De 5-15 cm brede hattene til blågrå østerssopp er muslingformede, hvelvet til flate, skjeve og med innrullet kant. Oversiden på sopphatten er fettglinsende, noe klebrig i fuktig vær, vakkert blågrå som ung og gråbrun til sotbrun som eldre. Skivene er myke og ganske lyse, ulike lange og nedløpende, og ved stilken nettaktig sammenbundet. Sporepulveret er lyst lilla. Den sidestilte stilken (som kan mangle) er hvit, ved basis strihåret, 1-4 cm høy og opptil 3 cm tykk. Soppen vokser ofte så tett at hattene henger sammen. Lukten er svak, smaken mild og uten særpreg, men kjøttet er nokså seigt og bare de unge soppene bør brukes som mat. Det er den faste konsistensen som gjør østerssopp til en populær matsopp.

Østerssoppene anses nå å være nært beslektet med Polyporus-arter som vinterstilk-kjuker og skjellkjuker, og føres sammen med disse til familien Polyporaceae.

Blågrå østerssopp vokser på levende eller døde trær i subtropiske og tempererte skoger på den nordlige halvkule, både i Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge er blågrå østerssopp funnet i store deler av landet, men er vanligst i de sørlige delene av Østlandet og på Sørlandet. Blågrå østerssopp kommer normalt fram seint på høsten og i milde perioder om vinteren, men kan også forekomme tidligere i soppsesongen. Den finnes gjerne i store, tette, taklagte knipper på stubber, stammer og røtter av løvtrær (sjeldnere på bartrær), hvor den bryter ned og livnærer seg på organisk materiale. Østerssopper er aggressive saprofytter som raskt koloniserer vertstreet og forårsaker hvitråte.

Blågrå østerssopp er best å høste før hatten blir flat og den danner sporer. Når sporene modner blir spiseligheten dårligere og nedbrytningen øker. Larveangrep er vanligvis ikke et problem på blågrå østerssopp, men selv om østerssoppene holder seg godt på overflaten, kan de være gamle og angrepet av andre sopper eller bakterier.

Man kan kjøpe dyrket østerssopp med gul eller oransje farge, men også disse kultivarene mister fargen når de blir oppvarmet, på samme måte som den blågrå, og i pannen blir alle østerssopper grå. Blågrå østerssopp er den soppen man har størst sjanse til å lykkes med hvis man ønsker å starte med soppdyrking. Soppen kan dyrkes på sagflis, strå, kaffegrut og kokosbast, i tillegg til mange andre passende vekstsubstrat.

En analyse av næringsprofilen til blågrå østerssopp viser at den inneholder mye protein (kan variere fra 15 % til 40 % av tørrvekten, avhengig av proteininnholdet i substratet), 38 % komplekse karbohydrater og bare 1 % fett. Proteinkvaliteten er nesten like god som dyrebasert protein. En 100 g porsjon med blågrå østerssopp er angitt å gi 360 kcal. Av mineraler har man i 100 g friskvekt av soppen funnet bl.a. 2700 mg kalium, 48 mg natrium, 20 mg kalsium, 9 mg jern, 1,69 mg kobber og 0,035 mg selen. Mengdene av kobber og sink er høyere i østerssopp enn i andre dyrkede sopper, selv om soppen blir dyrket på et substrat av strå som har lavt sinkinnhold. Østerssopp inneholder mange av B-vitaminene (tiamin, riboflavin, niacin, biotin, pantotensyre), vitamin P og alle de essensielle aminosyrene unntatt tryptofan. Videre finnes polysakkarider (beta-1,3-D glukan (pleuran) og alfa-glukaner), lektin, peptider (pleurostrin), lovastatin-lignende forbindelse og ergosterol (provitamin D2). Når det kommer til antioksidanter, er det funnet at ekstrakter av østerssopp kan framvise minst sju stoffer som har kraftig antioksidativ effekt (bl.a. naringenin, klorogensyre og ergothionein).

Immunmodulerende, antioksidant, krefthemmende, betennelseshemmende, nervestyrkende, blodsukkerregulerende, kolesterolsenkende, hjertestyrkende, blodtrykkssenkende, beroligende, avslappende virkning på muskler og ledd, antialdrende, antibakteriell og antiviral. Blågrå østerssopp er rik på næringsstoffer.

Kreft (særlig tykktarms- og brystkreft), betennelser, bakterieinfeksjoner, hjertesykdommer, høyt kolesterol, hyperlipidemi, oksidativt stress, overvekt, diabetes type 2, soppsykdommer og atopisk eksem.

I kinesisk medisin er soppen brukt ved lumbago (hekseskudd), nummenhet i lemmene, spenninger, og ubehag knyttet til blodårene.

Det vitenskapelige navnet på blågrå østerssopp, Pleurotus ostreatus, kommer fra gresk pleur, som betyr sidestilt og viser til plasseringen av stilken for forhold til hatten, og tus, som betyr øre. Artsepitetet ostreatus viser til den østerslignende formen og fargen, og ikke til smaken på soppen. Arten Pleurotus ostreatus omfatter et stort kompleks av underarter, varianter og kultivarer.

Blågrå østerssopp som medisin

De medisinsk gunstige effektene av østerssopper ble oppdaget uavhengig av hverandre på ulike kontinenter. Kunnskapen om disse soppenes medisinske egenskaper kommer således ikke bare fra Asia, men også fra folkemedisinsk tradisjon i Mellom-Europa, Sør-Amerika og Afrika. Blågrå østerssopp ble først dyrket kommersielt i USA, men produksjon av østerssopper foregår nå over hele verden. Det har vært utført en rekke studier med blågrå østerssopp som viser at denne soppen kan ha betydelig verdi som medisin ved en rekke sykdommer, bl.a. kreft.

Blågrå østerssopp inneholder kraftfulle beta-glukaner med kraftig immunmodulerende virkning, og den har vist seg å være spesielt effektiv til å motvirke tykktarms- og brystkreft. Østerssopp inneholder også lovastatin, et naturlig forekommende kjemisk stoff som kan senke kolesterolverdiene (omtalt spesifikt lengre ned på siden). Ved siden av evnen til å redusere kolesterolet og å virke mot kreft, inneholder østerssopp også høye verdier av sink, jern og B-vitaminer. Særlig er innholdet av vitamin B6 høyt, et vitamin som er kjent for å gi bedre humør da det regulerer produksjonen av serotonin og noradrenalin, nevrotransmittere som er gunstige med tanke på å regulere søvnen, humøret og stressnivået. Derfor anbefales det å spise østerssopp om kvelden. I kinesisk medisin blir østerssopp ofte brukt på grunn av sin avslappende virkning på muskler og ledd, og er i pulverform effektiv ved behandling av lumbago (hekseskudd), nummenhet i lemmene, spenninger og ubehag knyttet til blodårene.

En rekke studier med mus, rotter og hamstere har vist en betydelig krefthemmende effekt av blågrå østerssopp, både ved inntak av hele sopper og ved injeksjon av en polysakkarid-fraksjon fra soppen. Et ikke varmestabilt lektin har vist en kraftig krefthemmende virkning på mus med sarcoma S-180 og hepatoma H-22, og når dyrene ble behandlet med dette lektinet levde lenger. Pleuran, et nytt polysakkarid som ble isolert fra gråblå østerssopp i 2001, økte mengden superoksid dismutase (SOD) og antioksidantvirkningen i dyremodeller, og signifikant reduserte veksten av tykktarmssvulster sammenlignet med kontrollgruppen.

Noen studier med blågrå østerssopp

Bruk av blågrå østerssopp har vist at soppen har mange gunstige medisinske effekter, bl.a. ved at den virker immunmodulerende, nervestyrkende, beroligende, betennelseshemmende, kolesterolsenkende, antiallergisk og blodsukkersenkende. En studie viste at når 44 deltagere med diabetes type 2 spiste 3-4 g frysetørket og pulverisert østerssopp daglig i to uker, senket blodsukkerverdiene seg med 15-16,5 % sammenlignet med kontrollgruppen, og insulinverdiene økte med 21-22 %.

En studie viste at beta-glukanet pleuran fra østerssopp hadde god virkning på barn med gjentatte luftveisinfeksjoner. To andre studier fastslo at tilskudd med pleuran gitt til elite-idrettesutøvere hadde en positiv virkning på immuniteten på cellenivå.

Hjertehelse er et annet område som kan ha nytte av østerssopp som kosttilskudd. I 2011 ble det gjennomført en kontrollert studie der 20 deltagere ble gitt enten 30 g tørket østerssopp i en suppe, eller en placebo-suppe uten sopp daglig i tre uker. Ved slutten av studien fant man at de som hadde spist suppe med østerssopp hadde lavere kolesterolverdier sammenlignet med placebo-gruppen. Videre har en systematisk gjennomgang av faglitteratur vist at østerssopp kan være til hjelp for å minske risikoen for hjerteproblemer ved å regulere blodsukkernivået, insulinnivået, blodtrykket og triglyseridene. Flere dyrestudier har funnet at østerssopp bedrer blodlipidverdiene når soppen ble gitt som 5 % av maten.

