Praktstokkrose er en høy, stivhåret, toårig eller flerårig prydplante med en opprett bladrik blomsterstengel som blir opptil 3 m høy. Det første året dannes det en rosett med basale blad og det andre året dannes blomsterstengelen. Bladene er store (12-15 cm i diameter) og langstilkete, med hjerteformede, oftest 5-7-flikete bladplater med tydelige nerver og grove tenner i kanten. De store blomstene er hvite, gule, rosa, røde eller nesten svarte, og vokser ut fra bladfestene. Sorter med doble blomster finnes også. Blomstene sitter i et spirlignende aks og kronbladene er opptil 5 cm lange. Blomstringen skjer fra juli til september. Alle delene av planten er grovt håret.

Praktstokkrose er en gammel hageplante som trolig kom til Mellom-Europa som prydplante fra Kina via Persia og Tyrkia på 1500-tallet. På mange steder i Europa har planten forvillet seg og den kan finnes på brakkmark, i åkerkanter, langs murer og på steinete steder. Opprinnelsen til planten er ukjent, men den er kanskje oppstått som en hybrid mellom artene Alcea setosa og Alcea pallida, som begge er opprinnelig viltvoksende i Øst-Europa og Vest-Asia. Praktstokkrose dyrkes nå i stor stil som prydplante i Europa og tempererte områder av Asia. Plantene trives best i næringsrik jord og gjerne mot en solrik vegg, men de kan ofte trenge støtte slik at blomsterstengelen ikke velter. De landene som dyrker urten kommersielt for medisinsk bruk, er i hovedsak Belgia, Ungarn, Bulgaria, Romania, Albania og tidligere Jugoslavia.

Til medisinsk bruk høstes blomstene med beger og en kort stilk, eller man bruker bare kronbladene, helst fra doble, mørkt purpurfargede blomster. Blomstene skjæres av før de er fullt utsprungne. Kronbladene lufttørkes ved inntil 50 °C og oppbevares i lufttette beholdere.

Blomstene av praktstokkrose kan spises, men man bør fjerne blomstens griffel og alle grønne deler før de brukes. Også bladene av praktstokkrose kan spises og kan f.eks. anvendes i salater.

Praktstokkrose inneholder slimstoffer, eterisk olje, garvestoffer og flavonoider (anthocyaniner).

Beroligende, mykgjørende, urindrivende, mildt avførende, astringerende (sammentrekkende) og betennelseshemmende.

Kan brukes innvortes mot luftveislidelser (forkjølelse, hoste og astma), fordøyelsesplager (magekatarr, tarmkatarr, forstoppelse) og urinveisplager (blærekatarr), og til å dempe feber, tørst og smertefull menstruasjon. Utvortes kan uttrekk eller avkok av urten brukes som munnvann eller gurglevann ved sår i munnen, halsbetennelser og tannpine, og som omslag på betent hud, skrammer, kutt og brannsår.

Slektsnavnene Alcea og Althaea kommer fra det greske ordet althein (= å helbrede), og viser til de helbredende egenskapene til denne urten og de nære slektningene legestokkrose (Althaea officinalis) og apotekerkattost (Malva sylvestris). Virkningen av praktstokkrose og legestokkrose er temmelig lik og begge plantene har vært mye brukt i urtemedisinen.

Praktstokkrose er en slimdroge

Praktstokkrose er en utmerket slimdroge med mykgjørende egenskaper, noe som gjør at den kan være til nytte ved behandling av betennelser i slimhinnene i luftveiene, kroniske mage- og tarmkatarrer, forstoppelse og blærekatarr. Innen folkemedisinen har man laget te på de tørkede blomstene og drukket den ved forkjølelse, hoste og astma. I tillegg til den medisinske virkningen, gir de vakre blomstene et fargerikt utseende på urteteer, og det er også en grunn til at de gjerne tilsettes hosteteer og hostesafter. Slike teer og hostesafter kan i tillegg til praktstokkrose, inneholde urter som alantrot (Inula helenium), hestehov (Tussilago farfara) og timian (Thymus vulgaris).

Utvortes bruk av praktstokkrose

Urtete av praktstokkrose kan brukes utvortes som munnvask eller gurglemiddel ved betennelser og sår i munn og hals, og den kan også være til nytte ved tannpine. En slik urtete kan dessuten brukes til vask av betent hud og for å gjøre huden myk. Blomstene av praktstokkrose kan ellers anvendes på samme måte som blomstene til apotekerkattost (Malva sylvestris).

Utvortes kan bladene av praktstokkrose brukes som lindrende kompresser og i badepreparater ved hudplager, skrammer, kutt og brannsår. Plantens rot virke astringerende (sammentrekkende) og mykgjørende, og kan knuses og brukes som omslag på verkesår.

Anvendelse og dosering

To spiseskjeer av de tørkede blomstene får trekke i et glass kaldt vann over natten. Det avsilte uttrekket inntas slurkvis i løpet av dagen. Samme uttrekk kan brukes som gurglevann.

Praktstokkrose kan spises

Blomsterknopper og kronblad av praktstokkrose er spiselige og kan gjerne hakkes og tilsettes salater og supper. Plukk blomstene når de har åpnet seg og bruk dem friske. Før blomstene spises, fjernes griffelen i midten og alle grønne deler. Blomstene eller bare kronbladene kan anvendes i salater og som pynt på desserter som fruktkremer og fruktsalater. Også unge blad av praktstokkrose kan spises, enten rå eller kokt.

Den mørke fargen på kronbladene har vært brukt til å sette farge på vin, medisiner og matvarer. Til slikt bruk foretrekkes den mørkt purpurfargede varianten Alcea rosea var. nigra. Stokkroser er gode biplanter.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ikke rapportert om kontraindikasjoner eller bivirkninger når praktstokkrose brukes forskriftsmessig i terapeutiske doser.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.