Grapefrukt er tre som har oppstått som en hybrid og ble funnet i en sitrus-plantasje i Puerto Rico på midten av 1700-tallet. Det er en tilfeldig krysning mellom en hannplante av appelsin (Citrus sinensis) og en hunnplante av pomelo eller shaddock (Citrus maxima), to arter som begge opprinnelig kommer fra Asia. I 1823 ble grapefrukten innført til Amerika, nærmere bestemt til Florida, og det tok ikke mange årene før den ble dyrket i stadig større omfang. I dag produseres det over 2,5 millioner tonn med frukter bare i Florida. Etter andre verdenskrig ble grapefrukt også eksportert til Europa som frokost-mat. Grapefrukt dyrkes nå over store deler av verden, bl.a. i Spania, Marokko, Israel, Jordan, Sør-Afrika, Mexico, Brasil, Jamaica, Kina og flere andre steder i Sørøst-Asia. I 2019 var verdensproduksjonen av grapefrukt (kombinert med pomelo) på 9,3 millioner tonn.

Grapefrukt vokser på steder med en gjennomsnittstemperatur på 25 °C og hvor trærne får sol 7-8 timer i døgnet. Når fruktene modnes, stiger innholdet av fruktsukker og saft, og syreinnholdet synker. Hvis fruktene blir høstet før de er modne, avsluttes modningsprosessen. De modne fruktene kan imidlertid henge på trærne i flere måneder uten å forringes. Fruktene blir i stor grad presset til saft, og særlig i USA er grapefruktjuice en populær frokostdrikk. 

I tillegg til den spiselige frukten, blir det utvunnet en eterisk olje gjennom pressing av det friske fruktskallet. Noe olje destilleres av det som er igjen etter utpressingsprosessen, men denne har dårligere kvalitet. Grapefruktolje, som hovedsakelig produseres i California, er en gul eller grønnaktig, tyntflytende væske med en søt, skarp og forfriskende sitrusaroma. Oljen har topp note, men den har dårlig holdbarhet, så vær nøye med oppbevaringen og bytt ut oljen regelmessig.

Fra frøene til grapefrukt blir det laget en ekstrakt som kalles grapefruktkjerneekstrakt, og det finnes mange kommersielle produkter med denne ekstrakten.

Frisk grapefrukt inneholder 90 % vann, 8 % karbohydrater, 1 % protein og en ubetydelig mengde fett. I en referansemengde på 100 gram gir rå grapefrukt 33 kcal. Blant vitaminene er vitamin C det mest fremtredende (34,4 mg/100 g), selv om grapefrukt inneholder mindre vitamin C enn appelsin (53,2 mg/100 g) og sitron (46 mg/100g). Når det gjelder mineraler, kan man merke seg at grapefrukt er nesten helt fri for natrium, men har et relativt høyt innhold av kalium, i tillegg til en viss mengde kalsium og magnesium. Videre finnes pektin (vannløselig fiber) og flavonoider. Grapefruktjuice inneholder omtrent halvparten så mye sitronsyre som saft av lime og sitron, men ca. 50 % mer sitronsyre enn i appelsinjuice. Det røde pigmentet i grapefrukt er ikke antocyaniner (som i blodappelsiner), men lycopen, det røde karotenoidet som finnes i bl.a. tomater. Grapefrukt inneholder ellers furanokumariner (som bergamottin, dihydrobergamottin og bergapten) og naringiner, stoffer som påvirker enzymer som regulerer nedbrytningen og/eller opptaket av legemidler i kroppen.

Den eteriske oljen som finnes i fruktskallet inneholder geraniol og linalool (alkoholer), citral (aldehyd), limonen og pinen (terpener). Oljen er særlig rik på limonen, som gir frukten den bitre smaken og som er ansvarlig for en stor porsjon av den påviste kreftforebyggende egenskapen. 

Grapefrukt er en sitrusfrukt med lav næringsverdi, men er likevel velegnet som mat.

