|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Jernurt er en flerårig
plante som i vårt klima normalt blir ca. 60 cm høy. Den har en tynn
og forgreinet rot, en tynn, firkantet stengel med ru kanter og
forgreining øverst. Bladene er motsatte, grønne, hårete og ofte dypt
delt i fliker med buede tenner. Blomstene er små, femtallige og lyst
lilla av farge. Begeret er rørformet, og blomstene, som sitter i lange,
tynne og sprikende aks, har to korte og to lange støvbærere. Frukten
har fire smånøtter. |
|
|
UTBREDELSE |
Jernurt er naturlig
viltvoksende i tempererte og varme områder av Europa, Asia og
Nord-Afrika. Planten har spredt seg, og har nå blitt et vanlig ugras i
tempererte områder mange steder i verden, bl.a. i Nord-Amerika.
Urten blir også dyrket kommersielt, særlig i Øst-Europa. I Norge
forekommer jernurt som en tilfeldig innført plante i byer og på
avfallsplasser. Spredte forekomster er kjent i Oslofjordområdet og
sørover til Kristiansand.
|
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
De overjordiske delene av urten brukes medisinsk (Verbenae
herba). Jernurt bør samles
rett før blomstene åpner seg, vanligvis i juli, og tørkes raskt.
Urten brukes i form av urtete, tinktur eller i kapsler. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Jernurt inneholder iridoidglykosidene verbenin (=
aucubin), verbenalin (= verbanalosid), verbascosid (= acetoid),
eukovosid og hastatosid. Videre eterisk olje som inneholder verbenon,
citral, geraniol og limonin. Ellers triterpener (inklusive
ursolsyre og oleanolinsyre), betasitosterol, flavonoider
(inklusive luteolin-7-glucuronid), saponiner, bitterstoffer,
slimstoffer, garvestoffer, betakaroten, invertin og andre stoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Jernurt er et
generelt styrkemiddel med en skarp, bitter smak og en kald energi.
Urten angis i ulik litteratur å ha følgende egenskaper:
Nervestyrkende, mildt beroligende, avslappende, søvndyssende,
antidepressiv, blodtrykkssenkende, svettedrivende, urindrivende,
avførende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, leverstyrkende,
gallestimulerende, blodrensende, avgiftende, livmorstimulerende,
menstruasjonsdrivende, stimulerer melkeproduksjonen, krampeløsende,
antikoagulerende, sammentrekkende (astringerende), antiseptisk,
betennelseshemmende, blodstillende, sårhelende, smertelindrende,
slimløsende, febersenkende og afrodisierende. I kinesisk urtemedisin
er jernurt ansett som et
anti-malariamiddel. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Nervøse spenninger, nervøs utmattelse, utbrenthet,
depresjon, angst, urolig søvn, søvnløshet, stor drømmeaktivitet,
overanstrengelse, stress, muskelspenninger, hodepine, migrene,
premenstruelle spenninger (PMS), smertefull menstruasjon,
uregelmessig menstruasjon, forsinket menstruasjon, uteblitt
menstruasjon, utilstrekkelig morsmelkproduksjon, dårlig fordøyelse,
leverproblemer, gulsott, gallestein, skrumplever, innvollsorm,
urinveisinfeksjoner, nyrestein, vatersott, miltsykdommer, erektil
dysfunksjon, urinsyregikt, artritt, feber, forkjølelse, influensa, hoste,
astma, høysnue, sår hals, lungebetennelse, tuberkulose,
urinveisinfeksjoner, blødninger, sår, skrammer, forbrenninger,
smerter, kløe, hudplager, eksem, akner, hemoroider, muskelsmerter,
nevralgier, tannråte, blødende tannkjøtt og malaria. Urten har vært
prøvd ved testikkelkreft, kreft i milten og kreft i halsen. |
|
|
|
JERNURT |
Jernurt, ofte også kalt
legejernurt, ble i tidligere tider ansett som en hellig urt som bare
skulle brukes under offerhandlinger og til å rense og utsmykke gudenes
altere. Ved høytidelige anledninger ble den hengt på prestene som
amulett, en sacra herba (hellig urt). Også druidene (kelternes
prester) vasket alterene med blomsteruttrekk og hadde jernurt i den
drikken som ga klarsyn. Mystiske vismenn i Persia kalte jernurt en spådomsurt.
Jernurtens magiske
evner
De ble sagt at
jernurten oppsto av gudinnen Isis tårer, men den var også viet til Venus
og ble derfor brukt i elskovsdrikker. I oldtidens Rom ble den ansett for
å ha skjulte krefter. Plinius
skriver om jernurten at ingen urt har større anseelse hos romerne. Man
feide Jupiters alter med den og brukte den ved innvielser av hus.
