KATTEMYNTE |
Nepeta cataria |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Legekattemynte. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Nepeta cataria
L. |
Cataria vulgaris Moench. |
|
Det er flere arter
i slekta Nepeta som kalles kattemynte. I tillegg til
Nepeta cataria (som er den egentlige kattemynten), blir
Nepeta racemosa (syn. Nepeta mussinii), Nepeta
camphorata og Nepeta x faassenii også kalt
kattemynte. Disse artene blir dyrket en del i urtehager, og dessuten
brukt som prydplanter. |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Kattmynta. |
DANSK: Katteurt
/ Almindelig katteurt. |
FINSK: Aitokissanminttu
/ Kissanminttu. |
ENGELSK: Catnip
/ Catnep / Catmint / Cataria / Cat's play / Catwort / Field balm / Nip. |
TYSK: Katzenminze
/ Gewöhnliche Katzenminze / Katzenkraut / Silberminze. |
FRANSK: Cataire / Herb aux chats / Menthe
des chats / Népéta chataire. |
SPANSK: Hierba
gatera / Menta de gato. |
KINESISK: Chi-hsüeh-ts'ao. |
|
FAMILIE |
Leppeblomstfamilien
(Lamiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kattemynte er en
flerårig, 40-100 cm høy, tett gråhåret og urt. Stenglene er opprette
og vanligvis forgreinete. Bladene er 3-7 cm lange, grovt tannete,
hvitaktige på undersiden og grågrønne på oversiden, ovale til
avlangt ovale, med bladstilk. Blomstene, som kommer i juli-august,
er 6 mm lange og sitter i tallrike, tette kranser som danner en
akslignende blomsterstand i toppen av hovedstengelen, men også på
sidegreinene. Blomsterkronen er normalt hvit med røde prikker på
underleppen. Kattemynte har en myntelignende duft og en bitter,
brennende skarp smak. Det finnes ulike kultivarer av kattemynte, og
disse kan variere i vekstform, blomsterfarge og sammensetning av den
eteriske oljen. Blant planter som er viltvoksende i Norge er
kattemynte nært beslektet med korsknapp (Glechoma hederacea, syn. Nepeta glechoma). |
|
|
UTBREDELSE |
Kattemynte har sin
naturlige utbredelse i Mellom-Europa, Vest- og Sentral-Asia. Arten
har vært dyrket i Nord-Amerika, og har nå naturalisert seg der,
likeså på mange andre steder i verden med temperert klima.
Kattemynte har vært innført også til Norge og tidligere blitt dyrket
som medisinplante, men holder nå på å forsvinne helt fra vår flora.
Man kan finne planten i nærheten av bebodde steder og på
avfallsplasser, men viltvoksende kattemynte er svært sjelden her i
landet.
|
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Nepetae catariae
herba: Kattemynteurt. De overjordiske delene av planten (uten de
mest vedaktige stenglene) benyttes som medisin. Planten samles når
den står i blomst om sommeren og høsten. Plantematerialet tørkes for
ekstraksjon av oljen, eller det brukes fint opphakket til tabletter,
kapsler, flytende ekstrakter, tinkturer eller pulver. Når
plantematerialet er tørt har det en skarp, balsamlignende smak og en
kraftig og skarp duft som minner om sitronmelisse. Tørket kattemynte
brukes ellers til urtete, gjerne sammen med andre urter. Siden
hovedvirkestoffet i urten er en eterisk olje må trekke under lokk,
og aldri koke, for da forsvinner det meste av den medisinske
effekten til teen. Tørkede blad av kattemynte kan anvendes som
fyllstoff i tøyleker for katter, som elsker lukten av kattemynte.
