Koriander er en ettårig urt som kan bli opptil én meter høy, men når de dyrkes i Norge blir plantene vanligvis bare 30-50 cm høye. Roten er en kjøttfull pælerot. Stengelen er tynn, glatt, furet og nokså rikt forgreinet. De hvite eller rosa blomstene, der de ytre kronbladene er lengre enn de indre, er samlet i skjermer, og blomstringen skjer i juli og august. Fruktene er nesten kulerunde. De er først grønne, men blir lysebrune når de er modne og ligner på hvitpepperkorn. De mangler nesten helt de ribbene som er så karakteristiske for frø hos mange andre arter i skjermplantefamilien. Frøene faller av så snart de er modne. Bladene er lysegrønne, de nederste langstilkede, skinnende og med brede fliker, og ligner på bladene til bredbladet persille. De øvre bladene (stengelbladene) er to- til tredobbelt finnete med svært fine avsnitt, og de kan ligne litt på bladene til dill. Den grønne planten og de umodne fruktene har en ubehagelig lukt, mens modne, tørre frukter har en behagelig krydderduft og en søtlig, men skarp smak.

Koriander er en av de eldste kulinariske urtene og har vært dyrket i minst 3000 år, bl.a. i India, Kina og Egypt. Opprinnelsen til arten er noe usikker, men man tror at planten hadde sin naturlige utbredelse i Sør-Europa og Vest-Asia. Gjennom dyrking har koriander fått en svært vid utbredelse og regnes mange steder for et ugras. I våre dager dyrkes det store mengder koriander i land som India, Pakistan, Thailand, Marokko, Nigeria, Polen, Ungarn, Romania, tidligere Jugoslavia og Sovjetunionen, Argentina og USA. Romania og Marokko er store eksportland for koriander. I Norge blir koriander dyrket i urtehager og er enkelte ganger funnet forvillet på avfallsplasser og lignende steder.

Coriandri fructus: Korianderfrukt. Frøene samles når de er modne og brukes hele eller oppmalt. Drogen har sterkt krydderaktig lukt, smaker søtlig skarpt og brukes som smaksstoff i mat og medisiner. I medisinske produkter brukes pulveriserte frø, flytende ekstrakter eller den eteriske oljen som destilleres fra frøene. Farmasøytisk kalles oljen Aetheroleum coriandri.

Basisbladene på korianderplanten samles når de er unge og brukes friske som grønnsak og krydder. De egner seg ikke for langvarig oppbevaring. Korianderblad bør tilsettes ved slutten av matlagingen, da de ellers kan miste mye av aromaen. Korianderblomster kan brukes friske i salater. I Asia blir også den kjøttfulle roten av korianderplanten spist som en grønnsak.

Hovedvirkestoffet i korianderfrø er en blekt gul eller fargeløs eteriske olje med korianderduft og en mild aromatisk smak. Oljen finnes i en mengde på 0,4-1,7 % i frøene, og inneholder hovedsakelig delta-linalool (= coriandrol), men også borneol, geraniol, terpineol, cineol, cymen, dipenten, fellandren, pinen, terpinen, terpinolen, limonen og decylaldehyd. Videre inneholder korianderfrøene 13-21 % fet olje (som hovedsakelig består av petroselinsyre, oleinsyre og linolensyre), kumariner (umbelliferon, scopoletin, psoralen og angelicin), garvestoff, flavonoider (quercetin, 3-O-metylkaempferol, rhamnetin, apigenin og homoeriodictyol), ftalider (bl.a. neocnidilid), fenolsyrer (bl.a. kaffeinsyre og klorogensyre), proteiner, pektin, sukkerstoffer og vitamin C. Den ubehagelige lukten av koriander skyldes innholdet av trans-tridec-2-enal.

De aromatiske frøene og den eteriske oljen som kan destilleres fra dem er angitt å ha følgende egenskaper: Fordøyelsesfremmende, appetittvekkende, magestyrkende, antiseptisk på mage og tarm, fremmer produksjonen av fordøyelsesvæsker, demper tarmgassproduksjonen, krampeløsende, kolesterolsenkende, urindrivende, bakteriedrepende, soppdrepende, betennelseshemmende, smertestillende, slimløsende, svettedrivende, blodrensende, blodsukkersenkende, hjertestyrkende, nervestyrkende og afrodisierende. Koriander har antioksidantvirkning, og bladene (cilantro) tror man kan bidra til å fjerne tungmetaller som bly og kvikksølv fra kroppen.

Koriander brukes innvortes ved fordøyelsesproblemer som appetittløshet, magekatarr (gastritt), dårlig bukspyttkjertelfunksjon (pankreasinsuffisiens), dårlig næringsopptak, stor tarmgassproduksjon, oppblåsthet, raping, diaré, dysenteri, kramper i tarmene og gallegangene, kolikk, kvalme, spolorm, lus, lopper, verkende ledd, leddgikt, revmatisme, feber, meslinger, migrene, diabetes, astma, allergier, sår hals, blærekatarr, brennende smerter ved urinering, smertefulle hemoroider, høyt kolesterol, menstruasjonskramper, uteblitt menstruasjon, angst, søvnløshet, nevralgier, dårlig ånde (halitose) hos mennesker som spiser hvitløk eller løk, og som røyker. Man mener at inntak av bladene av koriander (cilantro) kan være til hjelp ved kvikksølvforgiftning fra tannfyllinger og andre tungmetallforgiftninger. Korianderfrø blir ofte kombinert med avførende urter som sennes og rabarbrarot for å motvirke tarmkramper.

Utvortes kan korianderfrø brukes som kompress eller omslag for å behandle kramper, nevralgier, revmatisme og leddsmerter. Pulver av korianderfrø kan hjelpe til å stanse blødninger fra hemoroider. Saft fra bladene kan påføres utvortes for å lindre utslett, klø og betennelser. Urtete av koriander kan brukes som gurglevann mot trøske, som munnvann ved tannpine, og som øyenvask ved konjunktivitt. Den eteriske olje kan brukes i aromaterapi ved dårlig humør, tretthet, matthet, dårlig blodomløp, dårlig matlyst, fordøyelsesbesvær, luftplager, nevralgier og revmatiske smerter. Oljen anvendes ellers i såper, deodoranter og tannkrem.

Både det vitenskapelige navnet Coriandrum og det norske koriander har sitt utspring i det greske ordet koris, som betyr vegglus, og viser til at den friske planten har en lukt som minner om dette dyret. I Tyskland kalles planten bl.a. "Wanzendill", altså "vegglusdill". Det er også blitt sagt at man kan fordrive vegglus ved å legge korianderfrø under hodeputen. Det latinske artsnavnet sativum kommer av satus, som betyr så, og viser til at dette er en plante som blir sådd og dyrket. Bladene av koriander kalles gjerne for kinesisk persille eller cilantro.

Historisk anvendelse av koriander

Koriander har vært brukt som krydder og medisin i uminnelige tider og det finnes kilder som viser at planten kan ha vært dyrket i minst 3000 år. Koriander er omtalt på leirtavler med sumerisk kileskrift (datert til 3000-1000 f. Kr.), og frø er funnet i gravkamre fra det 21. egyptiske dynastiet (1085-945 f.Kr.). Planten er omtalt i Papyrus Ebers (fra ca. 1550 f.Kr.) og ble tydeligvis mye brukt i Egypt. I Hellas ble koriander anvendt av de hippokratiske legene omkring 400 f.Kr. og urten ble også beskrevet av Theofrastos hundre år seinere. I det første århundret e.Kr. forteller Plinius at planten ikke forekommer viltvoksende, men blir dyrket. Selv om det i Det gamle testamentet står at "da Israels barn vendte tilbake til sitt hjemland etter slaveriet i Egypt, spiste de manna i villmarken, og mannaen var korianderfrø", så var nok manna noe annet enn disse frøene. Men korianderfrø er fremdeles et av de tradisjonelle, bitre krydderene som spises under den jødiske påskefesten når jødene minnes flukten fra Egypt.

I det gamle Rom ble koriander brukt både som matkrydder og medisin, og det var romerne som brakte koriander til Nord-Europa. Krydderet ble bl.a. blandet med spisskummen (Cuminum cyminum) og eddik, og gnidd inn i kjøtt som et konserveringsmiddel. I middelalderen ble koriander av enkelte ansett som et afrodisiakum og derfor brukt i kjærlighetsbrygg, mens andre betraktet urten som et middel mot uanstendighet. Angivelsene av de medisinske egenskapene til urten var også ofte motstridende. Noen anså koriander for å være giftig, andre mente den kunne helbrede pest og epilepsi. I norrøne legebøker fra 1300-tallet anses den som en utmerket legeplante og anbefales mot innvollsorm, mye tarmgass, diaré, malaria og urinveislidelser. Utvortes kunne den brukes til omslag på byller, hevelser og utslett. Det ble sagt at "spiser en urten ofte, hjelper det mot mange sykdommer". John Gerard (1545-1611/12) beskriver den som en "forferdelig stinkende plante", men innrømmer at de tørkede frøene er brukbare til atskillige formål.

