Startside > Bilder > Medisinplanter > Krypsoleie  

Krypsoleie skiller seg fra engsoleie (Ranunculus acris) ved sine riflete blomsterstilker, ved at bladene har en stilket midtflik, og ved de lange utløperne som slår røtter og gir opphav til nye planter. Til vanlig har krypsoleie også større blomster enn engsoleie. Krypsoleie har en vid utbredelse på den nordlige halvkule og er i Norge vanlig i hele landet, helt opp til snaufjellet. Den vokser i næringsrik skog, sumper, på tangvoller, langs vannkanter, veikanter og på ruderatmark (skrapmark). Krypsoleie trives på fuktig og gjerne litt sur jord, og kan være et svært plagsomt ugras. Plantene kan holdes noe i sjakk ved god drenering og kalking av jorda. Krypsoleien blir særlig velutviklet der plantene får ekstra tilsig av husdyrgjødsel, og forekommer ofte ved setrer.

 De overjordiske delene av krypsoleien er giftige. Røttene inneholder imidlertid mye stivelse, og i eldre tider ble de gravd opp, gjerne i forbindelse med våronna, vasket og gitt til gris og ku som fôrtilskudd i vårknipa. En slik utnyttelse av krypsoleierøtter var særlig vanlig på Vestlandet, hvor et dialektnavn på planten er trauske. Kyr kan også spise selve planten, men inntar de store mengder av den, får de rødlig melk. Derfor er krypsoleie en uønsket plante i beiteområder. Mennesker bør ikke spise bladene av krypsoleie, da planten inneholder det etsende stoffet protoanemonin (les mer om det i artikkelen Hvorfor er soleier giftige?)

Foto ©:  Rolv Hjelmstad