10-15 % garvestoffer (proanthocyanidiner og propelargonidiner), flobafener (ratanhia-rødt eller krameria-rødt), neolignaner (inklusive ratanhiafenolene I og II), stivelse, kalsiumoksalat, mm.

Astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, stoppende, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, styrkende og antioksidant.

Diaré, dysenteri, betennelser i munnhulen som tannkjøttbetennelse (gingivitt) og betennelse i svelget (faryngitt), sår, blødninger fra tarmene, munnsår (Herpes simplex type I), såre brystvorter, utflod, urininkontinens, kraftig menstruasjonsblødning, nesepolypper, frostknuter, hemoroider, rifter i endetarmsåpningen (anale fissurer), åreknuter, skjøre kapillærer og blåmerker.

Det vitenskapelige slektsnavnet Krameria stammer fra en ungarsk lege og botaniker ved navn Kramer. Roten av ratanhia har i Peru vært kjent som medisinplante i uminnelige tider. Kvinnene i hovedstaden Lima brukte på 1800-talet roten til å bleke tennene når det var festivaler og andre større begivenheter. I tradisjonell søramerikansk medisin er ratanhiarot et mye brukt middel, særlig til munn- og tannpleie.

En kraftig astringerende urt

Ratanhia er en kraftfull astringent som har bibeholdt en plass i mange offisielle farmakopéer helt inn til vår tid. Urten kan brukes i mange sammenhenger når man har behov for et kraftig sammentrekkende middel. Innvortes kan en urtete av roten i lave doser drikkes ved kraftige menstruasjonsblødninger og problemer i mage-tarmkanalen, som diaré eller dysenteri, mage-tarmkatarr (gastroenteritt), tykktarmsbetennelse (kolitt), og blødninger i fordøyelseskanalen. Ved diaré vil ratanhiarot kunne forsterke virkningen av andre stoppende urter som tepperot (Potentilla erecta).

Utvortes bruk av ratanhia

Utvortes kan man bruke omslag eller linimenter med ratanhia på sår for å stanse blødninger, og på åreknuter og skjøre kapillærer hos personer som lett får blåmerker. På mindre kutt, skader eller såre brystvorter bruker man en våt kompress med ratanhia. Ved utflod (leukorrhoea) anvendes urten i form av et avkok i kompresser, til sittebad eller vaginal utskylling. Til behandling av hemoroider og rifter i endetarmsåpningen (anale fissurer) bruker man et sterkt avkok av urten i sittebad eller linimenter, eller man anvender stikkpiller som inneholder ratanhiarot. Uttrekk av ratanhia er vist å ha antivirusvirkning ved Herpes simplex type I, og det har en antibakteriell virkning mot Yersinia enterocolitica, Staphylococcus aureus og andre bakterier.

Ratanhia ved plager i munnhulen

Ratanhia brukes mest som et middel for munnpleie. Urten er tilsatt i noen typer tannpasta som skal virke gunstig ved tannkjøttbetennelser. Ved betennelse i munnen (stomatitt), tannkjøttet (gingivitt) eller svelget (faryngitt), og ved tannløsning (periodontitt) brukes gjerne ratanhia-tinktur i munnskyllevann eller gurglevann. Det høye innholdet av garvestoffer gjør at et slikt skyllevann har en desinfiserende, styrkende og oppstrammende virkning på slimhinnene i munnen. Ved tannkjøttbetennelser kan man også bruke konsentrert ratanhia-tinktur som pensles på tannkjøttet, eller man bruker den i kombinasjon med tinkturer av andre gode urter for munnhulen, som myrra (Commiphora myrrha) og salvie (Salvia officinalis). Et råd ved nesepolypper er å bruke pulverisert ratanhiarot sammen med kanadablodurt (Sanguinaria canadensis) som sniffepulver.

Anvendelse og dosering

Når man lager avkok, bruker man 1-2 teskjeer av den tørkede roten til én kopp vann. Dette kokes opp og får stå og småkoke i 10-15 minutter før det siles. Slik te kan drikkes 2-3 ganger daglig ved plager knyttet til mage-tarmkanalen. Ved betennelser i munnhulen kan urteteen brukes som munnskyllevann 2-3 ganger daglig. Av ratanhia-tinktur bruker man 1-4 ml i litt vann inntil 3 ganger daglig. Ufortynnet tinktur kan pensles direkte på aktuelle områder 2-3 ganger daglig.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen skadevirkninger eller bivirkninger er kjent i forbindelse med forskriftsmessig bruk av ratanhia i anbefalte doser. Når urten brukes innvortes, kan den føre til ubehag på grunn av den sekresjonshemmende virkningen og i sjeldne tilfeller er det observert allergiske reaksjoner i slimhinnene. Det anbefales at innvortes bruk begrenses til noen få dager. Utvortes påføring av konsentrerte oppløsninger (tinkturer eller flytende ekstrakter) kan medføre irritasjon.

Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.