Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > NYRESILDRE  

NYRESILDRE
Saxifraga granulata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Melkeblomst, mjølkebøtte. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Saxifraga granulata L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Moninnarti, Mándelnarti.
SVENSK:  Mandelblomma, Knölbräcka.
DANSK:  Kornet stenbræk.
ISLANDSK:  Kornasteinbrjótur.
FINSK:  Papelorikko.
ENGELSK:  Meadow saxifrage.
TYSK:  Knöllchen Steinbrech, Knollen-Steinbrech, Körniger Steinbrech, Körnersteinbrech.
FRANSK:  Saxifrage granulée.
 
FAMILIE
Sildrefamilien (Saxifragaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av nyresildre

BOTANISK BESKRIVELSE

Nyresildre er en flerårig urt som kan bli opptil 40 cm høy. Blomsterstengelen er opprett, hårete og har noen få, spredte stengelblad. Ved basis av stilken sitter små runde yngleknopper. Bladene i den basale bladrosetten er skaftet, mykhåret, nyrelignende avrundet og med rundtannet kant. Nyresildre blomstrer i mai-juni med hvite, svakt mandelduftende blomster som sitter i en liten skjermkvast. Kronbladene er 10-15 mm lange, 3 ganger så lange som begerbladene. Etter blomstringen visner stengelen og rosettbladene bort, og yngleknoppene går inn i en hvileperiode om sommeren. Fra august og utover høsten begynner de å vokse og det dannes en liten bladrosett. Noen ganger kan denne nye planten blomstre allerede året etter, men som regel trenger den to år på seg før den danner blomsterstengel.

 
UTBREDELSE

Nyresildre er viltvoksende i Europa og Nordvest-Afrika. I Norge har arten en sørøstlig utbredelse. Den er vanligst på Østlandet, men finnes i et bredt belte langs kysten til Rogaland. I andre deler av landet er den funnet i tilknytning til kulturmark, og kan der være menneskespredt. Nyresildre er en typisk vårplante som helst vokser på mosegrodde berg eller andre steder med grunt jordsmonn, men som er våte om våren. Planten kan forekomme i så store mengder at de hvite blomstene blir helt dominerende på stedet. Derav navnet melkeblomst.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
De overjordiske, blomstrende delene av planten samles inn (fra mai til juli) og tørkes så raskt som mulig på et skyggefullt og luftig sted. Tørket urt oppbevares i lufttette beholdere.

Nyresildre er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Lite er kjent om innholdsstoffene, men nyresildre inneholder bl.a. garvestoff og vitamin C.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Svakt galledrivende, svakt urindrivende, slimløsende og noe appetittvekkende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Nyrestein, gallestein og luftveisinfeksjoner.
 
OMTALE AV NYRESILDRE

Litt om plantens navn

Det latinske slektsnavnet Saxifraga er sammensatt av saxum (stein) og frango (bryte), og betyr således ”den som bryter stein”. Navnet kan både henge sammen med at sildrer ofte vokser på berg, og at flere sildrearter i folkemedisinen har vært brukt ved nyre- og gallesteinsykdommer. Artsnavnet granulata til nyresildre kommer av det latinske ordet granulin (korn) og viser til artens underjordiske yngleknopper. Disse yngleknoppenes form kan minne om nyrestein, og samtidig som basisbladene ofte har nyreform, kan bruken av planten mot nyrestein være knyttet til signaturlæren.

Nyresildre som medisinplante

Medisinsk bruk av nyresildre er kjent fra langt tilbake i tid, og planten er nevnt av både Henrik Smith (1495 - ca. 1563) og Simon Paulli (1603 - 1680) som middel for å løse opp og drive ut nyrestein. Nyresildre oppgis å ha urindrivende egenskaper, og noen mener fremdeles at urten kan hjelpe til å løse opp nyresteiner. Den brukes sjelden alene, men kan inngå i urindrivende teer, gjerne sammen med tungras (Polygonum aviculare), peppermynte (Mentha x piperita) og bjørkeblad (Betula pubescens). Den kan også kombineres med urter som stimulerer aktiviteten til galleblæren og styrker regenerasjon av leveren, slik som svaleurt (Chelidonium majus) og mariatistel (Silybum marianum). På grunn av de slimløsende egenskapene, ble urten tidligere også brukt til behandling av luftveissykdommer. Nyresildre har liten anvendelse i moderne urtemedisin.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen opplysninger om mulig giftighet av nyresildre er så langt funnet. Den medisinske virkningen av urten er så vidt jeg kjenner til ikke vitenskapelig dokumentert.

 
LITTERATUR
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 04.12.2010