|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Tårnjernurt er en
toårig eller kortlivet flerårig plante som kan bli opptil 150 cm
høy, men som normalt er mye lavere. Stengelen er stivt opprett og
forgreinet i den øvre halvdelen. Stilkene er
firkantete, hårete og grønne til rødlige.
Bladene sitter motsatt på stengelen, de er enkle, blir opptil 15 cm
lange og 3 cm brede og har tannete kant. Den akslignende
blomsterstanden er opptil 30 cm lang og sitter på enden av de øvre
stilkene.
Blomstene er femflikete og opptil 1 cm lange, mørkfiolette eller
dypt lilla. |
|
|
UTBREDELSE |
Tårnjernurt er hjemmehørende i
USA, i alle stater unntatt Alaska og Hawaii. I Canada finnes arten i
provinsene British Columbia, Saskatchewan, Manitoba, Ontario,
Quebec, New Brunswick, Nova Scotia og Prince Edward Island. Planten
foretrekker fuktige forhold og vokser typisk i våte enger, på
elvebredder, jorder og avfallsområder.
Tårnjernurt er en
dekorativ og relativt hardfør plante som i Norge kan dyrkes i
lavlandet og langs kysten nord til Lofoten. Planten trives best i
fuktig, men veldrenert og ganske næringsrik jord. Tårnjernurt
formeres med frø som sås i kaldbenk eller direkte på voksestedet om
våren, eller ved deling av roten vår eller høst, men kan også
formeres med sommerstiklinger. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det er primært de blomstrende
toppene og bladene som benyttes, men rota kan også brukes, og det
sies at den har kraftigst medisinsk virkning. Samle bladene og
blomstene fra den øverste tredjedelen av planten når den står i
blomst om sommeren og tidlig på høsten. Urten brukes frisk i
tinkturer og tørket i urteteer. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Innholdsstoffene i tårnjernurt er
ikke særlig godt kjent, men planten inneholder trolig lignende
stoffer som jernurt (Verbena
officinalis), blant annet iridoidene hastatosid og verbenalin.
Ellers finnes triterpenene ursolsyre og oleanolinsyre,
bitterstoffer, slimstoffer, garvestoffer og andre stoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Skarp og
bitter / Kald og tørr, |
Nervestyrkende, beroligende, svettedrivende,
febersenkende, slimløsende, vanndrivende, krampeløsende,
appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, leverstyrkende,
gallestimulerende, brekningsfremkallende, generelt styrkende
(tonikum), menstruasjonsregulerende, sårhelende og middel mot
innvollsorm. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Feber, virusinfeksjoner, forkjølelse,
influensa, hoste, kolikk, magekramper, dysenteri, tarmplager,
innvollsorm, menstruasjonssmerter,
uregelmessig menstruasjon, brystplager, søvnløshet, nervøse
lidelser,
hodepine, migrene,
epilepsi, anoreksi, generell svekkelse, grus i
urinveiene og akner. Utvortes ved sår, skader, opphovninger,
forstuinger, forstrekninger og hudbetennelser. |
|
|
|
|
TÅRNJERNURT |
Tårnjernurt har vært mye
brukt som medisinplante i Nord-Amerika og er en urt med lignende
virkning som den europeiske jernurten (Verbena
officinalis). Amerikanske indianere og urteleger bruker en te av
bladene av tårnjernurt som et kvinnelig styrkemiddel, og ved
rekonvalesens, generell svekkelse og anoreksi. Historisk er urten brukt
av leger for å fremkalle svetting ved feber og forkjølelser, og ved
hoste, kolikk, magekramper, dysenteri, tarmplager, for å fjerne
innvollsorm, ved forsinket menstruasjon, brystplager og urinveisplager.
Tårnjernurt
som medisinplante
Tårnjernurt har blad og
blomster som smaker intenst bittert, og når urten brukes som medisin
hjelper den til å senke feber, stimulere fordøyelsen, roe ned spenninger
og lindre nerveplager. Som andre bitre
styrkemidler, fremmer tårnjernurt appetitten
og en sunn leverfunksjon og stimulerer galleproduksjonen, noe som bidrar
til å styrke fordøyelsen generelt, og særlig til å roe ned en
irritert eller nervøs mage forårsaket av stress og
spenninger.
Urten øker utskillingen av urin, noe som kan bidra til å fjerne grus fra
nyrene og blæren, og den er også angitt å kunne være effektiv til å
drive ut innvollsorm. Virkningen på leveren kan
dessuten hjelpe til med å fjerne varme hudtilstander som akner.
Inntatt kald virker urteteen som et generelt styrkemiddel.
Tårnjernurt har
febersenkende virkning
Mange
av artene i jernurtslekta har en lang tradisjon som middel ved
virusinfeksjoner.
Tårnjernurt er i seg selv ikke antiviral, men ved å
åpne porene i huden virker den som et svettedrivende middel som kan
hjelpe til med å "svette ut feber".
Den er også svært bitter, noe som bidrar til å bringe overflødig varme
ned fra hodet.
