Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GULLRIS   

GULLRIS
Solidago virgaurea
 
ANDRE NORSKE NAVN
Gullrokk, mjelte, sautonge, sauekål, spanskurt, gulsotgras, krongull, kongelys, reintunge, reinsuru.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Solidago virgaurea L.
Solidago lapponica With.

I fjellet finnes en lavere form av gullris som kan skilles ut som egen underart; Solidago virgaurea subsp. minuta (L.) Archangeli. Denne kalles på norsk for FJELLGULLRIS.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Beatnatsuoidni.
SVENSK:  Gullris, Guldris.
DANSK:  Almindelig Gyldenris, Guldris.
FINSK:  Kultapiisku.
ENGELSK:  Goldenrod, European goldenrod, Golden rod, Sweet scented golden rod, Woudnwort, Aaron's rod, Blue mountain tea, Denrod, European gosweet.
TYSK:  Goldrute, Gewöhnliche Goldrute, Gemeine Goldrute.
FRANSK:  Verge d'or.
SPANSK:  Vara de oro.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av gullris

BOTANISK BESKRIVELSE
Gullris er en svært variabel, flerårig plante som kan være fra 10 til 70 cm høy. Blomsterstengelen, som er enten håret eller glatt, er opprett med hele, lansettformede og sagtaggete blad. Planten har sterkt gule blomsterkurver, flate kroner med 8-12 kantkroner i en opprett klase eller greinet topp. Arten varierer betydelig på ulike voksesteder. Lavlandsformer er høye (opptil 70 cm) med sterkt greinet blomsterstand. Fjellformer har kortere stengler, enklere blomsterstander og glatte blad. Gullris vokser vanligvis på tørre steder og kan finnes både på kalkholdig og sur jord.
 
UTBREDELSE
Gullris er utbredt i Europa, Nord-Afrika, det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge er gullris vanlig i hele landet og vokser på bakker og i åpen skog i lavlandet, men finnes også helt opp i høyfjellet (1800 moh). 
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Virgaureae herba (syn. Solidaginis herba): Gullris urt. De overjordiske delene av planten benyttes. Disse samles når urten står i blomst, og tørkes for seinere bruk. Drogen mangler lukt og har en svakt snerpende smak. Etter ett års lagring har den tørkede urten mistet mye av sin urindrivende virkning. Et homeopatisk preparat, SOLIDAGO, lages av frisk urt som hakkes i småbiter og trekkes i alkohol.

Gullris er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Gullris inneholder omkring 1,5 % flavonglykosider (hovedsakelig rutin, quercetin, quercitrin, isoquercitrin, astragalin, hyperosid og nicotiflorin), omkring 10 % garvestoffer, 2-6 % triterpensaponiner, 0,2-1,0 % fenolglykosider, fenolsyrer, 0,4-0,5 % eterisk olje, diterpenlaktoner og polysakkarider.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bitter, urindrivende, nyrestyrkende, antiseptisk, slimløsende, betennelseshemmende, katarrdempende, hostebefordrende, svettedrivende, krampeløsende, fordøyelsesfremmende, stoffskiftestimulerende, leverstimulerende, sopphemmende, beroligende, astringerende, sårhelende og antioksidant.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Nyrebetennelse, blærebetennelse, nyrestein, blærestein, smertefull vannlating, prostataplager, urinsyregikt, revmatiske plager, leddstivhet, muskelstivhet, ødemer, galleplager, leverplager, hudlidelser, eksem, kløe av insektstikk, trøske (Candida), luftveiskatarr, forkjølelse, influensa, sår hals, astma, bronkitt, hoste, kikhoste, gikt, diaré, tarmkatarr, tarmgass, forstuinger, sår, tannkjøttbetennelse (gingivitt), og tannløsning.
 
OMTALE AV GULLRIS

Innledning

Slektsnavnet Solidago er avledet av det latinske ordet solidare, som betyr å sammenføye eller gjøre hel, og viser til de helbredende egenskapene som er forbundet med gullris. Bruk av gullris mot ulike helseproblemer var kjent allerede i middelalderen, da særlig mot sykdommer i urinveissystemet.

Folkemedisinsk bruk av gullris

Gullris har i folkemedisinen vært brukt både utvortes og innvortes. Den ble bl.a. anvendt i form av omslag eller salve på infiserte sår, skader, byller og kroniske hudlidelser. Her i landet kjenner vi til at gullris har vært brukt mot bl.a. gikt, revmatisme, nyregrus og andre urinveisplager, og en urtete med gullris ble drukket mot forkjølelse og tuberkulose. Som munnvann skulle gullris-te kunne hindre at tennene løsnet.

En god urt for urinveiene

Gullris har en urindrivende virkning, noe som skyldes glykosidet leiocarposid. Urten anvendes først og fremst ved vannlatingsbesvær i forbindelse med akutt nyrebetennelse eller nyrestein. Den rensende og utskillende virkningen kan bidra til å lindre ryggsmerter forårsaket av nyreplager. Urten bør ikke anvendes ved kronisk nyrebetennelse, da det her ikke er bra å øke nyreaktiviteten. Gullris har også god virkning ved blærebetennelse eller krampelignende blæresmerter, og kan da gjerne kombineres med preparater av solhatt (Echinacea spp.). Urten anbefales, særlig når den blandes med ekstrakt av dvergpalme (Serenoa repens), for å styrke prostatakjertelen. På grunn av urtens innhold av flavonoider anbefaler tyske urteleger gullris mot åreknuter.

Noen andre anvendelsesområder for gullris

Også vannansamlinger i kroppen (ødemer) kan behandles med en kur gullriste. Dessuten stimulerer teen hele stoffskiftet, foruten at den har en viss virkning ved hudlidelser, galle- og leverbesvær. Innholdet av garvestoffer gjør gullris til et virkningsfullt middel mot diaré. Den kan også brukes mot tarmkatarr, infeksjoner i fordøyelsessystemet hos barn og fordøyelsesplager med mye tarmgass knyttet til nervøse spenninger. På grunn av dens rensende og utdrivende virkning, kan den også brukes til behandling av gikt og andre revmatiske plager.

Gullris ved luftveisplager

Gullriste kan videre brukes som et slimløsende og hostebefordrende middel. Den kan anvendes ved forkjølelse, influensa, kronisk bronkitt med mye slim, astma, hoste og kikhoste. Gullris er kanskje en av de første plantene man bør tenke på ved katarrer i de øvre luftveiene, både når de er akutte og kroniske. Ved behandling av forkjølelse og influensa kan den brukes i kombinasjon med andre urter, som solhatt (Echinacea spp.) og ingefær (Zingiber officinale). Ved sår hals kan man bruke gullris-te som gurglevann. Saponinene i gullris har en sopphemmende virkning, så munnskylling med slik te kan også brukes ved trøske (infeksjoner med soppen Candida albicans). Også ved tannkjøttbetennelser og tannløsning kan man gurgle munnen med gullriste.

Utvortes bruk av gullris

Da flavonoidene i gullris har en lokalt blodfordelende virkning, kan planten benyttes utvortes ved forstuinger og man kan få en lignende effekt som av solblom (Arnica montana). I slike tilfeller anvender man planten som kaldmaserat i en kompress. Man kan også tygge på planten til den blir som en mos, som legges på. Dette er effektivt fordi spyttet har en enzymvirkning som aktiverer en del av de aktive stoffene i urten. Den betennelseshemmende virkningen av gullris gjør at slike kalde kompresser, eller vask med lunken gullris-te, også kan brukes på sår som gror seint. Gullris kan også brukes til å dempe kløen av insektstikk.

Anvendelse og dosering

Vanlig dosering ved bruk av gullris i form av urtete er 1-2 teskjeer (2-4 g) opphakket droge som overhelles med 1/4 l kokende vann og siles etter 10 min. trekketid. Daglig inntak bør ikke overstige 10 g droge, da overdosering kan medføre hodepine. Inntas gullris som tinktur, er doseringen 10 dråper to til tre ganger daglig.

Homeopatmiddelet Soliago

Det homeopatiske middelet Solidago fremstilles av de friske overjordiske delene av planten som finhakkes og trekkes i alkohol. Middelet brukes mot mange av de samme plagene som gullris brukes mot i tradisjonell urtemedisin, nemlig kroniske nyrebetennelser, blærebetennelser, gikt og prostataplager. Solidago brukes når nyrene føles oppsvulmede, såre eller ømme, og når det brer seg smerte ned til lårene eller mot galleblæren og underlivet. Typisk er det å ha problemer med vannlatingen, med liten og misfarget, ofte illeluktende urinstrøm. Kroniske eksemer og andre utslett som kommer av nyrelidelser, samt revmatiske leddlidelser, kan også reagere positivt på Solidago.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Da gullris kan virke abortfremkallende, må urten ikke brukes under graviditet. Inntil mer forskning viser om den er trygg, må den heller ikke brukes under amming, eller av barn. Gullris bør ikke brukes som vanndrivende middel ved ødemer som er oppstått på grunn av dårlig hjerte- eller nyrefunksjon. Unngå gullris hvis du har kroniske nyreproblemer. Husk å oppsøke lege hvis du tror du har en nyrebetennelse. Gullris tilhører kurvplantefamilien, og enkelte personer kan få allergiske reaksjoner på planter i denne familien.

 

Flere bilder av gullris
LITTERATUR
Bartram, Thomas: Bartram's Encyclopedia of Herbal Medicine.  London, Robinson 1998.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Hobbs, Christopher: Herbal Remedies for Dummies.  Foster City CA, IDG Books Worldwide 1998.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.09.2016