KRYPTIMIAN (SMÅTIMIAN) |
Thymus serpyllum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
I 2005-utgaven av Norsk flora
blir
Thymus serpyllum kalt
småtimian. I det meste av norskspråklig litteratur om urter
kalles imidlertid Thymus serpyllum for kryptimian, og det er
grunnen til at jeg her har valgt å bruke dette norske navnet
på denne siden. Av
kryptimian (småtimian) finnes det to underarter som er viltvoksende i Norge. Den ene
er tanatimian (Thymus serpyllum subsp. tanaensis) som finnes i
Finnmark, Nord-Finland og Nord-Russland. Den andre kalles smaltimian (Thymus
serpyllum subsp. serpyllum) og
finnes i Norge utbredt i Oslofjordområdet og på Sørlandet. Den
sistnevnte underarten er trolig forvillet fra hager. Det finnes også
foredlete former av kryptimian som har fått egne sortsnavn. Arten norsk timian
(Thymus praecox subsp. arcticus) har tilsvarende egenskaper
som kryptimian og kan brukes i stedet for denne, noe som bl.a. blir gjort
på Island hvor norsk timian er vanlig. Også arten bakketimian (Thymus
pulegioides) kan brukes på samme måte som kryptimian. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Thymus serpyllum
L. |
Thymus angustifolius Pers. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Honnetrássi. Deanuhonnetrássi (tanatimian). |
SVENSK: Backtimjan. |
DANSK: Smalbladet
timian / Vild timian / Jomfru Marias sengehalm. |
ISLANDSK:
Bloðberg. |
FINSK: Kangasajuruoho. |
ENGELSK: Wild
thyme / Creeping thyme / Breckland thyme / Mother of thyme /
Lavender thyme / Serphyllum / Brotherwort. |
TYSK: Quendel
/ Feld-Thymian / Sand-Thymian
/
Wilder Thymian / Gundelkraut / Gundling / Marienbettstroh
/ Feldkümmel / Rainkümmel / Wiesenthymian. |
FRANSK: Serpolet / Thym sauvage. |
SPANSK: Tomillo
/ Serpol. |
|
FAMILIE |
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kryptimian
er en liten, flerårig halvbusk som kan bli ca. 10 cm høy, og som har mange
krypende skudd slik at en plante med tiden kan dekke et stort område.
Stengelen er rund og har hår helt rundt. Dette skiller arten fra norsk
timian (Thymus praecox spp. arcticus) som også har rund
stengel, men med hår i to rekker på stengelen. Bladene er små, eggerunde
eller tungeformede. De rosa blomstene sitter i tette aks eller hoder. Hele
planten har en aromatisk duft og smak. |
|
|
UTBREDELSE |
Kryptimian er viltvoksende i Europa.
Både den rene arten og kultivarer av den dyrkes som prydplanter over
store deler av den tempererte verden. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Serphylli herba: Blomstrende skudd av kryptimian. Eventuelt brukes bare bladene. Drogen har
en kraftig aromatisk duft og en krydderaktig, bitter smak. Urten høstes
inn om sommeren under blomstringstiden, og tørkes hurtig ved opptil 35 ºC.
Fra kryptimian destilleres det en eterisk olje som på engelsk ofte blir kalt Serpolet
oil. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Kryptimian inneholder
0,1-0,6 % eterisk olje (hovedbestanddelen i oljen er cymol, men den
inneholder også linalool, alfa-pinen, karvakrol og tymol, men
mindre mengder
karvakrol og tymol enn i vanlig timian). Videre finnes bitterstoffet serpyllin,
garvestoffer, harpiks og flavonoider. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Aromatisk,
beroligende, slimløsende, hostedempende, krampeløsende i
magetarmsystemet og luftveissystemet, antiseptisk, desinfiserende,
urindrivende, appetittstimulerende, magestyrkende, fordøyelsesfremmende,
svettedrivende, nervestyrkende, sopphemmende, bakteriehemmende,
menstruasjonsfremmende, generelt toniserende, insektavskrekkende og kan
brukes til å fjerne innvollsorm. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Fordøyelsesbesvær, magekramper, tarmkramper, kolikk, tarmgass,
diaré, rundorm, spolorm, dårlig ånde, slimdannelser i luftveiene,
hoste, kikhoste, forkjølelse, influensa, bronkitt, astma, tuberkulose,
urinveisinfeksjoner, blærekatarr, revmatisme, giktsmerter, leddgikt,
menstruasjonssmerter, hudinfeksjoner, nervøs utmattelse og generell
tretthet. |
|
|
|
KRYPTIMIAN (SMÅTIMIAN) |
Det
finnes mange arter av timian som kan brukes som krydder, medisin eller som
prydplanter.
Hagetimian (Thymus vulgaris), også kalt
vanlig timian, kryddertimian eller
suppetimian, er
den mest brukte arten, men i Norden har kryptimian vært mye brukt
som erstatning for vanlig timian. Dette skyldes at kryptimian, i
motsetning til hagetimian, vokser vilt enkelte steder her i landet.
Tradisjonell
bruk av kryptimian
Kryptimian
ble brukt i form av urtete, som ekstrakt eller som krydder. Urten ble
anvendt mot plager i mage og tarmer, ved hoste og astma, foruten til
inngnidning ved revmatiske lidelser, forstuinger og hevelser etter slag. I
noen gamle nordiske legebøker ble urten foreskrevet brukt både utvortes
og innvortes mot bitt av giftige dyr. Den kunne knuses i eddik og
tilsettes rosenolje, og dette remediet skulle være fint å smøre i
ansiktet ved hodepine.