Den eteriske oljen fra grapefrukt er angitt å ha følgende egenskaper: Antidepressiv, antiseptisk, appetittstimulerende, krampeløsende, åpner brystet og letter pusten ved forkjølelse og influensa, beroligende på kroppen, demper uro, depresjon og stress, og virker mot søvnløshet og vonde drømmer. Oljen virker ellers astringerende, desinfiserende, bakteriedrepende, oppfriskende, oppløftende, stimulerende, generelt styrkende, stimulerer cellefornyelsen, styrkende for sentralnervesystemet og det sympatiske nervesystemet. Oljen virker ellers urindrivende, avgiftende, blodrensende og stimulerende på lymfesystemet, fordøyelsen, leveren, galleproduksjonen og hårveksten.

Grapefruktkjerneekstrakt er immunstyrkende, antiseptisk, antibakteriell, antiviral, soppdrepende og parasittdrepende. 

Grapefrukt brukes som mat eller til produksjon av fruktjuice. Frukten kan motvirke åreforkalkning og dempe et høyt blodtrykk.

Eterisk olje fra grapefrukt kan brukes ved akner, fet og uren hud, aldrende hud, cellulitter, fett hår, dårlig hårvekst, lette depresjoner, likegyldighet, stress, migrene, premenstruelle spenninger og ubehagelige følelser under svangerskap, hodepine og tretthet ved jetlag, utmattelse, kvalme, diaré, magekatarr, nervøs mage, uregelmessige matvaner, stølhet (før og etter sport og mosjon), væskeansamlinger og overvekt.

Grapefruktkjerneekstrakt kan brukes ved bakterie-, sopp- og virus-infeksjoner, parasitter, candida-syndrom, forkjølelse, urinveisinfeksjoner, "feriemage", sår eller irritert hals, vorter (inklusive fotvorter), insektstikk og hudutslett.

Grapefrukt mener man har oppstått som en naturlig hybrid mellom appelsin (Citrus sinensis) og pomelo (Citrus maxima). Denne hybridfrukten, som også ble kalt forbudt frukt, ble først dokumentert av en waliser ved navn Griffith Hughes i 1750, som beskrev eksemplarer fra Barbados i The Natural History of Barbados. Hughes' forbudte frukt kan imidlertid ha vært en plante som var forskjellig fra grapefrukt, selv om den fortsatt var nært beslektet med den. I 1814 lanserte naturforskeren John Lunan begrepet grapefrukt, som beskrev en lignende jamaicansk sitrusplante. Lunan rapporterte at navnet skyldtes at smaken på grapefrukt lignet smaken på druer (Vitis vinifera). En alternativ forklaring, som gis av Tussac i 1824, er at navnet kan henspille på at frukten vokser i klaser på samme måte som druer. En periode ble begrepene forbudt frukt og grapefrukt brukt om hverandre som navn på frukten.

I 1830 ble den jamaicanske versjonen av planten gitt det botaniske navnet Citrus paradisi av botaniker James Macfadyen. Han identifiserte to varianter - en kalt forbudt frukt, den andre kalt Barbadoes Grape Fruit. Macfadyens og Hughes beskrivelse er forskjellig, så det er ikke klart at de to rapportene beskriver den samme planten. Kumamoto med flere antyder i 1987 at Hughes gyllne appelsin faktisk var en grapefrukt, mens hans forbudte frukt var en annen plante som siden hadde blitt utryddet og ofte forvekslet med grapefrukt. Senere fant Kim i 1990 en annen sitrusfrukt som ble kalt forbudt frukt eller shaddette i Saint Lucia som er nært beslektet med grapefrukt og kan være planten beskrevet av Hughes og Macfadyen. Det offisielle vitenskapelige navnet på grapefrukt er nå Citrus × paradisi, der × viser til at opprinnelsen er en hybrid.

Grapefrukten ble brakt til Florida av grev Odet Philippei i 1823, i det som nå er kjent som Saftety Harbor. En tidlig pioner i den amerikanske sitrusindustrien var Kimball Atwood, en velstående entreprenør som grunnla Atwood Grapefrukt Company på slutten av 1800-tallet. Atwood Grove ble den største grapefruktlunden i verden, med en årlig produksjon på 80 000 esker med frukt. Der ble rosa grapefrukt oppdaget for første gang i 1906. Det finnes nå mange kultivarer av grapefrukt, for eksempel 'Duncan', som er standard i California.

