Startside > Urtemedisin > Artikler > Plukk sommerens blomster til husapoteket (1)

Denne artikkelen, som omhandler urtene ryllik, stemorsblomst og rødkløver, sto trykt i tidsskriftet Sopp og nyttevekster nr. 2/2007. Les gjerne også artikkel nr. 2 og 3 i denne serien (du finner lenker til disse artiklene nederst på denne siden).

Stemorsblomster

For de fleste av oss består urtemedisin av bokser med piller eller flasker med dråper som vi kjøper i helsekostbutikken, på apotek eller på postordre. Når man bruker urtene i form av slike ferdigpreparater har man ikke mye følelse av at det er naturmidler man bruker. Mesteparten av disse produktene er laget av urteekstrakter fra utlandet, gjerne fra lavkostland i Øst-Europa, og kvaliteten på mange av dem er ikke nødvendigvis så god som vi burde forvente. Dette er en av grunnene til at vi, så langt det lar seg gjøre, bør lage vår egen urtemedisin, enten av planter vi dyrker i hagen, eller samler i naturen.

Når vi plukker plantene selv har vi full kontroll over kvaliteten på råvarene. Dessuten har urtene ”norske energier”. Hvis man bare er opptatt av en urts kjemiske innholdsstoffer, har dette kanskje ikke så stor betydning, men i mine øyne har urtene terapeutiske egenskaper som går utover det å være en samling virkestoffer. Plantene representerer energifrekvenser som også påvirker oss og kan ha medisinsk virkning. Det er disse ”energiene” som ligger til grunn for ”vibrasjonsmedisinen”, der Bachs blomstermedisin nok er de mest kjente preparatene. Generelt kan vi si at jo mindre bearbeidet et urtepreparat er, jo mer er urtens ”livskraft” finnes i middelet.

Paracelsus og ”naturens formålstjenlighet”

Jeg mener at middelalderlegen Paracelsus (1493-1541) hadde mye for seg i sine påstander om urtenes fortreffelighet som medisin. Han var en trofast tilhenger av "læren om naturens formålstjenlighet", og ut fra denne læren arbeidet han etter følgende prinsipper:

• Enhver plante er en "legeplante" og har til oppgave å helbrede noen av menneskets sykdommer.
• I naturen finnes alle de legemidler ferdig laget som mennesket behøver for å helbrede sine sykdommer.
• De droger som det syke mennesket har bruk for, vokser i dets umiddelbare nærhet. For at mennesket skal vite hvilke legeplanter som skal anvendes, er de merket eller etikettert. De bærer "Guds signatur", på samme måte som en medisinflaske vi i dag kjøper på apoteket er forsynt med etikett eller signatur.

Jeg har særlig stor sans for punktet som dreier som om at der en sykdom oppstår finnes det et middel i naturen som kan helbrede sykdommen. Dette tror jeg er ganske allmenngyldig, men det er nok vanskelig å få ”vitenskapen” til å tro på det.

Paracelsus anbefalte sine studenter å ikke bare ta til seg tom kunnskap fra bøkene, men også innbefatte studier i naturen av de plantene som de skulle bruke som medisin på sine pasienter. Han lærte dem til å gjenkjenne «signatura plantarum», de tegnene som planten har på sin legende kraft. Studentene ble fortalt at de ikke bare skulle bry seg med de eksterne attributtene, slik som form, farge og lukt. De ble også oppmuntret til å forstå ånden og den karakteristiske utstrålingen til hver plante. Denne innfallsvinkelen til urtemedisinen er det flere og flere som også i våre dager slutter seg til og praktiserer.

Medisinplanter i norsk natur

Har så norsk natur særlig mye å by på av medisinplanter? Sammenlignet med land på sørligere breddegrader er jo den norske floraen relativt artsfattig. Om man tar med både de vitenskapelig anerkjente medisinplantene og planter som gjennom århundrer har vært brukt i folkemedisinen her i landet, finnes det imidlertid mer enn nok å ta av hvis man vil lage seg sitt eget urteapotek med utgangspunkt i viltvoksende norske planter. I en privat database som jeg laget over medisinplanter, finner jeg at omkring 200 plantearter fra vår flora på en eller annen måte brukes eller har vært brukt som medisin. Omkring 100 av dem kan man gjerne dra ut i naturen og samle selv for å kunne bruke ved både trivielle hverdagsplager og mer alvorlige sykdommer.

Hvilke plantedeler som brukes av medisinplantene kan variere. Mens kinesisk urtemedisin bruker mye røtter, bark og frukter, er vi i Vesten mest opptatt av å anvende bladene, og til en viss grad blomstene. Flere av de artene vi finner i sommerens blomstrenger kan vi plukke, både for å ha som pynt i en blomstervase og for å legge i medisinskapet. Og så skal vi ikke glemme at bare det å ferdes i naturen og plukke blomster er god medisin i seg selv.

Sjeldne planter skal man helst ikke plukke, men det finnes nok av arter som opptrer så tallrikt at det ikke gjør noe om vi forsyner oss rikelig av dem. Her presenterer jeg tre vanlige viltvoksende planter som har det til felles at de har stor medisinsk verdi, og at det er blomstene vi primært benytter.

RYLLIK (Achillea millefolium)

Ryllik er en så vanlig plante i Norge at det er ikke noe problem å finne så mye man bare ønsker av denne urten. Man klipper av toppene på blomstrende planter, tørker dem og oppbevarer de tørre blomstene i en lufttett beholder. Om det blir med en del blad i drogen, er det helt greit. Ryllikblomstene kan brukes som te, eller som utgangspunkt for tinktur og salve.

Ryllik med hvite blomster (som er det normale)	Ryllik med rosa blomster

Tradisjonell bruk av ryllik

Innen urtemedisinen er ryllik en svært gammel og velprøvd urt, og ryllikens legende egenskaper omtales allerede i gamle kinesiske og egyptiske skrifter. De gamle grekerne brukte urten mot blødninger, og Dioskorides (1. årh. e.Kr.) kalte planten militaris, sannsynligvis fordi den inngikk i de romerske legionærers feltutrustning. Gjennom flere århundrer har ryllik vært brukt som førstehjelp når soldatene ble påført skader.

Også i Norge har ryllik helt opp til våre dager vært en av de mest populære legeplantene. Særlig nordpå har urten vært regnet som et universalmiddel. Man lagde salve av knuste ryllikblad og fett, og brukte denne salven på sår. På grunn av innholdet av eteriske oljer og garvestoffer har ryllik virkning som et blodstillende, sårhelende og urindrivende middel.

Ryllik som sårhelende middel

Det er som sårhelende og fordøyelsesfremmende middel at ryllik er mest kjent. Urtens blodstillende og sårlegende virkning kan være nyttig både ved utvortes og innvortes sår. Ryllik fremmer blodets koagulering og virker sammentrekkende på blodkarene ved såret. Urten kan virke helbredende på mange typer kutt og sår, også brannsår og liggesår, og den kan lindre hudbetennelser. Ryllik blir derfor brukt i mange hudpleiepreparater.

Man kan gjerne lage sitt eget hudvann av et uttrekk av like deler ryllikblomster og rødkløverblomster (Trifolium pratense). Kokende vann helles over urtene og får stå til væsken er avkjølt. Så siler man fra urtene og oppbevarer væsken i kjøleskapet. Man kan bruke friske eller tørkede blomster til hudvannet, men blandingen bør ikke være for sterk, for da kan den irritere huden. Dette hudvannet virker oppstrammende på huden, stimulerer blodsirkulasjonen, og kan ha en god effekt på kviser og rynker. Det kan også lindre kløen etter insektstikk.

En god urt for fordøyelsen Ryllik anvendes innvortes som te ved mage- og fordøyelsesproblemer av ulik art. Urten stimulerer appetitten og bedrer fordøyelsen, mens ryllikens sammentrekkende egenskaper bidrar til å stoppe diaré og dysenteri, og stanser blødninger fra veggene i fordøyelseskanalen. De antiseptiske og betennelseshemmende egenskapene helbreder infeksjoner og irritasjoner som magekatarr og tarmkatarr, bitterstoffene stimulerer lever- og gallefunksjonen, mens den krampeløsende virkningen lindrer luftplager, kramper, kolikk og nervøs dyspepsi. Ryllik stimulerer blodomløpet ved at den virker avslappende på de perifere blodårene. Dette bidrar til å lindre åreknuter, hemoroider, årebetennelse og trombose, samtidig som blodtrykket reduseres. Rylliks urindrivende effekt styrker utskillelsen av væske og giftstoffer via urinen, noe som kan bidra til å lindre verkende ledd, og renser huden. Som et antiseptisk middel for urinveiene kan ryllik brukes ved blærekatarr. Urtete av ryllik kan også brukes som munnvann ved betennelser i tannkjøttet. Ryllik ved kvinneplager og andre lidelser Ryllik er en svært aktuell urt å bruke i forbindelse med kvinneplager som menstruasjonssmerter og plager i overgangsalderen. Den regulerer menstruasjonssyklusen og reduserer kraftige menstruasjonsblødninger. Ved slike plager inntas urten i form av urtete, gjerne sammen med prikkperikum (Hypericum perforatum).

Ryllik er svettedrivende og kan være til hjelp ved forkjølelse, influensa, hoste og sår hals. Da kan ryllik blandes med andre urter, for eksempel peppermynte (Mentha x piperita) og svarthyllblomster (Sambucus nigra). Man lager urtete av disse urtene og inntar denne tre ganger daglig. Den svettedrivende virkningen gjør at ryllik er et av de mest kjente urtebaserte midlene for å dempe feber. Et avkok av ryllik vil kjøle ned feber og drive ut giftstoffer fra kroppen.

Advarsler

Ryllik bør unngås av de som er allergiske mot denne urten eller andre planter i kurvplantefamilien. Urten må brukes med forsiktighet av personer som lider av epilepsi. Den frarådes brukt under graviditet, da urten har ry for å kunne være abortfremkallende og påvirke menstruasjonssyklusen. Overdreven bruk bør unngås under amming. Store doser ryllik bør videre unngås hvis man går på antikoagulerende medisiner eller medisiner mot for høyt eller for lavt blodtrykk. Utvortes bør ikke ryllik brukes over lang tid om gangen på grunn av faren for hudirritasjon.

For mer informasjon og litteraturhenvisninger, se faktaside om ryllik.

STEMORSBLOMST (Viola tricolor)

I folkemedisinen har stemorsblomsten vært i bruk mot mange ulike sykdommer. Den ble ansett som effektiv mot gikt og revmatisme, nervøst hjerte, hysteri og kramper hos barn. K'Eogh skrev i sin Irish Herbal (1735) at stemorsblomster "kurerer barns krampetrekninger, renser lunger og bryst, og er meget god mot feber, indre betennelser og sår". Noen av disse bruksområdene finner vi igjen i nåtidens bruk av urten.

Effektiv ved hudplager Stemorsblomst har ikke blitt brukt så mye i Norge som i andre land. I Tyskland har man erfart at den er virksom ved forskjellige hudsykdommer, f.eks. eksem, kløe, melkeutslett hos spedbarn og barneeksem. Det har imidlertid også vist seg at den virker bra ved sykdommer i åndedrettsorganene, da spesielt ved tørrhoste. Ved hudsykdommer hos spedbarn og småbarn kan man erstatte vannet som brukes i barnematen med stemorsblomstte, samtidig som utslett og eksem vaskes med uttrekket. Større barn og voksne anbefales en kur med urtete over flere uker. Etter en slik kur kan man av og til se forbedring hos pasienter som plages sterkt av kviser. Omslag og pakninger fuktet med stemorsblomstte er også virkningsfullt, og anbefales i tillegg til tekuren, eller alene. Også revmatikere og pasienter med luftveisproblemer bør prøve en slik kur.

Virksom mot en rekke sykdommer

Stemorsblomstdrogen virker blodrensende og urindrivende, noe som bidrar til å gi den en god effekt ved gikt og andre revmatiske lidelser, blærebetennelse og vannlatingsproblemer. Stemorsblomst er dessuten slimløsende og brukes mot bronkitt, kikhoste, katarrer og infeksjoner. Grunnen til alle disse virkeområdene finner vi i plantens høye innhold av stoffer som virker spesielt stimulerende på kroppens utskillingsfunksjoner, som urin, svette og slimhinner. Te av stemorsblomst forbedrer også evnen til opptak av kalsium, formodentlig også av sink og selen.

Slik brukes stemorsblomsten

Stemorsblomstene må plukkes tidlig om morgenen, så snart duggen er fordampet. Blomstene tørkes varsomt og oppbevares i en lufttett forpakning. De brukes som urtete eller tinktur. Stemorsblomstte lages ved å ta to teskjeer knust droge som overhelles en stor kopp kokende vann og får trekke tildekket i 10-15 minutter før teen siles. Vanlig dosering er to til tre kopper daglig.

For mer informasjon og litteraturhenvisninger, se faktaside om stemorsblomst.

RØDKLØVER (Trifolium pratense)

Det er blomsterhodene av rødkløveren som benyttes i urtemedisinen. De høstes ved begynnende blomstring om sommeren, tørkes og brukes i kapsler, som urtete eller tinktur. Både bladene og blomstene av rødkløver kan spises i salater. Rødkløverblomster er søte og smakfulle. De kan plukkes som snacks når du vandrer i naturen. Siden de har en svakt stimulerende virkning på spyttkjertlene, vil de også kunne hjelpe til å slukke tørsten. Tørkede rødkløverblomster gir en utmerket, søt te.

Rødkløver som rensende middel

Rødkløver har en lang historie når det gjelder bruk i urtemedisinen. Den er brukt som en blodrenser og blodfortynner, ofte i kombinasjon med andre avgiftende urter som storborre (Arctium lappa) og krushøymol (Rumex crispus). Alle disse plantene er klassifisert som blodrensende. Generelt vil slike remedier virke på lymfesystemet og leveren, og hjelpe til med å fjerne avfallsstoffer.

Fint middel ved hudplager Rødkløver har god virkning på innkapslede kjertler. Kroppen kan kapsle inn betente kjertler for å isolere giftig materie, og på den måte kan cyster oppstå. En enkelt oppsvulmet kjertel kan forbli uforandret i lang tid, eller den kan plutselig sprekke og frigjøre giftig materie og forårsake feber som er vanskelig å få ned. Her kan rødkløver være til nytte. Brukt som varme våtomslag har planten en god virkning, særlig på kjertler i nakken, under ørene og bakover på halsen, men det viker også godt på tette melkekjertler. Virkningen forbedres om man samtidig drikker te av urten. Rødkløver er et av de mest verdifulle remediene for barn med hudproblemer, og kan brukes helt trygt på barn som f.eks. har barneeksem. Den kan også være av verdi ved andre hudplager, slik som psoriasis og ulike typer utslett. Selv om den er mest anvendbar på barn, kan rødkløver også være av verdi for voksne med hudproblemer.

Rødkløver ved kreftbehandling

Kombinert med andre urter er rødkløver blitt brukt til å kurere kreft og svulster. Jethro Kloss lovpriser den i sin bok ”Back to Eden” fra 1939: ”Rødkløver er en av Guds største gaver til menneskeheten. Meget velsmakende å innta, og en vidunderlig blodrenser. Kombinert med like deler blå fiol, storborre, krushøymol, løvetannrot, solrose (Helianthemum canadense) og hydrastinurt (Hydrastis canadensis) er den det mest kraftfulle remedium mot vekst av kreft, spedalskhet og pellagra [sykdom som skyldes mangel på vitamin B7 i ernæringen]. Lær deg å bruke dette gudegitte remedium effektivt. Brukt alene er den utmerket mot kreft i magen, kikhoste og forskjellige kramper”.

I 1940-årene fikk denne urten også en god del oppmerksomhet fordi den var med i en urtebasert medisin laget av Harry Hoxsey. Hoxsey drev en rekke kreftklinikker som var under stadige angrep fra American Medical Assosiation. På den tiden var operasjon og stråling den eneste godkjente behandlingen for kreft. Selv om den etablerte legevitenskapen stemplet Hoxsey som en kvakksalver, vet vi nå at mange av de urtene han inkluderte i sin formel har krefthemmende egenskaper. Selv om Hoxsey's formel kanskje ikke har vist seg å være et generelt middel mot alle typer kreft, var han en pioner i å inkorporere folkemedisinsk behandling med moderne kreftterapi. Husk imidlertid at man uansett skal søke profesjonell hjelp før man bruker rødkløver eller andre urter til behandling av svulster og kreft. Enhver kreftbehandling skal gjøres under oppsyn av en lege.

Rødkløvers bruk som kreftmedisin har så langt ikke støtte i noen kliniske undersøkelser på mennesker. Urten inneholder imidlertid isoflavoner som har østrogenlignende effekt. Slike fytoøstrogener virker aktiverende på østrogenreseptorene hos pattedyr, og rødkløver er en av de rikeste kildene til disse stoffene. Fytoøstrogenene har tiltrukket seg oppmerksomhet i forbindelse med studier omkring forekomsten av visse krefttyper. Maten som benyttes i mange asiatiske land har høyt innhold av disse fytoøstrogenene, og det kan være en årsak til det lave antallet tilfeller av kreft i bryst, endetarm og prostata i disse landene.

På samme måte som soya, kan rødkløver hjelpe til å senke kolesterolnivåene, øke beinmassen i overgangsalderen og beskytte mot ulike krefttyper, noe som er basert på innholdet av isoflavoner og andre innholdsstoffer. Rødkløver inneholder et bredere spektrum av nyttige planteøstrogener enn de vanlig brukte soyaekstraktene. Av 150 urter og kryddere som er blitt testet for sitt innhold av østrogen og progesteron, var det bare i rødkløver, timian og gurkemeie at det ble funnet høye verdier av begge. Dette skulle indikere at disse urtene er de mest balanserte og dermed best egnede, da progesteronmangel kan være et like stort problem som østrogenmangel ved overgangsalderen.

Advarsler

Rødkløver bør unngås under graviditet og amming da effekten er ukjent. På grunn av innholdet av kumariner virker rødkløverblomster blodfortynnende, og samtidig bruk av rødkløver og blodfortynnende medisiner bør unngås. Urten bør av samme grunn også unngås rett før og etter operasjoner. Kvinner som tar P-piller eller annen hormonbehandling bør konsultere lege før de begynner å bruke rødkløver. Hos husdyr som har spist store mengder rødkløver er det observert manglende fertilitet, men denne bivirkningen kan neppe overføres til menneskelige forhold.

For mer informasjon og litteraturhenvisninger, se faktaside om rødkløver.

Denne artikkelen ble publisert 23.06.2008. Dette er artikkel nr. 1 i en serie på tre som omhandler planter der det er blomstene som primært anvendes i urtemedisinen.

Artikkel nr. 2 omhandler urtene røsslyng, mjødurt, solblom og filtkongslys.

Artikkel nr. 3 dreier seg om trær hvor blomstene brukes medisinsk, og omhandler artene lind, svarthyll og hagtorn.