Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > RATANHIA  

RATANHIA
Krameria lappacea
 
ANDRE NORSKE NAVN
Ratanje, ratanie, rataniarot.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Krameria lappacea (Domb.) Burd. & Simp.
Krameria triandra Ruiz et Pavon
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Ratanhia / Rataniarot.
DANSK:  Ratanje / Ratanjerod.
ISLANDSK:  Ratanhia.
FINSK:  Ratanianjuuri.
ENGELSK:  Rhatany / Peruvian rhatany / Red rhatany / Rhatany-root / Ratanhia / Mapato / Payta / Krameria.
TYSK:  Ratanhia / Echte Ratanhia / Echte Ratanha / Rathanie / Ratanhiawurzel.
FRANSK:  Ratanhia.
SPANSK:  Mapato.
 
FAMILIE
Krameriaceae.
Illustrasjonen er hentet fra Köhler's Medizinal-Pflanzen

BOTANISK BESKRIVELSE
Ratanhia er en busk som kan bli omkring 90 cm høy. Den har en knudrete, treaktig rotstokk med rødbrun, rynket eller glatt overflate og en brun, treaktig kjerne. De nedliggende greinene er dekket med silkeaktig dun når de er unge, og blir seinere treaktige og knudrete. Bladene er spredt og sitter tett sammen på greinene. De er eggformet, 1-2 cm lange og dekket med silkeaktige hår. Blomstene vokser ut fra de øverste bladfestene. De er røde og hver blomst har 4 dekkblad og 4 kronblad.
 
UTBREDELSE
Viltvoksende i Peru, på Andesfjellenes vestside i 900-3000 meters høyde over havet. Ratanhia har også noen mindre forekomster i nabolandene til Peru.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Ratanhiae radix: Røtter av ratanhia. Disse blir i Peru høstet hele året fra viltvoksende planter. Roten selges oftest i sylindriske biter av forskjellig lengde og 1-3 cm tykkelse. Tørkede røtter må lagres slik at de er beskyttet mot lys. Av røttene eller rotbarken (som har størst medisinsk virkning) kan det lages en tørrekstrakt, eller et sprituttrekk som kalles ratanhia-tinktur eller ratanjerot-tinktur. (En sterk tinktur av røttene i brandy brukes i Portugal for å gi portvin større skarphet).
 
INNHOLDSSTOFFER

10-15 % garvestoffer (proanthocyanidiner og propelargonidiner), flobafener (ratanhia-rødt eller krameria-rødt), neolignaner (inklusive ratanhiafenolene I og II), stivelse, kalsiumoksalat, mm.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, stoppende, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, styrkende og antioksidant.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Diaré, dysenteri, betennelser i munnhulen som tannkjøttbetennelse (gingivitt) og betennelse i svelget (faryngitt), sår, blødninger fra tarmene, munnsår (Herpes simplex type I), såre brystvorter, utflod, urininkontinens, kraftig menstruasjonsblødning, nesepolypper, frostknuter, hemoroider, rifter i endetarmsåpningen (anale fissurer), åreknuter, skjøre kapillærer og blåmerker.

 
 
RATANHIA

Det vitenskapelige slektsnavnet Krameria stammer fra en ungarsk lege og botaniker ved navn Kramer. Roten av ratanhia har i Peru vært kjent som medisinplante i uminnelige tider. Kvinnene i hovedstaden Lima brukte på 1800-talet roten til å bleke tennene når det var festivaler og andre større begivenheter. I tradisjonell søramerikansk medisin er ratanhiarot et mye brukt middel, særlig til munn- og tannpleie.

En kraftig astringerende urt

Ratanhia er en kraftfull astringent som har bibeholdt en plass i mange offisielle farmakopéer helt inn til vår tid. Urten kan brukes i mange sammenhenger når man har behov for et kraftig sammentrekkende middel. Innvortes kan en urtete av roten i lave doser drikkes ved kraftige menstruasjonsblødninger og problemer i mage-tarmkanalen, som diaré eller dysenteri, mage-tarmkatarr (gastroenteritt), tykktarmsbetennelse (kolitt), og blødninger i fordøyelseskanalen. Ved diaré vil ratanhiarot kunne forsterke virkningen av andre stoppende urter som tepperot (Potentilla erecta).

Utvortes bruk av ratanhia

Utvortes kan man bruke omslag eller linimenter med ratanhia på sår for å stanse blødninger, og på åreknuter og skjøre kapillærer hos personer som lett får blåmerker. På mindre kutt, skader eller såre brystvorter bruker man en våt kompress med ratanhia. Ved utflod (leukorrhoea) anvendes urten i form av et avkok i kompresser, til sittebad eller vaginal utskylling. Til behandling av hemoroider og rifter i endetarmsåpningen (anale fissurer) bruker man et sterkt avkok av urten i sittebad eller linimenter, eller man anvender stikkpiller som inneholder ratanhiarot. Uttrekk av ratanhia er vist å ha antivirusvirkning ved Herpes simplex type I, og det har en antibakteriell virkning mot Yersinia enterocolitica, Staphylococcus aureus og andre bakterier.

Ratanhia ved plager i munnhulen

Ratanhia brukes mest som et middel for munnpleie. Urten er tilsatt i noen typer tannpasta som skal virke gunstig ved tannkjøttbetennelser. Ved betennelse i munnen (stomatitt), tannkjøttet (gingivitt) eller svelget (faryngitt), og ved tannløsning (periodontitt) brukes gjerne ratanhia-tinktur i munnskyllevann eller gurglevann. Det høye innholdet av garvestoffer gjør at et slikt skyllevann har en desinfiserende, styrkende og oppstrammende virkning på slimhinnene i munnen. Ved tannkjøttbetennelser kan man også bruke konsentrert ratanhia-tinktur som pensles på tannkjøttet, eller man bruker den i kombinasjon med tinkturer av andre gode urter for munnhulen, som myrra (Commiphora myrrha) og salvie (Salvia officinalis). Et råd ved nesepolypper er å bruke pulverisert ratanhiarot sammen med kanadablodurt (Sanguinaria canadensis) som sniffepulver.

Anvendelse og dosering

Når man lager avkok, bruker man 1-2 teskjeer av den tørkede roten til én kopp vann. Dette kokes opp og får stå og småkoke i 10-15 minutter før det siles. Slik te kan drikkes 2-3 ganger daglig ved plager knyttet til mage-tarmkanalen. Ved betennelser i munnhulen kan urteteen brukes som munnskyllevann 2-3 ganger daglig. Av ratanhia-tinktur bruker man 1-4 ml i litt vann inntil 3 ganger daglig. Ufortynnet tinktur kan pensles direkte på aktuelle områder 2-3 ganger daglig.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen skadevirkninger eller bivirkninger er kjent i forbindelse med forskriftsmessig bruk av ratanhia i anbefalte doser. Når urten brukes innvortes, kan den føre til ubehag på grunn av den sekresjonshemmende virkningen og i sjeldne tilfeller er det observert allergiske reaksjoner i slimhinnene. Det anbefales at innvortes bruk begrenses til noen få dager. Utvortes påføring av konsentrerte oppløsninger (tinkturer eller flytende ekstrakter) kan medføre irritasjon.

 
KILDER
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.

Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.

Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter.  Røyse. Norsk Bokforlag AS 2007.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Thomson, William A.R.: Medisinske urter.  Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 06.02.2021
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn