KORSKNAPP |
Glechoma hederacea |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Krossknapp, sjølgrøe, jordrev, djevelens
øye. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Glechoma hederacea
L. |
Nepeta glechoma Benth. |
Nepeta hederacea
(L.) Trevis |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Eanahombil. |
SVENSK: Jordreva. |
DANSK: Korsknap
/ Vedbend-katteurt. |
ISLANDSK: Krosshnappur. |
FINSK:
Maahumala. |
ENGELSK: Ground
ivy / Gill over the ground / Field balm / Alehoof / Tun-hoof / Cat-foot. |
TYSK: Gundelrebe
/ Egelkraut / Erd-efeu / Efeu-Gundermann / Gundermann / Katzenminze
/ Soldatenpetersilie. |
FRANSK: Lierre terrestre
/ Glechoma faux lierre. |
SPANSK:
Hiedra sueca
/ Hiedra terrestre. |
|
FAMILIE |
Leppeblomstfamilien
(Lamiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Korsknapp er en lav,
ofte teppedannende, flerårig plante med opptil meterlange,
overjordiske utløpere som slår rot ved leddene. Planten er
aromatisk, oftest håret og gjerne purpurfarget. Bladene er
nyreformede, grovt rundtannete og dekket med fine hår. De blomstrende skuddene er opprette,
ca. 10 cm høye, og bærer 15-22 mm lange, lyst blåfiolette blomster
som sitter 2-5 sammen i bladhjørnene. Blomsten har flat todelt
overleppe og underleppe med fire jevnstore fliker. De fire
støvknappene synes tydelig inne i blomsten og former et gult kors,
derav plantens navn. |
|
|
UTBREDELSE |
Korsknapp er
viltvoksende i størsteparten av Europa, og i nordlige og vestlige
Asia. Arten er innført i Nord-Amerika og på New Zealand. I Norge er
korsknapp vanlig på Østlandet, mer sjelden på Vestlandet og nordpå.
Korsknapp vokser på fuktig, næringsrik jord i kratt og leplantinger,
i skog og langs skogstier, eller på eng og brakkmark. Planten kan
opptre som et ugras på fuktige og noe skyggefulle steder i hager. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hederae terrestris herba:
Korsknappurt. |
Drogen har egenartet lukt og
bitter smak. De blomstrende plantene samles i perioden fra april til
juni og tørkes for bruk i urtete eller til flytende ekstrakt. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Garvestoffer
(6-7 %), eterisk olje (0,03-0,06 %), bitterstoffet glechomin, harpiks,
saponin, gummi, voks, aminosyrer, flavonoider, steroider, terpenoider og andre stoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Korsknapp
er en bitter og aromatisk urt som er angitt å ha følgende egenskaper: Astringerende,
sårhelende, styrkende, urindrivende, mildt slimløsende,
opphostingsbefordrende, katarrdempende, betennelseshemmende, stoppende ved
diaré, appetittstimulerende og magestyrkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Hoste,
bronkitt, bihulebetennelse, forkjølelse, influensa, sår hals, slim i
luftveiene, øreinfeksjoner, tinnitus, lungelidelser, astma, høyfeber,
allergisk snue, betennelser i munnen, magekatarr,
tarmkatarr, diaré, blærekatarr, hemoroider, sår, eksem og smertefulle
ledd. |
|
|
 |
|
KORSKNAPP |
Det norske navnet korsknapp
kommer av de gule støvknappenes korsformede plassering i den blå
blomsten. Urtens vitenskapelige slektsnavn Glechoma er avledet av
det greske ordet glaucos, som betyr grågrønn, og viser til
bladfargen. Artsepitetet hederacea kommer av Hedera,
slektsnavnet til eføy, og henspeiler på at korsknapp har tilsvarende
krypende voksemåte som eføy.
Tradisjonell
bruk av korsknapp i mat og medisin
Korsknapp er en plante
med sterk tilknytning til magi og trolldomskunst. Historien forteller at på
Valborgsmesseaften, natten før 1. mai, ble korsknapp plukket og bundet i
en krans som ble båret på hodet under messen neste dag. Da kunne en avsløre
hekser ved å se på deres blikk.
Korsknapp hadde i eldre
tider betydning som krydder ved ølbrygging. Urten ga
ølet en god, besk smak og gjorde det klarere og mer holdbart. Vi vet at
korsknapp ble brukt på denne måten på 1500-tallet, men urten ble
seinere erstattet av humle. Korsknapp kunne også brukes som grønnsak,
gjerne i supper og stuinger, eller som en ingrediens i salater. I våre
dager blir korsknappblomster brukt som garnityr eller som innslag i
salater, og kan smaksmessig være en erstatningsurt for timian eller
mynte.
