|
Flere tusen plantearter har gjennom
historien vært benyttet i større eller mindre grad i kinesisk urtemedisin. I
tillegg blir det benyttet en rekke ingredienser fra dyreriket og mineralriket.
Det er knyttet både etiske og miljøvernmessige betenkeligheter til å benytte
animalske ingredienser i medisinen, så når kinesisk urtemedisin blir anvendt i
Vesten er ingredienser fra dyr oftest erstattet med urter med lignende virkning.
Komponenter fra mineralriket må hentes der disse er tilgjengelig i naturen.
Ingredienser fra dyre- og mineralriket er derfor ikke vurdert i denne studien.
Ved utvelgelsen av urter for
vurdering er det primært benyttet engelskspråklige bøker, flere såkalte ’Chinese
Materia Medica’. Utvalget av arter som er omtalt i disse bøkene representerer
de mest brukte plantene i dagens kinesiske urtemedisin, og jeg har satt opp en
oversikt som angir de 350 mest anvendte urtene. Når kinesisk urtemedisin
praktiseres i Vesten er antallet urter som benyttes mer begrenset, slik at langt
fra alle disse 350 artene kan forventes å være tilgjengelig i vestlige land.
Du kommer til oversikten over de 350 artene ved å klikke
her.
Kriterier for utvalg
1. Urten må være
relativt viktig i kinesisk urtemedisin.
Bare urter som det kan forventes å
være anvendelse for i vestlige land er valgt ut for vurdering. Hvilke urter
dette er, gjenspeiles i hvor ofte de er omtalt i engelskspråklige bøker om
kinesisk urtemedisin. Jeg har satt som kriterium at for å komme i betraktning
må urten være omtalt i minst fem av de 15 kildene som er gjennomgått i
forbindelse med studien. Dette kriteriet ble oppfylt av 175 arter, og videre
utvalg er gjort ut fra disse artene.
2. Hardførhet.
Hardførhet er et relativt begrep og
kan dreie seg om andre faktorer enn minimumstemperaturen planten må ha for å
overleve / vokse bra. Det finnes få opplysninger om hardførheten til kinesiske
medisinplanter i norskspråklig litteratur. Derfor er hardførhetsangivelser hentet fra følgende litteratur:
| Huxley et.al.: The New Royal Horticultural Society: Dictionary of Gardening, Vol 1-4.
London 1999. (Zone-angivelser) |
| Bown, Deni: The
Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses,
London, Dorling Kindersley 2002 |
Amerikanske sone-angivelser er
forskjellige fra de norske klimasonene. Skalaene går motsatt vei, og det er
ingen overensstemmelse mellom tallverdiene i de to skalaene. Sone-tallet angir
gjennomsnittlig årlig minimumstemperatur som planten kan tåle, og følger
denne skalaen:
| Z1: < - 45,5° C |
| Z2: - 45,5 til - 40,1° C |
| Z3: - 40,0 til -34,5° C |
| Z4: - 34,4 til - 28,9° C |
| Z5: - 28,8 til - 23,4° C |
| Z6: - 23,3 til - 17,8° C |
| Z7: - 17,7 til - 12,3° C |
| Z8: - 12,2 til - 6,7° C |
| Z9: - 6,6 til - 1,2° C |
| Z10: -1,1 til + 4,4° C |
Grovt sett kan man si at planter som
er angitt for Z1-Z6 kan ha mulighet for å vokse i Norge (Z6 bare på klimatisk
gunstige steder). Planter angitt for sonene Z7-Z10 er generelt for lite
hardføre for å klare seg i vårt klima. Dette til tross for at det er angitt i
nevnte bok at vestlandskysten i Norge faktisk har Z8 (!). Ta derfor disse amerikanske
sone-angivelsene med "en klype salt", det er mange av dem som ikke
stemmer når de overføres til norske forhold.
Hardførhetsangivelsene som er
angitt i boka av Deni Bown er mer til å stole på. Her angis
hardførheten med tekst på følgende måte:
| Fully hardy: tåler
vintertemperatur ned til - 15° C |
| Frost hardy: tåler
vintertemperatur ned til - 5° C |
| Half hardy: tåler
vintertemperatur ned til minimum 0° C |
I praksis betyr dette at bare de
plantene som er angitt som "Fully hardy" er aktuelle å dyrke på
friland i Norge. For de artene som ikke har fått
angitt noen hardførhetsverdi er hardførheten stort sett ukjent.
I vurderingen av hvor velegnet noen
av plantene er for dyrking i Norge har jeg også benyttet meg av egne
dyrkingserfaringer med omkring 40 arter av kinesiske medisinplanter i Svinviks
arboret på Nordmøre fra årene 1999-2001, og resultatene av prøvedyrking av
en rekke arter i Finland i årene 2000-2002 (Joleka & Galambosi).
Når arter som med en stor grad av
sikkerhet er for lite hardføre for utendørsdyrking i Norge ble eliminert, satt jeg igjen med et utvalg på ca. 80 arter. Av disse er 52 arter beskrevet
nærmere.
3. Klassifisering
som Legemiddel / Handelsvare
For at en urt skal kunne omsettes
fritt på det norske markedet må den være klassifisert i ’Handelsvare’ i
Urtelisten fra Statens legemiddelverk. Når det gjelder kinesiske urter er det
relativt få arter som i det hele tatt er nevnt i listen, og av de som er med er
det bare et fåtall som er klassifisert som 'Handelsvare'. Det urtene som ikke er
nevnt i Urtelisten kommer per definisjon i kategorien ’Legemiddel’, og kan
bare omsettes gjennom apotek. Noen av disse artene er imidlertid korn-,
grønnsak-, frukt- og krydder-arter som er i vanlig handel og burde hatt
betegnelsen handelsvare.
Av de ca. 80 artene som anses som
hardføre i det norske klimaet er det bare 20 arter som er klassifisert som ’Handelsvare’
i Urtelisten. Hvis kun disse artene skulle vært vurdert ville mange av de
aller viktigste kinesiske medisinplantene ha falt bort. Med håp om at det på
sikt er mulig å få omklassifisert urter som er dokumentert helt trygge å
bruke, er dyrkingsmulighetene til flere av urtene som per dato er klassifisert
som 'Legemiddel' i
Norge, også tatt med i vurderingen.
Utvalgte arter
Med bakgrunn i kriteriene nevnt over
er det gjort en vurdering av 52 arter (du kommer til omtalene ved å klikke
her). I tillegg er det laget en oversikt over 23 plantearter som er
viltvoksende i Norge og som brukes i kinesisk urtemedisin. Disse artene er
vurdert særskilt, og til de fleste av disse "norske artene" er det
(på samme måte som for mange av de kinesiske plantene) laget
egne "faktasider" som angir urtenes verdi i både vestlig og
kinesisk urtemedisin. Du kommer til oversikten over "norske arter" i
kinesisk urtemedisin ved å klikke her.
|