Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > RYLLIK   

RYLLIK
Achillea millefolium
 
ANDRE NORSKE NAVN
Røllik, rølløkka, hardhaus, soldaturt, teblom, krydderblom, tobakksblomst, kanelblom, ølkong, ølkall, broksjit, jordhumle.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Achillea millefolium L.
Achillea millefolium vokser i Europa, og er et hexaploid takson. I Nord-Amerika vokser en tetraploid art som har fått navnet Achillea lanulosa Nutt. Denne arten lar seg skille fra den europeiske arten bare ved kromosomundersøkelser og ved at de to artene er noe forskjellig med tanke på kjemiske innholdsstoffer.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Biehtárrássi, Biehtárguhkká, Duhpatrássi, Haisorássi, Rullet.
SVENSK:  Röllika, Rölleka, Backhumle, Jordhumle, Karibacka, Näsegräs, Näsgräs.
DANSK:  Almindelig Røllike, Finbladet Røllike, Soldaterurt, Tømrerurt.
ISLANDSK:  Vallhumall.
FINSK:  Siankärsämö, Aivastusjuuri, Akantupakki, Hurstinkukka, Pietarinkukka, Pyörtänäpöllö, Pyörtänöpöllö, Siankärsäheinä.
ENGELSK:  Yarrow, Milfoil, Woundwort, Carpenter's weed, Common yarrow, Nosebleed, Thousand-leaf, Thousand seal, Thousand weed, Soldier's woundwort, Staunchweed.
TYSK:  Schafgarbe, Wiesen-Schafgarbe, Bauchwehkraut, Blutstillkraut, Garbenkraut, Tausendblatt, Tausendblättchen.
FRANSK:  Mille feuille, Achillée, Herbe à Dinde, Herbe aux Militaires, Herbe de St-Jean.
SPANSK:  Milenrama.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av ryllik

BOTANISK BESKRIVELSE
Ryllik er en svært variabel, flerårig urt. Plantene er mykhåret og blir 20-60 cm høye. Ryllik har krypende jordstengel og kan være teppedannende. Den opprette, stive og seige blomsterstengelen er grågrønn og noe furet. Bladene er lansettformede, dobbelt fjærflikete med små, smale avsnitt. Blomstene er små kurver som sitter i skjermformede kvaster. De har 4-6 hvite eller rosa kantkroner, og varer svært lenge. Ryllik har en sterk, aromatisk duft og en bitter smak.
 
UTBREDELSE
Ryllik kommer opprinnelig fra Europa og Vest-Asia, men finnes i våre dager over nesten hele verden. I Norge er ryllik vanlig i hele landet, også i fjellet hvor den finnes opp til 1400 moh.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Millefolii herba: Ryllikurt. Millefolii flores: Ryllikblomster. Drogene må beholde sin opprinnelige farge og dufte aromatisk for å være av god kvalitet. Blomsterkurvene samles i begynnelsen av blomstringstiden, og til medisinsk bruk bør det ikke være med alt for mye av stengelen eller bladene. Blomstene tørkes ved maks. 35 °C, for blomstene må ikke bli brune. På grunn av den store overflaten på blomstene og bladene, vil de lett kunne ta opp støv og forurensninger fra biltrafikk. Derfor bør man unngå å høste ryllik for nært inntil sterkt trafikkerte veier.

Et homeopatisk preparat som kalles Millefolium lages av ryllikens blomster.

