Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > TÅRNJERNURT  

TÅRNJERNURT
Verbena hastata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Tårnverbena. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Verbena hastata L.
Verbena paniculata Lam.
Verbena pinnatifida Lam.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Blåverbena.
DANSK:  Spydverbena / Blå jernurt / Spydbladet jernurt.
FINSK:  Tähkäverbena.
ENGELSK:  Blue vervain / American vervain / American blue vervain / Swamp verbena / Simpler's joy / Wild hyssop / Indian hyssop.
TYSK:  Lanzen-Eisenkraut.
FRANSK:  Verveine hastée.
SPANSK:  Verbena del pantano.
 
FAMILIE
Jernurtfamilien (Verbenaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av tårnjernurt

BOTANISK BESKRIVELSE

Tårnjernurt er en toårig eller kortlivet flerårig plante som kan bli opptil 150 cm høy, men som normalt er mye lavere. Stengelen er stivt opprett og forgreinet i den øvre halvdelen. Stilkene er firkantete, hårete og grønne til rødlige. Bladene sitter motsatt på stengelen, de er enkle, blir opptil 15 cm lange og 3 cm brede og har tannete kant. Den akslignende blomsterstanden er opptil 30 cm lang og sitter på enden av de øvre stilkene. Blomstene er femflikete og opptil 1 cm lange, mørkfiolette eller dypt lilla.

 
UTBREDELSE
Tårnjernurt er hjemmehørende i USA, i alle stater unntatt Alaska og Hawaii. I Canada finnes arten i provinsene British Columbia, Saskatchewan, Manitoba, Ontario, Quebec, New Brunswick, Nova Scotia og Prince Edward Island. Planten foretrekker fuktige forhold og vokser typisk i våte enger, på elvebredder, jorder og avfallsområder.

 

Tårnjernurt er en dekorativ og relativt hardfør plante som i Norge kan dyrkes i lavlandet og langs kysten nord til Lofoten. Planten trives best i fuktig, men veldrenert og ganske næringsrik jord. Tårnjernurt formeres med frø som sås i kaldbenk eller direkte på voksestedet om våren, eller ved deling av roten vår eller høst, men kan også formeres med sommerstiklinger.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det er primært de blomstrende toppene og bladene som benyttes, men rota kan også brukes, og det sies at den har kraftigst medisinsk virkning. Samle bladene og blomstene fra den øverste tredjedelen av planten når den står i blomst om sommeren og tidlig på høsten. Urten brukes frisk i tinkturer og tørket i urteteer. 
 
INNHOLDSSTOFFER

Innholdsstoffene i tårnjernurt er ikke særlig godt kjent, men planten inneholder trolig lignende stoffer som jernurt (Verbena officinalis), blant annet iridoidene hastatosid og verbenalin. Ellers finnes triterpenene ursolsyre og oleanolinsyre, bitterstoffer, slimstoffer, garvestoffer og andre stoffer.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Skarp og bitter / Kald og tørr,

Nervestyrkende, beroligende, svettedrivende, febersenkende, slimløsende, vanndrivende, krampeløsende, appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, leverstyrkende, gallestimulerende, brekningsfremkallende, generelt styrkende (tonikum), menstruasjonsregulerende, sårhelende og middel mot innvollsorm.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Feber, virusinfeksjoner, forkjølelse, influensa, hoste, kolikk, magekramper, dysenteri, tarmplager, innvollsorm, menstruasjonssmerter, uregelmessig menstruasjon, brystplager, søvnløshet, nervøse lidelser, hodepine, migrene, epilepsi, anoreksi, generell svekkelse, grus i urinveiene og akner. Utvortes ved sår, skader, opphovninger, forstuinger, forstrekninger og hudbetennelser. 

 
 
TÅRNJERNURT

Tårnjernurt har vært mye brukt som medisinplante i Nord-Amerika og er en urt med lignende virkning som den europeiske jernurten (Verbena officinalis). Amerikanske indianere og urteleger bruker en te av bladene av tårnjernurt som et kvinnelig styrkemiddel, og ved rekonvalesens, generell svekkelse og anoreksi. Historisk er urten brukt av leger for å fremkalle svetting ved feber og forkjølelser, og ved hoste, kolikk, magekramper, dysenteri, tarmplager, for å fjerne innvollsorm, ved forsinket menstruasjon, brystplager og urinveisplager.

Tårnjernurt som medisinplante

Tårnjernurt har blad og blomster som smaker intenst bittert, og når urten brukes som medisin hjelper den til å senke feber, stimulere fordøyelsen, roe ned spenninger og lindre nerveplager. Som andre bitre styrkemidler, fremmer tårnjernurt appetitten og en sunn leverfunksjon og stimulerer galleproduksjonen, noe som bidrar til å styrke fordøyelsen generelt, og særlig til å roe ned en irritert eller nervøs mage forårsaket av stress og spenninger. Urten øker utskillingen av urin, noe som kan bidra til å fjerne grus fra nyrene og blæren, og den er også angitt å kunne være effektiv til å drive ut innvollsorm. Virkningen på leveren kan dessuten hjelpe til med å fjerne varme hudtilstander som akner. Inntatt kald virker urteteen som et generelt styrkemiddel. 