De første amerikanske nybyggerne tok frøene med seg til Nord-Amerika hvor planten ganske raskt spredte seg, og i dag dyrkes det koriander mange steder der. Spanske oppdagelsesreisende brakte frøene til Mexico og Peru, hvor koriander etter hvert ble en fast følgesvenn til chilipepper. Også i Norge har koriander i lange tider vært brukt som krydder, spesielt i kaker. I våre dager blir koriander av og til brukt for å dempe vond smak på medisiner.

Bruk av koriander i Kina og India

Koriander kom til Kina under Han-dynastiet (202 f.Kr.-9 e.Kr.) og kineserne trodde en gang at urten kunne gjøre dem udødelige. I kinesisk urtemedisin blir koriander spesifikt brukt for å styrke urinveiene, og både frøene og bladene kan brukes som urtete ved urinveisinfeksjoner. I Asia regnes den også for å være god ved appetittløshet, oppblåst mage, mye tarmgass og generelt dårlig fordøyelse. I Kina er urten ellers brukt under tidlige faser av vannkopper og meslinger (før utslettet bryter ut), og ved hemoroider og rektal prolaps.

I indisk medisin blir koriander anvendt til å behandle neseblødning, hoste, hemoroider, skrofulose, smertefull urinering, ødemer, blæreplager, oppkast, amøbedysenteri og svimmelhet. Pulveriserte korianderfrø blir strødd på sår for å hindre infeksjon. Korianderfrø virker både vanndrivende og svettedrivende, og har i asiatiske land derfor vært brukt som middel mot feber.

Koriander er en av basisingrediensene i indisk karri, sammen med gurkemeie (Curcuma longa) og spisskummen (Cuminum cyminum). Bladene, som kalles cilantro, tilsettes varme, krydrete retter for å dempe den skarpe smaken som indiske retter ofte har.

Medisinsk bruk av korianderfrø

I våre dager brukes koriander mer som krydder enn som medisin, men frøene virker generelt godt for fordøyelsen. De stimulerer appetitten, hjelper på utskilling av magesaft og demper oppblåsthet. På samme måte som karve (Carum carvi), løser korianderfrø opp kramper i magen og gallegangene, og demper nervøse spenninger. Derfor brukes preparater med korianderfrø mot mageknipe som ofte oppstår når man bruker kraftigvirkende avføringsmidler som sennes (Cassia senna) og rabarbrarot (Rheum officinale), eller ved ubehag etter inntak av tungt fordøyelig mat som brød, ost og kål. Man kan videre tygge på korianderfrø for å få bedre ånde, spesielt etter at man har spist mye hvitløk (Allium sativum).

Et uttrekk av korianderfrø kan inntas som et medisinsk stimulerende tonikum for nervesystemet og fordøyelsen, men ved bruk av store mengder kan frøene virke som et bedøvende og smertestillende middel. Korianderfrø har videre en slimløsende og beroligende effekt, og den eteriske oljen i dem har en bakteriedrepende, soppdrepende og betennelseshemmende virkning. Derfor kan en te av frøene brukes til behandling av en rekke plager, som allergier, høyfeber, astma, sår hals, nevralgier, angst, søvnløshet, menstruasjonskramper, migrene, blærekatarr, brennende smerter ved urinering, diabetes, meslinger og andre utslett. Vær oppmerksom på at koriander inneholder kumariner, som generelt har blodfortynnende egenskaper.

Anvendelse og dosering av koriander

Koriander brukes i form av urtete av frøene, flytende ekstrakter, tinkturer eller eterisk olje. Uttrekk (urtete) lages ved å helle 1½ dl kokende vann over to teskjeer knuste frø og la det trekke i 10-15 minutter før teen siles og drikkes. Denne teen kan drikkes flere ganger daglig mellom måltidene. Av tinktur anvendes 10-20 dråper i drikke etter maten.