Ryllik er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Ryllik inneholder 3-4 % garvestoffer, 0,3-1,4 % eteriske oljer (sammensatt av azulen, linalool, borneol, camphor, beta-karyofyllen, 1,8-cineol, isoaartemisia-keton og spor av tujon); seskviterpenlaktoner sammensatt av guaianolider, hovedsakelig achillin (et proazulen), achillin, leucodin og germacranolider (dihydroparthenolid, achillifolin, millefin); flavonoider (apigenin, luteolin, isorhamnetin, rutin); aminosyrer (alanin, histidin, leucin, lysin); fettsyrer (linolensyre, palmitinsyre, oleinsyre); fenolsyrer (kaffeinsyre, salicylsyre); vitaminer (askorbinsyre, folinsyre); alkaloider og baser (achicein, achillein, betain, kolin); alkaner (tricosan); polyacetylener; saponiner; steroler (beta-sitosterol); sukker (dekstrose, glukose, mannitol, sukrose) og kumariner. Planter som vokser på sur jord har mer av det aktive innholdsstoffet azulen enn planter som vokser på kalkrik jord.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Krampeløsende, muskelavslappende, astringerende (sammentrekkende), antibakteriell, sårhelende, blodstillende, blodrensende, slimløsende, svettedrivende, febersenkende, åpner de perifere blodårene, blodtrykksenkende, blodproppforebyggende, mildt urindrivende, antiseptisk på urinveiene, menstruasjonsregulerende, betennelseshemmende, antihistamin, nervestyrkende og bittertonikum som virker appetittvekkende og fordøyelsesfremmende, bl.a. ved å fremme lever- og galleblærefunksjonen..
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Fordøyelsesproblemer, tarmgass, magekatarr, magesår, magekramper, irritert tarm syndrom, galle- og leverplager, diaré, dysenteri, nervøs dyspepsi, appetittløshet, hetetokter, menstruasjonsproblemer, klimakterieplager, blærekatarr, irritert blære, inkontinens, høyt blodtrykk, angina pectoris (hjertekrampe), betennelser, åreknuter, hemoroider, indre og ytre blødninger, neseblod, feber, forkjølelse, influensa, hoste, sår hals, allergier, tannverk, tannkjøttbetennelser, revmatiske plager, artritt, eksem, kviser, rynker, solbrenthet og kløende insektstikk.
 
OMTALE AV RYLLIK

Ryllik er en variabel plante

Ryllik er en svært variabel planteart, både utseendemessig og med tanke på sammensetningen av de kjemiske innholdsstoffene. Urten har stor evne til å tilpasse seg nye omgivelser og kan forandre seg både morfologisk og kjemisk, avhengig av omgivelsene. Hvis man plukker planten selv og anvender den til noen av de mange formålene som er nevnt under uten å oppnå ønsket resultat, kan det skyldes at den planten man har plukket inneholder lite av de aktive virkestoffene. Da kan det være lurt å høste ryllikplanter på et annet sted og gjenta behandlingen med dem.

Tradisjonell bruk av ryllik

Innen urtemedisinen er ryllik en svært gammel og velprøvd urt, og ryllikens legende egenskaper omtales allerede i gamle kinesiske og egyptiske skrifter. De gamle grekerne brukte urten mot blødninger og Dioskorides kaller planten militaris, sannsynligvis fordi den inngikk i førstehjelpsutstyret til Aleksander den stores soldater. Gjennom flere århundrer har ryllik vært brukt som førstehjelp når soldatene ble påført skader. Plantens vitenskapelige slektsnavn Achillea stammer fra gresk mytologi og kommer av at den legendariske Akilles brukte ryllikblad til å hele soldatenes sår under trojanerkrigen.

Også i Norge har ryllik helt opp til våre dager vært en av de mest populære medisinplantene. Særlig nordpå har urten vært regnet som et universalmiddel. Man lagde salve av knuste ryllikblad og fett, og brukte denne på sår. På grunn av innholdet av eteriske oljer og garvestoffer, har ryllik virkning som et blodstillende, sårhelende og urindrivende middel. Urten er gjennom tidene blitt brukt mot en rekke lidelser, som for eksempel appetittløshet, fordøyelsesplager, skjørbuk, innvollsorm, kramper, tannverk, urinveisplager, sengevæting, gikt, hodepine og luftveisinfeksjoner. Tidligere ble ryllik også anvendt som "trolldomsurt" ved djevleutdrivelse.

