Virginiaveronika er en flerårig plante som kan bli omkring 1,2 m høy. Fra den horisontale, sylindriske, svarte (eller mørkerøde til mørkt purpurbrune) rotstokken vokser det en opprett, glatt og ugreina stengel som har inntil 15 cm lange, lansettformede eller avlange, fint tannete, kortstilkete blad som sitter i kranser oppover stengelen med 3-7 blad i hver krans. De tallrike blomstene er hvite, rosa eller blå, 7 mm lange, og sitter i tette, endestilte, spirlignende aks. Virginiaveronika blomstrer fra midtsommer til september.

Planten er hjemmehørende i det østlige Nord-Amerika, fra Ontario til Manitoba, og sørover til Massachusetts, Alabama og Texas. Planten vokser helst på fuktig grunn, særlig på myrer og elvekanter.

Det er rotstokken og røttene av planten som anvendes medisinsk. Disse graves opp om høsten og tørkes for bruk i avkok, flytende ekstrakter, pulver, tabletter og tinkturer. Tørkede røtter bør lagres i minst ett år før de brukes, ellers har de for kraftig virkning.

Eterisk olje, fenolsyrer, bitterstoffer (som med en fellesbetegnelse kalles leptandrin), fytosterol (verosterol), en flyktig alkaloid, garvestoffer, mannitol, dekstrose, harpiks, saponiner mm.

Bittertonikum, galledrivende, leverstyrkende, leverbeskyttende, avgiftende, avførende (frisk rot virker purgativt), brekningsfremkallende, urindrivende, svettedrivende, krampeløsende, styrkende, betennelseshemmende, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, og immunmodulerende.

Kronisk forstoppelse (når den skyldes utilstrekkelig gallesekresjon og galleflyt) og andre plager knyttet til lever og galleblære (som hepatitt, kolecystitt og gulsott), appetittløshet, dyspepsi, oppblåsthet, hemoroider, febertilstander og leverbetingede hudsykdommer. Roten kan også brukes også som et brekkmiddel.

Det homøopatiske middelet Leptandra brukes primært ved diaré og betennelser i lever og galleblære.

Det var de nordamerikanske indianerne som oppdaget de terapeutiske egenskapene til virginiaveronika, men de anvendte også roten rituelt. Indianerne i Missouri og Delaware brukte urten som et kraftig avførende middel. For seremonielle renselser fremkalte Seneca-indianerne oppkast ved å drikke en te som var laget på plantens tørkede røtter, mens Chippewa-indianerne brukte roten som en "blodrenser". 

Å anvende urten som et kraftig avføringsmiddel (purgativ) ble adoptert av nybyggerne, men planten ble av dem mest brukt i moderate doser som et laksativ og avgiftende middel, og som legemiddel mot leversykdommer og til å stimulere galleproduksjonen. I eldre tid ble urten brukt også til behandling av malaria, tyfus og andre febersykdommer. Virginiaveronika var tidligere med i United States Pharmacopoeia (den amerikanske legemiddeloversikten), men er nå lite brukt som medisinplante.

Et godt middel for lever og galle

Virginiaveronika virker gjennom leveren og galleblæren ved å øke produksjonen og utskillingen av galle, noe som smører tarmene og gir bevegelse til avføringen. Urten brukes derfor ved stagnasjon i lever og galleblære, kronisk forstoppelse og irritasjon i tarmene. Forstoppelse kan ofte skyldes svekket leverfunksjon, og i slike tilfeller kan urten være til hjelp. Virginiaveronika har også vært brukt til å lette symptomene ved betennelse i leveren (hepatitt) og galleblæren (kolecystitt), ved smerter i leverregionen, gulsott og andre tilstander som man mener skyldtes dårlig leverfunksjon (f.eks. enkelte hudsykdommer). Urten er dessuten verdifull som et magestyrkende middel og kan brukes ved oppblåsthet, diaré, kronisk dårlig fordøyelse, hemoroider og endetarmsfremfall. Den virker best i små doser som gis gjentatte ganger over lang tid. Virginiaveronika regnes ikke som giftig, men virker kraftig avførende også i små doser. Urten kan også brukes som brekkmiddel.

Ved behandling av leverproblemer, kan virginiaveronika gjerne kombineres med løvetann (Taraxacum officinale) og berberis (Berberis vulgaris). Ved forstoppelse med mye tarmgass og raping, kan urten kombineres med kalmusrot (Acorus calamus) og hydrastinurt (Hydrastis canadensis).

Leptandra er et homøopatisk middel som lages av virginiaveronika. Det brukes primært ved diaré og betennelser i lever og galleblære.

Anvendelse og dosering

Til avkok brukes 1-2 teskjeer tørket rotstokk og røtter. Det overhelles en kopp kaldt vann som bringes til kokepunktet, for så å få småkoke i 10 minutter før urten siles fra. Drikk 1 kopp av denne teen tre ganger daglig. Av tinktur kan man bruke 1-2 ml tre ganger daglig.

Hvis urten ikke er foreskrevet av en kvalifisert terapeut, skal den ikke brukes under graviditet og amming. Urten må unngås hvis man har gallestein som blokkerer gallegangen. Ved høyere doser enn anbefalt, kan bruk av tørket rot føre til irritasjoner i fordøyelseskanalen (med kvalme, oppkast og diaré). Brukt frisk virker urten kraftig avførende (purgativ) og kan forårsake svimmelhet og blodig avføring. Ellers er det ingen rapporter om bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner med medisiner når virginiaveronika brukes forskriftsmessig.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.