”Folk i våre dager er for lite flinke til å utnytte naturen”, blir det ofte påstått. Siden ordet ”utnytte” for meg gir assosiasjoner til ”misbruk” (og misbruke naturen gjør vi så det monner), vil jeg heller si at vi ”benytter” naturen for lite. Det gjelder både som kilde for mat, og for å finne alternativer til det vi får kjøpt på apotek og i helsekostbutikker.

For å kunne nyttiggjøre seg det vil finner av vekster i naturen, er det imidlertid en betingelse at vi kjenner de plantene vi skal høste, og ikke minst vite at det i mange tilfeller finnes forvekslingsarter som er giftige. Artskunnskapen hos folk flest er generelt så dårlig at mange med god grunn ikke tør å høste av de mange nyttige, viltvoksende plantene som vokser rundt dem. Heldigvis finnes det noen nytteplanter som er lette å kjenne igjen, og som er så vanlige at de kan høstes og brukes uten at det er fare verken for helsa eller artenes eksistens i naturen. I denne artikkelen tar jeg for meg fire nye viltvoksende norske planter der vi primært benytter blomstene som medisin, to av dem svært vanlige planter, de to siste noe mer sjeldne.

RØSSLYNG (Calluna vulgaris)

Noen planter opptrer så tallrikt i norsk natur at blomstene setter farge på landskapet. På ettersommeren får heiene på kysten og i fjellet en rosa farge av milliarder av røsslyngblomster. Røsslyngen er en så kjær plante at den av Nitimens lyttere ble valgt til Norges nasjonalblomst, dette til tross for at vi i Norge allerede hadde en nasjonalblomst, nemlig bergfrue eller fjelldronning Saxifraga cotyledon!

Røsslyngblomster ved urinveisinfeksjoner

Røsslyng er en plante som vi gjerne plukker og tar med inn som pynt, til tross for at det i Sverige eksisterer en forestilling om at det bringer uhell å pynte med røsslyng innendørs. At røsslyngblomstene har medisinske egenskaper som vi enkelt kan nyttiggjøre oss, er imidlertid ikke så velkjent. Jeg oppfordrer folk til å plukke blomstrende røsslyng for å ha som medisin gjennom vinteren. Når greinene har tørket, kan man bare raspe av blomstene og oppbevare dem gjennom hele året for bruk i urteteer. Om det blir med litt av det grønne på planten, har ikke det noe å si.

Røsslyng er et eldgammelt middel mot urinveisproblemer. Å drikke urtete av røsslyngblomster kan virke bra ved betennelser i urinveiene, ved prostataplager og når man plages av nyre- eller blærestein. Urinproduksjonen økes litt, og urinveiene desinfiseres. Te av røsslyngblomster kan også ha en gunstig virkning ved mage- og tarmkatarr, og ved diaré.

I de seinere årene har man, særlig i Tyskland, begynt å bruke røsslyng mot revmatiske smerter, og dette har vært vellykket. Virkningen skyldes antagelig at røsslyng inneholder et stoff som fjerner overflødig urinsyre i kroppen. Ved revmatiske smerter er leddene ofte angrepet av nettopp urinsyre. Røsslyng virker i tillegg både antiseptisk og avgiftende. Å lage en sterk urtete av røsslyng som tilsettes badevannet, virker også bra ved gikt og revmatiske smerter. Et varmt omslag av blomstene er ellers et tradisjonelt middel mot frostknuter og revmatisme.

Sov godt med røsslyng Røsslyngte inntatt om kvelden kan brukes som innsovningsmiddel. Teen tilberedes ved å ta 1-2 teskjeer tørkede blomster per tekopp kokende vann. Den smaker søtt av honning, og blomstenes innhold av nektar er kanskje en av grunnene til at røsslyngblomster virker så beroligende. I en finsk urtebok heter det at te på røsslyngblomster har en mild narkotisk virkning, men jeg kjenner ikke til at dette er dokumentert ved vitenskapelige studier. Som sovemedisin kan man også ha en tøypose med tørkede røsslyngblomster på hodeputen, på samme måte som man lager duftputer med lavendel.

Tradisjonell bruk av røsslyng

I Telemark er det rapportert at røsslyng er brukt som et blodstillende middel, noe man kanskje har lært av bjørnen som sies å velte seg i lyngen når den er blitt såret. Røsslyng kan brukes til plantefarging, og gir en gul eller gulbrun farge. Planten har ellers vært brukt som værmerke, både i Norge og utlandet. Allerede Simon Paulli (1603-1680) skrev at man får en streng vinter hvis lyngen blomstrer mye i toppen, men blomstrer den ikke helt til topps, blir vinteren mild.

Enkelte ganger hender det at man finner røsslyng med hvite blomster. Disse plantene tillegges forskjellig betydning. I utlandet anses slik røsslyng for å være lykkebringende, mens det fra Norge (Langesund) er blitt sagt at ”der en finner hvit lyng, har det foregått en ugjerning”.

For mer informasjon og litteraturhenvisninger, se faktaside om røsslyng.

MJØDURT (Filipendula ulmaria)

Mjødurten er en urt som ofte danner store bestander på fuktig grunn, og det er aldri noe problem å finne nok blomster. Mjødurt har hatt stor plass i kulturhistorien som en duftende plante. Tidligere var det vanlig å strø gulvene med hakket mjødurt på høytidsdager fordi den duftet så godt. John Gerard skrev i sin Herball (1597) at "lukten av den gjør mitt hjerte muntert og glad, og henrykker sansene". Linné brukte bl.a. navnet karört om planten fordi de tidligere brukte den til å gni inn trefat og kar som det skulle brygges øl eller mjød i. Planten ble også brukt direkte som øl- og brennevinskrydder. Det var vanlig å skure trekar med mjødurt for å få dem så friske og velluktende som mulig.

Mjødurt inneholder salisylsyre

Mjødurt spilte en viktig rolle i utviklingen av medisinen aspirin. I 1839 ble salisylsyre for første gang isolert fra blomsterknoppene. Stoffet ble seinere syntetisert, og ble en viktig medisin på 1900-tallet. Uheldigvis forårsaket salisylsyren, til forskjell fra urten, så mye mageproblemer og kvalme blant brukerne at smerten var å foretrekke framfor medisinen. I et forsøk på å overvinne dette problemet ble medisinen acetylsalisylsyre utviklet, og gitt navnet aspirin. Navnet kommer av en kombinasjon av a for acetyl og spirin fra Spiraea, som var det latinske slektsnavnet på planten på den tiden. Acetylsalisylsyre selges i enorme mengder over hele verden som et smertestillende middel. Hvis man anvender et helplantepreparat av mjødurt i stedet for den isolerte salisylsyren (eller acetylsalisylsyre) unngås de uheldige bivirkningene som noen opplever av aspirin. Det skyldes at i planten opptrer salisylsyren i kombinasjon med polyfenoler, stoffer som styrker cellene i mageslimhinnene og dermed beskytter mot salisylatene. Dette er et godt eksempel på synergieffekt mellom stoffer i en urt, og viser at et helplantepreparat har en mer skånsom virkning enn et isolert kjemisk stoff fra en medisinplante.

Anvendelsesområder for mjødurt De viktigste virkeområdene for mjødurt er følgende: Den reduserer overskudd av magesyre, og beskytter og heler slimhinnene i de øvre delene av fordøyelsessystemet. Mjødurt virker febersenkende, svette- og urindrivende, smertelindrende, antiseptisk og betennelseshemmende ved leddsmerter og revmatiske plager. Planten har dessuten en blodfortynnende virkning. Mjødurt anvendes ved influensa, ødem, blære- og nyrelidelser, gikt og revmatisme. Ved urinveisinfeksjoner og mage-tarm-infeksjoner virker salicylsyren bakteriedrepende, og drogen kan med hell anvendes ved diaré. Te laget av blomstene kan lindre hodepine. Annen bruk av mjødurt Her er noen andre anvendelser av mjødurt som er basert på folkelig tradisjon: Man brukte å gni seg inn med et avkok av urten mot utøy. Friske blomster kan gi fin smak på hjemmelaget vin, og man kan få en frisk sommerdrikk ved å lage råsaft av tørkede blomsterknopper sammen med sitronsaft, sukker og sitronsyre eller vinsyre. Advarsler Ingen bivirkninger forventes ved inntak av foreskrevne mengder av mjødurt. Forsiktighet må utvises ved overfølsomhet for salisylater og hos pasienter som bruker blodfortynnende midler. Urten bør brukes med forsiktighet også av gravide og ammende. Mjødurt inneholder garvestoffer, og garvestoffholdige urter bør generelt unngås ved forstoppelse, jernmangelanemi og underernæring.

For mer informasjon og litteraturhenvisninger, se faktaside om mjødurt.

SOLBLOM (Arnica montana)

Solblom er en flerårig, 20-60 cm høy urt som i Norge er viltvoksende i lavereliggende strøk i Sør-Norge, men den er ikke spesielt vanlig. De grunnstilte bladene er ovale til elliptiske, mens de fåtallige stengelbladene er mer lansettformede. De 5-8 cm store, sterkt gule blomstene sitter enkeltvis på lange stilker. Planten har en aromatisk duft, men en meget bitter smak. Siden solblom er oppført på den norske rødlisten over truede arter skal den ikke plukkes fra viltvoksende bestander. Det er imidlertid en plante som er enkel å dyrke, så hvis man vil lage sin egen arnikatinktur bør man høste blomster fra dyrkede planter. Arnikatinktur Solblom brukes sjelden i form av urtete, det er som tinktur (sprituttrekk) denne urten har fått sin popularitet. Arnikatinktur lages ved at man fyller et glass halvfullt med friske solblomblomster og fyller opp glasset med 60% sprit. Blandingen ristes en gang i blant og etter 2-3 uker siles urten fra ved å filtrere blandingen gjennom et kaffefilter. En slik tinktur var i Norge et vanlig husråd helt opp til for få år siden. Solblom er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk nå klassifisert som Legemiddel, og arnikatinktur må du derfor på apoteket for å få kjøpt. Bor du i Sør-Norge på et sted der solblom vokser vilt, eller du dyrker planten i urtehagen slik at du har tilgang på friske blomster på den måten, kan du altså lage din egen arnikatinktur. Det er et effektivt middel mot mange plager, men skal brukes med varsomhet.

Bare for utvortes bruk

Arnikatinktur benyttes fortynnet med vann til omslag eller ufortynnet i salver eller som tilsetning til fotbad eller i badevannet i et badekar. Når tinkturen brukes utvortes, medfører det en lokal irritasjon av vevet, noe som øker blodgjennomstrømmingen. Dessuten virker den eteriske oljen i urten betennelseshemmende og bakteriedrepende.

Solblom i form av arnikatinktur brukes primært til behandling av forstuinger, kvestelser med intakt hud, revmatiske smerter, betennelse i hårsekker og neglerøtter, infiserte insektstikk og brannskader. Brukt utvortes kan solblom også framskynde heling av benbrudd. Mot halsvondt, heshet og slimhinnebetennelser i munn og svelg kan den brukes som gurglevann, som lages ved å tilsette 10 dråper arnikatinktur til et halvt glass vann. Det var tidligere alminnelig å bruke solblom innvortes som hjertestyrkende middel, men dette må kraftig frarådes, da seskviterpenlaktonene som finnes i urten er svært giftige.