Grapefrukt som mat

Grapefrukt finnes i ulike varianter med gult, rosa eller rødt fruktkjøtt. Denne sursøte og svakt bitre frukten kan deles i to og spises med skje, eventuelt med litt sukker over, noe som er friskt og godt til frokost. Med litt sukker kan grapefrukt også være en smakfull dessert. Fruktkjøttet eller juicen kan tilsettes cocktailer, fruktsalater, iskrem og konfekt. Grapefrukt kan brukes i kylling- og svineretter, på samme måte som ananas. Kald grapefruktjuice er ellers en svært populær drikk, og et godt alternativ til appelsin- eller sitronjuice, eller blandet med disse to. Juicen kan søtes med honning. Når man kjøper grapefrukt, må man passe på at den er tung og ikke er misfarget eller har myke flekker på skallet.

Grapefrukt som medisin

Ettersom næringsverdien til grapefrukt er ganske lav, finnes de fleste av fruktens medisinske egenskaper i de komponentene som kan klassifiseres som ikke-næringsstoffer. Til disse hører pektin, som er en type fiber som er vannløselig og som finnes i mange frukter, bl.a. i sitrusfrukter og epler. Hos grapefrukt finnes pektinet i fiberen som danner fruktkjøttet og i det hvite laget rett under skallet og mellom båtene. Grapefrukt inneholder også flavonoider, som er stoffer som bedrer blodstrømmen og fungerer som antioksidanter. Grapefruktens spesielle kombinasjon av pektin, vitamin C og limonen gjør at den kan beskytte mot kreft ved at den hemmer aktiviteten til mange kreftfremkallende stoffer. Å spise grapefrukt og andre sitrusfrukter regelmessig kan derfor bidra til å forebygge kreft. Rosa grapefrukt er en god kilde for betakaroten (forløperen for vitamin A), som er en antioksidant.

Som alle sitrusfrukter, er grapefrukt rik på vitamin C og kalium. Hvis man har behov for å "rense blodet" og dermed styrke kroppens avgiftningsorganer (spesielt leveren), kan man drikke et glass grapefruktjuice på tom mage hver morgen. Fordi grapefrukten har rensende og avgiftende egenskaper, er den et bra tilskudd i kosten for personer som ønsker å gå ned i vekt.

Grapefrukten er med på å beskytte blodåreveggene mot å hardne og bli tykke, noe som forbindes med avleiring av kolesterol og medfølgende åreforkalkning. De som har høyt blodtrykk kan også innta grapefrukt i litt store mengder, ettersom frukten har en mildt vanndrivende effekt som er med på å avlaste sirkulasjonssystemet. I disse tilfellene kan det være tilstrekkelig å drikke juicen, selv om å spise hele frukten med fruktkjøtt gjør at en drar bedre nytte av disse effektene.

I litteraturen er det beskrevet en grapefrukt-kur, som kan gjøres enten med hele frukten eller med grapefruktjuice. Denne kuren starter med at man spiser en hel grapefrukt på tom mage (hele frukten eller juicen), to neste dag og så fortsetter en slik opptil fem. Når man har kommet opp i fem grapefrukter om dagen, reduserer man dosen med en om dagen til man har kommet ned til én grapefrukt. Man fortsetter så med å spise en grapefrukt om dagen til man har fullført den to uker lange kuren. Det er imidlertid usikkert om en slik kur er effektiv, eller forsvarlig å gjennomføre.

Eterisk olje av grapefrukt

Eterisk olje av grapefrukt produseres ved å presse fruktskallet. Oljekjertene sitter dypt i skallet, og sammenlignet med appelsin (Citrus sinensis) og sitron (Citrus limon), er mengden olje som kan utvinnes liten. Noe grapefruktolje utvinnes også ved destillasjon, men kvaliteten på denne oljen er dårlige sammenlignet med olje som er presset ut av fruktskallet. Mye av den eteriske oljen kommer fra Israel, Brasil og USA. Den første kommersielle bruken av grapefruktolje var i Florida omkring 1930, og det er USA som har forblitt den største produsenten. Oljen er en populær ingrediens i matvarer, såper, kosmetikk og parfymer.