På grunn av sitt innhold av bitterstoffer har planten også vært brukt ved ølbrygging. Den svenske botanikeren Linné mente at øl brygget med ryllik var mer berusende enn øl brygget med humle. Ryllik var ellers brukt en del som tobakkserstatning, derav navnet tobakksblomst. Bladene av ryllik kan også spises, rå eller kokt. De er temmelig bitre, men unge blad kan brukes med forsiktighet i salater. Brukt til plantefarging, gir blomstene gule og grønne farger på garnet.

Ryllik som sårhelende middel

Det er som sårhelende og fordøyelsesfremmende middel at ryllik er mest kjent. Urtens blodstillende og sårlegende virkning kan være nyttig både ved utvortes og innvortes sår. Ryllik har lenge hatt ry for særlig å kunne lukke blødende sår forårsaket av våpen eller redskaper laget av jern. Hvis man skader seg når man er ute om sommeren, kan man raspe av bladene av noen ryllikplanter, knuse dem og legge dem direkte på såret. Urten har antiseptiske egenskaper, så du risikerer ikke å tilføre til infeksjoner til såret ved å gjøre dette.

Man kan stanse en neseblødning ved å ta noen ryllikblad, knuse dem mellom fingrene og rulle dem sammen til små plugger som settes inn i neseborene og la dem sitte der til blødningen har stanset. Ryllik fremmer blodets koagulering og virker sammentrekkende på blodkarene. Å stappe ryllikblad i neseborene kan imidlertid også frambringe neseblødning, noe som i eldre tid ble gjort for å lindre migrene.

Den sammentrekkende egenskapen gjør at urten også kan ha en gunstig virkning på åreknuter og hemoroider. Ved behandling av hemoroider kan man både drikke en urtete eller tinktur av ryllik, og samtidig legge på et omslag eller en kompress med ryllik på det aktuelle stedet. Ryllik kan virke helbredende på mange typer kutt og sår, også brannsår og liggesår, og den kan lindre hudbetennelser. Urten blir derfor brukt i mange hudpleiepreparater.

Man kan gjerne lage sitt eget hudvann av et uttrekk av like deler ryllikblomster og rødkløverblomster (Trifolium pratense). Man heller da kokende vann over urtene og lar det stå til væsken er avkjølt. Så siler man fra urtene og oppbevarer væsken i kjøleskapet. Man kan bruke friske eller tørkede blomster til hudvannet, men blandingen bør ikke være for sterk, for da kan den irritere huden. Dette hudvannet virker oppstrammende på huden, stimulerer blodsirkulasjonen og kan ha en god effekt på kviser og rynker. Det kan også lindre kløen etter insektstikk. En lotion laget av ryllik er også fin å bruke til øyevask og hårvask. Plugger laget av knuste ryllikblad kan anvendes lokalt for å lindre tannverk og øreverk.

En god urt for fordøyelsen

Ryllik anvendes innvortes som te ved mage- og fordøyelsesproblemer. Urten stimulerer appetitten og bedrer fordøyelsen, mens ryllikens sammentrekkende egenskaper kan bidra til å stoppe diaré og dysenteri, og stanse blødninger fra veggene i fordøyelseskanalen. De antiseptiske og betennelseshemmende egenskapene helbreder infeksjoner og irritasjoner som magekatarr og tarmkatarr, bitterstoffene stimulerer lever- og gallefunksjonen, mens den krampeløsende virkningen lindrer luftplager, kramper, kolikk og nervøs dyspepsi.

Ryllik ved kvinneplager og andre lidelser

Ryllik er en svært aktuell urt å bruke i forbindelse med kvinneplager som menstruasjonssmerter og plager i overgangsalderen. Den regulerer menstruasjonssyklusen og reduserer kraftige menstruasjonsblødninger. I denne sammenhengen er det en fordel at ryllik både kan stanse blødninger og løse opp stagnert blod. Urten vil kunne normalisere både for kraftige og uteblitte menstruasjoner. Den kan også være et godt middel ved vaginal utflod. Den østerrikske urteterapeuten Maria Treben anså derfor ryllik først og fremst som en "kvinneurt". Ved menstruasjonsplager inntas urten i form av urtete, gjerne sammen med prikkperikum (Hypericum perforatum).

