Fruktlegemene til kløyvsopp er musling- eller vifteformede, 2-4 cm brede og tynne. Soppen er myk, læraktig seig og har innbøyd, bølgete kant. Oversiden av soppen er gråhvit, filthåret og rynkete. Skivene stråler ut radiært fra en kort, sidestilt stilk, og de er grå til grårosa og har en egg som er kløvd på langs. Sporene er 4-6 x 1,5-2,5 µm, hyaline, glatte, sylindriske og fargeløse. Soppen er spesiell ved at den har kløyvde skiver, hvor de to halvdelene i tørt vær ruller seg opp og beskytter hymeniet med sporene mot uttørking. I fuktig vær folder de seg ut og gjør sprekken mellom lamellene mindre. Kløyvsoppen vokser hovedsakelig på døde trær, og kan forekomme mesteparten av året hvis været er mildt og fuktig. Den skilles fra lignende sopper ved de oppsplittede skivene og den innrullede hattkanten.

Schizophyllum commune beskrives vanligvis som en enkelt morfologisk art med global utbredelse, men forskning har antydet at det kan være et artskompleks som omfatter flere arter med smalere utbredelse.

Kløyvsopp har en stor utbredelse på verdensbasis og er funnet på alle kontinenter, unntatt Antarktis. I Norge kan man finne kløyvsopp i kyststrøk nordover til Sogndal. Arten er ganske vanlig i områder med bøk, ellers mindre vanlig. Soppen vokser hele året på liggende stokker av løvtrær, helst bøk og eik. Den kan også vokse på andre substrat, som drivved og halmballer.

Hele sopplegemer benyttes om mat og medisin, enten frisk eller tørket og oppmalt, og brukes som te eller ingrediens i mat. Kommersielle produkter i form av kapsler, tabletter og tinkturer som bare inneholder kløyvsopp er vanskelig å finne, men kløyvsopp kan være en del av generelt immunstyrkende sopp-produkter som inneholder mange forskjellige arter i ett preparat. Kløyvsopp er en vanlig viltvoksende sopp i store deler av verden og kan finnes i matvarebutikker som har spesialisert seg på asiatisk mat, og særlig på indonesiske markeder.

Kløyvsopp inneholder aminosyrene cystein og glutamin, og rundt 17 % protein. Ellers finnes stoffet schizophyllan, også kalt sizofiran eller SPG (1-3-alfa-D-glucarin-polysakkarid), som er et aktivt polysakkarid. Den tørkede soppen inneholder 280 mg jern, 646 mg fosfor, 90 mg kalsium og 0,5 % fett per 100 g tørket sopp.

Stoffet schizophyllan finnes også (under et annet navn) i knivkjuke (Piptoporus betulinus). De som samler medisinske sopper for å lage egne preparater, vil finne det mye enklere å høste store fruktlegemer av knivkjuke enn å plukke kløyvsopp.

Krefthemmende, svulsthemmende, hemmer kromosomskader forårsaket av kjemoterapimedisiner og stråling, øker overlevelsestiden blant kreftpasienter, immunmodulerende, antimikrobiell, antiviral, betennelsesdempende og febersenkende.

Kreft (særlig livmorhalskreft), svekket immunforsvar, generell svekkelse, virusinfeksjoner, betennelser, feber og utflod.

Soppens vitenskapelige navn, Schizophyllum commune, kommer av gresk schizo (kløyve) og phyllon (blad), samt det latinske ordet commune (vanlig).

Tradisjonell bruk av kløyvsopp

I deler av Asia er kløyvsopp en tradisjonell matsopp, som i Indonesia og andre deler av Asia (i tillegg til i Mexico) ofte tilsettes matretter. Soppen har et høyt innhold av mineraler og proteiner, og noen synes den har en delikat smak og fin struktur. I Etiopia anvendes det lyse, seige soppkjøttet som en slags tyggegummi. Dette er i motsetning til i vestlige land, hvor soppen betraktes som uspiselig. 

I tradisjonell kinesisk medisin anses soppen å ha en søt smak, og den er svært mild av natur. I Kina anbefales kløyvsopp ved generell svekkelse og der blir den også noen ganger kokt med egg for å lage et preparat som brukes ved utflod. I Mexico blir kløyvsopp av naturleger ansett å ha en kald energi, og kan derfor dempe feber og betennelser. Kløyvsopp lar seg lett dyrke i laboratorier og er ofte brukt i genetisk og anatomisk forskning.

Kløyvsoppekstrakt som støttebehandling ved kreft

I følge kliniske studier, kan injeksjoner med kløyvsopp-ekstrakt signifikant øke den drepende virkningen av strålebehandling og kjemoterapi (cellegift) ved ulike typer kreft, særlig livmorhalskreft, og lede til en høyere forekomst av at kreften forsvinner fullstendig. Menneskelige studier av 367 pasienter med gjentagende og uopererbar magekreft viste signifikant lengre levetid når schizophyllan ble kombinert med kjemoterapi. I kombinasjon med stråling, forlenget den signifikant femårs overlevelse hos pasienter med stadium II av livmorhalskreft, men ikke hos stadium III pasienter. De som ble gitt soppekstrakten viste en signifikant raskere restaurering av mengden T-lymfocytter etter stråling, sammenlignet med kontrollgruppen. Dyrestudier viser at inntak gjennom munnen av beta-glukaner fra kløyvsopp også kan fungere effektivt som en immunmodulator og et antivirus middel.