Grapefruktolje inneholder opptil 95 % limonen, i tillegg til pinen, citral, linalool, geraniol, cadinen og paradisiol. Den er blekgrønn eller blekoransje av farge, og har en ren, lys, skarp topp note med svakt søt og sitronaktig undertone. I likhet med andre sitrusoljer, oksiderer grapefruktoljen raskt, og lukten og de legende egenskapene forringes etter 6-12 måneder. Grapefrukt kan fint blandes med andre eteriske oljer, og går spesielt bra sammen med andre sitrusoljer, nellik, sypress, ingefær, lavendel, neroli, palmarosa og rosmarin.

Grapefruktolje regnes med blant de euforiske oljene, dvs. oljer som kan øke følelsen av velbehag og lykke. Den er helt klart oppløftende når du kjenner deg litt nedstemt, og kan samtidig virke beroligende ved uro, irritasjon og negativitet. Den har en herlig friskhet og sies å kunne hjelpe deg med tillitt, når du tviler på deg selv eller fyller deg med selvkritikk.

En av de viktigste forskjellene mellom grapefruktolje og andre sitrusoljer, er at den i liten grad er fotosensibiliserende. Den inneholder noe furanokumariner som har slik virkning, men det synes som om en eller flere av de andre komponentene i oljen har en nøytraliserende effekt. Dette er et godt eksempel på at hele oljen er mye tryggere å bruke enn enkeltstoffer som kan isoleres fra den. Grapefruktolje deler mange av egenskapene til andre sitrusoljer, og kan være et godt alternativ til disse hvis huden vil bli eksponert for sollys etter behandlingen.

Grapefrukt er en verdifull olje mot væskeopphopning, cellulitter og andre tilstander der giftstoffer ikke blir eliminert effektivt, da den virker urindrivende, avgiftende og stimulerende på lymfesystemet. Den kan brukes ved lymfemassasje, alene eller i blanding med geranium. Hvis oljen brukes i en massasje etter hard trening, hjelper den til å fjerne melkesyre fra musklene og således reduserer smerte og stølhet. Dette kan være spesielt nyttig for idrettsfolk som trener og konkurrerer, slik som dansere og andre som driver med muskeltrening.

På huden har grapefrukt rensende, antiseptisk, avkjølende og lett astringerende virkninger. Den er fin mot fet hud, åpne porer og akne, og kan brukes i et hudvann eller som ansiktsdampbad. Oljen har en styrkende virkning på huden og hodebunnen, og kan stramme opp løs hud, for eksempel når man har gått ned i vekt. Den delikate duften gjør at den er fin å bruke i ulike hudpleieprodukter.

Grapefruktolje stimulerer spyttproduksjonen og kan fungere som et appetittstimulerende middel, noe som indikerer at den virker generelt balanserende og styrkende på fordøyelsen. Grapefrukt virker mildt drivende, fremmer peristaltikken og lindrer dermed forstoppelse. Oljen kan være til hjelp ved avhengighet, siden den sies å ha en rensende virkning på nyrene og blodåresystemet. Den kan fungere som et styrkemiddel for leveren og galleblæren, og gjennom økt galleproduksjon og sin oppløsende virkning, kan oljen bidra til å løse opp gallesteiner og lindre en overbelastet eller overopphetet lever.

Bruk grapefruktolje i en massasjeolje, eller kombiner den med dødehavssalt og ha den i badevannet. Den har også en gunstig virkning på åndedrettet og kan hjelpe immunforsvaret i kampen mot forkjølelse og influensa med varme, feberhete symptomer. Da kan den kombineres med andre oljer, for eksempel eukalyptus eller furu, og kan brukes til dampinhalasjon. Til lindring av brystinfeksjoner blandes 3 dråper grapefrukt og 2 dråper sedertre i en bolle med nesten kokende vann, og dampen inhaleres i 20 minutter. Bland samme dråpemengde i 10 ml baseolje, og masser brystet etterpå. Brukt i en brenner, er grapefruktolje spesielt fin som luftrenser og til å ta knekken på smittestoffer i luften.

Det har vært antydet at grapefruktolje kan brukes til å behandle overvekt. Den urindrivende virkningen kan være til hjelp hvis det er et element av væskeopphopning involvert, men det har trolig mer å gjøre med den antidepressive virkningen. Mange overvektige personer er fundamentalt ulykkelige, og det å ha noe som hjelper på den emosjonelle tilstanden vil ofte føre til vekttap.

