Ruskus er en opptil 1 meter høy, flerårig, eviggrønn, buskformet plante med tykk jordstengel (rhizom) og opprette stengler. Plantene danner ofte tette kjerr. Arten er nært beslektet med asparges (Asparagus officinalis). På samme måte som asparges, har ruskus svært små blad, som er redusert nesten til skjell. I stedet er det utviklet bladlignende, avflatede greinskudd, som kalles fyllokladier. Hos asparges har disse rundt tverrsnitt og er nålelignende, mens de hos ruskus ser ut som ca. 4 cm lange læraktige blad som ender i en skarp torn (det vitenskapelige artsnavnet aculeatus betyr "med pigger"). De 4-5 mm store blomstene har 6 blomsterdekkblad, er matt grønne med purpur flekker, og de sitter enkeltvis eller to sammen oppå "bladene". Blomstringen foregår fra januar til april, og hann- og hunnblomster sitter vanligvis på forskjellige planter (særbu). Frukten er et rødt bær som er 10-15 mm i diameter, og som modner fra oktober til mai. Bærene er noe giftige og må ikke spises.

Ruskus finnes i middelhavsområdet, Nord-Afrika, Vest-Asia og det sørlige Europa. Utbredelsen strekker seg fra Azorerne i vest til Iran i øst. Planten vokser vilt i skogområder og på dyrket mark. Arten trives på ulike typer jord og kan stedvis opptre som ugras. Ruskus dyrkes også som hageplante i strøk med mildt klima og kan finnes forvillet utenfor artens naturlige utbredelsesområde. I områder med kjølig klima, kan ruskus dyrkes som potteplante. Planten er svært robust og overlever nesten hvilken som helst behandling. Ofte ser man ruskus brukt som "snittgrønt" i blomsterbuketter.

Rusci aculeati rhizoma: Oppskåret og tørket rotstokk og røtter av ruskus. Bladene av planten brukes sjelden, men de unge skuddene er spiselige og kan om våren anvendes på samme måte som asparges. Selv om både bladene og rotstokkene inneholder medisinsk virksomme saponiner, er det rotstokkene som er de mest potente. Friske eller nylig tørkede rotstokker har god terapeutisk virkning, mens plantemateriale som har vært lagret lenge vil ha dårlig kvalitet. Preparater med standardisert innhold av steroide saponiner er i vitenskapelige studier dokumentert å ha terapeutisk virkning.

Ruskus er i stor grad blitt samlet fra viltvoksende planter, noe som har ført til at arten er blitt overbeskattet og truet av utryddelse i enkelte land og områder, bl.a. i Tyrkia, Frankrike, Bulgaria, Romania, Ungarn og Spania. Det er derfor innført restriksjoner på innsamling av planten i naturen i flere av disse landene.

Venestyrkende, blodåresammentrekkende, betennelseshemmende, urindrivende, svakt avførende, svettedrivende og febersenkende. Disse egenskapene gjør at ruskus hjelper til å bedre blodsirkulasjonen i hender og føtter, dempe ødemer i legger og føtter, dempe opphovninger som skyldes artritt og revmatisme, og redusere ubehag knyttet til åreknuter og hemoroider.

Kronisk venøs insuffisiens (nedsatt blodsirkulasjon gjennom venene, særlig i leggene), leggkramper, hemoroider, åreknuter, vatersott (ødem), årebetennelser, frostknuter, gulsott, ortostatisk hypotensjon (et fall i blodtrykket når man reiser seg raskt fra en sittende eller liggende posisjon, og som forårsaker svimmelhet), nyrestein, blærestein, urinsyregikt, revmatisme og leddgikt.

I Europa har ruskus vært brukt som et avførende og urindrivende middel i nesten 2000 år. For eksempel ble et avkok av urten i vann eller vin ble brukt til å behandle nyrestein. I England brukte Nicholas Culpeper på 1600-tallet ruskus ved benbrudd. Han anbefalte at pasienten inntok et avkok av roten (laget ved å koke plantens treaktige deler) og samtidig legge et omslag av knuste bær på bruddstedet. Tradisjonelt har urten ellers vært anvendt som et urindrivende middel til behandling av plager som nyrestein, blærestein, urinsyregikt og gulsott. Ruskus har også blitt brukt til å lindre opphovninger og smerter av artritt og revmatisme.

Det blir sagt at i England brukte slaktere (butcher) tidligere planten til sopelime (broom) for å holde slaktebenken ren, derav har planten fått det engelske navnet Butcher’s broom.

Ruskus har gunstig effekt på venekretsløpet

På 1950-tallet ble det oppdaget at rotstokken til ruskus kunne ha en positiv effekt ved problemer knyttet til venesirkulasjonen, og at urten kunne være brukbar til å behandle sirkulasjonsproblemer som ødemer og åreknuter. De to franske forskerne Lapin og Sannié isolerte en blanding av to steroide saponiner fra rotstokken til ruskus og kalte dem ruscogenin og neoruscogenin. Stoffene ble funnet å virke betennelseshemmende og sammentrekkende på blodårer. Ruskus motvirker økt spenning i venene og bidrar til at venene tar imot væske fra vevet. Disse egenskapene har ført til den moderne bruken av urten som støttebehandling ved kronisk venøs insuffisiens (nedsatt blodsirkulasjon gjennom venene, særlig i leggene), hemoroider og åreknuter. Siden urtens virkning særlig er knyttet til venesystemet, kan ruskus anses som et spesifikt middel for venene. Ruskus brukes helst i form av ferdigprodukter, og urten finnes i preparater både for innvortes og utvortes bruk.

Hos unge som har foreldre som lider av åreknuter, kan ruskus brukes forebyggende for å forhindre lokale skader på åreveggene og til å bevare elastisiteten i blodårene. Til forebygging mot trombosedannelse og åreknuter, har man et pålitelig middel i ruskus. Et konsentrat av rotstokkene til ruskus egner seg også som middel til gjenoppbygging av utvidede blodårer. Hvis man i to til tre måneder om året tilsetter noen dråper ruskuskonsentrat til morgen- og kveldsdrikken, kan de ubehagelige følgene av åreknuter og hemoroider til en stor grad lindres eller forhindres.

Ruskus er i Europa populær å bruke blant kvinner som har ubehag og smerter som skyldes dårlig blodsirkulasjon i leggene, som har en følelse av tunge ben, også kjent som urolige ben syndrom ("restless legs"). Ruscus er en særlig god urt for personer som står og går mye i løpet av dagen, og som opplever opphovninger om natten.

Den tyske Commission E har godkjent at ekstrakter av ruskus kan brukes ved plager knyttet til venøs insuffisiens, som smerter og tunghet i leggene, i tillegg til ved leggkramper, kløe og opphovning, og som støttebehandling ved plager med hemoroider, som kløe og en brennende følelse. På tilsvarende måte har European Scientific Cooperative on Phytotherapy (ESCOP) anbefalt tørre eller flytende ekstrakter av tørkede, hele eller oppdelte rotstokker som støttebehandling for symptomer knyttet til venøs insuffisiens og hemoroider.

Vitenskapelige studier med ruskus

Ruskus virker styrkende, men samtidig avslappende på blodårene. Urten er særlig effektiv til å lindre den kløende og brennende følelsen til hemoroider, men er også blitt anvendt ved andre plager. Det er gjort en god del vitenskapelige studier med ruskus, og her gjengis resultatene av noen av dem.

Kronisk venøs insuffisiens: I 2003 fullførte 56 kvinner som led av kronisk venøs insuffisiens en studie hvor de ble gitt 72-75 mg av en tørrekstrakt av ruskus røtter og rotstokker daglig i 12 uker. En annen gruppe på 54 kvinner fikk narremedisin (placebo). Målinger av leggvolumet (indikasjon på ødemer) og andre symptomer ble evaluert etter 4, 8 og 12 ukers behandling. Alle parametrene forbedret seg hos ruskus-gruppen, men var uforandret hos placebo-gruppen. Forfatterne konkluderte med at pasientene tålte ruskus godt og at behandlingen var effektiv ved milde til moderate stadier av kronisk venøs insuffisiens.

I en langtidsstudie som ble publisert i 1991 og som omfattet 141 pasienter med kronisk venøs insuffisiens, tok en gruppe 3 kapsler med ruskusekstrakt to ganger daglig i fire uker, og så 2 kapsler to ganger daglig i åtte uker. Hos alle pasientene som inntok ekstrakten var det en reduksjon i ankel- og leggvolumet etter 13 uker, mens pasientgruppen som fikk placebo erfarte at volumet økte. Forfatterne konkluderte med at reparasjonen av venene var en prosess som gikk sakte, og som ikke var ferdig ved enden av studien.