Tårnjernurt har febersenkende virkning

Mange av artene i jernurtslekta har en lang tradisjon som middel ved virusinfeksjoner. Tårnjernurt er i seg selv ikke antiviral, men ved å åpne porene i huden virker den som et svettedrivende middel som kan hjelpe til med å "svette ut feber". Den er også svært bitter, noe som bidrar til å bringe overflødig varme ned fra hodet. Tårnjernurt brukes som et febersenkende middel omtrent på samme måte som feberhjortetrøst (Eupatorium perfoliatum), selv om den sistnevnte har mer antivirale egenskaper. En tinktur eller te av tårnjernurt blir derfor anbefalt ved feber og forkjølelser. Drikk teen varm, eller ha tinkturen i varmt vann for å fremme svetting når de første tegnene til feber knyttet til forkjølelse eller influensa oppstår. Urten hjelper også til å fjerne slim fra luftveiene og redusere betennelser i lungene og bihulene.

En god urt for nervesystemet

Ved nervøs utmattelse, rastløshet eller sykdom, kan tårnjernurt være nyttig som et avslappende, beroligende og nervestyrkende middel som også virker krampeløsende, svettedrivende og vanndrivende. For de som føler at de "brenner lyset i begge ender", kan tårnjernurt bidra til å "slukke en av endene" for å gi hvile og restitusjon. Teen eller tinkturen kan tas om kvelden for å hjelpe ved innsovning, og den kan fremme en dyp drømmeløs søvn. For å lindre søvnløshet forårsaket av mild angst og nervøsitet, kan man kombinere tårnjernurt med kamille (Chamomilla recutita) og amerikansk skjoldbærer (Scutellaria lateriflora) i et uttrekk.

Tårnjernurt passer best for personer som er varme og plages med nervene, for eksempel de som har kroniske bekymringer eller som er perfeksjonister med tilhørende kroniske nakke- og skulderspenninger. Regelmessig inntak av en tinktur av tårnjernurt fremmer en avslapping av stramme muskler som gir hode- og nakkespenninger. Det er også en flott urt for hodepine og migrene, spesielt kombinert med amerikansk skjoldbærer og andre urter som passer. Tårnjernurt har tradisjonelt også vært bruk ved epilepsi og anfall, og da gjerne sammen med amerikansk skjoldbærer, pasjonsblomst (Passiflora incarnata) og andre nervestyrkende urter.

Utvortes bruk av tårnjernurt

Utvortes kan tårnjernurt bidra til å hele sår og skader. Man kan bruke en vask eller kompress med uttrekk av tårnjernurt for å dempe opphovninger fra forstuinger og forstrekninger, og for å behandle hudbetennelser.

Anvendelse og dosering av tårnjernurt

Tårnjernurt kan inntas som en urtete av blad og blomster, enten varm eller kald, og en vanlig dosering er ¼ kopp av teen ved behov. For å "svette ut feber" bruker man helst en varm urtete, men siden en slik te smaker svært bittert, foretrekkes det gjerne å innta urten i form av tinktur.

Tinktur av tårnjernurt kan lages av enten friske eller tørkede plantedeler som trekkes i 50 % alkohol. En vanlig dosering av tinkturen er 25-30 dråper i litt vann ved behov. Hvis man vil unngå å bruke alkohol, kan en tinktur også lages med en blanding av halvparten glyserin og halvparten eddik.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ikke bruk tårnjernurt under graviditet, da den er for avkjølende og avslappende for livmoren. Høyere doser enn nødvendig kan forårsake kvalme og oppkast, men siden tårnjernurt-te har en ekstremt bitter smak, er det ikke noe som normalt vil bli konsumert i store mengder. 

 

Flere bilder av tårnjernurt
KILDER
Foster, Steven and James A. Duke: A Field Guide to Medicinal Plants, Eastern and Central North America.  New York, Houghton Mifflin Company 1990.
Foster, Steven and Christopher Hobbs: A Field Guide to Western Medicinal Plants and Herbs. New York, Houghton Mifflin Company 2002.
Kloos, Scott: Pacific Northwest Medicinal Plants: Identify, Harvest, and Use 120 Wild Herbs for Health and Wellness.  Portland, Oregon, Timber Press 2017.
Lust, John: The Herb Book.  Mineola, New York, Dover Publications, Inc. 2014
Neves, LIz; Northeast Medicinal Plants. Identify, harvest, and use 111 wild herbs for health and wellnes.  Portland, Oregon, Timber Press 2020.
Rose, Lisa M.: Midwest Medicinal Plants: Identify, Harvest, and Use 109 Wild Herbs for Health and Wellness.  Portland, Oregon, Timber Press 2017.
Schul, Jane: Cappelens store staudebok.  Oslo. J.W. Cappelens Forlag 2004.
Shane, Coreypine: Southeast Medicinal Plants: Identify, Harvest, and Use 106 Wild Herbs for Health and Wellness.  Portland, Oregon, Timber Press 2021.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Wiles, Briana: Mountain States Medicinal Plants: Identify, Harvest, and Use 100 Wild Herbs for Health and Wellness.  Portland, Oregon, Timber Press 2018.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 23.03.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn