Myrhatt er en 20-50 cm høy, flerårig plante med rødlige, opprette stengler fra lange, krypende og forvedete jordstengler som ligger nedsenket i vann eller våt torvmose. De nedre bladene er ulikefinnete med fem avsnitt, de øvre bladene er tre-koblede. Småbladene er 3-5 cm lange, lansettformede med grovt tannet kant. De er mørkt grågrønne på oversiden og grålodne på undersiden. I toppen av stenglene sitter noen få, store blomster. Både begeret og ytterbegeret har en mørkt rødbrun farge, mens kronbladene, som bare er halvparten så store, er noe renere i rødfargen. Ellers er både de mange pollenbærerne og fruktemnene nærmest svartrøde, så hele blomsten får et noe mørkt og dystert preg. Beger og krone sitter på til fruktene er modne. Blomstene produserer nektar og bestøves av bier og sommerfugler. Fruktene er små nøttefrukter som sitter på en oppsvulmet blomsterbunn og ligner litt på et jordbær. Forskjellen er at hos myrhatt er ikke blomsterbunnen saftig og den løsner ikke fra underlaget. Hver nøttefrukt har et tykt skall som inneholder luft og gjør at de holder seg flytende lenge. Planten sprer seg også med de krypende rotstokkene. De dypt rødbrune blomstene gjør at myrhatt vanskelig kan forveksles med noen annen plante i norsk flora.

Myrhatt har en sirkumboreal utbredelse og finnes i Europa, Asia og Nord-Amerika, særlig i de nordligste områdene. Planten er vanlig i hele Norge og finnes også i fjellet, opp til 1350 moh. på Hardangervidda. Myrhatt vokser på våte steder, som strender, vannkanter, myrer, fuktig eng, i sumpskog og grøfter.

Fordøyelsesplager som diaré, dysenteri, tykktarmsbetennelse, irritabel tarm syndrom og gjæring i tarmene. Ellers ved bronkitt, tuberkulose, betente ledd (f.eks. revmatisme og osteoartritt), saktegroende sår, gulsott, nyrebetennelse, helvetesild, ringorm, ulike utslett, trøske, dårlig ånde og svetting.

Myrhatt blir ofte plassert i planteslekta Potentilla og urten har lignende egenskaper som mer kjente medisinplanter i denne slekta, som krypmure (Potentilla reptans), gåsemure (P. anserina) og tepperot (P. erecta). Siden rotstokkene til myrhatt inneholder mye garvestoff, ble et avkok av disse tidligere brukt mot diaré, dysenteri og andre tarmsykdommer, samt mot gulsott. Slik bruk er kjent fra nordamerikanske indianere, som også lagde te av bladene til myrhatt før det ble vanlig å importere svart te.

Myrhatt blir ikke mye brukt i urtemedisinen i våre dager, bortsatt fra i Russland hvor urten blir ansett for å være et godt betennelseshemmende og smertestillende middel. Tradisjonelt blir myrhatt der anvendt ved tykktarmsbetennelse, irritabel tarm syndrom, gjæring i tarmene, nyrebetennelse, bronkitt og tuberkulose. Urten brukes også ved betente ledd (f.eks. revmatisme og osteoartritt), og til å behandle saktegroende sår, både innvortes og utvortes. Et avkok av urten kan drikkes eller brukes til vask av huden ved skader og verkesår, til gurglevann for å rense munnen og halsen, og til kompresser på øynene eller til øyeskylling. Et eddikuttrekk av rotstokken kan påføres huden ved helvetesild, ringorm og ulike utslett, eller brukes som munnskyllevann ved betennelsestilstander i munnen, trøske (Candida) og dårlig ånde.

Anvendelse og dosering av myrhatt

Av en 1:5 tinktur med 40 % sprit kan man innta 2-4 ml utblandet i vann tre ganger daglig. Til uttrekk (urtete) og avkok kan man bruke 1-2 teskjeer urt til en stor kopp vann, og dette inntas inntil tre ganger daglig. Eddikuttrekk, avkok eller tinktur kan anvendes utvortes som skyllemiddel, liniment eller på kompresser.

Annen bruk av myrhatt

Tidligere ble den kraftige jordstengelen brukt til å garve skinn og til å farge ull rød. Trekar som skulle brukes til oppbevaring av melk, ble rengjort med bladene av myrhatt i den tro at melken da ville holde seg lenger i sommervarmen.

Ingen opplysninger om bivirkninger eller kontraindikasjoner er funnet i anvendt litteratur. Siden planten tilhører rosefamilien, er det lite trolig at den på noen måte kan være skadelig.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.