Siden den har en beroligende virkning på kroppen, kan oljen lindrer migrene, premenstruelle spenninger og ubehagelige følelser under svangerskap. Den synes å kunne minske noe av effekten av jetlag, som hodepine og tretthet, og kan hjelpe til å gjenskape balansen etter ørebetennelser.

Noe av det viktigste med grapefruktoljen er at den kan fungere som et antidepressivt middel, en effekt som ofte er oversett av aromaterapeuter. Det er en olje med "mye sol" og som har en generelt oppløftende og opplivende virkning, noe som gjør den verdifull ved stress. Oljen kan også ha en balanserende virkning på sentralnervesystemet, og kan brukes på personer som er deprimerte, sløve og følelsesmessig og fysisk utmattet, særlig om vinteren. Grapefrukt egner seg godt hvis man er svært sjenert, har en tendens til å skamme seg og føle at man er mindre verdt enn andre, eller hvis man er ulykkelig over utseendet sitt. Den har også ry for å stabilisere manisk-depressive tilstander.

Grapefruktkjerneekstrakt

Den medisinske verdien av kjernene i grapefrukten ble oppdaget i Florida i 1980 av legen Jacob Harich, som også var fysiker og immunolog. Han var dessuten en ivrig hobbygartner, og en dag han jobbet i hagen la han merke til at grapefruktkjerner som lå i komposten ikke råtnet. Han begynte å studere fenomenet og fant ut at kjernene inneholdt et stoff som virket som et antibiotikum, og når man studerte en ekstrakt av grapefruktkjernene, fant man at den også var effektiv mot gjær, sopper og ulike parasitter. En ekstrakt av grapefruktfrøene har således en allsidig antimikrobiell virkning. Det er påstått at den er effektiv mot omkring 800 stammer av bakterier og virus, 100 slags sopper og en rekke parasitter. Middelet kan være et godt valg ved behandling av candida og andre soppinfeksjoner, inklusive utvortes sopper som neglesopp og fotsopp. Siden grapefruktkjerneekstrakt er et kraftfullt forebyggende middel mot parasitter og reisediaréer, er det fint å vaske frukt og grønnsaker med fortynnet ekstrakt både når man er på reise og når man er hjemme.

Grapefruktkjerneekstrakt kan brukes både utvortes og innvortes. Til utvendig bruk er det tilrådelig å blande ekstrakten med litt olje, f.eks. olivenolje eller sesamolje, og uansett må man holde ekstrakten unna øynene. På fotvorter og andre vorter kan man bruke ekstrakten ufortynnet og dryppe en dråpe direkte på vorten et par ganger om dagen. Ved insektstikk og hudutslett, kan man smøre på olivenolje som er tilsatt noen dråper grapefruktkjerneekstrakt.

Ekstrakter av grapefruktkjerner inneholder bitre og sammentrekkende stoffer som styrker tarmen og leveren, og har i tillegg kraftige antibiotiske egenskaper uten å ha bivirkningene som vanlige antibiotika har. Innvortes brukes grapefruktkjerneekstrakt først og fremst til behandling av candida-infeksjon, men den kan også brukes ved forkjølelse og urinveisinfeksjoner. Ren grapefruktkjerneekstrakt er ekstremt bitter og må alltid fortynnes før den inntas, for ellers kan den gi etseskader på slimhinner og tannemaljen bli angrepet (dette er særlig relevant hvis grapefruktkjerneekstrakten er tilsatt konserveringsmiddelet benzetoniumklorid, se neste kapittel). Det er derfor viktig at man skyller munnen med vann etter inntak.

