Åkerdylle er en 50-150 cm høy, flerårig urt som kan minne om en tistel. Blomsterstengelen er furet, stivhåret og greinet øverst. Bladene er spredtstilte, lansettformede i omriss, tannete til dypt flikete, glinsende, snaue og med tallrike torner i kanten. De nedre bladene er stilkete, de øvre sittende, og bladbasis er hjerteformet stengelomfattende. De gullgule blomsterkurvene er langskafta og 3-5 cm brede, har skaft og kurvdekkblad med klebrige, gulaktige kjertler, og sitter vanligvis flere sammen i store åpne halvskjermer. Fruktene er røde til mørkebrune, 3-3,5 mm lange, har 12 ribber og er tverr-rynkete mellom ribbene. Frøsettingen er svært rik og det kan dannes opptil 20 000 frø på en plante. Frøene har silkemyke fnokkhår som sitter på lenge. Hele planten har hvit melkesaft. Åkerdylle formere og sprer seg både med frø og med lange, krypende formeringsrøtter (jordstengler). Disse røttene er svært skjøre og brytes lett i stykker, og selv svært korte rotstumper er i stand til å utvikle nye planter hvis de ikke ligger dypere enn ca. 15 cm.

I Norge finnes det to underarter (eller arter) som har egne norske navn (kjerteldylle og snaudylle) og som synes å være distinkt ulike bare i et par karakterer, som har omtrent samme økologi, men de har ulike kromosomtall:

Kjerteldylle (Sonchus arvensis subsp. arvensis), med kurvskaft og kurvdekke som er kjertelhåra med mørkgule hår. Denne underarten er vanlig i lavlandet og dalførene i nesten hele landet nordover til Sør-Varanger, i nord mest på havstrand.

Snaudylle (Sonchus arvensis subsp. uliginosus), med kurvskaft og kurvdekke som er snaue. Underarten finnes spredt på Østlandet nord til Lom og Vestre Slidre, og sjelden langs kysten til Skaun.

Ved bruk av åkerdylle som mat og medisin, blir det ikke skilt mellom disse underartene. 

Åkerdylle er i utgangspunktet europeisk og vestasiatisk, men arten har etter hvert fått en nesten verdensomfattende utbredelse i de tempererte soner. I Norge er åkerdylle vanlig i lavlandet nord til Finnmark. Arten er vanligst øst, sør og vest i landet, sjeldnere nordover. Den forekommer på dyrka mark og brakkmark, avfallsplasser, elvebredder, brakkvanns-strandeng og havstrender med tangvoller. Åkerdylle er et vidt utbredt ugras i eng, beiter og hager, og er vanskelig å utrydde på grunn av de aggressive utløperne.

Slektsnavnet Sonchus kommer av det greske ordet sonchos eller sonkos, som er navn på en tistel hos Theofrastos (300 f.Kr.). Artsnavnet arvensis betyr at planten vokser i åkeren eller på annen dyrket mark. Mange av de folkelige norske navnene på åkerdylle kommer av at planten ble ansett som god mat for griser, og bladrosetter av åkerdylle ble gjerne sanket inn tidlig på året og gitt til grisene. Eksempler på navn som viser til denne tradisjonen er purkedille, purkedylle, grisetistel, griserot og grisekål. Lokalnavnet taratistel kommer av at planten ofte vokser i mengder på havstrand, særlig på råtnende tang. Mye tyder på at det opprinnelig er derfra planten har spredt seg til dyrkamarka.

Åkerdylle er et nokså plagsomt ugras som det er vanskelig å utrydde. Rotsystemet er vidt utbredt og skjørt, slik at det lett rives av småbiter når jorda bearbeides, og hver småbit kan gi opphav til en ny plante. Rotutløperne kan på en sommer spre seg et par meter i hver retning. Fra jordstengelen går det loddrette røtter dypt ned i jorda som henter opp vann derfra. Åkerdylle kan derfor vokse i ganske tørr jord, men trives best i dyp og næringsrik moldjord og leirjord.

Åkerdylle som medisinplante

I folkemedisinen har åkerdylle blitt benyttet på samme måte som løvetann (Taraxacum officinale) til behandling av plager knyttet til mage, lever og galle. Urten virker mildt avførende og generelt styrkende, og kan ha en gunstig virkning på fordøyelsen. En te laget på røttene har i noen land vært brukt til behandling av astma, hoste og andre brystplager, og en urtete laget på bladene sies å kunne roe nervene. Åkerdylle virker betennelsesdempende, og bladene har vært brukt som omslag på betente hevelser, slik som byller og andre hudutslett, og de kan også legges på hemoroider.

Plantesaft av dylle-arter er et tradisjonelt vortemiddel, på samme måte som melkesaften fra andre planter, som vortemelk (Euphorbia spp.) og fiken (Ficus carica). Denne plantesaften ga tidligere en lindrende salve som ble brukt på varme hudutslett av ulike slag. Bladene kan knuses og legges på som omslag for samme formål, og dessuten legges på sår eller for å senke en feber.

Åkerdylle kan brukes som mat

I mange land blir blad og stengler brukt som suppegrønnsak, og mens de fremdeles er unge og sprø kan stenglene brukes som asparges. På samme måte kan man anvende de unge bladene og stenglene av den ettårige haredyllen (Solchus oleraceus), som også er en ganske vanlig ugrasplante her i landet. Vår tredje dylle-art, stivdylle (Sonchus asper), kan også brukes som mat så lenge den er helt ung. Seinere blir den på grunn av sine kvasse bladtorner mindre anvendbar. Også stivdylle er et vanlig ugras i store deler av landet.

Ingen relevante opplysninger om sikkerheten ved bruk av åkerdylle som mat og medisin er funnet i anvendte kilder. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.