Det soppbaserte beta-glukanet schizophyllan (også kjent som sizofiran eller SPG) ble isolert i 1970, og mer enn 150 forskningsrapporter viser at dette stoffet har svulsthemmende, antikreft og antimikrobiell virkning. Beta-glukanet er blitt studert i kliniske forsøk, og er funnet å øke den langsiktige overlevelsen hos kreftpasienter. På samme måte som lentinan (en beta-glukanfraksjon fra shiitake), var nesten alle studiene med schizophyllan basert på injeksjoner og ikke som inntak av soppen gjennom munnen. Dyrestudier har imidlertid klart vist at også når soppen inntas gjennom munnen, så har den immunologisk virkning ved kreft og virus-infeksjoner.

Mange av laboratoriestudiene har vist at det isolerte sopp-beta-glukanet schizophyllan øker aktiviteten til naturlige dreperceller, noe som er en viktig immuneffekt som ikke bare øker kroppens motstandskraft mot bakterielle infeksjoner, men også fremmer immunsystemets mulighet til å drepe kreftceller. I følge studier på mennesker, kan kløyvsoppekstrakt eller kokt sopp-pulver hjelpe til å motvirke en immunundertrykking og redusert antall nøytrofile granulocytter (nøytropeni), noe som ofte oppstår under kjemoterapi. Det er registrert bedre fem-års overlevelsesrate, og færre bivirkninger ble notert hos pasienter som mottok sopp-preparatet sammen med kjemoterapi, sammenlignet med de som bare mottok kjemoterapi.

I beinmargceller hos mus er schizophyllan (SPG) vist å hemme kromosomskader forårsaket av kjemoterapimedisiner og stråling. Best resultat mot stråleskader ble påvist når SPG ble gitt kort tid etter eller samtidig med stråling, og stoffet gjenskapte mitose i beinmargsceller som tidligere var undertrykt av kreftmedisiner. Stoffet schizophyllan har i forsøk med mus dessuten vist beskyttende virkning mot infeksjoner av ulike bakterier, som Pseudomonas aeruginosa, Staphylococcus aureus, Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae.

Anvendelse og dosering av kløyvsopp

I vestlige kulturer blir kløyvsopp ansett som en uspiselig sopp, både på grunn smaken og at den er liten og seig. Kløyvsopp er imidlertid ikke giftig og kan i realiteten være en næringsrik ingrediens i mat, da fruktlegemene inneholder rundt 17 % protein. I indonesisk matlaging er det vanlig å bruke kløyvsopp, og den spises også mye i India og andre deler av Sørøst-Asia. Tilfeldig bruk av kløyvsopp i matlagingen kan gi gunstige, men moderate effekter på immunforsvaret.

Kløyvsopp kan brukes frisk, eller soppen kan tørkes for seinere bruk. Tørket sopp kan pulveriseres og brukes til te. Dosen er 6-9 gram av tørkede fruktlegemer eller 1-3 g av tørket te-pulver, som det lages avkok av, og denne teen inntas tre ganger daglig. Tinktur lages av fruktlegemene som dobbel ekstrakt der man blander et sterkt avkok med et konsentrert sprituttrekk av soppen. Sluttproduktet må ikke ha en svakere alkoholstyrke enn 30 %, og av denne dobbelekstrakten tar man 20 dråper i vann tre ganger daglig.

Det farmasøytiske produktet SPG, som er dyrt og ikke egnet til selvmedisinering, settes som injeksjon intramuskulært i en dose på 20 mg to ganger ukentlig, eller 40 mg én gang ukentlig.

Man kan lage en salve som inneholder kløyvsopp, og denne skal kunne fungere fint som sårsalve og til å behandle hudplager som dermatitt.

Kløyvsopp er ikke giftig, men på grunn av soppens immunmodulerende virkning, skal den ikke brukes av pasienter som bruker immunundertrykkende medisiner. Forsiktighet må utvises når man håndterer fruktlegemene til kløyvsopp, da det kan være farlig å inhalere sporene. I noen svært sjeldne tilfeller er det rapportert at personer med svekket immunforsvar og som hadde blitt eksponert for soppsporer fra kløyvsopp, opplevde at soppen faktisk startet å vokse i kroppen, noe som kan føre til en soppsykdom i luftveiene (bronkopulmonal mykose), lunge-soppball, bihulebetennelse, hjernehinnebetennelse, hjerneabscess, soppinfeksjon i neglene (onykomykose), hornhinnebetennelse (keratitt) og ganesår. Denne formen for infeksjoner opptrer imidlertid sjelden, særlig med tanke på at kløyvsopp i deler av verden i utstrakt grad blir bruk som mat. Det anbefales uansett ikke å plukke og lagre denne soppen, da det finnes mange og tryggere medisinske og spiselige sopper å velge mellom.

Hobbs, Christopher: Medicinal Mushrooms. The Essential Guide. Boost Immunity, Improve Memory, Fight Cancer, Stop Infection, and Expand Your Consciousness.  North Adams, MA, Storey Publiching 2020.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.