En krem for utvortes bruk som inneholdt pleuran ble gitt til 105 pasienter som led av mildt til moderat atopisk eksem. 80 pasienter fullførte studien, og utvortes påsmøring av kremen ga signifikant bedring både subjektivt og objektivt. Dagene med aktive symptomer som hudbetennelser og kløe ble forkortet, hudkvaliteten bedret seg og så yngre ut. Denne effekten kan kanskje knyttes til at soppen inneholder en del selen, en antioksidant som kan beskytte kroppens celler mot frie radikaler og oksidativt stress.

Østerssopp har kolesterolsenkende virkning

Studier har vist at blågrå østerssopp og andre nærstående sopparter naturlig produserer stoffer som er nært beslektet med lovastatin, en medisin som i 1987 ble godkjent av FDA i USA for å behandle høyt kolesterol i blodet. At skogssopper ofte blir rapportert å ha en kolesterolsenkende virkning, kan forklares med at de inneholder stoffer fra denne familien med stoffer. I blågrå østerssopp finnes lovastatin i større mengder i hattene enn i stenglene, og mest konsentrert i modne skiver (og særlig i sporene).

Sopputgaven av lovastatin virker imidlertid temmelig mildt, og studier har vist at man må innta rundt 100 g daglig av et pulver av blågrå østerssopp for å senke kolesterolet med 10 %. Men å jevnlig spise frisk østerssopp eller et ekstrakt av soppen i pulverform, kan i tillegg til å senke kolesterolet også beskytte blodåreveggene, noe som kan være en effekt av soppens betennelseshemmende virkning og mengden fiber som den inneholder.

At østerssopp senker blodkolesterolet er vist i en rekke forsøk med rotter og kaniner hvor dyrene ble foret med en diett med opptil 10 % tørkede fruktlegemer som del av sitt normale kosthold. I en studie hvor de brukte hamstere, ble en glukanfraksjon som var ekstrahert med etanol vist å redusere kolesterolet, men ikke så signifikant som hos hamstere som ble foret med hele, tørkede fruktlegemer av østerssopp. Studier med kaniner rapporterte også en senkning av kolesterolet, og dyr som ble foret med østerssopp viste en reduksjon i dannelsen av plakk i hovedarteriene, noe som like gjerne kan skyldes en betennelsesdempende virkning som at soppen aktivt fjernet kolesterolet fra blodårene.

Selv om en kolesterolsenkende effekt er vist i dyrestudier, er det kanskje bare av teoretisk interesse å bruke blågrå østerssopp som kolesterolsenkende medisin for oss mennesker. Man vet nå at kroppen selv uansett vil regulere mengden kolesterol i blodet ut fra behovet på et gitt tidspunkt. Å "tvinge ned" kolesterolnivåene med det farmasøytiske produktet Lovastatin eller andre former av statiner, uten å gjøre noe med den underliggende årsaken til at det dannes plakk i blodårene (som gjerne har sammenheng med sår eller betennelse i årene), kan være uheldig og er vist å kunne medføre en rekke bivirkninger, inklusive rabdomyolyse (oppløsning av tverrstripet muskulatur), akutt nyresvikt, diabetes og død. Selv om blågrå østerssopp inneholder et lovastatinlignende stoff, vil inntak av soppen for å senke kolesterolet imidlertid ikke kunne gi slike dramatiske bivirkninger.

En god matsopp

Østerssopp regnes som den tredje viktigste dyrkede matsoppen i verden, etter dyrket sjampinjong (Agaricus bisporus) og shiitake (Lentinula edodes), og blir brukt i matlagingen overalt i verden. På samme måte som shiitake (Lentinula edodes) og maitake (Grifola frondosa), er blågrå østerssopp en skikkelig delikatesse og har historisk sett vært brukt i det asiatiske kjøkken som en kjøtterstatning, da den inneholder store mengder proteiner og har en kjøttaktig tekstur. Det er vanlig å bruke soppen stekt i wok, i gryter og supper eller som et enkelt tilbehør til fisk og kjøtt.

Blågrå østerssopp har en bittersøt og nøtteaktig smak og aroma som minner om bitre mandler (noe som kommer av stoffet benzaldehyd). Østerssopp har ikke mye smak i seg selv, men til gjengjeld har soppen god tekstur, og den gjør seg godt i mange ulike retter. Smaken blir sterkere jo lenger soppen blir kokt. Det er best å spise soppen når den er ung, da hattene blir seige og mister aromaen når de modner. Selv om blågrå østerssopp virker delikat og er perfekt å spise, må soppen kokes før den spises, da varme eliminerer et giftig protein som den inneholder.

Østerssopp er i dag lett tilgjengelig i butikker, men det dreier seg gjerne om kommersielt dyrkede kultivarer. Den hvite østerssoppen du kjøper i butikken er i prinsippet det samme som blågrå østerssopp. Det fins både blålige, gråbrune, gule og rosenrøde sorter på markedet, og de smaker stort sett likt, men østerssopp som er høstet i naturen sies å ha mest smak.

Mye av verdens mat- og medisinsopper (inklusive østerssopp) blir produsert i Kina, men soppdyrking er nå en voksende næring mange steder i verden, også i Norge. Når blågrå østerssopp dyrkes, skjer det på et substrat av strå, korn eller høy som legges i store, gjennomsiktige plastsekker. En annen populær form for dyrking skjer i glasskrukker, særlig når soppen blir dyrket hjemme på kjøkkenbenken.

Østerssopp har et høyt proteininnhold, varierende fra 15 % til 40 % av tørrvekten (avhengig av proteininnholdet i vekstsubstratet), og inneholder videre en rekke B-vitaminer og alle essensielle aminosyrer unntatt tryptofan, mange mineraler og har et høyt fiberinnhold. I mange tropiske land er tilgangen på proteiner ofte begrenset, mens maten er rik på karbohydrater, og resultatet er ofte feilernæring hos både barn og voksne. Mange arter og varianter av østerssopp er enkle å dyrke og har evnen til å omdanne avfallsstoffer fra jordbruket til mat med relativt høyt proteininnhold for folk som bor på landsbygda. Dette har ført til at man har forsøkt å lære gardbrukerne til å dyrke denne verdifulle proteinkilden med bruk av materialer som f.eks. bananblad og ris-strå som vekstsubstrat.

En sopp som kan fange opp forurensninger

Østerssopper har vist evne til å bryte ned oljebaserte forurensninger, særlig polysykliske aromatiske hydrokarboner, som er kjernen i olje, diesel, pesticider, herbicider og mange industrigifter, og de kan derfor brukes til det som kalles myco-restaurering.  Det er også verdt å merke seg at østerssopper er selektive i sin absorbering av tungmetaller. Særlig kvikksølv absorberes godt, og østerssopp konsentrerer kvikksølv opptil 140 ganger de nivåene som finnes i vekstsubstratet. Selv om soppen er tolerant for høye verdier av mange tungmetaller i substratet, hyperakkumulerer den ikke kadmium og bly. Denne dynamikken gjør at østerssopp kan dyrkes i forurensende omgivelser som har et kompleks av giftige avfallsstoffer. Det anbefales at man ikke spiser sopper som har vokst på slike forurensede steder.

Anvendelse og dosering av blågrå østerssopp

Ønsker man å utnytte de helsemessig gunstige effektene av blågrå østerssopp, kan man spise et eller to kokte fruktlegemer (80-100 g) to til tre ganger i uka. For å oppnå gunstig effekt på kolesterolet og blodsukkeret, kan man bruke 3-9 g av tørkede og pulveriserte sopplegemer daglig. Tørket pulver av østerssopp kan tilsettes omtrent alt av mat, fra smoothier til brød. De gode egenskapene til soppen ødelegges ikke av varme, så det går fin å bruke sopp-pulver i varme matvarer.

Østerssopp er normalt ikke ansett som en av nøkkelsoppene man hører om med tanke på medisinsk virkning, og det kan derfor være vanskelig å finne rene østerssopp-ekstrakter på markedet. Av den grunn er det like greit å la soppen i stedet være en del av kostholdet. Det er ikke like vanlig å lage dobbel ekstrakt av østerssopp som av andre medisinske sopper, men det er ikke noe i veien for å gjøre det.

Blågrå østerssopp er ikke giftig og har i generasjoner vært spist trygt i mange områder av verden. Det synes som om østerssopp har svært få (om noen) bivirkninger når den tas som kosttilskudd. Noen personer har imidlertid rapportert om allergiske reaksjoner på østerssopp, så hvis det er første gang man spiser blågrå østerssopp er det lurt å starte med bare en liten bit av kokt sopp. Få personer er imidlertid allergiske for østerssopp etter at den er kokt.

Flere sopparter kan ligne på blågrå østerssopp og det kan være fort gjort å plukke en annen art. Det er imidlertid lite trolig at det man tar for å være blågrå østerssopp er giftige sopper, men andre arter har neppe de samme medisinske egenskapene og den fine smaken som ekte blågrå østerssopp.

I kommersielle dyrkningsanlegg for østerssopp hvor arbeidere har vært utsatt for store konsentrasjoner av soppsporer over lang tid, har noen utviklet en allergisk reaksjon. Symptomer på slike allergiske reaksjoner kan omfatte feber, hodepine, tetthet i brystet, hoste, nysing, kvalme og generelt dårlig velvære. Arbeidere som i starten tolererer kontakt med østerssopp-sporer, vil ved kontinuerlig eksponering gradvis kunne utvikle økt sensitivitet. Vær oppmerksom på at hvis et knippe modne østerssopper blir liggende på kjøkkenbordet over lengre tid, kan de frigjøre enorme mengder sporer.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.