Friske unge blad kan plukkes og brukes i mat.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Kattemynte
inneholder 0,2-0,7 % eterisk olje (som inneholder monoterpenene
alfa- og beta-nepetalakton, epi-nepetalakton,
5,9-dehydronepetalakton, karavakrol, citronellol, nerol, geraniol,
pulegon, thymol, karyofyllen og nepetalinsyre), iridoider (inkl.
epideoxyloganinsyre og 7-deoxyloganingsyre), garvestoffer og
rosmarinsyre. Den beroligende virkningen til kattemynte tilskrives
nepetalaktonene, som ligner det beroligende stoffet man finner i
legevendelrot (Valeriana
officinalis). Nepetalakton og nepetalinsyre er vist å
signifikant øke søvnlengden hos mus. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Skarp og bitter / Kjølig og tørr. |
Kattemynte er et
aromatisk bittermiddel med skarp smak.
Urten virker avkjølende, svettedrivende, febersenkende, avslappende,
beroligende, angstdempende, søvndyssende, nervestyrkende,
krampeløsende, smertestillende, urindrivende, antiseptisk,
astringerende (sammentrekkende), sårhelende, fordøyelsesfremmende,
mageregulerende, stoppende ved diaré, demper tarmgassproduksjonen,
svakt menstruasjonsdrivende, magestyrkende, slimløsende og
hostebefordrende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Urten kan brukes
ved feber, forkjølelse, influensa, tette luftveier, luftrørskatarr,
astma, bronkitt, hoste, kikhoste, krupp, sår hals, bihulebetennelse,
appetittløshet, nervøse fordøyelsesplager, urolig mage, mageknipe,
tarmgass, kolikk (særlig barnekolikk), kvalme, diaré hos barn,
hodepine som skyldes fordøyelsesproblemer, stresshodepine, migrene,
søvnløshet, angst, rastløshet, spenninger, stress, hyperaktivitet,
ADHD, forsinket eller uteblitt menstruasjon, menstruasjonssmerter,
PMS, meslinger og vannkopper.
Utvortes kan man
smøre inn hodebunnen med et uttrekk mot hodebunnsirritasjon, og
bladene og blomstertoppene kan moses til et grøtomslag som legges på
blåmerker, hemoroider, kutt, saktehelende sår, skrubbsår, skader,
insektstikk, hudirritasjoner, gikt og leddbetennelser. Kombinert med
andre urter som nellik og sassafras var kattemynte tidligere brukt
ved tannpine. |
|
|
|
KATTEMYNTE |
Det vitenskapelige
slektsnavnet Nepeta skal komme av byen Nepeti i Italia, hvor
kattemynte en gang i tiden ble dyrket. Artsnavnet cataria kommer
fra det latinske ordet catari, som betyr "fra katten". Dette
gjenspeiler den spesielle tiltrekningen som planten har på katter.
Det synes som om
kattemynte virker berusende og nærmest som et afrodisiakum på mange
katter. De spiser planten og ruller seg i den med stort velbehag.
Innholdsstoffet som er ansvarlig for denne effekten antas å være
actinidin, et iridoidglykosid som ligner det som finnes i
legevendelrot (Valeriana
officinalis). Tørkede blad kan sys inn i en liten tøypose og gis
til katten som leke, noe den ofte setter stor pris på.
Forskning har vist at
omkring en tredjedel av kattene overhodet ikke reagerer på kattemynte.
Det kan synes som om kattemyntereaksjonen er genetisk bestemt, og blir
overført gjennom et dominant gen. Katter som mangler dette bestemte
genet reagerer ikke på kattemynte. Et gammelt engelsk
ordtak sier om kattemynteplanten at ”If you set it, the cats will eat
it. If you sow it, the cats don't know it”. Det synes faktisk å
være noe i dette, da planter som flyttes, ofte blir ødelagt av katter
hvis de ikke beskyttes, mens kattene ikke bryr seg om planter som har
vokst opp fra frø på voksestedet. Slike frøformerte planter bryr de seg
bare om når planten er i ferd med å visne, eller når urtens spesielle
duft frigjøres under høsting eller flytting.
Sitronkattemynte (Nepeta
cataria ’Citriodora’) er en kultivar som har sitronduftende
blad, noe som gjør den mer attraktiv for mennesker og mindre
tiltrekkende på katter. Kattemyntehybriden Nepeta x faassenii
er en populær prydplante som ofte brukes som kantbeplantning, og også
denne har mindre virkning på katter.
Tradisjonell bruk av
kattemynte
Kattemynte har vært
dyrket i århundrer, og har vært brukt både som medisin og i matlagingen.
Urten var en av de viktigste medisinplantene i middelalderens
klosterhager. Etter at urten ble introdusert til Nord-Amerika, har de
innfødte der adoptert urten for behandling av forkjølelser, feber og en
rekke andre tilstander. Omslag av knuste kattemynteblad er blitt påført
ledd ved revmatisme og betennelser for å lette smerten, på såre bryst
hos ammende, og på nakken ved betente mandler.
Kattemynte blir også i
våre dager brukt i urtemedisinen, men i mindre grad enn tidligere, og nå
hovedsakelig til behandling av feber, forkjølelser, fordøyelsesplager og
hodepine.
En god urt ved
luftveisplager
Inntatt som varm urtete
øker kattemynte svetteutskillelsen slik at feberen synker, samtidig som
urten bidrar til å løse opp tette luftveier. Det gjør at kattemynte kan
virke bra ved luftveissykdommer som sår hals, forkjølelse, influensa,
hoste, bronkitt, astma, krupp og bihulebetennelse. Ved forkjølelse og
influensa kan kattemynte gjerne brukes sammen med
ryllik (Achillea
millefolium) og svarthyllblomst (Sambucus nigra). Tidligere ble kattemynte
røkt for å lindre kronisk bronkitt, men dette kan forårsake en
hallusinogen virkning. Kattemyntens milde hallusinogene effekt ble
utnyttet av hippier på 1960- og 1970-tallet. Når den inntas i store
mengder er den eteriske oljen i kattemynte kjent for å virke
undertrykkende på sentralnervesystemet. Den desinfiserende virkningen
gjør at kattemynte er brukbar ved hudproblemer, særlig ved sykdommer med
utslett, som f.eks. meslinger og vannkopper.
Kattemynte har
avslappende og søvndyssende virkning
For barn er urten fin
fordi den avslappende og beroligende virkningen demper rastløshet,
samtidig som barnet blir søvnig. Urten brukes i teblandinger til
behandling av nervøse forstyrrelser, nevroser, stresshodepine og
migrene. På grunn av den mildt beroligende virkningen har kattemynte
nylig blitt foreslått brukt ved behandling av ADHD (hyperaktivitet) hos
barn.
God for fordøyelsen
Kattemynte virker også
godt på fordøyelsessystemet, hvor den lindrer spenninger, kolikk,
luftplager og magesmerter. Urten er derfor utmerket å bruke til spedbarn
som plages av luft i magen og kolikk, og som derfor har vanskelig for å
sovne. Kattemynte er i det hele tatt velegnet ved fordøyelsesplager hos
både barn og voksne, særlig slike lidelser som er stressrelaterte. Den
kan dempe kvalme, og garvestoffene i urten gjør den til et utmerket
middel mot diaré, særlig hos barn.
Kattemynte ved
kvinneplager
Kattemynte har en
avslappende virkning også på livmoren. Urten kan derfor brukes for å
lindre menstruasjonssmerter, så vel som premenstruelle spenninger (PMS).
Den kan også brukes for å regulere menstruasjonen, både ved forsinket og
uteblitt menstruasjon.
Utvortes bruk av
kattemynte
Har man irritasjon i
hodebunnen, kan man smøre den inn med et varmtvannsuttrekk av
kattemynte. Garvestoffene i urten virker sårhelende og stanser
blødninger. Friske blad og blomstertopper kan moses til et grøtomslag
som legges på huden ved blåmerker, hemoroider, kutt, saktehelende sår,
brannskader, insektstikk og hudirritasjoner. Ved tannpine kunne man
tygge på noen blad av kattemynte for å dempe smerten. En urtete av
kattemynte er blitt anbefalt som øyevask ved øyebetennelser, blodskutte
øyne og allergier. Tradisjonelt har man brukt et liniment med kattemynte
ved artritt og revmatisme, men det finnes ingen vitenskapelige studier
som kan bekrefte at dette virkelig har noen effekt.
