter, og som modner fra
oktober til mai. Bærene er noe giftige og må ikke spises. |
|
|
UTBREDELSE |
Ruskus finnes i
middelhavsområdet, Nord-Afrika, Vest-Asia og det sørlige Europa.
Utbredelsen strekker seg fra Azorerne i vest til Iran i øst. Planten
vokser vilt i skogområder og på dyrket mark. Arten trives på ulike
typer jord og kan stedvis opptre som ugras. Ruskus dyrkes også som
hageplante i strøk med mildt klima og kan finnes forvillet utenfor
artens naturlige utbredelsesområde. I områder med kjølig klima, kan
ruskus dyrkes som potteplante. Planten er svært robust og overlever
nesten hvilken som helst behandling. Ofte ser man ruskus brukt som
"snittgrønt" i blomsterbuketter. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Rusci aculeati
rhizoma: Oppskåret og tørket rotstokk og røtter av ruskus.
Bladene av planten brukes sjelden, men de unge skuddene er spiselige
og kan om våren anvendes på samme måte som asparges. Selv om både
bladene og rotstokkene inneholder medisinsk virksomme saponiner, er
det rotstokkene som er de mest potente. Friske eller nylig tørkede
rotstokker har god terapeutisk virkning, mens plantemateriale som
har vært lagret lenge vil ha dårlig kvalitet. Preparater med
standardisert innhold av steroide saponiner er i vitenskapelige
studier dokumentert å ha terapeutisk virkning.
Ruskus er i stor
grad blitt samlet fra viltvoksende planter, noe som har ført til at
arten er blitt overbeskattet og truet av utryddelse i enkelte land
og områder, bl.a. i Tyrkia, Frankrike, Bulgaria, Romania, Ungarn og
Spania. Det er derfor innført restriksjoner på innsamling av planten
i naturen i flere av disse landene. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Virkningen til produkter med ruskus tilskrives steroide saponiner
(opptil 6 % av tørrvekten), der hovedkomponentene er ruscin og
ruscosid, med aglykonene neoruscogenin og ruscogenin. Disse stoffene
minner om stoffet diosgenin i yamsrot (Dioscorea
villosa). De virker betennelseshemmende og forårsaker
sammentrekking av blodårer, spesielt venene. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Venestyrkende,
blodåresammentrekkende, betennelseshemmende, urindrivende, svakt
avførende, svettedrivende og febersenkende. Disse egenskapene gjør
at ruskus hjelper til å bedre blodsirkulasjonen i hender og føtter,
dempe ødemer i legger og føtter, dempe opphovninger som skyldes
artritt og revmatisme, og redusere ubehag knyttet til åreknuter og
hemoroider. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Kronisk venøs
insuffisiens (nedsatt blodsirkulasjon gjennom venene, særlig i
leggene), leggkramper, hemoroider, åreknuter, vatersott (ødem),
årebetennelser, frostknuter, gulsott, ortostatisk hypotensjon (et
fall i blodtrykket når man reiser seg raskt fra en sittende eller
liggende posisjon, og som forårsaker svimmelhet), nyrestein,
blærestein, urinsyregikt, revmatisme og leddgikt. |
|
|
|
RUSKUS |
I Europa har ruskus
vært brukt som et avførende og urindrivende middel i nesten 2000 år.
For eksempel ble et avkok av urten i vann eller vin ble brukt til å
behandle nyrestein. I England brukte
Nicholas Culpeper
på 1600-tallet ruskus ved benbrudd. Han anbefalte at pasienten
inntok et avkok av roten (laget ved å koke plantens treaktige deler)
og samtidig legge et omslag av knuste bær på bruddstedet.
Tradisjonelt har urten ellers vært anvendt som et urindrivende
middel til behandling av plager som nyrestein, blærestein,
urinsyregikt og gulsott. Ruskus har også blitt brukt til å lindre
opphovninger og smerter av artritt og revmatisme.
Det blir sagt at i
England brukte slaktere (butcher) tidligere planten til
sopelime (broom) for å holde slaktebenken ren, derav har
planten fått det engelske navnet Butcher’s broom. Ruskus har gunstig
effekt på venekretsløpet
På 1950-tallet ble det
oppdaget at rotstokken til ruskus kunne ha en positiv effekt ved
problemer knyttet til venesirkulasjonen, og at urten kunne være brukbar
til å behandle sirkulasjonsproblemer som ødemer og åreknuter. De to
franske forskerne Lapin og Sannié isolerte en blanding av to steroide
saponiner fra rotstokken til ruskus og kalte dem ruscogenin og
neoruscogenin. Stoffene ble funnet å virke betennelseshemmende og
sammentrekkende på blodårer. Ruskus motvirker økt spenning i venene og
bidrar til at venene tar imot væske fra vevet. Disse egenskapene har
ført til den moderne bruken av urten som støttebehandling ved kronisk
venøs insuffisiens (nedsatt blodsirkulasjon gjennom venene, særlig i
leggene), hemoroider og åreknuter. Siden urtens virkning særlig er
knyttet til venesystemet, kan ruskus anses som et spesifikt middel for
venene. Ruskus brukes helst i form av ferdigprodukter, og urten finnes i
preparater både for innvortes og utvortes bruk.
