Soleihov er en flerårig plante med 15-30 cm høye, kraftige og tykke stengler som er opprette eller nedliggende. Planten har store, glatte, nyre- eller hjerteformede blad med tenner i kanten, de nedre bladene med lange bladstilker. De vakre, glinsende gule blomstene ligner på smørblomster, men er betydelig større. Blomstene sitter noen få sammen i toppstilte knipper og de har vanligvis 5 skinnende gule blomsterblad og tallrike støvbærere. De har en svak duft og besøkes av forskjellige insekter som sørger for krysspollinering, men hvis blomsten av en eller annen grunn ikke får insektbesøk, klarer den seg godt med selvpollinering. Fruktemnene sitter i en krans og utvikles til belgkapsler med mange frø. Belgkapslene åpner seg i regnvær slik at frøene, som er utstyrt med et luftholdig flytevev, kan spres med vann.

Bladene, blomsterknoppene eller hele planten har vært brukt i folkemedisinen.

Som mange andre arter i soleiefamilien, inneholder soleihov det giftige stoffet ranunculin som danner protoanemonin ved hydrolyse. Stoffet brytes ned ved oppvarming eller tørking av plantematerialet. Ellers finner man i soleihov stoffer som magnoflorin og triterpene saponiner.

Blodrensende, krampeløsende, svettedrivende, slimløsende, urindrivende, avførende, antirevmatisk, brekningsfremkallende og hudirriterende.

Vorter, byller, hjerteplager, epilepsi, hoste, astma, gulsott, utslett, eksem, anemi, forkjølelse og sår.

Den engelske legen William Withering (1741-1799), som er kjent for sin oppdagelse av revebjellens (Digitalis purpurea) virkning på hjertet, gjorde en uvanlig observasjon angående soleihov. På rommet til en pike med epilepsi ble det plassert en stor mengde soleihov, noe som medførte at piken ble kvitt sin plage. Denne historien førte til at man i ettertid med suksess brukte et uttrekk av blomstene til å behandle ulike former for anfall, både hos barn og voksne. Parallelt til dette finnes det i gamle islandske skrifter beskrivelse av at hele soleihovplanter ble lagt på glør og røyken kunne pustes inn gjennom munn og nese mot hoste. Denne dampen eller gassen skulle også virke mot epilepsi.

Vi kjenner ellers til at te av tørkede blad har urindrivende og avførende egenskaper, og ble brukt som et folkemedisinsk råd mot astma, gulsott, utslett og eksem. Roten av soleihov har svettedrivende, slimløsende, antirevmatisk og brekningsfremkallende egenskaper. En tinktur som var laget av hele planten når den sto i blomst har blitt brukt (i små doser og kraftig fortynnet) mot anemi, og et avkok av den har vært anvendt til behandling av forkjølelse. Et omslag av kokt og knust rot har vært lagt på sår.

Fra Ångermanland i Sverige fortelles det at man av soleihov framstilte en medisin til kalver som hadde fått diaré av graset om våren.

Blomsterknoppene som kapers

Blomsterknoppene av soleihov har tidligere vært brukt som erstatning for kapers (Capparis spinosa). Knoppene ble plukket før de begynte å åpne seg og ble lagt i saltlake i 10-12 timer. Etterpå ble de skyllet i vann og gjerne også kokt, før de ble lagt i en krukke og dekket med vineddik. Framgangsmåten var den samme som når man lagde kaperserstatning av de grønne frøene til blomkarse (Tropaeolum majus). Med bakgrunn i giftigheten til soleihov, frarås det i våre dager å lage "kapers" på denne måten.

Frisk urt av soleihov er svakt giftig og bør ikke brukes verken til mat eller medisin. Urten er mindre giftig enn soleiearter (Ranunculus spp.), da den inneholder mindre mengder giftige stoffer. Når soleihov er tørket, regnes ikke urten som giftig, så det er ikke farlig for gras-spisende dyr om urten blir med i høyet. Den relativt lave giftigheten gjør at forgiftninger av mennesker og dyr sjelden er alvorlige. Inntak av urten kan imidlertid gi forstyrrelser i fordøyelsessystemet og nyrene. I milde forgiftningstilfeller etter innvortes bruk, vil man oppleve symptomer som diaré og andre tarmplager, mens et inntak av svært store mengder av urten vil gi lammelser av muskulatur, også åndedrettsmuskulaturen, noe som kan føre til døden. Vær ellers oppmerksom på at plantesaften av soleihov kan irritere hud og slimhinner, og gi utslett og blemmer.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.