Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > AMERIKANSK TRANEBÆR   

AMERIKANSK TRANEBÆR
Vaccinium macrocarpon
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Vaccinium macrocarpon Aiton.
Vaccinium macrocarpum
Oxycoccus macrocarpos (Aiton.) Pursh.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Amerikanskt tranbär.
DANSK:  Amerikansk tranebær.
FINSK:  Amerikankarpalo / Viljelty karpalo.
ENGELSK:  American cranberry.
TYSK:  Amerikanische Moosbeere.
FRANSK:  Canneberge à gros fruits.
SPANSK:  Arándano americano / Arándano trepador.
 
FAMILIE
Lyngfamilien (Ericaceae).

BOTANISK BESKRIVELSE
Amerikansk tranebær er en lavtvoksende busk med små, læraktige blad og røde frukter som blir opptil 2 cm i diameter. Arten er mye større og kraftigere enn hos de to tranebærartene vi finner i Norge.
 
UTBREDELSE
Amerikansk tranebær er utbredt i østlige Nord-Amerika fra Newfoundland sørover til Nord- og Sør-Carolina, og vestover til Midtvesten. Arten dyrkes dessuten i stort omfang i de nordvestlige delene av USA.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Av amerikansk tranebær brukes de tørkede fruktene, saft av fruktene, eller kapsler med tørket ekstrakt av fruktene.
 
INNHOLDSSTOFFER
Fruktene av tranebær inneholder fruktose og et ukjent polymerisk stoff som virker antiseptisk og hindrer bakterier i å feste seg til slimhinnene i urinveiene. Dessuten inneholder fruktene karbohydrater, fiber, plantesyrer og vitamin C.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bakteriehemmende, vanndrivende og blodsukkersenkende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Urinveisinfeksjoner, kronisk blærekatarr, nyrestein, plakk i munnen, gikt.
 
 
AMERIKANSK TRANEBÆR

I Norge vokser det tranebær på torvmyrer og moserike grasmyrer over store deler av landet. De to artene som finnes her i landet, tranebær / stortranebær (Oxycoccus palustris) og småtranebær (Oxycoccus microcarpus), er begge relativt vanlige, men de er ofte vanskelige å oppdage på grunn av det anonyme utseendet. Når vi kjøper tranebærprodukter i helsekostbutikker eller på apotek, stammer råvaren til disse fra amerikansk tranebær (Vaccinium macrocarpon), som produserer flere og større frukter enn det tranebærartene som vokser i Norge gjør.

I tillegg til de fruktene som blir høstet i naturen, dyrkes amerikansk tranebær i stort omfang i de nordvestlige delene av USA. Fruktene av norske tranebær kan brukes på samme måten som den amerikanske, men det er som regel vanskelig å finne så mye av dem at det lar seg gjøre i praksis.

Tradisjonell anvendelse av amerikansk tranebær

I Amerika har tranebær tradisjonelt blitt brukt i syltetøy og som smakstilsetning i mat. Som legemiddel ble tranebær og saften av dem anvendt som folkemedisin mot urinveisinfeksjoner. I tidlig amerikansk medisin ble knuste bær påført svulster og de ble brukt i grøtomslag på sår. Bruk ved helvetesild er også kjent og bærene var anerkjent som en kur mot skjørbuk og dysenteri.

Tranebær mot urinveisplager

Som medisinplante brukes tranebær i dag nesten bare til behandling av nyre- og urinveisinfeksjoner, og da særlig blærekatarr. Tranebær, enten i form av saft eller som kapsler med tørket ekstrakt, kan brukes både forebyggende og i behandlingen av en akutt urinveisinfeksjon. Midlet kan gjerne anvendes sammen med purpursolhatt (Echinacea purpurea) for å styrke immunsystemet, eller i kombinasjon med melbær (Arctostaphylos uva-ursi) for å rense urinen, og åkersnelle (Equisetum arvense) for å øke urinproduksjonen og tilføre silisium. For ytterligere å stimulere immunsystemet, kan man i tillegg innta vitamin A, vitamin C og sink.

