Næringsmidler som har
et høyt innhold av antioksidanter hjelper til å redusere mengden av
frie radikaler. Her kan du lese om hva det betyr.
Et populært emne i våre dagers helsedebatt
er hvilken rolle frie radikaler spiller for mange sykdommer. Spesiell
oppmerksomhet har vært rettet mot aldersrelaterte plager som åreforkalkning,
Alzheimers sykdom og aldersbetinget synsnedsettelse (makuladegenerasjon). Frie
radikaler kan også spille en rolle ved andre sykdommer som forekommer hyppig i
våre dager, inkludert hjerte-karsykdommer og kreft.
Frie radikaler er grupper av atomer som
raskt inngår i kjemiske reaksjoner uten at de selv blir forandret. Det er
stoffer som dannes i kroppen som et biprodukt av stoffskiftet. Vi
produserer alle frie radikaler, men har også stoffer i kroppen som holder dem i
sjakk, de såkalte antioksidantene. Normalt dannes det frie oksygenradikaler i så
små mengder at kroppen klarer å ta hånd om dem, men når frie radikaler opptrer i store mengder,
kan de naturlig forekommende antioksidantene i kroppen bli overbelastet med den
følge at det kan oppstå skader på cellene.
I vårt moderne samfunn finnes det mange kilder til økt produksjon av frie radikaler.
Det kan f.eks. være alkoholbruk, sigarettrøyk og miljøforurensninger som
sprøytemidler i landbruket.
Mengden av frie radikaler kan også øke ved overeksponering for ultrafiolett
stråling fra solen. Stress og kroniske sykdommer kan dessuten føre til økt
dannelse av frie radikaler. Man skal også huske at vårt naturlige forsvarssystem
vil svekkes
med alderen og da vil frie radikaler ha større mulighet til å forårsake
skade. For å fange opp og uskadeliggjøre de frie radikalene slik at de ikke gir
skader på kroppen, har vi behov for god tilgang på antioksidanter som kan hindre
oksidering. Kroppen produserer selv antioksidanter, men det vil være til god
hjelp å tilføre slike stoffer gjennom maten vi spiser. Rike kilder for
antioksidanter er bær, frukt og grønnsaker, og særlig bær inneholder mer
antioksidanter enn alle andre matvarer. De viktigste antioksidantene i frukt og
bær er vitamin C, flavonoider og polyfenoler, og med meste av disse stoffene
finnes i skallet på bærene og fruktene. Bærslag med særlig mye antioksidanter er
blåbær, krekling, solbær, markjordbær, bjørnebær, bringebær, svarthyllbær,
molte, tyttebær og tranebær.
Næringsmidler som har et høyt innhold av
antioksidanter kan derfor være til hjelp for å redusere mengden av frie radikaler.
For eksempel vil mat
og kosttilskudd med vitamin C og E, betakaroten og mineraler som sink, selen og
mangan bidra til å øke
mengden av antioksidanter i kroppen. Spesielt viktige er de såkalte bioflavonoidene (ofte bare kalt flavonoider) som finnes i mange spiselige
planter (inklusive bær og urter) og vanlige matvarer. Disse stoffene er noen av
naturens mest kraftfulle antioksidanter. Den viktigste undergruppen av
flavonoider er antocyanene, som gir bær og frukt rød, fiolett og blå farge, og
særlig bær med mørk blå farge er rike på antocyaner.
For å sørge for at kroppen har nok
antioksidanter, er det gunstig å øke inntaket av matvarer
med et høyt innhold av flavonoider. Flere tusen forskjellige naturlig
forekommende flavonoider er kjent, og mange av disse finnes i frukt og bær.
Flavonoider hjelper blant annet til med avgiftning av kroppen, de styrker
immunforsvaret, hjelper til å senke et høyt blodtrykk, hemmer blodplatenes
tendens til å klebe seg sammen og hjelper til å bekjempe bakterier og virus. Høyt inntak av flavonoider
gjennom maten er derfor knyttet til en lavere risiko for å pådra seg hjerte-karsykdommer
som blodpropp og hjerneslag.
Nyere data gjør at vi også kan inkludere kreftbeskyttelse som en effekt av
antioksidanter, og her har grønn te kommet spesielt i søkelyset.
Mat og urter som har et høyt innhold av
isoflavonoider (noen ganger kalt fytoøstrogener), slik som soya og rødkløver,
kan ha virkninger som gjør at kvinner kan bruke dem som et alternativ til
hormonbehandling ved menopausen.
De helsebringende egenskapene til
flavonoidene har vært kjent i urtemedisinen i mange år. Mange urter
har komplekse flavonoidstrukturer som medisinsk aktive innholdsstoffer. Det
gjelder f.eks. blåbær, kamille, hagtorn, tempeltre og mariatistel. Etter at
det har vært forsket på hvordan de ulike flavonoidene virker i kroppen, har
man også kommet fram til en organspesifikk effekt til mange av dem. Her er noen
eksempler:
Medisinplante
|
Bioflavonoid
|
Kroppssystem
|
Blåbær
|
Anthocyaner
|
Øynene,
blodåresystemet
|
Hagtorn
|
Oligomere
procyanidiner
|
Hjertet,
blodåresystemet
|
Tempeltre
|
Ginkgoflavonglykosider
|
Hjernen,
nervesystemet, blodåresystemet
|
Mariatistel
|
Silymarin
|
Lever
og galleblæren
|
Flavonoider
har blitt et satsningsområde innen medisinsk forskning. Disse viktige
innholdsstoffene i mat og urter vil trolig være sentrale for å forstå både de
beskyttende og terapeutiske effektene til antioksidanter, særlig når det
gjelder kreft og hjerte-karsykdommer.
Tilbake
til ordlisten
|