Utvortes bruk av koriander

Utvortes man knuste frø legges på som et grøtomslag for å lindre kramper, nevralgier, verkende ledd og revmatisme. Pulver av korianderfrø kan videre hjelpe til å stanse blødninger fra hemoroider. En grundig filtrert urtete av korianderfrø kan brukes som øyenvask til behandling av konjunktivitt. Urtete av koriander kan også brukes som gurglevann ved trøske, eller som munnvann ved tannpine. Saft fra bladene kan påføres utvortes for å lindre utslett, kløe og betennelser.

Korianderblad virker avgiftende

Man har funnet ut at korianderblad kan hjelpe til å fjerne tungmetaller fra kroppsvev. Det var en lege som heter Omura som nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at disse bladene kan framskynde utskillingen av kvikksølv, bly og aluminium fra kroppen. Han hadde behandlet en rekke pasienter for en øyebetennelse som kalles conjunctivitis granulosa, en meget smittsom og langvarig katarr i øyets bindehinne og som forårsakes av mikroorganismen Chlamydia trachomatis. Ved å følge standardbehandlingen med antibiotika, fant dr. Omura at pasientens symptomer ville forsvinne for en tid, men de kom tilbake i løpet av få måneder. Han erfarte lignende problemer ved behandling av virusrelaterte plager som herpes simplex type I og II, og Cytomegalovirus-infeksjoner.

Etter å ha studert dette fenomenet nærmere, fant dr. Oumra at disse mikroorganismene syntes å gjemme seg og blomstre opp i områder av kroppen hvor det var konsentrasjoner av tungmetaller som kvikksølv, bly og aluminium. På en eller annen måte syntes mikroorganismene å være i stand til å beskytte seg selv mot antibiotika på disse stedene. Mens dr. Oumra utførte tester med disse metallene, oppdaget han at kvikksølvnivåene i urinen økte etter at man hadde spist en porsjon med vietnamesisk suppe, som inneholder mye korianderblad (kulinarisk ofte kjent som kinesisk persille eller cilantro). Videre forskning avslørte at ved å spise korianderblad, økte sekresjonen gjennom urinen også av bly og aluminium. Og når korianderblad ble brukt samtidig med antibiotika eller naturlige virusbekjempende stoffer og/eller fettsyrer som EPA, kunne infeksjonene fjernes for godt. Dr. Omura hadde derfor gjort en oppsiktsvekkende oppdagelse, nemlig at han hadde funnet en ny teknikk som i stor grad økte vår evne til å ta knekken på gjentatte infeksjoner av virus og bakterier. Og kanskje ennå mer spennende er at han hadde oppdaget en billig og lettvint måte å fjerne (eller chelatere) giftige metaller i nervesystemet og kroppsvev, som dessuten er en metode som alle kan bruke.

Chelateringsterapi der man bruker kjemiske stoffer som EDTA har lenge vært anvendt for å fjerne tungmetaller, men korinaderblad er det eneste naturlige middelet som har vist denne evnen. Dette er godt nytt for personer som lider av plager som skyldes forgiftning fra amalgamfyllinger, som inneholder omkring 50 % kvikksølv. Ved et forsøk hvor tre amalgamfyllinger ble fjernet, ble det, til tross for at man brukte alle kjente beskyttelsesmetoder under fjerninga, etterpå funnet betydelige mengder kvikksølv i pasientens lunger, nyrer, endokrine organer, lever og hjerte. Det var ikke noe kvikksølv i disse vevene før amalgamfjerningen. Uten å bruke andre chelateringsstoffer, var korianderblad i stand til å fjerne dette kvikksølvet i løpet av to til tre uker.

Korianderblad kan spises rå i supper eller salater, i pesto, eller som garnityr på nesten alle slags retter. I andre land finnes det ferdigprodukter hvor korianderblad og krushøymol (Rumex crispus) brukes sammen. Dette fordi også krushøymol har en god evne til å skille ut kvikksølv fra bindevev. Denne kombinasjonen er et utmerket blodrensende middel som virker ved å øke leverens og andre organers evne til å rense både blodet og lymfesystemet. Det kliniske målet med en slik behandling, er å omdanne kvikksølvet til en slik form at det kan fjernes fra cellene og bli skilt ut fra hjernen, bindevevet, lymfesystemet, leveren, fordøyelseskanalen og nyrene. Jeg kjenner ikke til at det finnes noe slikt kombinasjonspreparat av korianderblad og krushøymol på markedet i Norge. Det er synd, fordi krushøymol er en svært effektiv utrensende urt, noe du kan lese mer om i monografien om krushøymol.