Annen bruk av
kattemynte
Den eteriske oljen fra
kattemynte er et effektivt insektavskrekkende middel, særlig mot mygg.
Urten kan også skremme bort skadeinsekter hvis den plantes sammen med
hageplanter og grønnsaker. Den avskrekkende virkningen skyldes innholdet
av nepetalakton i den eteriske oljen. I følge en svensk kilde gned man
tidligere inn bikuber med kattemynte for å lokke bisvermer dit, og
blomstene til kattemynte er dessuten en svært god nektarkilde for biene.
Man mente også at kattemynte kunne holde mus borte fra kubene. De
tørkede bladene av kattemynte beholder lukten lenge og kan brukes i
potpurri.
Kattemynte som
magisk plante
I magiske kretser blir
kattemynte sett på som en urt som inviterer til mer kjærlighet i livet,
som får deg til å smile mer og som øker sjansene for godt hell. Når du
strør litt tørket kattemynte rundt om i rommene i huset, vil gjestene
bli gladere, noe du selv også blir. Og noen venner som du ikke har sett
på lenge, vil kanskje dukke opp. For å bli mer strålende og tillate din
indre skjønnhet å skinne, skal du lage en te av tørket kattemynte og
tilsette badevannet. Det sies at kattemynte er en god urt for personer
som ikke liker å meddele seg, som ikke vil utlevere sine følelser, og
som aldri klager.
Kattemynte til mat
og drikke
Unge blad av kattemynte
kan brukes i salater, sauser og stuinger, eller man kan bruke dem til å
gni inn kjøtt med før det kokes for at det skal få en fin myntesmak. I
tida før kinesisk te ble en populær drikk i Vesten, var kattemynte mye
brukt til en velsmakende urtete, og det kan vi jo fremdeles benytte
urten til.
Anvendelse og
dosering
Urtete av kattemynte
lages ved å helle en kopp kokende vann over to teskjeer tørket urt og la
det trekke i 10-15 minutter under lokk før urten siles fra. Denne teen
kan drikkes mellom måltidene inntil tre ganger daglig, eller en halv
time før sengetid som mildt beroligende innsovningsmiddel. Har man
tilgang på flytende ekstrakt eller tinktur, kan doseringen være 2-4 ml
flytende ekstrakt (1:1 i 25 % etanol), eller 3-6 ml tinktur (1:5 i 25 %
etanol), inntatt tre ganger daglig.
Dyrking av kattemynte
Kattemynte trives
på noe kalkholdig jord på lysåpne voksesteder. Arten kan formeres
med frø som sås om høsten (spirer best etter kuldebehandling), ved
deling om våren eller høsten, eller med myke stiklinger om sommeren. Frøplantene
vokser raskt og de kan blomstre allerede første sommeren. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Kattemynte kan ha
mildt livmorstimulerende virkning og bør unngås under graviditet og
amming. Før man bruker kattemynte ved gynekologiske problemer må den
underliggende årsaken til problemet være kartlagt av lege. Bortsett
fra det som er nevnt, er det ingen kontraindikasjoner eller
bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig. Bivirkninger ved
overdosering kan være hodepine, illebefinnende, kvalme og oppkast.
Vær oppmerksom på at effekten av alkohol og beroligende midler kan
øke ved samtidig bruk av kattemynte. Å røyke kattemynte sies å kunne
gi en mildt hallusinogen virkning. |
|
 |
Flere bilder av
kattemynte |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Cech, Richo: Making Plant
Medicine. Williams, Oregon. Horizon Herbs 2000. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N. W. Damm
& Søn 2003. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine.
Washington D.C., National Geographic 2006. |
Gregg, Susan: The Complete
Illustrated Encyclopedia of Magical Plants. Beverly, Massachusetts,
Fair Winds Press 2008. |
Gruenwald, Joerg et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli:
Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal
Treatments. New York, Avery 2001. |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford, New
Jersey, Herbacy Press 2003. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 02.10.2019 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|