RATANHIA |
Krameria lappacea |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Ratanje,
ratanie, rataniarot. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Krameria
lappacea (Domb.) Burd. & Simp. |
Krameria triandra
Ruiz et Pavon |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Ratanhia
/ Rataniarot. |
DANSK: Ratanje
/ Ratanjerod. |
ISLANDSK: Ratanhia. |
FINSK: Ratanianjuuri. |
ENGELSK: Rhatany
/ Peruvian rhatany / Red rhatany / Rhatany-root / Ratanhia / Mapato
/ Payta /
Krameria. |
TYSK: Ratanhia
/ Echte Ratanhia / Echte Ratanha / Rathanie / Ratanhiawurzel. |
FRANSK: Ratanhia. |
SPANSK: Mapato. |
|
FAMILIE |
Krameriaceae. |
|
|
Illustrasjonen er hentet fra Köhler's Medizinal-Pflanzen |
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Ratanhia er en busk som kan bli omkring 90 cm høy. Den har en
knudrete, treaktig rotstokk med rødbrun, rynket eller glatt
overflate og en brun, treaktig kjerne. De nedliggende greinene er
dekket med silkeaktig dun når de er unge, og blir seinere treaktige
og knudrete. Bladene er spredt og sitter tett sammen på greinene. De
er eggformet, 1-2 cm lange og dekket med silkeaktige hår. Blomstene
vokser ut fra de øverste bladfestene. De er røde og hver blomst har
4 dekkblad og 4 kronblad. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende i Peru, på
Andesfjellenes vestside i 900-3000 meters høyde over havet. Ratanhia
har også noen mindre forekomster i nabolandene til Peru. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Ratanhiae radix:
Røtter av ratanhia. Disse blir i Peru høstet hele året fra
viltvoksende planter.
Roten selges oftest i sylindriske biter av
forskjellig lengde og 1-3 cm tykkelse.
Tørkede røtter må lagres slik at de er
beskyttet mot lys. Av røttene eller rotbarken (som har størst
medisinsk virkning) kan det lages en tørrekstrakt, eller et
sprituttrekk som kalles ratanhia-tinktur eller ratanjerot-tinktur.
(En sterk tinktur av røttene i brandy brukes i Portugal for å gi
portvin større skarphet). |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
10-15 %
garvestoffer (proanthocyanidiner og propelargonidiner), flobafener (ratanhia-rødt
eller krameria-rødt), neolignaner (inklusive ratanhiafenolene I og
II), stivelse, kalsiumoksalat, mm. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende
(sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, stoppende,
bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, styrkende og
antioksidant. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Diaré, dysenteri,
betennelser i munnhulen som tannkjøttbetennelse (gingivitt) og
betennelse i svelget (faryngitt), sår, blødninger fra tarmene,
munnsår (Herpes simplex type I), såre brystvorter, utflod,
urininkontinens, kraftig menstruasjonsblødning, nesepolypper,
frostknuter, hemoroider, rifter i endetarmsåpningen (anale
fissurer), åreknuter, skjøre kapillærer og blåmerker. |
|
|
|
RATANHIA |
Det vitenskapelige slektsnavnet Krameria
stammer fra en ungarsk lege og botaniker ved navn Kramer. Roten av ratanhia har i
Peru vært kjent som medisinplante i uminnelige tider. Kvinnene i
hovedstaden Lima brukte på 1800-talet roten til å bleke tennene når det
var festivaler og andre større begivenheter. I tradisjonell
søramerikansk medisin er ratanhiarot et mye brukt middel, særlig til
munn- og tannpleie.
En kraftig
astringerende urt
Ratanhia er en
kraftfull astringent som har bibeholdt en plass i mange offisielle
farmakopéer helt inn til vår tid. Urten kan brukes i mange sammenhenger
når man har behov for et kraftig sammentrekkende middel. Innvortes kan
en urtete av roten i lave doser drikkes ved kraftige
menstruasjonsblødninger og problemer i mage-tarmkanalen, som diaré eller
dysenteri, mage-tarmkatarr (gastroenteritt), tykktarmsbetennelse
(kolitt), og blødninger i fordøyelseskanalen. Ved diaré vil ratanhiarot
kunne forsterke virkningen av andre stoppende urter som
tepperot (Potentilla erecta).
Utvortes bruk av
ratanhia
Utvortes kan man bruke
omslag eller linimenter med ratanhia på sår for å stanse blødninger, og
på åreknuter og skjøre kapillærer hos personer som lett får blåmerker.
På mindre kutt, skader eller såre brystvorter bruker man en våt kompress
med ratanhia. Ved utflod (leukorrhoea) anvendes urten i form av et avkok
i kompresser, til sittebad eller vaginal utskylling. Til behandling av
hemoroider og rifter i endetarmsåpningen (anale fissurer) bruker man et
sterkt avkok av urten i sittebad eller linimenter, eller man anvender
stikkpiller som inneholder ratanhiarot. Uttrekk av ratanhia er vist å ha
antivirusvirkning ved Herpes simplex type I, og det har en
antibakteriell virkning mot Yersinia enterocolitica,
Staphylococcus aureus og andre bakterier.
Ratanhia ved plager
i munnhulen
Ratanhia brukes mest
som et middel for munnpleie. Urten er tilsatt i noen typer tannpasta som
skal virke gunstig ved tannkjøttbetennelser. Ved betennelse i munnen (stomatitt),
tannkjøttet (gingivitt) eller svelget (faryngitt), og ved tannløsning
(periodontitt) brukes gjerne ratanhia-tinktur i munnskyllevann eller
gurglevann. Det høye innholdet av garvestoffer gjør at et slikt
skyllevann har en desinfiserende, styrkende og oppstrammende virkning på
slimhinnene i munnen. Ved tannkjøttbetennelser kan man også bruke
konsentrert ratanhia-tinktur som pensles på tannkjøttet, eller man
bruker den i kombinasjon med tinkturer av andre gode urter for
munnhulen, som myrra (Commiphora myrrha)
og salvie (Salvia officinalis). Et råd
ved nesepolypper er å bruke pulverisert ratanhiarot sammen med kanadablodurt (Sanguinaria
canadensis) som sniffepulver.
Anvendelse og
dosering
Når man lager avkok,
bruker man 1-2 teskjeer av den tørkede roten til én kopp vann. Dette
kokes opp og får stå og småkoke i 10-15 minutter før det siles. Slik te
kan drikkes 2-3 ganger daglig ved plager knyttet til mage-tarmkanalen.
Ved betennelser i munnhulen kan urteteen brukes som
munnskyllevann 2-3 ganger daglig. Av ratanhia-tinktur bruker man 1-4 ml
i litt vann inntil 3 ganger daglig. Ufortynnet tinktur kan pensles
direkte på aktuelle områder 2-3 ganger daglig. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen
skadevirkninger eller bivirkninger er kjent i forbindelse med
forskriftsmessig bruk av ratanhia i anbefalte doser. Når urten
brukes innvortes, kan den føre til ubehag på grunn av den
sekresjonshemmende virkningen og i sjeldne tilfeller er det
observert allergiske reaksjoner i slimhinnene. Det anbefales at
innvortes bruk begrenses til noen få dager. Utvortes påføring av
konsentrerte oppløsninger (tinkturer eller flytende ekstrakter) kan
medføre irritasjon. |
|
|
KILDER |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin II. København, Klitrose 1996. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
Gruenwald, Joerg et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
Pamplona-Roger, George D.:
Frisk av urter. Røyse. Norsk Bokforlag AS 2007. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Thomson,
William A.R.: Medisinske urter.
Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 06.02.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|