Eterisk olje av koriander

Den eteriske oljen (korianderolje), som utvinnes ved vanndampdestillasjon av modne, tørkede og malte frø, er fargeløs eller blekt gul, og har en frisk, aromatisk og søtlig-krydret lukt. Innholdsstoffene i oljen varierer mye og er avhengig av bl.a. voksestedet for plantene. Utbyttet ved destilleringen er ikke stort, for man trenger mer enn åtte kilo frø for å få nok olje til en 10 ml flaske. Når oljen er fortynnet og blir brukt i anbefalte doseringer, er den verken giftig, irriterende eller sensibiliserende (ikke-allergen), men i store doser sies den å kunne irritere nyrene og virke bedøvende. Korianderolje blir framstilt bl.a. i Marokko, Frankrike, Romania. Russland, USA og India.

Hovedanvendelsesområdet for korianderolje er ved plager knyttet til fordøyelsessystemet, og derfor er koriander ofte en ingrediens i mange aperitiffer og likører, som f.eks. Benedictine og Chartreuse. Den kan være en viktig olje ved behandlingen av anoreksi, da den skjerper appetitten, virker forbedrende på en dårlig fordøyelse og styrker nervesystemet. Andre fordøyelsesplager som korianderolje kan hjelpe på, er blant annet kolikk som skyldes gassdannelse, oppblåsthet, kvalme, kramper, hikke, diaré, eller generelt dårlig fordøyelse. Oljen er et utmerket styrkemiddel som bidrar til bedre næringsopptak. For å lindre fordøyelsesbesvær, blandes koriander i en baseolje med andre egnede eteriske oljer, og masseres inn på magen.

Oljen virker både avslappende og mildt styrkende på nervesystemet. Derfor kan den anvendes ved kraftløshet, søvnproblemer, stress, angst og psykisk utmattelse. Den har en stimulerende duft som skjerper intellektet og bedrer dårlig hukommelse, og kan dessuten lindre migrene, særlig hvis denne er knyttet til fordøyelsesproblemer. For å styrke immunforsvaret, spesielt mot influensa, kan man blande 2 dråper korianderolje og 3 dråper sitronolje i badevannet, i tillegg til at man bruker de samme oljene i den samme mengden i 10 ml baseolje som man masserer brystet med.

Koriander sies å være en afrodisierende olje som kan stimulere de seksuelle lystene, og er spesielt egnet når kjønnsdriften er lav på grunn av tretthet og svekkelse. Særlig i Kina, India og arabiske land har duften helt siden oldtiden blitt betraktet som et afrodisiakum. Ha den i en massasje- eller badeolje sammen med andre afrodisierende oljer, eller bruk den som romduft. Til slikt bruk kan korianderoljen gjerne blandes med ylang-ylang, lime og jasmin. I andre sammenhenger går korianderolje godt sammen med bergamott, muskatsalvie, virak, sjasmin, sandeltre og andre krydderoljer.

På samme måte som knuste korianderfrukter, kan den eteriske oljen av koriander brukes i linimenter på smertefulle revmatiske ledd og muskler. Når den brukes i aromaterapien, virker oljen smertestillende og varmende, noe som gjør den nyttig i blandinger mot leddbetennelser (artritt), muskelstivhet, forstuvinger, forstrekninger og nevralgi. Oljen kan også være til hjelp ved hudormer og fet hud. For å gi varme til musklene, kan man blande 3 dråper koriander, 3 dråper svartpepper og 4 dråper ingefær i 20 ml baseolje, og massere de aktuelle områdene to ganger daglig.

Korianderoljen er også en effektiv deodorant, da den både skjuler ubehagelig lukt og hindrer oppblomstring av bakterier som forårsaker kroppslukt. Bland derfor gjerne korianderolje i hudvann og blomstervann, og bruk det som deodorant, cologne og kroppsvann. Korianderolje brukes en del som duftstoff i rengjøringsmidler, kremer og annen kosmetikk. Som parfyme anvendes oljen mest i etterbarberingsvann, parfymerte såper, eau de cologne og til å smaksette tobakk.

Psykisk kan den eteriske oljen av koriander være til hjelp hvis du til tross for en selvsikker, uavhengig og til og med arrogant utadvendt holdning, under overflaten er et ganske krevende og klamrende menneske som egentlig ikke liker deg selv. Dette skillet mellom det du føler og det du viser verden, kan føre til depresjon, spiseforstyrrelser og fortvilelse. Ved å bruke koriander, gir det både velvære og en indre styrke, noe som kan være til hjelp når du forsøker å finne ut hvem du egentlig er og når du begynner å vise frem den sårbare siden av deg.

Bruk av koriander som krydder og mat

De modne korianderfrøene er sterkt aromatiske, velduftende og har en litt bitter skarphet. Korianderfrø er et vanlig krydder som brukes i en lang rekke retter, særlig i latinamerikansk, indisk, etiopisk, arabisk, thailandsk og andre asiatiske lands kjøkken. De blir ofte ristet for å gi sterkere smak. Frøene kan brukes til å krydre søt og lett krydret mat, stuinger, pickles og marinader. Koriander er en av hovedbestanddelene i karri og kan derfor tilsettes i alle retter som skal ha karrismak. Kjøp frøene hele og knus dem rett før du skal bruke dem i maten, for da gir de mest aroma. De er lette å knuse i en morter, men de kan også males i en pepperkvern. I husholdningen kan koriander i mange tilfeller erstatte pepper. Koriandersmaken vil mange kjenne igjen fra servelatpølse og "svenske köttbullar". Prøv å gni svinekam eller koteletter inn med koriander før steking, eller bruk krydderet i bakverk og epledesserter. Og ikke minst gjør koriander kulinarisk nytte ved baking av pepperkaker.

Selv om det i Vesten er frøene som helst brukes i matlagingen, kan grønne, friske blad anvendes som grønt dryss i stedet for persille, som pynt på smørbrød og til eggretter. Friske blad av koriander er kanskje den mest brukte av alle smaksgivende urter i verden. Bladene bør imidlertid helst ikke spises i store mengder, da de inneholder oksalsyre og kalsium som kan bidra til at det dannes nyresteiner. Når de spises alene, er det mange som ikke liker korinaderbladene, da de har en sterk, nærmest avskyelig lukt og smak. Men kombinert med for eksempel chili gir de en kjølig, gjennomtrengende og god bakgrunn for andre krydderier. Ha noen korianderblad sammen med persille i tzatziki, og korianderpesto smaker godt som saus på pizza. De friske bladene kan også brukes i karriretter. En kjent og delikat indisk chutney blir laget ved å støte store mengder korianderblad med chilipepper, hvitløk, sennepsolje og salt. I Thailand blir røttene knust sammen med hvitløk og brukt som krydder, og der blir røttene av planten også kokt og spist som grønnsak. Blomstene til korianderplanten kan også spises. De er flotte i mange retter, fra thai-mat og salater til supper og dipper.

Dyrking av koriander

Koriander er lett å dyrke og sås på friland i mai. Den kan dyrkes i vanlig, nokså kalkrik hagejord på et solrikt og varmt voksested. Urten misliker kalde og fuktige forhold, og frøene får liten aroma på slike steder. Spiringen tar 2-3 uker og ved tynn såing er det ikke nødvendig å tynne. Jorda bør være mest mulig ugrasfri, da koriander har vanskelig for å greie seg i konkurranse med andre planter. Koriander er imidlertid en fin plante å bruke til samplanting med grønnsaker, da den kan hjelpe til å holde skadeinsekter borte. Den skal visstnok også trives godt sammen med anis, dill og kjørvel, men dårlig sammen med fennikel. Koriander blir ranglete av vekst og plantene bør derfor bindes opp når frøene er i ferd med å utvikle seg. På samme måte som andre ettårige skjermplanter som dill og kjørvel, liker ikke koriander å bli flyttet.

Plukk friske blad når som helst om sommeren, de egner seg ikke for tørking. Da de modne frøene lett faller av, bør hele planten skjæres ved begynnende modning, buntes og henges opp for seinere å treskes. Frøene beholder sin gode smak i mange år. Koriander som dyrkes i middelhavsområdet har kraftigere aroma enn de fruktene vi kan drive fram her i Norden.

Det finnes ingen rapporter om bivirkninger ved normal bruk av koriander som krydder. Inntak av store doser av frøene, eller utstrakt bruk av den eteriske oljen i aromaterapi, kan føre til døsighet og en bedøvende virkning. Den rene eteriske oljen må ikke brukes under graviditet og bare i svært små mengder innvortes. Det finnes noen sjeldne rapporter om allergiske reaksjoner på koriander, men faren for slike reaksjoner er liten.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.