Gallerne bruker jernurt til
sine spådommer, og særlig magikerne hadde store forestillinger om dens
kraft. De trodde at hvis man smurte seg inn med den, kunne man oppnå hva
man ville. Dessuten kunne man få en lås til å åpne seg ved å putte
jernurt i den. En kvast med jernurt kunne også bindes under
veddeløpshestens hale for å få den til å løpe hurtigere. Det engelske
navnet Vervain kommer av det gamle keltiske ordet fer (å
drive bort) og faen (stein), og er knyttet til troen på urtens
evne til å kurere nyresteiner. Et annet engelsk navn på planten er
Enchanter's herb, som oversatt til norsk betyr "trollmannens urt".
Det var mye mystikk
rundt hvordan man skulle behandle jernurten for at den skulle virke.
Planten skulle graves opp før soloppgang, gjerne på bestemte tider og
helst med et redskap av gull. Ifølge overtroen bør man velsigen
jernurten når man plukker den. Denne anbefalingen stammer fra et sagn
der det heter at jernurt vokste i åsene ved Golgata og ble brukt til å
stanse blødningene hos Jesus under korsfestelsen.
Jernurt vernet mot
hekseri, trolldom og ulykke, og hvis man bar planten på seg, ble man
ikke trett og man gikk seg heller ikke bort. Den som gned seg med denne
planten kunne ingen nekte sin kjærlighet og den skulle være et godt
middel for kranglevorne ektefeller. Hvis man la jernurt i sengen til den
fødende, beskyttet den både moren og barnet mot skade. Hvis man ville
undersøke om en syk person ville overleve eller dø, kunne man ha litt
jernurt i hånden og presse det mot pasienten, men uten at pasienten
oppdaget det. Så spurte man vedkommende hvordan han følte seg og hvis
han svarte at han var ved godt mot, ville han overleve. Hvis ikke, ville
han dø! Et råd gitt av
Dioskorides var å strø litt jernurt mellom folk i
drikkelag, det ville gjøre dem glade. Dette rådet finnes også i nordiske
legebøker flere hundre år seinere.
Her får du noen flere
tips om hva magikerne brukte jernurten til. Har du tilgang på jernurt,
går det jo an å prøve rådene! Hvis noen har tatt noe fra deg, kan du
bære litt jernurt på deg når du konfronterer personen du mistenker og
du får helt sikkert tilbake den stjålne gjenstanden. Å bære jernurt på
kroppen skal gi evig ungdom, og legger man urten i senga, henger den
rundt halsen eller bruker den til en urtete som inntas før man legger
seg, vil man ikke bli hjemsøkt av drømmer. Smører man ufortynnet saft av
jernurt på kroppen, vil man få evnen til å se inn i framtida, få alle
sine ønsker oppfylt, gjøre fiender til venner, tiltrekke seg elskere og
være beskyttet mot all trolldom. Denne saften smurt på kroppen skulle
også kurere alle sykdommer og beskytte mot framtidige helseproblemer.
Hvis alt dette hadde vært realiteter, ville nok jernurt vært en langt
mer populær urt enn den er i våre dager!
Jernurt som legemiddel i eldre tider
Hippokrates brukte planten som legeplante mot
sterilitet, og både Plinius og
Dioskorides
nevner en masse sykdommer som urten skulle kunne kurere. Den ble
tradisjonelt brukt mot vatersott, og når vi nå vet at jernurt inneholder
hjerteaktive glykosider, kunne en slik bruk være rasjonell. Man mente
også at jernurten kunne beskytte mot pest, og hvis den ble båret rundt
hodet, ville den holde hodepinen borte og beskytte mot bitt av giftige
dyr. Jernurt ble i den gamle europeiske folkemedisin brukt som
vanndrivende og svettedrivende middel, samt til å øke melkeproduksjonen
hos ammende. Den har vært anvendt til å behandle astma og epilepsi, for
å styrke urinblæren, leveren og milten, samt for å roe nervene.
Culpeper anbefaler jernurt mot "livmorforstyrrelser med kuldefornemmelse",
og sier at den er et godt middel mot betente og infiserte sår, blant
annet fistler. Blomsterstengelen er rød nederst, og dette var i følge
signaturlæren et tegn på at sår etter våpen smidd av jern skulle gro
bedre når man la på jernurt. Uttrekk av bladene ble videre brukt i
kompress på trette og betente øyelokk. Som hårmiddel kunne uttrekk av
jernurt, gjerne sammen med rosmarin (Rosmarinus
officinalis), masseres inn i hodebunnen, eller brukes som
hårskyllevann.
