Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HAGTORN 

HAGTORN
Crataegus monogyna
PARKHAGTORN
Crataegus laevigata
 

I urtemedisinen brukes artene hagtorn (Crataegus monogyna) og parkhagtorn (Crataegus laevigata) om hverandre. Beskrivelsene av egenskaper og medisinsk anvendelse gjelder derfor for begge artene.
 
ANDRE NORSKE NAVN PÅ HAGTORN / PARKHAGTORN
Haktorn, hakketodn, havetorn, hafftorn, hattorm, havtønn, kjøttbær.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER FOR HAGTORN
Crataegus monogyna Jacq.
Crataegus oxyacantha ssp. monogyna Léveillé.
Den formen av hagtorn som er viltvoksende i Norge, regnes nå som en egen underart, og skal ha navnet Crataegus monogyna ssp. nordica Franco.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER FOR PARKHAGTORN
Crataegus laevigata (Poir.) DC.
Crataegus oxyacantha L.
Crataegus oxyacanthoides Thuill.
Mespilus laevigata Poir.
 
NAVN PÅ HAGTORN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Trubbhagtorn, Hagtorn.
DANSK:  Almindelig Hvidtjørn, Engriflet Hvidtjørn.
ISLANDSK:  Snæþyrnir.
FINSK:  Tylppäliuskaorapihlaja.
ENGELSK:  Hawthorn, Common hawthorn, Oneseed hawthorn, English hawthorn, Haw, Whitethorn, May.
TYSK:  Hagedorn, Weissdorn, Eingriffeliger Weissdorn.
FRANSK:  Aubépine, Aubépine à un style, Aubépine monogyne, Epine blanche.
SPANSK:  Majuelo.
 
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Hagtorn (Crataegus monogyna) blomster.
Hagtorn (Crataegus monogyna) frukter.
Begge foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av hagtorn
 
 
 
 
NAVN PÅ PARKHAGTORN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Rundhagtorn, Hagtorn.
DANSK:  Almindelig hvidtjørn, Hvidtjørn.
ISLANDSK:  Hvítþyrnir.
FINSK:  Pyöröliuskaorapihlaja.
ENGELSK:  Common hawthorn, Hawthorn, Hawthorne, English hawthorn, Midland hawthorn, Two-styled hawthorn, Woodland hawthorn, Smooth hawthorn, Haw, Whitethorn, Whitethorne.
TYSK:  Weissdorn, Zweigriffliger Weissdorn, Stumpfgelappter Weissdorn, Hagedorn, Heckendorn, Mehlbeere.
FRANSK:  Aubépine lisse, Aubépine à deux styles, Aubépine épineuse, Epine blanche, L'épine noble.
 

BOTANISK BESKRIVELSE

Hagtornartene som finnes viltvoksende i Norge er store busker eller små trær (inntil 8 meter høye) med glatt, askegrå bark og torner på greinene. Bladene har korte bladskaft og er flikete og tannete. Blomstene sitter i flate halvskjermer på korte sideskudd, og blomstringen skjer i mai-juni. De hvite eller svakt rosa blomstene har 5 runde kronblad og tallrike støvbærere med rødlige støvknapper. Blomstene har en kvalmende lukt som skyldes noen stoffer som kalles trietylaminer og har som funksjon å tiltrekke bestøvende insekter. Frukten er en bærlignende kjernefrukt som spres med fugler. Hagtornarter har lett for å danne hybrider, og er i tillegg ganske variable. De kan derfor være vanskelige å artsbestemme.

Hagtorn (Crataegus monogyna) har blad med 3-7 avlange, spisse fliker med nesten hel kant og med brede, åpne skar mellom flikene og hårtuster i nervevinklene på undersiden. Sidenervene er ofte tilbakebøyd. Bladene har lansettformede til sylformede øreblad med hel kant eller noen få, korte tenner. Blomsterstanden er ofte litt hårete. Blomstene er 10-15 mm brede, med 1 griffel. Frukten er eggrund, 6-10 mm, rødbrun med korte, brede, tilbakebøyde begerfliker og én stein.

