Planteslekta Sphagnum består av omkring 380 aksepterte arter av myrmoser, og finnes på våte steder fra tropiske strøk til arktiske og sub-antarktiske områder. I Norge finnes det rundt 50 arter, og Trøndelagsfylkene er kjent for å ha den største artsrikdommen av torvmoser i hele verden.

Torvmosenes svamplignende vev har evne til å absorbere store mengder vann (opp til 20 ganger vekten av den tørre mosen), og torvmoser er derfor viktig i vannhusholdningen i naturen. Nedbrutt torvmose er den viktigste komponenten i torv, og er kjent for sine konserverende egenskaper.

Folkemedisinsk bruk av torvmoser

Enkelte har i eldre tider brukt torvmose på hevelser, gikt og hudsykdommer. Røde torvmoser ble ansett for særlig gode mot rosen og andre lidelser med rødt utslett, tydeligvis i den tro at "likt helbreder likt". Frisk mose til omslag innebærer liten infeksjonsfare, da de få mikroorganismene som lever på torvmose er harmløse.

Lye refererer i en artikkel i tidsskriftet Blyttia (2010) en spennende historie fra Drangedal i Telemark. Under svartedauden reddet en nonne fra Grimsøy kloster i Skien sitt eget liv og livet til mange barn i Ringdalen ved at de samlet torvmose (der kalt bikkjemose) og gned saften fra denne inn i huden over hele kroppen. Dette hadde hun lært av bestemora. Alle andre mennesker døde i denne grenda, som ble liggende avfolket etter svartedauden.

Praktisk anvendelse av torvmoser

Torv brukes i store mengder som jordforbedringsmiddel og som vekstmedium i gartnerier og planteskoler. Bruk av torvmoser har en lang historie blant eskimoer, samer, folk i Kashmir, Irland og Skottland, og har vært kjent for sine absorberende og antiseptiske egenskaper. Mosen kunne brukes som innersåler i sko og støvler for å absorbere fuktighet og lukt. Torvmoser ble videre anvendt av kvinner som "hygieniske bind" under menstruasjonen. Likeså var det vanlig å bruke tørket torvmose som bleier og som madrass i vogger og komser. Med sin fantastiske evne til å suge opp fuktighet og holde på den, var torvmose bedre enn noe annet materiale til slikt bruk. Og med den antiseptiske virkningen som torvmosen kan fremvise, beskyttet den også barnet mot å få sår hud. Det angis ellers at det var vanlig å alltid ha noe tørket torvmose for hånden innendørs, til å tørke opp med når man sølte vann.

Torvmosekompresser har blitt mye brukt i militære feltsykehus ved mangel på annet materiale til forbinding av sår og skader, noe som bl.a. var tilfelle under den japansk-russiske krigen (1904-05) og under første verdenskrig (1914-18). Sammenlignet med bandasjer av bomull, leger torvmosebandasjer sårene bedre, de gir opphav til færre infeksjoner og suger opp tre-fire ganger mer væske enn bomull. Flere torvmosearter er vist å ha virkning mot både gram positive og gram negative bakterier. Det er derfor ikke rart at torvmosebandasjer var populære. Tørr torvmose inneholder store luftfylte hyalinceller med porer, og de gjør at mye væske kan tas opp svært raskt. I de siste årene av første verdenskrig brukte den britiske hæren omkring 500 tonn torvmose i måneden, men etter at denne krigen var slutt opphørte for en stor del bruken av torvmoser som bandasje, i hvert fall i Europa og Amerika.

I moderne tid kan vi ha nytte av torvmoser når vi ferdes i naturen. Mosene kan brukes som "toalettpapir" og til å vaske hendene etter en do-tur, eller når man har annet behov for å rengjøre hendene uten å ha tilgang på såpe og vann. Torvmoser har også en lindrende effekt på kløe som oppstår etter insektstikk. Det er bare å gni de aktuelle stedene med fuktig torvmose.

Ingen kontraindikasjoner eller bivirkninger er angitt ved utvortes bruk av torvmoser.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.