Startside > Urtemedisin > Kinesisk urtemedisin > Kinesiske medisinplanter i norsk jord

Vurdering av mulighetene for å kunne dyrke utvalgte arter av kinesiske medisinplanter i Norge

Flere tusen plantearter har gjennom historien vært benyttet i større eller mindre grad i kinesisk urtemedisin. I tillegg blir det benyttet en rekke ingredienser fra dyreriket og mineralriket. Det er knyttet både etiske og miljøvernmessige betenkeligheter til å benytte animalske ingredienser i medisinen, så når kinesisk urtemedisin blir anvendt i Vesten er ingredienser fra dyr oftest erstattet med urter med lignende virkning. Komponenter fra mineralriket må hentes der disse er tilgjengelig i naturen. Ingredienser fra dyre- og mineralriket er derfor ikke vurdert i denne studien.

Ved utvelgelsen av urter for vurdering er det primært benyttet engelskspråklige bøker, flere såkalte ’Chinese Materia Medica’. Utvalget av arter som er omtalt i disse bøkene representerer de mest brukte plantene i dagens kinesiske urtemedisin, og jeg har satt opp en oversikt som angir de 350 mest anvendte urtene. Når kinesisk urtemedisin praktiseres i Vesten er antallet urter som benyttes mer begrenset, slik at langt fra alle disse 350 artene kan forventes å være tilgjengelig i vestlige land. Du kommer til oversikten over de 350 artene ved å klikke her.

Kriterier for utvalg

1. Urten må være relativt viktig i kinesisk urtemedisin.

Bare urter som det kan forventes å være anvendelse for i vestlige land er valgt ut for vurdering. Hvilke urter dette er, gjenspeiles i hvor ofte de er omtalt i engelskspråklige bøker om kinesisk urtemedisin. Jeg har satt som kriterium at for å komme i betraktning må urten være omtalt i minst fem av de 15 kildene som er gjennomgått i forbindelse med studien. Dette kriteriet ble oppfylt av 175 arter, og videre utvalg er gjort ut fra disse artene.

2. Hardførhet.

Hardførhet er et relativt begrep og kan dreie seg om andre faktorer enn minimumstemperaturen planten må ha for å overleve / vokse bra. Det finnes få opplysninger om hardførheten til kinesiske medisinplanter i norskspråklig litteratur. Derfor er hardførhetsangivelser hentet fra følgende litteratur:

Amerikanske sone-angivelser er forskjellige fra de norske klimasonene. Skalaene går motsatt vei, og det er ingen overensstemmelse mellom tallverdiene i de to skalaene. Sone-tallet angir gjennomsnittlig årlig minimumstemperatur som planten kan tåle, og følger denne skalaen:

Grovt sett kan man si at planter som er angitt for Z1-Z6 kan ha mulighet for å vokse i Norge (Z6 bare på klimatisk gunstige steder). Planter angitt for sonene Z7-Z10 er generelt for lite hardføre for å klare seg i vårt klima. Dette til tross for at det er angitt i nevnte bok at vestlandskysten i Norge faktisk har Z8 (!). Ta derfor disse amerikanske sone-angivelsene med "en klype salt", det er mange av dem som ikke stemmer når de overføres til norske forhold.

Hardførhetsangivelsene som er angitt i boka av Deni Bown er mer til å stole på. Her angis hardførheten med tekst på følgende måte:

I praksis betyr dette at bare de plantene som er angitt som "Fully hardy" er aktuelle å dyrke på friland i Norge. For de artene som ikke har fått angitt noen hardførhetsverdi er hardførheten stort sett ukjent.

I vurderingen av hvor velegnet noen av plantene er for dyrking i Norge har jeg også benyttet meg av egne dyrkingserfaringer med omkring 40 arter av kinesiske medisinplanter i Svinviks arboret på Nordmøre fra årene 1999-2001, og resultatene av prøvedyrking av en rekke arter i Finland i årene 2000-2002 (Joleka & Galambosi).

Når arter som med en stor grad av sikkerhet er for lite hardføre for utendørsdyrking i Norge ble eliminert, satt jeg igjen med et utvalg på ca. 80 arter. Av disse er 52 arter beskrevet nærmere.

3. Klassifisering som Legemiddel / Handelsvare

For at en urt skal kunne omsettes fritt på det norske markedet må den være klassifisert i ’Handelsvare’ i Urtelisten fra Statens legemiddelverk. Når det gjelder kinesiske urter er det relativt få arter som i det hele tatt er nevnt i listen, og av de som er med er det bare et fåtall som er klassifisert som 'Handelsvare'. Det urtene som ikke er nevnt i Urtelisten kommer per definisjon i kategorien ’Legemiddel’, og kan bare omsettes gjennom apotek. Noen av disse artene er imidlertid korn-, grønnsak-, frukt- og krydder-arter som er i vanlig handel og burde hatt betegnelsen handelsvare.

Av de ca. 80 artene som anses som hardføre i det norske klimaet er det bare 20 arter som er klassifisert som ’Handelsvare’ i Urtelisten. Hvis kun disse artene skulle vært vurdert ville mange av de aller viktigste kinesiske medisinplantene ha falt bort. Med håp om at det på sikt er mulig å få omklassifisert urter som er dokumentert helt trygge å bruke, er dyrkingsmulighetene til flere av urtene som per dato er klassifisert som 'Legemiddel' i Norge, også tatt med i vurderingen.

Utvalgte arter

Med bakgrunn i kriteriene nevnt over er det gjort en vurdering av 52 arter (du kommer til omtalene ved å klikke her). I tillegg er det laget en oversikt over 23 plantearter som er viltvoksende i Norge og som brukes i kinesisk urtemedisin. Disse artene er vurdert særskilt, og til de fleste av disse "norske artene" er det (på samme måte som for mange av de kinesiske plantene) laget egne "faktasider" som angir urtenes verdi i både vestlig og kinesisk urtemedisin. Du kommer til oversikten over "norske arter" i kinesisk urtemedisin ved å klikke her.

Denne artikkelen ble skrevet 21/2 2006