Parkhagtorn (Crataegus laevigata) ligner hagtorn, men har blad som er grunnere 3-5-flikete (flikene går sjelden halvveis til midtnerven), uten hårtuster i nervevinklene på undersiden og med sidenerver som peker utover. Blomstene er litt større enn hos hagtorn, 15-18 mm, alltid hvite og oftest med 2-3 grifler. Begerbladene er butte, bredt trekanta og nedbøyde. Frukten er mørkerød og inneholder to steiner.

 
UTBREDELSE

Hagtorn er viltvoksende i Nordvest-Europa, men finnes også i Nord-Afrika og Sørvest-Asia. Denne hagtornarten har vært plantet i Nord-Amerika og har stedvis naturalisert seg der. I Norge finnes hagtorn spredt langs kysten fra Østfold til Sør-Trøndelag. Vokser helst i skogkanter, på tørrbakker og berg.

Parkhagtorn er viltvoksende i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Arten er innført til Norge som prydbusk og forekommer naturalisert i skog og kratt på Østlandet og i kyststrøk nord til Leikanger og Balestrand i Sogn og Fjordane.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Crataegi flos: Hagtorn blomster. Crataegi folium: Hagtorn blad. Crataegi folium cum flore: Hagtorn blad med blomster. Crataegi fructus: Hagtorn frukt. Hagtorndrogene hentes primært fra viltvoksende trær og busker. Man samler inn de hvite blomstene, de blomstrende greinspissene (uten forvedete deler), bladene med eller uten blomster, og de modne røde fruktene. Av og til har også hagtornbarken (Crataegi cortex) vært anvendt.

Kommersiell innsamling av plantemateriale til medisinsk bruk foregår hovedsakelig i England og andre europeiske land som Albania, Bulgaria, Romania, Ungarn, Bosnia Herzegovinia, Makedonia og Polen. Det innsamlede materialet tørkes ved lav temperatur (opptil 35 °C). Blomstene og bladene tørker raskt, mens fruktene som regel må ettertørkes ved temperaturer opptil 70 °C. De tørkede plantedelene oppbevares i tette krukker og beskyttes mot lys og fuktighet. De kan beholde sin medisinske virkning i inntil tre år. I moderne hagtornpreparater benyttes en kombinasjon av blad og blomster, og slike preparater blir standardisert til å inneholde enten 2,2 % total flavonoider, eller 18,75 % oligomere procyanidiner.

Et homeopatisk middel som kalles Crataegus lages av friske, modne bær av Crataegus laevigata, som får trekke i alkohol før væsken siles og potenseres. Middelet brukes mot hjerteproblemer og uregelmessig puls.

Hagtorn-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel. Derfor kan hagtorn og preparater med urten være vanskelig å få tak i.