Åreknuter: Kliniske studier utført i Tyskland har vist at en krem med ruskus som smøres på leggene kan dempe opphovning av åreknuter under graviditet. Forskerne fant at ved å påføre en krem som inneholdt ruscogenin samtidig som man brukte støttestrømper, resulterte i en gjennomsnittlig utvidelse av åreknutene med 2,1 mm under graviditeten. Når man bare brukte støttestrømper, resulterte det i en utvidelse på 3,4 mm, og hvis man verken brukte kremen eller støttestrømper ga det en gjennomsnittlig utvidelse av åreknutene på 4,5 mm. Med andre ord eliminerte ikke behandlingen åreknutene fullstendig, men en kombinasjon av ruskuskrem og støttestrømper reduserte utvidelsen av åreknutene med halvparten, og blod som ble ledet bort fra dem med 90 %.

Hemoroider: Hemoroider er åreknuter rundt eller nær anus. Franske forskere ga et ruskuspreparat til 124 personer med hemoroider. De tok 6 kapsler daglig i tre dager, fulgt av 4 kapsler daglig i fire dager. Ved å bruke standard mål for hemoroidesymptomer, ga bruk av urten signifikant smertelindring.

Lymfeødem: Lymfe er en væske som sirkulerer i kroppen og inneholder hvite blodceller som bekjemper infeksjoner. Hvis lymfeårene skades, kan lymfedrenasjen bli blokkert og overskudd av væske samler seg og forårsaker opphovninger og ubehag. Når lymfekjertler blir fjernet fra underarmen som del av brystkreftoperasjoner, er lymfeødem en vanlig bivirkning. Franske forskere ga væskedrenerende armmassasje (en standard terapi) til 57 kvinner som hadde utviklet lymfeødem etter brystkreftoperasjon. I tillegg tok kvinnene daglig enten et ruskuspreparat eller placebo. Etter 3 måneder hadde gruppen som hadde fått ruskus signifikant mindre opphovning i armen enn de som fikk placebo.

Ortostatisk hypotensjon: Ortostatisk hypotensjon (et fall i blodtrykket når man reiser seg raskt fra en sittende eller liggende posisjon, og som forårsaker svimmelhet) og hovne ankler er vanlige problemer hos en stor del av befolkningen, inklusive eldre og personer med kronisk tretthetssyndrom, diabetes eller Parkinsons sykdom. Ruskus øker styrken i årene, reduserer oppsamling av blod i leggene og styrker den glatte muskulaturen i åreveggene. Derved opprettholdes en bedre blodsirkulasjon. I motsetning til skolemedisinske preparater som brukes ved ortostatisk hypotensjon, forårsaker ikke ruskus høyt blodtrykk når man sitter eller ligger.

Premenstruelt syndrom: I en randomisert, dobbelblind studie fra 1991 ble 20 kvinner i alderen 18 til 50 år som plagdes med premenstruelt syndrom (PMS) gitt 2 kapsler med ruskusekstrakt daglig i 90 dager. Ruskusgruppen erfarte reduserte symptomer på PMS, inklusive mastalgi (smerte i brystene), humørsvingninger og ankelødemer. En studie har også antydet at ruskus kan være til hjelp for å beskytte mot diabetes retinopati.

Anvendelse og dosering

Ruskus er (i hvert fall i andre land) tilgjengelig som kommersielle preparater med standardisert innhold av ruscogenin, eventuelt i kombinasjon med andre stoffer. Når urten tas innvortes, anses det som mer effektivt hvis man samtidig inntar vitamin C. Preparater med ruskus doseres som angitt på forpakningen, og en daglig dose på 7-11 mg totalt ruscogenin blir vanligvis anbefalt.

Av en tinktur med 60 % alkohol er anbefalt daglig dose 30-60 dråper, to til tre ganger daglig. Av flytende ekstrakt kan man bruke 15-30 dråper to til tre ganger daglig. Liniment med ruskus på hemoroider kan brukes så lenge det er behov.

Ruskus anses som en trygg urt å bruke i anbefalte doseringer, men fordøyelsesforstyrrelser, kvalme, magesmerter og diaré har blitt rapportert som mulige bivirkninger ved innvortes bruk av urten. Ruskus kan i sjeldne tilfeller også gi allergiske reaksjoner og andre uventede bivirkninger, og hvis man opplever slike bør man redusere dosen eller slutte å bruke urten. Inntak av for store doser av urten kan gi oppkast, virke kraftig avførende, svekke hjertet og gi lavt blodtrykk. Langt fremskreden forgiftning kan føre til kollaps i åndedrettssystemet. Produkter med ruskus for utvortes bruk kan virke irriterende på betent hud. Hvis det skjer, kan man bruke en ringblomstsalve på det aktuelle hudområdet.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.