Tårnjernurt brukes som et
febersenkende middel omtrent på samme måte som
feberhjortetrøst (Eupatorium perfoliatum), selv om den
sistnevnte har mer antivirale egenskaper.
En tinktur eller te av tårnjernurt
blir derfor anbefalt ved feber og forkjølelser. Drikk teen varm, eller
ha tinkturen i varmt vann for å fremme svetting når de første tegnene
til feber knyttet til forkjølelse eller influensa oppstår. Urten hjelper
også til å fjerne slim fra luftveiene og redusere betennelser i lungene
og bihulene.
En god urt for
nervesystemet
Ved
nervøs utmattelse, rastløshet eller sykdom, kan tårnjernurt være nyttig
som et avslappende, beroligende og nervestyrkende middel som også virker
krampeløsende, svettedrivende og vanndrivende.
For de som føler at de "brenner lyset i begge ender", kan tårnjernurt
bidra til å "slukke en av endene" for å gi hvile og restitusjon.
Teen eller tinkturen kan tas om kvelden for å hjelpe ved innsovning, og
den kan fremme en dyp drømmeløs søvn. For
å lindre søvnløshet forårsaket av mild angst og nervøsitet, kan man
kombinere tårnjernurt med kamille (Chamomilla
recutita) og amerikansk skjoldbærer (Scutellaria
lateriflora) i et uttrekk.
Tårnjernurt passer best for personer som er varme og plages med nervene,
for eksempel de som har kroniske bekymringer eller som er
perfeksjonister med tilhørende kroniske nakke- og skulderspenninger.
Regelmessig inntak av en tinktur av tårnjernurt
fremmer en avslapping av stramme muskler som gir
hode- og nakkespenninger. Det er også en flott urt for hodepine
og migrene, spesielt kombinert med amerikansk skjoldbærer og andre urter
som passer.
Tårnjernurt har tradisjonelt også vært bruk
ved epilepsi og anfall, og da gjerne sammen med amerikansk skjoldbærer,
pasjonsblomst (Passiflora incarnata)
og andre nervestyrkende urter.
Utvortes bruk av tårnjernurt
Utvortes kan tårnjernurt
bidra til å hele sår og skader. Man kan bruke en
vask eller kompress med uttrekk av tårnjernurt for å dempe
opphovninger fra forstuinger og forstrekninger, og for å
behandle hudbetennelser.
Anvendelse og
dosering av tårnjernurt
Tårnjernurt kan inntas som
en urtete av blad og blomster, enten varm eller kald, og en vanlig
dosering er ¼ kopp av teen ved behov. For å
"svette ut feber" bruker man helst en varm urtete, men siden en slik te
smaker svært bittert, foretrekkes det gjerne å innta urten i form av
tinktur.
Tinktur av tårnjernurt kan lages av enten friske eller tørkede
plantedeler som trekkes i 50 % alkohol. En vanlig dosering av tinkturen
er 25-30 dråper i litt vann ved behov. Hvis man vil unngå å bruke
alkohol, kan en tinktur også lages med en blanding av halvparten
glyserin og halvparten eddik. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ikke bruk tårnjernurt
under graviditet, da den er for avkjølende og avslappende for
livmoren.
Høyere doser enn nødvendig kan forårsake kvalme og oppkast, men
siden tårnjernurt-te har en ekstremt bitter smak, er det ikke noe
som normalt vil bli konsumert i store mengder. |
|
|
Flere bilder av
tårnjernurt |
|
KILDER |
Foster, Steven and James A. Duke: A Field Guide to Medicinal Plants, Eastern and Central North America.
New York, Houghton Mifflin Company 1990. |
Foster, Steven and Christopher Hobbs: A Field Guide to Western Medicinal Plants and Herbs. New York,
Houghton Mifflin Company 2002. |
Kloos, Scott:
Pacific
Northwest Medicinal Plants: Identify, Harvest, and Use 120 Wild Herbs for Health
and Wellness. Portland, Oregon, Timber Press
2017. |
Lust, John: The
Herb Book. Mineola, New York, Dover
Publications, Inc. 2014 |
Neves, LIz; Northeast
Medicinal Plants. Identify, harvest, and use 111 wild herbs for health and
wellnes. Portland, Oregon, Timber Press 2020. |
Rose, Lisa M.:
Midwest Medicinal Plants: Identify, Harvest, and Use
109 Wild Herbs for Health and Wellness. Portland, Oregon, Timber Press
2017. |
Schul, Jane:
Cappelens store staudebok. Oslo. J.W. Cappelens Forlag 2004. |
Shane, Coreypine:
Southeast Medicinal Plants: Identify, Harvest, and Use 106 Wild Herbs for Health
and Wellness. Portland, Oregon, Timber Press 2021. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Wiles, Briana:
Mountain States Medicinal Plants: Identify, Harvest, and Use
100 Wild Herbs for Health and Wellness. Portland, Oregon, Timber Press
2018. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 23.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|