Den svettedrivende virkningen gjør at ryllik er et av de mest kjente urtebaserte midlene for å dempe feber. Et uttrekk av ryllik inntatt som te eller brukt i badevannet ved en begynnende feber eller influensa vil virke avslappende på huden og åpne hudporene, og dermed dempe kroppstemperaturen. Svettingen bidrar også til å drive ut giftstoffer fra kroppen og urten vil være til hjelp ved forkjølelse, influensa, hoste og sår hals. Urtens antihistamineffekt gjør at ryllik også kan være til nytte ved allergier.

Ryllik stimulerer blodomløpet ved at den styrker blodårene og virker avslappende på de perifere hårrørsårene, en effekt som skyldes plantens flavonoider. Disse stoffene hjelper også til med å fjerne blodklumper. Dette bidrar til å lindre åreknuter, hemoroider, årebetennelse og trombose, samtidig som blodtrykket senkes. Ryllikens urindrivende effekt styrker utskillingen av væske og giftstoffer via urinen. Når vi også vet at både cyanidin, azulen og salicylsyre hemmer betennelsesreaksjoner, kan dette bidra til å lindre revmatiske lidelser som verkende ledd (artritt) og til å rense huden. Som et antiseptisk middel for urinveiene kan ryllik brukes ved urinveisinfeksjoner som blærekatarr og irritert blære, og den muskelstyrkende effekten kan være til nytte ved inkontinens. Urtete av ryllik kan også brukes som munnvann ved betennelser i tannkjøttet.

Anvendelse og dosering

Når man lager urtete av ryllik for å styrke fordøyelsen, tar man en toppet teskje av den tørkede urten til en stor kopp kokende vann og lar teen trekke i 10 minutter før den siles. Denne teen drikkes varm, inntil tre ganger daglig. Hvis man har laget seg en tinktur av ryllik, kan en fornuftig dosering være 20 dråper i litt vann tre ganger daglig. Ved forkjølelse og febertilstander drikker man en kopp av ryllikteen hver andre time til man opplever bedring, og fortsetter med å drikke tre kopper daglig til man er blitt bra. Ved behandling av slike tilstander kan ryllik gjerne kombineres med andre urter, for eksempel peppermynte (Mentha x piperita) og svarthyllblomst (Sambucus nigra). Denne blandingen virker også bra som en hudlotion. Ved høyt blodtrykk kan man blande ryllik med brennesle (Urtica dioica) og lindeblomster (Tilia cordata), og innta dette som te.

Eterisk olje av ryllik

En eterisk olje med søt og urteaktig duft kan utvinnes av ryllikblomstene ved dampdestillasjon. Blant aromaterapeuter er oljen kjent for sin effektivitet når det gjelder kvinneplager, den virker lindrende ved klimakteriet og er bra ved overdreven blødning og uteblitt menstruasjon. Den kan dessuten være bra å bruke ved kviser og solbrenthet, da anvendt i en lotion og gjerne sammen med eterisk olje av lavendel og sandeltre. Eterisk olje av ryllik kan lindre ved eksem og sår som har vanskelig for å heles. Den virker sammentrekkende på fet hud og ved seborré. Oljens betennelseshemmende virkning gjør at den kan virke lindrende ved revmatiske smerter.

Psykisk virker den eteriske oljen av ryllik forløsende på undertrykte følelser. Ryllikoljen hjelper til med å åpne opp og slippe tårene fri. Oljen er også fin ved søvnvansker, stress og sorg. Den virker åpnende på 'det tredje øyet', og fremmer selvutvikling via drømmer.

Ryllik som homeopatmiddel

Det homeopatiske middelet Millefolium brukes hovedsakelig ved blødning etter skader, ved indre blødninger og uregelmessige menstruasjoner. Middelet kan også gis under svangerskap mot alvorlige kolikksmerter, diaré og smertefulle åreknuter, eller ved rekonvalesens etter abort. Det brukes ellers ved kraftig livmorblødning etter fødsel eller abort, og for såre brystvorter og tilbakeholdt brystmelk etter fødsel.