Man kan starte med å blande omkring 5 dråper ekstrakt i et fullt glass vann eller juice og drikke det to til tre ganger daglig. Går det bra, kan man gradvis øke til man er oppe i 20-30 dråper tre ganger daglig, som regnes som en terapeutisk dose. Som en vedlikeholdsdose kan man bruke 5 dråper i ½ glass vann i forbindelse med måltider. Å innta 1-2 dråper i vann, en til to ganger daglig skal være nok til å beskytte mot reisediaré. Personer som har en ømtålig mage anbefales å ta dråpene etter måltider, ellers kan dråpene tas valgfritt på tom mage, før eller etter måltid. Siden det ikke er uvanlig at noen får en reaksjon når de starter med grapefruktkjerneekstrakt, er det viktig å begynne forsiktig slik at man unngår kraftige utrensningssymptomer, og dessuten kunne oppdage eventuelle allergiske reaksjoner. Ved en avgiftning kan symptomer som man har forverrer seg, eller det kan komme smerter eller diaré. Grapefruktkjerneekstrakt har ypperlig synergisk effekt med C-vitamin, og man bør derfor ta tilskudd av dette vitaminet samtidig som man bruker ekstrakten. Vær klar over at det finnes forskjellige varianter av grapefruktkjerneekstrakt på markedet, og noen er mer konsentrerte enn andre.

Interaksjoner mellom grapefrukt og legemidler

Inntak av grapefrukt eller grapefruktjuice kan påvirke plasmakonsentrasjonen av mange legemidler gjennom hemming av enzymet CYP3A4 i tarmene. Så lite som 200 ml grapefruktjuice kan gi en klinisk relevant interaksjon, og frukt som blir konsumert tre dager før medisinen inntas, kan fortsatt ha en effekt. Medisiner som omdannes av CYP3A4 og som blir påvirket, omfatter bl.a. alprazolam, amiodaron, amlodipin, atrovastatin, buspiron, carbamazepin, cyclosporin, diazepam, ditiazem, erytromycin, felodipin, lovastatin, midazolam, anti-HIV medisiner (ritonavir, asquinavir og andre), sertralin, sildenafil, simvastatin, tacrolimus, triazolam og verapamil.

Når grapefrukt og grapefruktjuice har vist seg å interagere med mange legemidler og i mange tilfeller resultere i uønskede effekter og bivirkninger, kan det skje på to forskjellige måter. Grapefruktjuice synes å kunne hemme flere CYP-isoenzymer, inkludert CYP3A4, CYP1A2, CYP2C9 og CYP2C19, i tillegg til legemiddeltransportører som P-glykoprotein. Grapefruktjuice kan dermed interagere med legemidler som metaboliseres av disse enzymene eller som er avhengige av disse transportørene.

I grapefruktens fruktkjøtt og skall finnes naturlige furanokumariner som bergamottin, dihydrobergamottin og bergapten, og naringiner. Den unike kombinasjonen av disse stoffene kan faktisk hindre at enkelte farmasøytiske preparater brytes ned så raskt som de skal. Både grapefrukt, sevilla appelsiner (Citrus sinensis) og bergamott (Citrus bergamia) inneholder naringin, men furanokumarinene regnes å ha en kraftigere effekt enn naringin.

Furanokumariner (og i mindre grad flavonoider) hemmer viktige legemiddelmetaboliserende enzymer, slik som cytokrom P450 3A4 (CYP3A4). Dette er et metaboliserende enzym for nesten 50 % av alle legemidler, og det finnes i leveren og tarmepitelcellene. Oppgaven til enzymet CYP3A4 er å omdanne mange medisiner, og hvis nedbrytningen av legemiddelet reduseres, kan nivået av det i blodet bli for høyt eller forbli der for lenge, noe som fører til bivirkninger. På en annen side må noen legemidler brytes ned for å bli aktive, og hemming av CYP3A4 kan da føre til reduserte legemiddeleffekter ved at mengden av stoffet i sin opprinnelige form og som når blodomløpet, blir redusert. Denne interaksjonen er spesielt farlig når det aktuelle legemidlet har en lav terapeutisk indeks, slik at en liten økning i blodkonsentrasjonen kan være forskjellen mellom terapeutisk effekt og giftighet. Hvis juicer av ulike sitrusfrukter konsumeres i bare små mengder, hemmes enzymet bare i tarmene, men når større mengder inntas, kan de også hemme enzymet i leveren. Leverenzymhemmingen kan forårsake en ytterligere økning i potens og en forlenget metabolsk halveringstid. Graden av effekten varierer mye fra person til person og mellom ulike juicetyper.

