Havrerot er en robust og hardfør toårig plante med blågrønn farge. Planten kan bli over en meter høy og har en inntil 25 cm lang, sylindrisk pelerot. Bladene er lange og spisse (linjeformede) og har en graslignende form, men er bredere i nedre del. Blomsterstenglene er opprette, har ofte greiner og er kraftig utvidet under blomsterkurven. De lilla til matt purpurfargede blomstene blir 4-6 cm brede og har 5-8 kurvdekkblad som er inntil dobbelt så lange som tungekronene. Det sitter en blomst på hver stengel og blomstringen skjer fra juni til august. Blomstene er åpne bare om morgenen.

Havrerot er hjemmehørende i Middelhavsområdet og det sørlige Europa, og er andre steder innført som mat- og prydplante som har naturalisert seg, i Europa nord til Danmark og Sør-Sverige. Arten er naturalisert og opptrer som ugras også i Nord-Amerika. Havrerot vokser i veldrenert jord og finnes gjerne i eng og langs vegkanter, ofte i nærheten av bebyggelse.

Den tykke jordstengelen er spiselig som kokt, unge grønne skudd kan brukes i salater, og blomsterknoppene er også spiselige.

Roten inneholder mye inulin.

Havrerot er en bitter, appetittstimulerende, magestyrkende og nærende urt som har urindrivende og rensende virkning.

Anvendes som et næringsmiddel. Tidligere brukt medisinsk mot forstoppelse i galleblæren og medfølgende gulsott, og folkemedisinsk ved vorter.

Havrerot minner om svartrot / skorsonnerrot (Scorzonera hispanica), men roten er blekgul og blomstene fiolette. Arten er ellers i nær slekt med geitskjegg (Tragopogon pratensis), en art hvor man også kan bruke røttene som mat. Roten av havrerot er vinterherdig og næringsrik, og har en smak som kan minne noe om østers, noe som er grunnen til at planten også blir kalt for "østersplante" eller "vegetarisk østers". Italienerne var de første som dyrket havrerot som en grønnsak, noe som skjedde allerede på 1500-tallet. På 1600-tallet ble den introdusert som matplante i det nordlige Europa. Havrerot som mat

Røttene av havrerot kokes og spises som en grønnsak på samme måte som svartrot / skorsonnerrot (Scorzonera hispanica). Røtter som har overvintret i jorda, bør høstes før de går i blomst. Siden den eiendommelige smaken minner mer om stekt fisk enn om en urt, tilberedes havrerot best som en selvstendig rett. I Frankrike, hvor havrerot er en populær grønnsak, blir røttene dyppet i røre og frityrstekt. De er også utmerket om de bare er kokt eller dampet med litt smør (evt. tilsatt litt sitron), eller bare skivet rå og blandet med andre grønnsaker i en salat. Også unge friske blad er gode i salater. Gamle blad er for seige til å kunne brukes.

Mange mener at den beste delen av planten er de unge blomsterknoppene, som plukkes sammen med litt av stilken før blomstene begynner å åpne seg. De kan spises rå eller dampes lett, men må beholde sprøheten, og kan serveres med en saus på samme måte som asparges. De er søte og har en mild, behagelig smak som minner litt om artisjokk.

Røttene av havrerot kan ristes, males og brukes som kaffeerstatning, på samme måte som man kan bruke roten av sikori (Cichorium intybus).

Medisinsk virkning av havrerot

Selv om havrerot ikke brukes medisinsk, kan roten ha en appetittstimulerende effekt, og det er erfaring for at den virker utrensende og er bra for leverens og nyrenes funksjon. Den har tidligere vært brukt ved forstoppelse i galleblæren og medfølgende gulsott. Havrerot har ellers tilsvarende medisinsk virkning som geitskjegg (Tragopogon pratensis).

Et gammelt folkemedisinsk råd mot vorter, er å smøre plantesaft av havrerot rett på huden på det aktuelle området.

Dyrking og formering

Havrerot dyrkes vanligvis som en ettårig plante, men hvis planten får overvintre, utvikler den spiselige skudd og blomsterknopper. Planten vokser langsomt og bruker 6-10 måneder på å bli innhøstningsklar. Havrerot kan godt bli stående i jorden hele vinteren, og man graver dem forsiktig opp etter behov, fra midt på høsten til tidlig på våren. Røttene må brukes raskt etter at de er høstet, ellers vil de skrumpe inn. Hvis man skal benytte de ferske skuddene, skjæres disse tidlig om våren når de er ca. 15 cm lange. Blomsterknoppene plukkes også tidlig om våren, sammen med 10 cm av stengelen.

Havrerot formeres med frø som sås om våren og tynnes til 10 cm avstand. Planten trenger en veldrenert, næringsrik og dyp jord, og må vannes ofte.

Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet angivelse av noen bivirkninger eller kontraindikasjoner knyttet til bruk av havrerot som mat eller medisin. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.