Ved brystsykdommer ble
korsknapp ansett for å ha særlig god virkning. I England laget man en
drikk som ble kalt Gill Tea (Gill Ale) av tørket korsknapp som fikk
trekke i kokende vann. Drikken ble søtet med honning, sukker og lakris.
Gill Tea var en populær folkemedisinsk kur mot langvarig hoste. Drikken
virket avkjølende ved feber og ble brukt for å lindre voldsomme
hosteanfall hos lungesyke.
Også ved en lang rekke
andre plager ble korsknapp tidligere mye brukt. Den engelske urtelegen
John Gerard skrev i sin Herbal fra 1597 at urten var effektiv mot
øresus og tunghørthet, men også nyttig ved alle slags betennelser, mot
flekker på hornhinnen, og ved kløe og smerter i øynene. Også mot
tannverk skulle korsknapp være et utmerket botemiddel.
Hildegard av
Bingen (1098-1179) har i sine skrifter også omfattende omtale av
korsknappens medisinske virkning. Det er nok innholdet av garvestoffer og
bitterstoffer som gjorde at urten i eldre tider hadde så godt ry som
legemiddel mot en rekke sykdommer.
Korsknapp
i moderne urtemedisin
I våre dagers
urtemedisin er korsknapp relativt lite brukt. Urten er imidlertid et
utmerket slimløsende middel som kan være bra ved ulike typer katarrer og
tilstander med slimdannelse, slik som forkjølelse, influensa,
bihulebetennelse, høyfeber, allergisk snue, infeksjoner i hals og
bronkier, og øreproblemer. Den astringerende virkningen gjør at den er
fin å bruke ved plager som diaré, hemoroider, magekatarr,
tykktarmskatarr og blærekatarr. I mage-tarmkanalen bidrar urten til å tørke
ut vandige og slimholdige sekreter.
Utvortes kan uttrekk av
korsknapp brukes som gurglevann ved sår hals og infeksjoner i munnhulen,
og som hudvann eller på fuktige kompresser ved sår, rifter, eksem og
andre hudplager. Å inhalere dampen av korsknappte kan virke lindrende ved
hoste, forkjølelse og slim i luftveiene.
Selv om de kjemiske
innholdsstoffene i korsknapp er godt kartlagt, finnes det knapt
vitenskapelige studier utført på dyr eller mennesker som kan bekrefte
korsknappens påståtte virkning. All bruk av urten i våre dager er
derfor bygd på den folkemedisinske bruken av korsknapp.
Anvendelse og dosering
Korsknapp anvendes helst
som urtete, men man kan også lage en tinktur av urten. Urteteen lages ved
å la én teskje tørket urt få trekke 10 minutter i en stor kopp
kokende vann. Denne teen kan drikkes tre ganger daglig. Ved hoste kan
korsknapp kombineres med urter som hestehov (Tussilago
farfara), borremynte (Marrubium
vulgare) og alantrot (Inula helenium). Ved
bihulebetennelse blir det anbefalt å kombinere korsknapp med
gullris (Solidago virgaurea). Homeopater
ordinerer noen ganger et homeopatmiddel laget av et sprituttrekk av den
friske planten mot visse øyesykdommer. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
I Øst-Europa er det
dokumentert at kyr og hester på beite er blitt forgiftet av korsknapp.
Den eteriske oljen i korsknapp inneholder mange terpenoider og disse kan
i store konsentrasjoner virke irriterende på fordøyelsessystemet og
nyrene. Brukt i terapeutiske doser bør urten derfor unngås av personer
med nyresykdommer. Korsknapp er kontraindikert ved epilepsi, selv om det
ikke angis noen rasjonell grunn for dette. Sikkerheten til korsknapp i
forbindelse med svangerskap og amming er ikke fastslått, men med bakgrunn
i urtens mulig irriterende og abortfremkallende virkning, bør den unngås
av gravide og ammende. Korsknapp skal
heller ikke gis til barn under 6 år. |
|
 |
Flere bilder av
korsknapp |
|
KILDER |
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David
Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm
& Søn AS 2003. |
Egeland,
Inger Lagset og Steinar Myhr: Ville planter til mat og glede.
Oslo,
N.W. Damm & Søn AS 2002. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Gunderson
Genz, Randi: Hildegard
av Bingens urtehage. Oslo, Pax Forlag
A/S 1998. |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
Holck,
Per: Norsk Folkemedisin. Oslo, J.
W.
Cappelens Forlag 1996. |
Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
McIntyre,
Anne: Vanlige urter for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
Norman, Edle Catharina og Sofie Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og
bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst. Oslo,
J.M. Stenersens Forlag AS 2015. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Vetlesen, Kari: Norsk smak. Våre ville kryddervekster.
Oslo, Vega Forlag AS 2014. |
Volák, Jan & Jiri
Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
© Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 11.01.2025 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|