I
folketroen har kryptimian spilt en stor rolle som beskytter mot onde
makter. I Norden ble urten tilegnet Frøya, og man mente den fremmet
fruktbarheten. Ved kristendommens innførsel ble planten helliget Jomfru
Maria, og ble et symbol på morslykke.
Linné
anså kryptimian for å være slimløsende, betennelseshemmende,
astringerende og åresammentrekkende. Lenge før Linnés tid brukte
Hildegard av Bingen kryptimian. På grunn av sin blodrensende virkning, var
urten av stor verdi for henne ved behandling av eksem. Hun anså den også
for å være bra for blodgjennomstrømningen i hjernen, og dermed for
hukommelsen. Nicholas Culpeper anbefalte kryptimian mot indre blødninger,
hoste og oppkast. Han skriver at "den
skaper velvære og styrker hodet, mage, nyrer, og livmor, driver ut luft i
magen og brekker stein".
Sebastian Kneipp ordinerte en urtepute fylt med
duftende kryptimian og andre viltvoksende blomster mot
magekramper og menstruasjonsbesvær.
Nåtidens
bruk av kryptimian i urtemedisinen
Anvendelsesområdene
for kryptimian samsvarer for en stor del med vanlig timian, nemlig ved fordøyelsesbesvær og plager knyttet til
luftveiene. Urten kan brukes innvortes ved dårlig fordøyelse, mye
tarmgass, kolikk, diaré, mage- og tarmkramper, og ved lever- og gallebesvær.
Det sies at urten er god mot bakrus, og at den kan anvendes ved behandling
av alkoholisme. Urten brukes også ved smertefulle menstruasjoner, og som
et menstruasjonsfremkallende middel. Kryptimian er ellers urindrivende,
sterkt desinfiserende og sopphemmende. Den har vært brukt mot innvollsorm
hos barn, men slik behandling må bare skje i samråd med medisinsk
sakkyndig.
Kryptimian
er et fint middel mot hoste og slimdannelser i luftveiene. Urten har uttørkende
egenskaper og kan bidra til å åpne tette neser og bihuler. Den virker
dessuten krampeløsende, desinfiserende, kraftig slimløsende og opphostingsstimulerende, og kan derfor anvendes ved en rekke forskjellige
sykdommer i åndedrettsorganene, som forkjølelse, influensa, bronkitt,
bihulebetennelse, katarrer, tørrhoste og dårlig ånde. Urten inngår i
flere hostemedisiner, og har vært brukt sammen med rundsoldogg (Drosera
rotundifolia) i legemidler mot kikhoste.
Eterisk
olje av kryptimian
En
eterisk olje kan utvinnes fra kryptimian, og man får ca. 150 g olje fra
100 kg plantemateriale. Oljen har en søt og urteaktig duft, og kan brukes
i aromaterapi. Den skiller seg fra den eteriske oljen til hagetimian
ved å inneholde mindre karvakrol, og mer linalol og cymol. Oljen av
kryptimian har av den grunn en mildere og mer beroligende virkning. Oljen
er nervestyrkende, den hjelper ved tretthet, utmattelse og stressrelaterte
plager, og virker styrkende på en nervøs mage. Oljen kan imidlertid forårsake
allergiske reaksjoner.
Annen
bruk av kryptimian
Man
kan lage seg et styrkende og oppkvikkende bad ved å ta avkok av
kryptimian, gjerne tilsatt ryllik (Achillea
millefolium) og knuste einerbær (Juniperus
communis),
og tilsette dette til badevannet. Et sprituttrekk av urten, eller en
baseolje tilsatt eterisk olje fra kryptimian, stimulerer blodsirkulasjonen
og kan være et fint middel til smertestillende og krampeløsende massasje
av verkende muskler og ledd, revmatisme og forstuinger. Ved leddgikt og
andre sterke giktsmerter kan man bruke like deler kryptimian og
rosmarin
(Rosmarinus officinalis).
Kryptimian kan på samme
måte som hagetimian (Thymus vulgaris) anvendes frisk eller tørket som krydder i mat.
Urten brukes også ved produksjon av likører og andre drikker, i tillegg
til i en del hudpleiemidler og kosmetiske produkter. Det meste av den
kryptimian som selges blir høstet fra viltvoksende planter i flere
europeiske land. Siden det er en viss etterspørsel etter urten, blir den
også dyrket til medisinske formål. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Bruk
av medisinske doser av kryptimian er kontraindikert under graviditet. Skal
urten brukes mot innvollsorm hos barn, må dette kun skje etter ordinasjon
fra lege. Ellers er ingen bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner med medisiner
angitt for kryptimian. Utvortes bruk av eterisk olje fra kryptimian kan gi
allergiske reaksjoner. |
|
|
Flere bilder av
kryptimian og andre krypende timianarter |
|
KILDER |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Dragland,
Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling
av medisinplanter. Ås, Forskningsparken i
Ås 1996. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Heino,
Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget
1999. |
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva
ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005. |
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols. Berkeley, Frog,
Ltd. North Atlantic Books 1999. |
Salvesen, Anna: Aromaterapi
- eteriska oljor för välbefinnande, Del 2. Artaromaförlaget
AB 2002. |
Schweiger, Anita & Susanne Kammerer: Hildegard af Bingens
urtebog. Forebyggelse og helbredelse.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 25.02.2019 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|