 
INNHOLDSSTOFFER
Hagtorn inneholder bl.a. 1-2 % flavonoider (vitexin, vitexin-4-rhamnosid, qurecetin, quercetin-3-galactosid, hyperosid, rutin, vicentin, orientin og andre), oligomere procyanidiner (1-3 %), katekingarvestoff, epikatekindimerer, saponiner, fenolsyrer (chlorogeninsyre og kaffeinsyre), 2-phenylchromonderivater (i blomstene, bladene og knoppene), aminer (fenetylamin, metoksyfenetylamin, dopamin, acetylkolin og tyramin) og triterpener basert på ursolinsyre og oleanolinsyre. I fruktskallet finnes dessuten antocyanin, og i fruktene også eterisk olje, pektin, vitamin C og andre stoffer. Blomstene inneholder de høyeste nivåene av flavonoider, mens bladene inneholder mest av de oligomere procyanidinene. Som med de fleste plantedroger, er det samspillet mellom de forskjellige stoffene i hagtorn som gir den medisinske virkningen. Hagtornartene inneholder ikke hjerteaktive glykosider.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Hjertestyrkende, øker blodtilførselen til hjertemuskelen, hjerterytmestabiliserende, blodåreutvidende, blodtrykkssenkende, urindrivende, astringerende (sammentrekkende), krampeløsende, beroligende og generelt styrkende. Hagtorn er en kraftig antioksidant. Urten kan videre forsterke virkningen av vitamin C og bioflavonoidene ved bindevevssykdommer, og hemmer dessuten prostaglandinene ved betennelsestilstander.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Tidlige stadier av hjertekarsykdommer, aldersbetinget degenerasjon av hjertemuskelen, svekket hjertemuskel etter infeksjonssykdommer, hjertesvikt, nervøst hjertebesvær, dårlig blodsirkulasjon, høyt blodtrykk, claudicatio intermittens ("vindustittersyndrom", som skyldes forkalkning i pulsårene i bena), angina pectoris, hjertebank, uregelmessige hjerteslag, ekstrasystoli (ekstra hjerteslag), bradykardi (for lav hjerterytme), rekonvalesens etter hjerteinfarkt, åreforkalkning, åndenød, plager i overgangsalderen, sår hals, feber, malaria, vatersott og nyreproblemer.

 
OMTALE AV HAGTORN OG PARKHAGTORN

Hagtorn, ei planteslekt med mange arter

Crataegus er ei planteslekt i rosefamilien som inneholder anslagsvis 280 arter og som finnes utbredt i de nordlige tempererte områdene av verden. Omkring 60 arter er kjent fra Europa og Asia, resten finnes i Nord-Amerika. Artene krysser seg med hverandre og på den måten framviser planteslekta en endeløs variasjon. Det er få plantegrupper som forvirrer botanikere mer enn hagtorn.

De to hagtornartene som vanligvis brukes til medisinske formål, er vanlig hagtorn (Crataegus monogyna) og parkhagtorn (Crataegus laevigata), men også andre arter er blitt brukt. I Kina benyttes kinesisk hagtorn (Crataegus pinnatifida), og da særlig mot åreforkalkning, høyt blodtrykk, hjertesmerter og plager i fordøyelsessystemet.

Ulike arter og kultivarer av hagtorn er velkjente som prydtrær i hager og parker. Særlig gjelder det sorter med røde blomster, men disse hageformene benyttes ikke til medisin. Inntil nylig ble urtepreparater av hagtorn primært laget av fruktene, men etter at forskning har funnet ut at blad og blomster inneholder mer av de aktive virkestoffene, blir kommersielle preparater i våre dager normalt laget med standardiserte ekstrakter av blad og blomster.

Den beste hjertemedisinen

Droger av hagtorn har stor medisinske verdi, særlig for behandling av plager knyttet til hjertet og blodårene. De kan framvise en mild, men målbar virkning på hjerte og blodsirkulasjon, noe som gjør planten til en bra forebyggende terapi for personer med svekket hjertefunksjon. Hagtorn er særlig nyttig ved tidlige stadier av hjertesvikt, før det trengs sterkere medisiner som digitalis. Da urten kan forsinke utviklingen av hjertesykdommer, burde hagtorn absolutt vært mer brukt i forebyggende helsearbeid. Det kunne ført til store besparelser i medisinske kostnader.

Moderne vitenskapelig forskning omkring hagtorn startet ikke før på 1960-tallet. En rekke grupper av kjemiske forbindelser som kan ha effekt på hjertekarsystemet er funnet i blad, blomster og frukter av hagtorn, f.eks. steroler, triterpener, flavonoider, katekiner, proanthocyanidiner og aminer. Det ser ikke ut til å være et enkelt kjemisk stoff som er ansvarlig for urtens hjertestyrkende virkning, men som så ofte ellers er det samspillet mellom alle stoffene i planten som gir effekt.

Virkningen av hagtorn på hjertekarsystemet kan sammenfattes på følgende måte:

  • Fremmer blodstrømmen i årene rundt hjertet.
  • Øker forbrenningen i hjertemuskelen, noe som gjør at hjertet arbeider mer effektivt og gjør det bedre i stand til å pumpe blod ut i kroppen.
  • Øker hjertemuskelens toleranse for mangel på oksygen.
  • Bedrer sirkulasjonen i armer og ben ved å redusere motstanden i arteriene. Dette skyldes delvis hagtorns evne til å hemme et stoff i kroppen kjent som angiotensin-converting enzym (ACE). ACE er knyttet til dannelsen av angiotensin II, et stoff som virker kraftig sammentrekkende på blodårene.
  • Bekjemper frie radikaler gjennom sin kraftige antioksidative virkning. På grunn av sitt høye innhold av bioflavonoider, er hagtorn godt egnet til å motvirke skadelige virkninger av frie radikaler på hjertekarsystemet.
  • Virker positivt på opptaket av vitamin C og har evne til å styrke bindevev som har blitt ødelagt av betennelser.

Ved at urten styrker hjertet, virker hagtornekstrakter normaliserende på blodtrykket, både når det er for høyt og for lavt. Hagtornpreparater blir imidlertid lite brukt som primærmedisin til behandling av høyt blodtrykk, men noen terapeuter foreskriver hagtorn ved svakt forhøyet blodtrykk og hjertearytmi hos eldre pasienter. Urten kan videre være aktuell å bruke mot høyt blodtrykk som skyldes arteriosklerose eller nyresykdom.

For å si det enkelt, så bidrar hagtorn med sine aktive flavonoid-forbindelser til å gjøre hjertet til en mer effektiv pumpe, bl.a. ved å øke blodtilførselen til hjertemuskelen. Den øker også blodstrømmen fra hjertet og minsker motstanden i blodårene slik at blodet flyter lettere. Det man oppnår ved å bruke hagtorn, er kort og godt en sterkere og friskere hjertefunksjon, i tillegg til bedre blodgjennomstrømning i kroppen. Og noe av det beste med det hele er sikkerheten ved bruk av urten. I motsetning til digitalis og andre medisiner som inneholder hjerteaktive glykosider som kan være svært giftige, kan hagtorn brukes over lang tid uten bivirkninger.

Hagtorn ved hjertekarsykdommer

Hagtornekstrakter blir vanligvis brukt til å behandle tidlige stadier av hjertekarsykdommer, som hjertesvikt med blodstuving etterfulgt av pusteplager samt dårlig perifer sirkulasjon og tilbøyelighet til ødem. Hjertet kan ha for dårlig evne til å pumpe nok blod, noe som oftest skyldes langvarig høyt blodtrykk, tidligere hjerteinfarkter, sykdommer knyttet til hjerteklaffer eller hjertemuskelen, eller kroniske lungesykdommer som astma eller emfysem. Generell svekkelse, tretthet og kortpustenhet er vanlige symptomene på hjertesvikt.

Personer med tidlige stadier av hjertekarsykdommer trenger vanligvis ikke sterke hjertemedisiner som digitalis, men kan ha stor nytte av ikke giftige naturlige medisiner som hagtorn og coenzym Q10. Med bakgrunn i hagtorns evne til å styrke en svak hjertemuskel og fremme blodsirkulasjonen, kan personer med hjertekarsykdommer i et tidlig stadium være i stand til å være mer aktive og nyte livet på en bedre måte, hvis de går på en langvarig kur med et hagtornpreparat. Like viktig er det at hagtorn kan forsinke utviklingen av mer alvorlige hjertekarsykdommer og utsette behovet for sterkere hjertemedisiner. Flere doble blindtester har vist at pasienter med tidlige stadier av hjerteforstyrrelser har fått økt fysisk utholdenhet og bedret hjertefunksjon (målt med EKG) etter å ha brukt standardiserte hagtornprodukter i noen uker.