En god urt for
nervene
Jernurt er et utmerket
styrkemiddel for nervesystemet. Urten roer nervene og lindrer
anspenthet, og er særlig egnet for nervøs utmattelse etter lang tids
stress. Den kan brukes for å lindre angst og lette depresjoner, og ved
stressrelaterte plager. Ved søvnløshet og nervøse spenninger, eller for
å fremme svetting ved febersykdommer, brukes jernurt i form av et
varmtvannsuttrekk (urtete). Man kan gjerne blande jernurt med
havre (Avena
sativa) i en tinktur ved nervøs utmattelse og depresjoner. Jernurt
skal være effektiv mot migrene, nervøs hodepine og hodepine ledsaget av
kvalme.
Jernurt ved
fordøyelsesplager
Bitterstoffene i
jernurt stimulerer leveren og fremmer appetitten og fordøyelsen. Derfor
kan jernurt være aktuell å bruke ved problemer som skyldes dårlig
leverfunksjon, og ved gallestein, forgiftninger og gulsott. Av enkelte
autoriteter anses jernurt å være spesifikk for galleblæresmerter. Inntak
av store doser av urten kan imidlertid gi oppkast, antagelig på grunn av
stoffet verbenalin. I kombinasjon med andre urter som er gode for
urinveiene, kan jernurt anvendes ved steiner i nyre eller blære og
plager som er knyttet til overskudd av urinsyre, slik som urinsyregikt.
Jernurt har en kraftig styrkende virkning på fordøyelsen. Den fremmer
næringsopptaket og bidrar dermed til å skaffe mer næring til kroppen.
Ved å styrke kroppen og hjelpe til å gi mental og følelsesmessig
avslapping, er denne urten ideell å bruke ved rekonvalesens etter
kroniske sykdommer hvor svake nerver og utmattelse er med i bildet.
Kvinneurt
Jernurt inneholder
glykosidet verbenalin som styrker menstruasjonen og virker
sammentrekkende på livmoren, og te med jernurt kan derfor drikkes under
forløsningen for å forsterke veene. Fordi den fremkaller menstruasjon og
stimulerer livmorsammentrekninger, er det best å unngå den tidligere i
svangerskapet. Etter fødselen kan man drikke jernurt-te for å sikre en
bedre blodkoagulasjon. Slik te gir også en økt melkeproduksjon hos
ammende mødre.
Urten er videre verdifull
ved premenstruelt syndrom (PMS) ved at den reduserer følelsesmessig
irritabilitet og sorg, men den er kanskje ikke den beste urten å bruke
ved kraftige menstruasjonssmerter. Til bruk ved PMS kan jernurt gjerne
kombineres med kyskhetstre (Vitex agnus-castus), mens den ved
nervøs utmattelse kan kombineres med
rosmarin
(Rosmarinus officinalis) og
timian (Thymus
vulgaris). Jernurt kan videre brukes til behandling av feber, særlig
i begynnelsen av en influensa, og som et mildt avføringsmiddel.
Utvortes bruk av
jernurt
Garvestoffene i jernurt
gjør at urten har en noe astringerende virkning og derfor kan brukes
utvortes ved en rekke plager. I form av gurglevann eller munnvask har
urten en god virkning ved tannråte, blødende tannkjøtt og munnsår. Som
et hudmiddel kan kokte blad anvendes som plaster eller omslag på
mindre skader, sår, betent hud, eksem, byller, forstuinger, insektstikk
og smertefulle nevralgier.
Jernurt ved
luftveisplager
Stoffet verbenalin i
jernurt har en slimløsende og hostedempende effekt, og gjør at et avkok
av urten kan brukes til behandling av dårlig ånde, for kraftig
spyttsekresjon, slim i halsen, hoste, astma, sår hals og febersykdommer.
Jernurtekstrakt skal også kunne minske skjoldbruskkjertelens aktivitet
gjennom helt eller delvis å blokkere effekten av hormonet TSH
(skjoldbrukskjertelstimulerende hormon).
Kan jernurt være en kreftmedisin?
Noen bemerkelsesverdige
resultater er oppnådd når denne urten har blitt brukt til behandling av
kreftvekst i hals, pungen og milten, men mer forskning trengs før man
kan bekrefte denne virkningen.
Anvendelse av jernurt i kinesisk
urtemedisin
I kinesisk urtemedisin
angis jernurt å ha bitter smak og kald energi, og den virker primært på
meridianene Lever og Milt. Den fremmer blodsirkulasjonen og løser opp
blodopphopninger, stanser malariaangrep, fjerner giftstoffer og virker
urindrivende. Jernurt brukes i kinesisk urtemedisin ved forstoppelse,
uteblitt menstruasjon, uregelmessig menstruasjon, malaria, betennelser i
halsen, byller, leverproblemer, akutte betennelser i urinveiene, lette
depresjoner og innvollsorm. Doseringen angis til 4,5 -9 g urt daglig,
inntatt som avkok.
Jernurt i
blomstermedisinen
Jernurt er en av
plantene som dr. Edward Bach brukte i sine 12 opprinnelige
blomsteressenser. Det aktuelle midlet kalles VERVAIN og blir brukt ved
mentalt stress og overanstrengelse, med tilhørende søvnløshet og
manglende evne til å slappe av. Middelet egner seg for viljesterke
individualister som tror at de alltid har rett, og kan brukes for å
balansere egenviljen med toleranse og forståelse. Personer som kan
trenge VERVAIN har en utrolig viljestyrke, og arbeider med glød og iver
uten å ta hensyn til hva kroppen tåler. De er impulsive, idealistiske og
modige mennesker som står på barrikadene for en sak de tror på. Samtidig
har de sterke meninger om det aller meste, og er overbevist om at de har
svaret på de fleste spørsmål. Disse personene er ofte svært
kunnskapsrike. De klarer sjelden å slappe av, og er ofte magre og
rastløse, og har raske bevegelser. Etter hvert kan de bli nervøse og
utvikle muskelspenninger og hodepine, og en rekke andre stressymptomer.
Anvendelse og dosering
Uttrekk (urtete) av jernurt smaker temmelig bittert, og stimulerer av
den grunn fordøyelsen og øker næringsopptaket. Hell en kopp kokende vann
over 1-3 teskjeer tørket urt og la det trekke under lokk i 10-15
minutter før urten siles fra. Drikk en kopp mellom måltidene tre ganger
om dagen, eller en halvtime før hvert måltid for å stimulere appetitten.
Tinktur (sprituttrekk) av jernurt virker avslappende og beroligende. Av
tinktur kan man ta 2-4 ml tre ganger daglig. Tinktur av friske planter
er best, og hvis du klarer å få tak i slik frisk urt
kan du lage tinktur selv. Ved stress, nervøs uro, søvnløshet
og mareritt tar du ½-2 teskjeer av tinkturen i litt vann om kvelden.
Jernurt kan gjerne kombineres med prikkperikum /
johannesurt (Hypericum perforatum) ved lett depresjon og
nevralgi, og med legebetonie (Stachys officinalis) eller
salvie (Salvia officinalis) ved
utmattelse etter virusinfeksjoner.
Dyrking av jernurt Urten er enkel å
dyrke i temperert klima. Den sås om våren og trives i en veldrenert
og gjerne kalkholdig jord på en solrik vokseplass.
Jernurt kan formeres
ved deling av eldre planter, eller fra frø. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ikke rapportert om bivirkninger eller
interaksjoner med andre medisiner ved normal bruk av jernurt. Det anbefales
imidlertid å ikke overdrive doseringen, da jernurt i store doser kan
gi kvalme og oppkast. Urten må unngås under graviditet, da den
stimulerer livmoren og kan forårsake abort, men den kan brukes i
forbindelse med fødselen. |
|
 |
Flere bilder
av jernurt |
|
KILDER |
Atha, Anthony: Prismas stora
örtabok. Stockholm. Bokförlaget Prisma 2002. |
Atkins, Rosie, et al.:
Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale International
Ltd. 2006. |
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J.
David Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London,
Pharmaceutical Press 2002. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin II. København, Klitrose 1996. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Chevallier, Andrew: Phytoterapy.
Fifty Vital Herbs. London, Amberwood Publishing Ltd. 1998. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N.W. Damm & Søn 2003. |
Cunningham, Scott: Cunningham's
Encyclopedia of Magical Herbs. St.
Paul, Llewellyn Publications 2000. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Granrud,
Lill: Bachs blomstermedisin.
Oslo,
Ex Libris 1994. |
Hillker,
Li: Naturens egen legebok. Oslo, Teknologisk
forlag 1991. |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter.
Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2003. |
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
Ody, Penelope: The
Complete Medicinal Herbal. London,
Key Porter Books 1993. |
Olesen,
Anemette: Danske klosterurter. Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001. |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera
Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
Shaw,
Non: Urtemedisin. En illustrert håndbok.
Köln, Könemann 2001. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica.
New York, Oxford University Press 2005. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 18.11.2015 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|