Forsiktighetsregler Ved hyppig og langvarig utvortes anvendelse av solblom kan det forekomme hudbetennelse med blæredannelse, noe som skyldes en allergisk reaksjon. Av den grunn bør arnikatinktur alltid fortynnes med vann (1:1) og ikke brukes ukritisk eller sammenhengende over lang tid. Den skal heller ikke brukes utvortes hvis det er rifter eller andre skader i huden. Det er imidlertid ingen restriksjoner på utvortes bruk av arnikatinktur for gravide og ammende. Forgiftninger har forekommet etter inntak av større doser sprituttrekk av planten. Symptomene har vært irritasjon i munn, svelg og magetarmkanal, brekninger, feber, pustebesvær, lammelser og bevisstløshet. Solblom i homeopatisk form I våre dager brukes solblom innvortes normalt bare i homeopatisk form. Til gjengjeld er Arnica av de aller mest anvendte midlene innen homeopatien. Det er et akuttmiddel som kan anvendes ved alle former for skade. Faktisk burde alle ha med seg et glass Arnica D6 som et nødhjelpspreparat for bruk ved akutte fysiske eller psykiske skader. Det er et av svært få homeopatiske midler som man ikke nødvendigvis trenger å konsultere en homeopat for å få foreskrevet.

For mer informasjon og litteraturhenvisninger, se faktaside om solblom.

FILTKONGSLYS (Verbascum thapsus)

Filtkongslys er en toårig plante. Første året kommer en bladrosett med lansettformede blad dekt av et tykt lag med ullhår. Andre året utvikles blomsterstengelen som kan bli opp til to meter høy, men som oftest er noe lavere. Blomstene er gule, 12-35 mm i diameter, og sitter i en tett, akslignende, ullhåret klase. Blomsterstanden er klaselignende, men ikke en ekte klase i botanisk forstand. Hos planter med ekte blomsterklaser vil blomstene normalt springe ut nedenfra og oppover, men hos filtkongslys springer det ut blomster på ulike steder til forskjellig tid, og hele den blomsterbærende delen av stengelen vil således kunne ha utsprungene blomster samtidig. I Norge vokser filtkongslys vilt på Østlandet nord til Alvdal og Skjåk, og langs kysten til Nord-Trøndelag, men planten er sjelden på Vestlandet.

Et fint hostemiddel Filtkongslys tilhører de planteslimholdige legeplantene, og dette gjør den til en av de mest hostelindrende. I kongslys forenes saponinenes slimløsende egenskaper med slimstoffenes lindrende virkning, noe som gjør den anvendelige til behandling av heshet, hard hoste, bronkitt, astma og kikhoste. Filtkongslys virker gunstig på luftveisplager på to måter. For det første vil slimet lindre skadede områder i munnen og halsen. For det andre inneholder planten forbindelser som virker på sentralnervesystemet slik at det sørger for transport av slim ut av kroppen. Filtkongslys stimulerer hosterefleksen, men skader ikke de fine hårene i luftveiene. På denne måten vil filtkongslys minimalisere risikoen for infeksjoner av forkjølelses- og influensavirus som befinner seg i nese og hals. Ved nattlig, tørr hoste kan man få god lindring ved å drikke varm, honningsøtet kongslys-te i småslurker ved hosteanfall. Tilberedning av te mot hoste og katarr i luftveiene kan gjøres ved å helle en tekopp kokende vann over 1/2 - 1 g tørkede blomster. La det trekke i 5-10 minutter og filtrer nøye. Det er nødvendig å filtrere bort det fine slammet som finnes på blomstene (og bladene) da dette ellers kan forårsake irritasjon og betennelse i fordøyelsesorganene. I Europa er blomstene en vanlig ingrediens i mange av de populære urteblandingene som selges som medisinske teer med lindrende virkning ved hoste og forkjølelser. Så langt finnes det ikke vitenskapelige undersøkelser som understøtter påstandene om virkning av filtkongslys ved kroniske luftveisplager, eller for noen av de andre påstandene som er fremsatt om plantens terapeutisk virkning, for den saks skyld.

Inneholder garvestoff

Filtkongslys inneholder ellers noe garvestoff som trekker sammen vev og reduserer blødninger. Skader og hemoroider responderer godt når filtkongslys brukes utvortes i kompresser. En te fremstilt av blomstene sies ellers å være beroligende og kan brukes mot søvnløshet. Kongslys er dessuten urindrivende, avhjelper betennelsestilstander i urinveiene og motvirker den irriterende virkningen av sur urin. Tilstedeværelsen av garvestoffer gjør at teen også kan hjelpe ved diaré.