Ryllik som krydder

Tørkede ryllikblad har vært brukt som krydder, særlig i pølser og annen kjøttmat. Ryllikblad egner seg også godt som krydder i grønnsaksuppe og tomatsuppe, og til fet mat som fårekjøtt, sild og makrell. Vårens første blad på ryllikplanten kan gjerne anvendes som et fint grønt dryss på poteter, grønnsaker eller i salater.  Bladene smaker relativt sterkt, så ryllik må derfor brukes med noe forsiktighet i matlagingen.

En nyttig plante i hagebruket

Ryllik er kjent som en "plantedoktor", for når den plantes nær andre planter vil utskilling av stoffer fra røttene aktivt hjelpe til å øke motstandskraften mot plantesykdommer. Man kan la ryllikblad trekke i vann for å lage en flytende gjødsel som er rik på kobber og som kan hjelpe til å beskytte mot soppsykdommer som meldogg. Hvis man tilsetter noen ryllikblad til komposten, vil det hjelpe til å fremskynde nedbrytingen av organisk materiale i komposthaugen. Selv om ryllik er en nyttig plante i hagen, blir den imidlertid sjelden brukt som hageplante. Det skyldes at den ikke har den helt store prydverdien, at ryllik lett kan bli et ugras, og at man i kulturlandskapet kan finne mer enn nok av viltvoksende planter for innsamling til medisinsk og kulinarisk bruk.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ryllik må unngås av de som er allergiske mot denne planten eller andre arter i kurvplantefamilien. Halvpartene av de personene som reagerer allergisk på planter i kurvplantefamilien vil være allergiske for ryllik. Inntak av store doser med ryllik er kjent for å kunne gi kvalme, hodepine og svimmelhet, særlig hos eldre.

Ryllik bør brukes med forsiktighet av personer som lider av epilepsi. Urten er ikke kjent for å kunne påvirke fosteret negativt hvis den anvendes under graviditet, men blir ofte frarådet brukt av gravide da den har ry for å kunne virke livmorstimulerende og derfor være abortfremkallende. Ryllik kan anvendes under amming, men overdreven bruk bør unngås. Store doser bør også unngås hvis man går på antikoagulerende medisiner eller medisiner mot for høyt eller lavt blodtrykk. Utvortes bør ikke ryllik brukes over lang tid om gangen, dette på grunn av faren for allergiske reaksjoner og at det kan gjøre huden sensitiv for sollys.

Den eteriske oljen av ryllik er meget kraftigvirkende og den må brukes med forsiktighet under svangerskap. Brukt i for store konsentrasjoner kan den irritere ømfintlig hud og forårsake hodepine.

 
Les også en artikkel om ryllik, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av ryllik
LITTERATUR
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Barton, Anna M., Elizabeth Collins & Nancy Berkoff: Natural Treatments for Colds and Flus.  Roseville, Prima Health 1999.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Buhner, Stephen Harrod: Herbal Antibiotics.  Vermont, Storey Books 1999.
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Backyard Medicine. Harvest ang Make Your Own Herbal Remedies.  New York, Skyhorse Publishing 2009.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Dalua: Urter, myter og magi.  Tvedestrand, Eutopia Forlag 2003.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Vanlige urter for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
McVicar, Jekka: Grow Herbs.  London, Dorling Kindersley Limited 2010.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
Ody, Penelope: The Complete Medicinal Herbal.  London, Key Porter Books 1993.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature.  Leicester, Blitz Editions 1998.
Róbertsdóttir, Anna Rósa: Icelandic Herbs and Their Medicinal Uses.  Berkeley, California, North Atlantic Books 2011.
Salvesen, Anna: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande, Del 2.  Artaromaförlaget AB 2002.
Torkelsen, Anna-Elise: I den grønne gryte.  Landbruksforlaget 1992.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
Wood, Matthew: The Book of Herbal Wisdom. Using Plants as Medicines.  Berkeley, North Atlantic Books 1997.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 25.10.2017