Stivdylle er en ettårig plante med en grov og ofte forgreinet pelerot. Stengelen er innhul, glatt og kantet, av og til greinet, spredt kjertelhåret øverst, og kan bli opptil 1,2 meter høy. Bladene er oftest hele, stive, mørkegrønne og glinsende med broddtaggete kant. De nedre bladene har kort bladstilk, mens de midtre og øvre bladene er sittende med avrunda og tilbakebøyde bladører som er tett stengelomsluttende. Blomsterkurvene er knapt 2 cm i diameter, og sitter samlet i halvskjermer. Blomstene er tvekjønna, kronene tungeforma og gullgule med rødaktig underside. Blomsterkurven har snaue korgdekkblad og får til sist en utvidet basis og et sammenknepet midtparti, så i fruktstadiet minner kurven om en barberkost. Frukten er ei 3 mm lang nøtt med fnokk (som faller av tidlig), nærmest oval i omkrets, men noe uttrukket mot basis som er tvert avstumpet, og med en utvidet krage i toppen. Planten har hvit melkesaft. Stivdylle blomstrer fra juli til september og formerer seg utelukkende med frø (som det i gjennomsnitt dannes 4700 av per plante).

Forekommer i hele Europa, men er vanlig også i Nord- og Vest-Asia og i Nord-Afrika. Planten er innført og forvillet i Nord-Amerika. I Norge er stivdylle vanlig i lavlandet og dalførene på Østlandet, og finnes ellers spredt nordover til Troms og tilfeldig videre til Finnmark. Stivdylle finnes på dyrket jord, åkerkanter, vegkanter, brakkmark, havneområder og tangvoller. Arten opptrer dessuten som ugras i gartnerier, planteskoler og hager.

Stivdylle kan brukes som matplante på samme måte som haredylle (Sonchus oleraceus) og åkerdylle (Sonchus arvensis), men siden bladene har lengre torner langs kantene enn de to nevnte artene, er den mindre brukt. Før man tilbereder bladene av stivdylle som mat, kan tornene enkelt klippes bort med en saks. Stivdylle har trolig tilsvarende medisinske egenskaper som haredylle og åkerdylle.

Dylle-artene har melkesaft, og i land hvor stivdylle er vanlig har man ment at denne melkesaften kunne øke melkemengden hos sauer. For ammende mødre ble det også regnet som gunstig å innta litt av denne hvite, lateksrike væsken (jfr. signaturlæren). Melkesaften til dylle-artene har ellers vært et tradisjonelt vortemiddel, på samme måte som andre planter med melkesaft, f.eks. ulike arter av vortemelk (Euphorbia spp.).

Stivdylle har på samme måte som haredylle og åkerdylle en bitter smak, og kan trolig brukes til behandling av plager knyttet til mage, lever og galle. Urten virker mildt avførende og generelt styrkende, og kan ha en generelt gunstig virkning på fordøyelsen. Ved utvortes bruk virker bladene av stivdylle mykgjørende og betennelsesdempende, og har vært brukt som omslag på betente hevelser, sår og byller.

Ingen relevante opplysninger om sikkerheten ved bruk av stivdylle som mat eller medisin er funnet i anvendte kilder.  

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.