Tannstikke er en aromatisk, ettårig eller toårig plante med en lang, pæleformet rot og rett, riflet stengel. Planten blir vanligvis 60-100 cm høy og stengelen forgreiner seg i toppen. Bladene er aromatiske, grågrønne og har trekantet eller oval form. De blir opptil 18 cm lange, er 3-dobbelt finnete og ligner litt på bladene til gulrot og fennikel. Den store blomsterskjermen består ofte av mer enn 100 skjermstråler som er 4-5 cm lange, og hver stråle bærer en liten skjerm med mange små, hvite blomster. Når blomstringen er over, tørker skjermstrålene, blir treaktige og har i det sørlige Europa blitt brukt som tannpirkere, derav navnet tannstikke. De eggformede fruktene blir omkring 2 mm lange og har en svært bitter smak.

Tannstikke kommer fra Nord-Afrika og vokser vilt i det østlige middelhavsområdet, særlig i Egypt. Arten har naturalisert seg i Nord- og Sør-Amerika, og i Australia. I Norden kan man finne tannstikke forvillet på enkelte avfallsplasser. Kommersiell dyrking av tannstikke foregår hovedsakelig i Egypt, Marokko og Tunis, men også i det sørlige USA, Mexico, Chile, Argentina og tidligere Sovjetunionen. Tannstikke dyrkes som en ettårig kultur og plantene formeres med frø. De krever veldrenert jord på et solrikt voksested. 

Ammi visnagae fructus: Fruktene (frøene) av tannstikke, som samles om sommeren før de er helt modne og tørkes for seinere bruk. Frøene brukes i te, tinktur eller kapsler, og det lages standardiserte ekstrakter av frøene som brukes medisinsk. De tørkede skjermstrålene fra blomsterstanden kan brukes som tannstikkere.

De viktigste virkestoffene i tannstikkefruktene anses å være furanokumariner (khellin, visnagin, khellol og khellolglukosid) og pyranokumariner (visnadin, samidin, dihydrosamidin). Videre finnes flavonoider (inkl. quercetin og isohamnetin og deres 3-sulfater), plantesteroler og svært små mengder (0,2 %) eterisk olje.

Aromatisk, varmende, krampeløsende på åndedretts- og hjerte-karsystemet, virker avslappende på glatt muskulatur (i hjertepulsårene, bronkiene, urinveiene, fordøyelseskanalen og gallegangen), antiastmatisk, antiallergen og urindrivende.

Angina pectoris, hjertekramper, koronar insuffisiens (virker avslappende på koronararteriene), arteriosklerose (åreforkalkning), post-myokardial infeksjon (som hjelp under rekonvalesens), astma, astmatisk bronkitt, emfysem, hoste, kikhoste, nyrestein (smertelindrende), urinrørskrampe, gallestein, kramper i gallegangen (utvider gallegangen), menstruasjonskramper, vitiligo, seboré og psoriasis.

I Andalusia ble de største og beste stilkene fra blomsterskjermen brukt til tannrensing, og det er fra denne anvendelsen vi har det norske navnet tannstikke. Khella er det arabiske navnet på planten, og det er et navn som brukes i hele Midtøsten og ofte også i Europa.

Tannstikke er en plante som har vært brukt i egyptisk urtemedisin siden oldtiden, og var nevnt i Papyrus Ebers (som stammer fra 1534 f.Kr.). Fruktene av planten ble primært brukt som et vanndrivende middel til behandling av nyre- og gallestein. Siden urten har en krampeløsende virkning på glatt muskulatur, kan den også løsne opp i kramper i urinlederne. Ved å få musklene i urinlederne til å slappe av, kan steinen lettere føres ned i urinblæren, og de intense smertene som oppstår når en nyrestein har satt seg fast blir dempet. På grunn av sykdommen bilharziose, er nyre- og blærestein er særlig vanlig i Egypt. Urten kan også lindre smerter av gallestein.

Tannstikke ved luftveissykdommer

Frøene av tannstikke har en aromatisk duft og bitter smak slik at de kan brukes kulinarisk, men de blir mer brukt som medisin enn som krydder. På 1940-tallet ble det utført forsøk hvor man fant at urten hadde en enda kraftigere krampeløsende virkning på bronkiolene og hjertearteriene enn på urinlederne. Denne effekten, som skyldes innholdsstoffet khellin, er tydeligst i de små bronkiene, noe som gjør tannstikke særlig anvendbar ved behandling av astma, også hos barn. Selv om urten ikke alltid demper et akutt astmaanfall, kan den bidra til å forhindre nye anfall. Tannstikke kan være effektiv også ved andre luftveisproblemer, som bronkitt, emfysem og kikhoste.

De aktive innholdsstoffene i tannstikke tas raskt opp i kroppen når de gis gjennom munnen, slik at det ikke er behov for injeksjoner. Sammenlignet med mange andre astmamedisiner, varer den krampeløsende virkningen lenge, omkring seks timer i gjennomsnitt. Dette gjør tannstikke til en nyttig urt for behandling og forebygging av symptomene på astma. På den annen side er ikke medisinen særlig adekvat ved akutte anfall, i hvert fall ikke hvis den gis gjennom munnen.

Tannstikke er en medisin man bør velge mellom anfallene, særlig for å unngå anfall om natten. Urten har også en kumulativ virkning, på samme måte som digitalis. Omkring tre doser spredt gjennom døgnet er normalt tilstrekkelig, og tar man en dose rett før man legger seg, vil det normalt sikre en god natts søvn for astmapasienter. Forsøk og klinisk praksis har vist at virkningen av rent khellin økes ved å tilsette andre krampeløsende midler som har en noe annen virkningsmekanisme, i tillegg til antihistamin.

Bruk som medisin i våre dager

Visnadin er et annet stoff som er isolert fra tannstikke, og dette stoffets avslappende virkning på hjertepulsårene er 5-10 ganger så kraftig som for khellin. Visnadin har vært ansett som et verdifullt middel til behandling av angina pectoris (plutselige brystsmerter som skyldes mangel på oksygen til hjertemuskelen) og koronar arteriosklerose. Stoffet øker blodtilførselen til hjertemuskelen og gjør metabolismen i den mer effektiv. Det har ingen blodtrykkssenkende virkning, og hjertefrekvensen øker heller ikke. Tannstikke har ingen umiddelbar virkning på hjertet, så urten må gis en viss periode før man kan forvente å merke noen virkning. Visnadin er derfor ikke egnet til å behandle anginaanfall, men brukes heller forebyggende, altså mellom anfallene.

Preparater med visnadin kan også brukes som oppfølgingsbehandling etter et hjerteinfarkt, da rask symtomlindring kan oppnås ved nylige infarkt. Kliniske studier har bekreftet den gode virkningen ved angina pectoris, særlig ved behandling mellom anfallene.

De sekundære stoffene khellenin, khellol og ammiol i tannstikke har gunstig innvirkning på blodets innhold av fettstoffer og på endringer i blodkarene av forkalkningsmessig karakter.

Annen bruk av tannstikke

Den krampeløsende virkning til tannstikke gjør at urten også er brukbar ved menstruasjonskramper. Et annet interessant område hvor ekstrakter av tannstikke kan anvendes, er for å repigmentere huden hos personer med vitiligo, en tilstand som forårsaker progressive hvite mønster i huden. Da er en fornuftig daglig dose 4-6 g frø. Ved seboré (fet hud pga. økt utskilling fra talgkjertlene), kan man i noen dager gni inn hodebunnen med en tinktur av tannstikke.

Urtelegen Michael Tierra forteller at oppmalte tannstikkefrø i lange tider har vært brukt som et befruktningshindrende middel etter samleie, men denne virkningen er ikke vitenskapelig bevist.

Anvendelse og dosering av tannstikke

Tannstikkefrø anvendes hovedsakelig i form av ferdigpreparater, og da som regel sammen med andre urter som hagtorn (Crataegus monogyna) og liljekonvall (Convallaria majalis) ved lettere hjertesykdommer som angina pectoris, og i kombinasjon med visse andre stoffer (ofte syntetiske) mot astma og bronkitt. Mange av disse preparater inneholder ikke helplanteuttrekk, men isolerte plantestoffer fra tannstikke, f.eks. khellin. Det velkjente forebyggende astmamidlet Lomudal er basert på stoffer fra tannstikke.

Frukter av tannstikke brukes sjelden som te, men hvis man gjør det er doseringen 0,5 g til en kopp kokende vann, som får trekke i 25 minutter. Dette kan drikkes mange ganger daglig. Av en tinktur av tannstikke kan man bruke 10-60 dråper daglig, og ved astma inntas dette vanligvis ved sengetid.

Preparater som er standardisert til å inneholde en viss mengde av de aktive stoffene i fruktene (khellin og visnadin) brukes i ulike kommersielle krampeløsende medisiner, i tillegg til i hjerte-, blodåre- og urinveismidler. Ved angina og astma brukes 250-300 mg khella daglig (i form av en standardisert ekstrakt med 12 % khellin).

Preparater med tannstikke må bare brukes under kyndig veiledning av fagperson. Urten må unngås av gravide pga. den menstruasjonsdrivende og livmorsstimulerende virkningen av innholdsstoffet khellin.  Tannstikke skal heller ikke brukes av ammende, og urten må ikke brukes over lang tid hvis man er avhengig av inhalator. Tannstikke skal ellers unngås hvis man bruker blodfortynnende medisin (f.eks. Marevan), og urten kan øke giftigheten av digitalispreparater.

Tannstikke-ekstrakter anses ikke lenger som trygge å bruke til behandling av milde tilfeller av angina pectoris. Erfaringer av negative bivirkninger (inklusive pseudo-allergiske reaksjoner, søvnløshet og reversible leverplager) gjorde at den tyske Commission E måtte trekke tilbake den i utgangspunktet positive monografien om urten.

Langvarig bruk eller overdosering av tannstikkedroger kan føre til kvalme, svimmelhet, appetittløshet, hodepine og søvnforstyrrelser. I sjeldne tilfeller kan tannstikke forårsake leverbetennelse eller gulsott, men disse tilstandene retter seg når man slutter å bruke urten. Ammifrukter inneholder furanokumariner (de samme stoffene som man finner i f.eks. bjørnekjeks) som kan gi fototoksisitet (økt følsomhet for sollys). Bruk av urten samtidig med soleksponering kan derfor gi solforbrenning. Tannstikke kan ved hudkontakt også gi allergiske hudreaksjoner.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.