Den andre effekten er knyttet til at grapefrukt kan blokkere opptaket av legemidler fra tarmen. Hvis det aktive virkestoffet i legemiddelet ikke absorberes, blir det ikke nok av det i blodet til å ha en terapeutisk virkning. Hvert berørt legemiddel får således enten en spesifikk økning i effekt, eller en redusert virkning.

En hel grapefrukt, eller et glass på 200 ml av grapefruktjuice kan forårsake at medisinen overdoseres og blir giftig. Vanligvis er legemidler som er uforenlige med grapefrukt nå merket med dette på emballasjen, eller det er angitt i pakningsvedlegget. Med tanke på en mulig interaksjon, bør man spørre legen om noen av medisinene du tar kan reagere negativt ved inntak av grapefrukt eller grapefruktjuice.

Når det gjelder grapefruktkjerneekstrakt, så markedsføres det som et naturmiddel med antibakterielle og antivirale egenskaper. Som nevnt er det godt dokumentert at grapefruktjuice inneholder furanokumariner som er potente hemmere av CYP3A4. Hvorvidt og i hvilken grad dette også gjelder grapefruktkjerneekstrakt, er det ikke funnet informasjon om. For å være på den sikre siden, bør man gå ut fra at grapefruktkjerneekstrakt kan ha det samme interaksjonspotensialet som grapefruktjuice.

Ved analyse av produkter med ekstrakt av grapefruktkjerner, har man imidlertid funnet et høyt innhold av benzetonklorid (BTC). Dette stoffet er etsende og har blitt brukt som desinfeksjonsmiddel, rengjøringsmiddel og konserveringsmiddel i kosmetikk. In vitro-studier av flere preparater med ekstrakt av grapefruktkjerner utført på begynnelsen av 2000-tallet viste at BTC har en uttalt hemmende effekt på CYP2C9, noe som gir holdepunkter for interaksjon mellom grapefruktkjerneekstrakt og warfarin. Man fant at BTC også hemmet CYP3A4. Før man sluttet å bruke BTC i grapefruktkjerneekstraktene, ble det både i Norge og Sverige meldt om bivirkninger i form av skader på slimhinnene i munnhule og spiserør etter bruk av slike ekstrakter. Særlig farlig er det hvis barn får i seg ufortynnet grapefruktekstrakt som inneholder benzetonklorid. (Du kan lese mer om interaksjoner mellom grapefrukt og legemidler i den engelske utgaven av Wikipedia).

Det er ingen advarsler mot å spise grapefrukt, selv om frukten inntas i store mengder.

Den eteriske oljen av grapefrukt er ikke-irriterende og ikke-sensibiliserende (ikke-allergen) når den er fortynnet. Likevel anbefales det at man ikke bruker grapefruktolje på huden når man vet at man skal oppholde seg lengre tid i solen eller benytte solarium.

Grapefruktkjerneekstrakt som er fortynnet med vann eller olje, er i utgangspunktet trygt å bruke, også over lengre tid, og man kan ikke forvente noen bivirkninger. Inntak av så lite som 10-20 ml ren grapefruktkjerneekstrakt kan imidlertid gi voksne en dødelig forgiftning. Det går utmerket å bruke grapefruktkjerneekstrakt direkte på utvortes kroppsflater, såfremt det ikke er åpne sår eller man kommer i kontakt med øynene eller slimhinner. Ved innvortes bruk må ekstrakten alltid fortynnes. Om man skulle finne på å innta ikke fortynnet grapefruktkjerneekstrakt, må man skylle med mye vann, og om nødvendig kontakte lege. Særlig ømfintlig er slimhinner, øyne og åpne sår. Grapefruktkjerneekstrakt må unngås av de som er allergiske for sitrusfrukter.

For noen år siden ble det i flere produkter med grapefruktkjerneekstrakt funnet et høyt innhold av desinfeksjonsmiddelet benzetonklorid (BTC). Dette har i flere tilfeller gitt alvorlige etseskader.

Grapefrukt, grapefruktjuice (og grapefruktkjerneekstrakt?) kan påvirke opptaket og/eller nedbrytningen av ulike legemidler, slik at samtidig bruk av grapefrukt og en rekke farmasøytiske produktene derfor må unngås (Se avsnittet Interaksjoner mellom grapefrukt og legemidler over). 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.