Hos unge som har
foreldre som lider av åreknuter, kan ruskus brukes forebyggende for å
forhindre lokale skader på åreveggene og til å bevare elastisiteten i
blodårene. Til forebygging mot trombosedannelse og åreknuter, har man et
pålitelig middel i ruskus. Et konsentrat av rotstokkene til ruskus egner
seg også som middel til gjenoppbygging av utvidede blodårer. Hvis man i
to til tre måneder om året tilsetter noen dråper ruskuskonsentrat til
morgen- og kveldsdrikken, kan de ubehagelige følgene av åreknuter og
hemoroider til en stor grad lindres eller forhindres.
Ruskus er i Europa
populær å bruke blant kvinner som har ubehag og smerter som skyldes
dårlig blodsirkulasjon i leggene, som har en følelse av tunge ben, også
kjent som urolige ben syndrom ("restless legs"). Ruscus er en særlig god
urt for personer som står og går mye i løpet av dagen, og som opplever
opphovninger om natten.
Den tyske
Commission
E har godkjent at ekstrakter av ruskus kan brukes ved plager knyttet
til venøs insuffisiens, som smerter og tunghet i leggene, i tillegg til
ved leggkramper, kløe og opphovning, og som støttebehandling ved plager
med hemoroider, som kløe og en brennende følelse. På tilsvarende måte
har European Scientific Cooperative on Phytotherapy (ESCOP)
anbefalt tørre eller flytende ekstrakter av tørkede, hele eller oppdelte
rotstokker som støttebehandling for symptomer knyttet til venøs
insuffisiens og hemoroider.
Vitenskapelige
studier med ruskus
Ruskus virker
styrkende, men samtidig avslappende på blodårene. Urten er særlig
effektiv til å lindre den kløende og brennende følelsen til hemoroider,
men er også blitt anvendt ved andre plager. Det er gjort en god del
vitenskapelige studier med ruskus, og her gjengis resultatene av noen av
dem.
Kronisk venøs
insuffisiens: I 2003 fullførte 56 kvinner som led av kronisk venøs
insuffisiens en studie hvor de ble gitt 72-75 mg av en tørrekstrakt av
ruskus røtter og rotstokker daglig i 12 uker. En annen gruppe på 54
kvinner fikk narremedisin (placebo). Målinger av leggvolumet (indikasjon
på ødemer) og andre symptomer ble evaluert etter 4, 8 og 12 ukers
behandling. Alle parametrene forbedret seg hos ruskus-gruppen, men var
uforandret hos placebo-gruppen. Forfatterne konkluderte med at
pasientene tålte ruskus godt og at behandlingen var effektiv ved milde
til moderate stadier av kronisk venøs insuffisiens.
I en langtidsstudie som
ble publisert i 1991 og som omfattet 141 pasienter med kronisk venøs
insuffisiens, tok en gruppe 3 kapsler med ruskusekstrakt to ganger
daglig i fire uker, og så 2 kapsler to ganger daglig i åtte uker. Hos
alle pasientene som inntok ekstrakten var det en reduksjon i ankel- og
leggvolumet etter 13 uker, mens pasientgruppen som fikk placebo erfarte
at volumet økte. Forfatterne konkluderte med at reparasjonen av venene
var en prosess som gikk sakte, og som ikke var ferdig ved enden av
studien.
Åreknuter:
Kliniske studier utført i Tyskland har vist at en krem med ruskus som
smøres på leggene kan dempe opphovning av åreknuter under graviditet.
Forskerne fant at ved å påføre en krem som inneholdt ruscogenin samtidig
som man brukte støttestrømper, resulterte i en gjennomsnittlig utvidelse
av åreknutene med 2,1 mm under graviditeten. Når man bare brukte
støttestrømper, resulterte det i en utvidelse på 3,4 mm, og hvis man
verken brukte kremen eller støttestrømper ga det en gjennomsnittlig
utvidelse av åreknutene på 4,5 mm. Med andre ord eliminerte ikke
behandlingen åreknutene fullstendig, men en kombinasjon av ruskuskrem og
støttestrømper reduserte utvidelsen av åreknutene med halvparten, og
blod som ble ledet bort fra dem med 90 %.
Hemoroider:
Hemoroider er åreknuter rundt eller nær anus. Franske forskere ga et
ruskuspreparat til 124 personer med hemoroider. De tok 6 kapsler daglig
i tre dager, fulgt av 4 kapsler daglig i fire dager. Ved å bruke
standard mål for hemoroidesymptomer, ga bruk av urten signifikant
smertelindring.
Lymfeødem: Lymfe
er en væske som sirkulerer i kroppen og inneholder hvite blodceller som
bekjemper infeksjoner. Hvis lymfeårene skades, kan lymfedrenasjen bli
blokkert og overskudd av væske samler seg og forårsaker opphovninger og
ubehag. Når lymfekjertler blir fjernet fra underarmen som del av
brystkreftoperasjoner, er lymfeødem en vanlig bivirkning. Franske
forskere ga væskedrenerende armmassasje (en standard terapi) til 57
kvinner som hadde utviklet lymfeødem etter brystkreftoperasjon. I
tillegg tok kvinnene daglig enten et ruskuspreparat eller placebo. Etter
3 måneder hadde gruppen som hadde fått ruskus signifikant mindre
opphovning i armen enn de som fikk placebo.
Ortostatisk
hypotensjon: Ortostatisk hypotensjon (et fall i blodtrykket når man
reiser seg raskt fra en sittende eller liggende posisjon, og som
forårsaker svimmelhet) og hovne ankler er vanlige problemer hos en stor
del av befolkningen, inklusive eldre og personer med kronisk
tretthetssyndrom, diabetes eller Parkinsons sykdom. Ruskus øker styrken
i årene, reduserer oppsamling av blod i leggene og styrker den glatte
muskulaturen i åreveggene. Derved opprettholdes en bedre
blodsirkulasjon. I motsetning til skolemedisinske preparater som brukes
ved ortostatisk hypotensjon, forårsaker ikke ruskus høyt blodtrykk når
man sitter eller ligger.
Premenstruelt
syndrom: I en randomisert, dobbelblind studie fra 1991 ble 20
kvinner i alderen 18 til 50 år som plagdes med premenstruelt syndrom
(PMS) gitt 2 kapsler med ruskusekstrakt daglig i 90 dager.
Ruskusgruppen erfarte reduserte symptomer på PMS, inklusive mastalgi
(smerte i brystene), humørsvingninger og ankelødemer. En studie har også
antydet at ruskus kan være til hjelp for å beskytte mot diabetes
retinopati.
Anvendelse og
dosering
Ruskus er (i hvert fall
i andre land) tilgjengelig som kommersielle preparater med standardisert
innhold av ruscogenin, eventuelt i kombinasjon med andre stoffer. Når
urten tas innvortes, anses det som mer effektivt hvis man samtidig inntar
vitamin C. Preparater med ruskus doseres som angitt på forpakningen, og
en daglig dose på 7-11 mg totalt ruscogenin blir vanligvis anbefalt.
Av en tinktur med 60 %
alkohol er anbefalt daglig dose 30-60 dråper, to til tre ganger daglig.
Av flytende ekstrakt kan man bruke 15-30 dråper to til tre ganger
daglig. Liniment med ruskus på hemoroider kan brukes så lenge det er
behov. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ruskus anses som en trygg urt å bruke i
anbefalte doseringer, men fordøyelsesforstyrrelser, kvalme,
magesmerter og diaré har blitt rapportert som mulige bivirkninger
ved innvortes bruk av urten. Ruskus kan i sjeldne tilfeller også gi
allergiske reaksjoner og andre uventede bivirkninger, og hvis man
opplever slike bør man redusere dosen eller slutte å bruke urten.
Inntak av for store doser av urten kan gi oppkast, virke kraftig
avførende, svekke hjertet og gi lavt blodtrykk. Langt fremskreden
forgiftning kan føre til kollaps i åndedrettssystemet. Produkter med
ruskus for utvortes bruk kan virke irriterende på betent hud. Hvis
det skjer, kan man bruke en ringblomstsalve på det aktuelle
hudområdet.
Ruskus må ikke brukes av personer med
høyt blodtrykk.
Selv om ingen alvorlige interaksjoner med andre
medisiner er rapportert, er det trolig at ruskus kan påvirke
effekten av enkelte blodtrykksmedisiner og medisiner som brukes ved
godartet prostataforstørring. Å kombinere MAO-hemmere med ruskus kan
føre til økt blodtrykk. |
|
 |
Flere bilder av
ruskus |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Castleman, Michael: The New Healing Herbs.
Emmaus, PA, Rodale 2009. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N. W. Damm
& Søn 2003. |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
Engels, Gayle: Butcher's Broom.
HerbalGram nr. 85 (February-April 2010) s.1-4. |
Grey-Wilson,
Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora
for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk
Forlag 1992. |
Gruenwald, Joerg, et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
Kane, Charles W.: Herbal Medicine. Trends and Traditions.
Lincoln Town Press 2009. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mindell, Earl: Earl
Mindell's Herb Bible. New York, Simon & Schuster /
Fireside 1992. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Vogel,
Alfred: Naturen som bioligisk vejviser.
Teufen, Forlag A. Vogel 1983. |
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 20.09.2016 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|