Hagtorn kan også være til stor nytte ved etterbehandling av hjerteinfarkt. Dette fordi det her må skje en forbedring av blodsirkulasjonen i kransarteriene og en rask påvirkning av muskelcellene i hjertet. Dette kan oppnås ved en kombinasjon av å innta hagtorn, trimme mer og ha et bedre kosthold. Hjerte- og kretsløpsbesvær oppstår ofte hos overarbeidede og stressede mennesker, og for slike personer vil hagtorn kunne være til hjelp da urten kan virke forebyggende på hjertesykdommer. En svekkelse av hjertemuskulaturen viser seg også ofte etter alvorlige infeksjonssykdommer, og også i slike tilfeller bør man prøve behandling med hagtorn.

Hagtorn ved angina pectoris

Hagtorn kan motvirke angina pectoris (hjertekrampe), en annen hjerteplage som er vanlig i den vestlige verden. Angina skyldes at for lite blod kommer fram til hjertet, og uten god nok oksygentilførsel reagerer hjertet med krampe. Fysisk anstrengelse og stress utløser ofte angina-anfall. En studie utført i 1983 viste anvendeligheten av hagtornekstrakt til behandling av pasienter som ofte var plaget av angina. 60 pasienter ble enten gitt 180 mg hagtornekstrakt eller placebo daglig i tre uker. Pasientene som tok hagtorn kunne trene i lengre perioder uten at angina-anfall ble utløst. EKG-målinger viste bedre blodstrøm og oksygentilførsel til hjertet hos disse pasientene enn hos de som fikk placebo.

Generelt godt for blodårene

Den blodåreutvidende virkningen til hagtorn bidrar til å bedre blodtransporten til alle deler av kroppen. Urten virker dessuten dempende på åreforkalkning, og det kan være nyttig for personer som sliter med forvirring og dårlig hukommelse som skyldes redusert blodforsyning til hjernen. For å bedre hukommelsen kan hagtorn gjerne kombineres med tempeltre (Ginkgo biloba), da begge urtene forbedrer blodsirkulasjonen i hodet slik at mengde oksygen til hjernen øker. Hagtorn kan også brukes sammen med hvitløk (Allium sativum) og solblom (Arnica montana) ved angina og nedsatt blodsirkulasjon. Coenzym Q10 kan også brukes sammen med hagtorn.

Siden hagtorn har en utmerket styrkende virkning på kapillærårene i kroppen, er urten nyttig for personer som lett får blåmerker. Man må imidlertid bruke urten i minst 3-4 uker før man kan forvente å se en reduksjon i dannelsen av blåmerker.

God for fordøyelsen

Bladene, blomstene og bærene av hagtorn har en avslappende innvirkning på fordøyelsessystemet. Drogene stimulerer appetitten, bedrer fordøyelsen og lindrer oppblåst mage. Et avkok av bærene har en sammentrekkende virkning og har vært brukt som middel mot diaré.

Virkning på nervesystemet

Et hagtornpreparat kan også være til nytte ved nervøse lidelser og hjertebank, og tilstander som har sammenheng med det, som søvnløshet, angst, høyt blodtrykk osv. En urtete av hagtorn virker beroligende på nervene og kan bidra til at man får en fredeligere søvn. Kombinert med urter som sitronmelisse (Melissa officinalis), havre (Avena sativa) og prikkperikum / johannesurt (Hypericum perforatum) og inntatt som te eller tinktur, kan hagtorn også hjelpe til å lindre sorgfølelser knyttet til tap av nærstående personer.

Annen bruk av hagtorn

Den vanndrivende virkning til hagtorn kan bidra til å dempe væskeopphopninger i kroppen (ødemer). Dessuten kan urten hjelpe til å løse opp nyrestein. Hagtorn er også kjent for å kunne brukes til å lindre nattesvette og andre plager i overgangsalderen. Ved kviser kan man vaske ansiktet med et avkok av hagtornblomster eller hagtornbær. Et avkok av hagtornbark virker kraftig astringerende og har vært brukt til behandling av malaria og andre febersykdommer.

Anvendelse og dosering av hagtorn

De hagtornmedisinene som vanligvis brukes i våre dager er laget som ekstrakter av bladene og blomstene. Disse ekstraktene blir normalt standardisert til å inneholde enten 2,2 % total flavonoider eller 18,75 % oligomere procyanidiner. Daglig anbefalt dosering er satt til 160-900 mg i to eller tre atskilte doser. Pasienter som trenger mer intensiv behandling, bør begynne i den øvre delen av dette doseringsspekteret.

Hvis man velger å bruke urten på tradisjonelt vis, kan en daglig dose være 4-5 g tørkede hagtornbær eller 1-2 g av tørkede blad og blomster i form av urtete. Husk imidlertid at når man inntar hagtorn som urtete kan effekten være mindre forutsigbar. Har man tilgang på tinktur eller flytende ekstrakt av hagtorn, kan en fornuftig dose være 20-30 dråper i litt vann, en til to ganger daglig. Det tar vanligvis en til to måneder før man oppnår maksimal effekt av hagtorn, så man må være forberedt på langtidsbehandling. Siden hagtorn sjelden gir bivirkninger, kan man bruke denne urtemedisinen i årevis uten problemer. Det har i det hele tatt liten hensikt å innta hagtornpreparater over bare et par uker, da hagtorn ikke vil gi ønsket virkning etter så kort tid.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Husk at hjertesykdommer er noe du skal behandle i samråd med lege etter en grundig diagnose og diskusjon av behandlingsopplegg. Innen man starter med egenbehandling med hagtorn, må man derfor med legens hjelp forsikre seg om at det bak symptomene ikke ligger alvorligere sykdommer som krever mer intensiv behandling.

Som med andre urtemedisiner som har et høyt innhold av flavonoider, er hagtorn ekstremt trygg å bruke over lang tid. Virkestoffene i hagtorn lagres ikke i kroppen og man opplever derfor ingen kumulativ virkning, noe som gjør at det er trygt å bruke hagtorn i en langvarig kur. Man kan lese at hagtorn muligens kan øke virkningen av digitalisglykosider og andre kraftigvirkende hjertemedisiner som betablokkere og blodtrykksenkende medisiner, og modifisering av dosene av slike medisiner kan være nødvendig ved samtidig bruk av hagtorn. Diskuter i tilfelle dette med legen. Det er ingen kjente alvorlige bivirkninger ved bruk av hagtorn i anbefalte doser. I terapeutiske doser er hagtorn rapportert å kunne gi mildt utslett, hodepine, svetting, svimmelhet, hjertebank, søvnløshet og fordøyelsesplager. Disse bivirkningene opptrer i følge terapeutene imidlertid svært sjelden og er vanligvis temmelig milde. Det er ingen kontraindikasjon på bruk av hagtorn under graviditet og amming.

 

Flere bilder av hagtorn
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.

Blumenthal, Mark (senior editor): The ABC Clinical Guide to Herbs. Austin, American Botanical Council 2003.

Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Brown, Donald J.: Herbal Prescriptions for Health and Healing.  Roseville, Prima Health 2000.
Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine. Washington D.C., National Geographic 2006.
Gladstar, Rosemary: Rosemary Gladstars's Medicinal Herbs: A Beginner's Guide.  North Adams, MA, Storey Publishing 2012.
Heino, Raimo: Naturlegeboka.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag AS 1985.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krista Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
McIntyre, Anne: Vanlige urter for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
McIntyre, Anne: Husråd for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994.
Mességué, Maurice: Naturen har alltid rett.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1978.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St. Louis, Elsevier 2005.
Murray, Michael T.: Natural Alternatives to Prozac.  New York, Quill, William Morrow 1999.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 25.03.2016