Mullein oil

Kongslysolje (Mullein oil) lages ved å la blomstene ligge på 'Ekstra Virgin' olivenolje i et tett glass som får stå i sola i minst to uker før de siles fra. Denne oljen er utmerket å bruke ved betennelse i mellomøret og eksem i øregangene, og kan eller gnis inn på giktplagede ledd for å lindre smertene.

Bladene kan også brukes

De store, lodne bladene til filtkongslys ligner noe på bladene til valurt, og har i urtemedisinen blitt brukt utvortes til sårbehandling. Bladene blir lagt på forbrenninger, skader og brukne bein for å fremme heling og lindre nervesmerter. Den engelske urtebokforfatteren Gerard nevner bruk av filtkongslys for å dempe smertene som oppstår etter bein som har vært ute av ledd. Gunstige effekter ved bruk i forbindelse med beinbrudd blir også beskrevet av Matthew Wood, som mener at ”filtkongslys synes å ha en intelligens som bringer brukne bein sammen på en korrekt måte”. Han sier at bladene er spesielt fine å bruke når det er vanskelig å få satt beinbitene korrekt på plass, eller det er problemer med å få dem justert rett.

Tro og tradisjoner knyttet til filtkongslys Fra Sverige er det angitt hvordan man kunne bruke blomstenes fordeling i klasen som et såkalt værmerke. Var den nedre delen av blomsterstengelen mer tettblomstrende enn den øvre, ville det falle mye snø før jul; i motsatt fall kunne man vente de kraftigste snøfallene i januar og februar. I Sverige har det ellers blitt sagt at hvis det vokser opp et kongslys på en grav, var dette et tegn på at den dødes sjel fremdeles befant seg i skjærsilden, og at man derfor burde foreta en forbønn for vedkommende. Fra ulike land og verdensdeler kan man finne mange andre tradisjoner knyttet til filtkongslys. Planten kunne for eksempel bæres for å holde ville dyr på avstand når man vandret i villmarka. Den ga også mot til den som bar den, og noen få blad plassert i skoene skulle beskytte en mot forkjølelse. Filtkongslys kunne også bæres for å oppnå kjærlighet fra det annet kjønn. Fra Nord-Amerika er det kjent at planten har vært brukt til en enkel spådom om kjærligheten. En mann kan gå ut på en slette hvor det vokser filtkongslys og bøye en blomsterstengel ned slik at den peker mot huset til den han begjærer. Hvis hun elsker ham, vil blomsterstengelen rette seg opp igjen, men hvis hun elsker en annen, vil den dø. Det er ellers blitt sagt at hvis man stappet filtkongslys i små puter eller la planten under puten, ville man være beskyttet mot mareritt. I India regnes kongslys som den kraftigste beskytteren mot onde ånder og magi, og planter blir hengt over døren eller i vinduet. Den brukes også til å forbanne demoner og all negativitet. De gule blomstene ble tidligere brukt til hårfarging for å gi et blondt hår, og å vaske håret med et uttrekk av kongslys gjorde det langt og fyldig. Jentene brukte ellers de lodne og myke bladene til å gni på kinnene. Den svakt irriterende virkningen forårsaket rødme, og det fungerte som rouge.

Filtkongslys ble i eldre tider også brukt til mer praktiske gjøremål. Ullhårene på bladene og stenglene ble gnidd av og tørket, og kunne bruks som knusk ved opptenning av ild. Av bladene ble det skåret ut strimler som ble tørket og brukt som lampeveker. De høye, hårete stenglene kunne smøres inn med tjære, talg eller nyrefett for så å bli brukt som fakler.

Innsamling av filtkongslys

Blad av filtkongslys som skal brukes medisinsk bør plukkes i plantens første leveår, før blomsterstengelen begynner å utvikle seg. Bladene har verdi også gjennom vinteren, og kan være i live under snøen. Når blomsterstilken begynner å utvikle seg det andre året flytter imidlertid den medisinske kraften seg til blomstene. Blomstene plukkes en og en for hånd og tørkes raskt på et brett eller i et tørkeapparat.

For mer informasjon og litteraturhenvisninger, se faktaside om filtkongslys.