Urinveisinfeksjoner er en plage som særlig rammer kvinner, og de er interessert i enhver mulig kur mot disse plagene. Også før de medisinske virkningsmekanismene til tranebær var klarlagt, var det kjent at mange av de som drakk mye saft laget av fruktene hadde rapportert om meget god virkning ved bl.a. blærekatarr. I 1923 viste amerikanske forskere at urinen til testpersoner ble surere etter at de hadde spist store mengder med tranebær. Da bakterier foretrekker alkalisk miljø for å vokse, konkluderte forskerne med at å spise mat som inkluderte tranebær både kunne forhindre og kurere urinveisinfeksjoner. En studie utført i 1967 viste imidlertid at tranebærs effekt på urinens surhetsgrad var svært midlertidig, og antydet at en senkning av urinens pH-verdi ikke var hovedvirkemåten til tranebær.

Senere forskning har vist at effekten av tranebærsaft også er knyttet til en helt annen mekanisme. Det ble påvist at tranebær begrenser muligheten for mikroorganismer til å feste seg til slimhinnene i urinveiene. Den mest vanlige bakterien som forårsaker urinveisinfeksjoner er tarmbakterien Escherichia coli. Denne bakterien produserer to forbindelser kjent som adhesiner, som gjør at bakteriene kan feste seg til slimhinner i kroppen for deretter raskt å formere seg. Denne evnen til å feste seg til slimhinnene i urinveiene blir hemmet av to stoffer i tranebærsaft, og når de ikke klarer å feste seg, blir det heller ingen infeksjon. En av disse antiadhesinfaktorene er fruktose, den andre er en polymer forbindelse av ukjent natur med høy molekylvekt. Etter å ha testet effekten av mange typer av bær og frukter, har det vist seg at det bare er tranebær og blåbær (Vaccinium myrtillus) som inneholder det sistnevnte hemmende stoffet.

Andre medisinske effekter av tranebær

Tranebær kan også ha andre medisinske effekter. Stoffet arbutin i fruktene bekjemper ikke bare infeksjoner, det øker også urinutskillelsen og reduserer på den måten vannansamlinger i kroppen. Enkelte forsøk har vist at tranebær reduserer mengden ionisert kalsium i urinen med opptil 50 %, og kan derfor brukes for å motvirke dannelsen av nyrestein. Og på samme måte som blåbær, har tranebær vist seg å kunne senke blodsukkernivået.

De samme stoffene som hindrer bakterier å feste seg til slimhinnene, kan også forhindre at bakterier i munnhulen klumper seg sammen og danner plakk (et gulhvitt eller hvitt, nesten usynlig belegg som stadig dannes på tennene, og som består av store mengder bakterier). Dette skulle tilsi at tranebærsaft også kan brukes for å opprettholde en god munnhygiene. Tranebær har ellers ry for (fortjent eller ikke?) å lindre eller forebygge urinsyregikt, en virkning som kan skyldes forsuringen av urinen. I litteraturen er det angitt at tranebær også kan gi en Viagra-lignende effekt, noe som de som lider av frigiditet eller impotens kan prøve ut.

Slik brukes tranebær

Når man bruker tranebær, er vanlig dosering én kapsel med 400 mg konsentrat om morgenen og én om kvelden. Drikk ellers mye vann i løpet av dagen. Flere glass med tranebærsaft kan brukes som erstatning for kapslene, men sørg for å bruke en tranebærsaft som ikke er for mye utblandet med andre fruktsafter eller som er tilsatt mye sukker.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ingen kjente, alvorlige bivirkninger av tranebær. Drikker du store mengder tranebærsaft, kan det imidlertid gi diaré. Det er ikke angitt noen kontraindikasjon på bruk av tranebær under graviditet eller amming, og det er heller ingen kjente interaksjoner med antibiotika. Tranebær fungerer imidlertid ikke som noen erstatning for antibiotika ved alvorlige urinveisinfeksjoner, men kan brukes som en understøttende behandling. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av tranebær og blodfortynnende medisin (f.eks. Marevan).

 

Tørkede frukter av amerikansk tranebær.
KILDER
Brown, Donald J.: Herbal Prescriptions for Health and Healing.  Roseville, Prima Health 2000.
Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
Duke, James A.: Dr. Duke's Essential Herbs.  Rodale Reach 1999.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs and Related Remedies. Fourth edition. New York & London, The Haworth Herbal Press 1999.
Karalliedde, Lakshman & Indika Gawarammane: Traditional Herbal Medicines, a guide to their safer use.  London, Hammersmith Press Ltd. 2008.
Lid, Johannes & Dagne Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva v/ Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines!  New York, Signet 2002.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 12.11.2019
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn