Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KRYPTIMIAN (SMÅTIMIAN)   

KRYPTIMIAN (SMÅTIMIAN)
Thymus serpyllum
 
ANDRE NORSKE NAVN
I 2005-utgaven av Norsk flora blir Thymus serpyllum kalt småtimian. I det meste av norskspråklig litteratur om urter kalles imidlertid Thymus serpyllum for kryptimian, og det er grunnen til at jeg her har valgt å bruke dette norske navnet på denne siden. Av kryptimian (småtimian) finnes det to underarter som er viltvoksende i Norge. Den ene er tanatimian (Thymus serpyllum subsp. tanaensis) som finnes i Finnmark, Nord-Finland og Nord-Russland. Den andre kalles smaltimian (Thymus serpyllum subsp. serpyllum) og finnes i Norge utbredt i Oslofjordområdet og på Sørlandet. Den sistnevnte underarten er trolig forvillet fra hager. Det finnes også foredlete former av kryptimian som har fått egne sortsnavn. Arten norsk timian (Thymus praecox subsp. arcticus) har tilsvarende egenskaper som kryptimian og kan brukes i stedet for denne, noe som bl.a. blir gjort på Island hvor norsk timian er vanlig. Også arten bakketimian (Thymus pulegioides) kan brukes på samme måte som kryptimian.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Thymus serpyllum L.
Thymus angustifolius Pers.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Honnetrássi. Deanuhonnetrássi (tanatimian).
SVENSK:  Backtimjan.
DANSK:  Smalbladet timian / Vild timian / Jomfru Marias sengehalm.
ISLANDSK:  Bloðberg.
FINSK:  Kangasajuruoho.
ENGELSK:  Wild thyme / Creeping thyme / Breckland thyme / Mother of thyme / Lavender thyme / Serphyllum / Brotherwort.
TYSK:  Quendel / Feld-Thymian / Sand-Thymian / Wilder Thymian / Gundelkraut / Gundling / Marienbettstroh / Feldkümmel / Rainkümmel / Wiesenthymian.
FRANSK:  Serpolet / Thym sauvage.
SPANSK:  Tomillo / Serpol.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Kryptimian (småtimian). Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kryptimian og andre krypende timianarter
Tegninger av kryptimian

BOTANISK BESKRIVELSE
Kryptimian er en liten, flerårig halvbusk som kan bli ca. 10 cm høy, og som har mange krypende skudd slik at en plante med tiden kan dekke et stort område. Stengelen er rund og har hår helt rundt. Dette skiller arten fra norsk timian (Thymus praecox spp. arcticus) som også har rund stengel, men med hår i to rekker på stengelen. Bladene er små, eggerunde eller tungeformede. De rosa blomstene sitter i tette aks eller hoder. Hele planten har en aromatisk duft og smak.
 
UTBREDELSE
Kryptimian er viltvoksende i Europa. Både den rene arten og kultivarer av den dyrkes som prydplanter over store deler av den tempererte verden.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Serphylli herba: Blomstrende skudd av kryptimian. Eventuelt brukes bare bladene. Drogen har en kraftig aromatisk duft og en krydderaktig, bitter smak. Urten høstes inn om sommeren under blomstringstiden, og tørkes hurtig ved opptil 35 ºC. Fra kryptimian destilleres det en eterisk olje som på engelsk ofte blir kalt Serpolet oil.
 
INNHOLDSSTOFFER
Kryptimian inneholder 0,1-0,6 % eterisk olje (hovedbestanddelen i oljen er cymol, men den inneholder også linalool, alfa-pinen, karvakrol og tymol, men mindre mengder karvakrol og tymol enn i vanlig timian). Videre finnes bitterstoffet serpyllin, garvestoffer, harpiks og flavonoider.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Aromatisk, beroligende, slimløsende, hostedempende, krampeløsende i magetarmsystemet og luftveissystemet, antiseptisk, desinfiserende, urindrivende, appetittstimulerende, magestyrkende, fordøyelsesfremmende, svettedrivende, nervestyrkende, sopphemmende, bakteriehemmende, menstruasjonsfremmende, generelt toniserende, insektavskrekkende og kan brukes til å fjerne innvollsorm.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Fordøyelsesbesvær, magekramper, tarmkramper, kolikk, tarmgass, diaré, rundorm, spolorm, dårlig ånde, slimdannelser i luftveiene, hoste, kikhoste, forkjølelse, influensa, bronkitt, astma, tuberkulose, urinveisinfeksjoner, blærekatarr, revmatisme, giktsmerter, leddgikt, menstruasjonssmerter, hudinfeksjoner, nervøs utmattelse og generell tretthet.
 
 
KRYPTIMIAN (SMÅTIMIAN)

Det finnes mange arter av timian som kan brukes som krydder, medisin eller som prydplanter. Hagetimian (Thymus vulgaris), også kalt vanlig timian, kryddertimian eller suppetimian, er den mest brukte arten, men i Norden har kryptimian vært mye brukt som erstatning for vanlig timian. Dette skyldes at kryptimian, i motsetning til hagetimian, vokser vilt enkelte steder her i landet.

Tradisjonell bruk av kryptimian

Kryptimian ble brukt i form av urtete, som ekstrakt eller som krydder. Urten ble anvendt mot plager i mage og tarmer, ved hoste og astma, foruten til inngnidning ved revmatiske lidelser, forstuinger og hevelser etter slag. I noen gamle nordiske legebøker ble urten foreskrevet brukt både utvortes og innvortes mot bitt av giftige dyr. Den kunne knuses i eddik og tilsettes rosenolje, og dette remediet skulle være fint å smøre i ansiktet ved hodepine.

I folketroen har kryptimian spilt en stor rolle som beskytter mot onde makter. I Norden ble urten tilegnet Frøya, og man mente den fremmet fruktbarheten. Ved kristendommens innførsel ble planten helliget Jomfru Maria, og ble et symbol på morslykke.

Linné anså kryptimian for å være slimløsende, betennelseshemmende, astringerende og åresammentrekkende. Lenge før Linnés tid brukte Hildegard av Bingen kryptimian. På grunn av sin blodrensende virkning, var urten av stor verdi for henne ved behandling av eksem. Hun anså den også for å være bra for blodgjennomstrømningen i hjernen, og dermed for hukommelsen. Nicholas Culpeper anbefalte kryptimian mot indre blødninger, hoste og oppkast. Han skriver at "den skaper velvære og styrker hodet, mage, nyrer, og livmor, driver ut luft i magen og brekker stein". Sebastian Kneipp ordinerte en urtepute fylt med duftende kryptimian og andre viltvoksende blomster mot magekramper og menstruasjonsbesvær.

Nåtidens bruk av kryptimian i urtemedisinen

Anvendelsesområdene for kryptimian samsvarer for en stor del med vanlig timian, nemlig ved fordøyelsesbesvær og plager knyttet til luftveiene. Urten kan brukes innvortes ved dårlig fordøyelse, mye tarmgass, kolikk, diaré, mage- og tarmkramper, og ved lever- og gallebesvær. Det sies at urten er god mot bakrus, og at den kan anvendes ved behandling av alkoholisme. Urten brukes også ved smertefulle menstruasjoner, og som et menstruasjonsfremkallende middel. Kryptimian er ellers urindrivende, sterkt desinfiserende og sopphemmende. Den har vært brukt mot innvollsorm hos barn, men slik behandling må bare skje i samråd med medisinsk sakkyndig.

Kryptimian er et fint middel mot hoste og slimdannelser i luftveiene. Urten har uttørkende egenskaper og kan bidra til å åpne tette neser og bihuler. Den virker dessuten krampeløsende, desinfiserende, kraftig slimløsende og opphostingsstimulerende, og kan derfor anvendes ved en rekke forskjellige sykdommer i åndedrettsorganene, som forkjølelse, influensa, bronkitt, bihulebetennelse, katarrer, tørrhoste og dårlig ånde. Urten inngår i flere hostemedisiner, og har vært brukt sammen med rundsoldogg (Drosera rotundifolia) i legemidler mot kikhoste.

Eterisk olje av kryptimian

En eterisk olje kan utvinnes fra kryptimian, og man får ca. 150 g olje fra 100 kg plantemateriale. Oljen har en søt og urteaktig duft, og kan brukes i aromaterapi. Den skiller seg fra den eteriske oljen til hagetimian ved å inneholde mindre karvakrol, og mer linalol og cymol. Oljen av kryptimian har av den grunn en mildere og mer beroligende virkning. Oljen er nervestyrkende, den hjelper ved tretthet, utmattelse og stressrelaterte plager, og virker styrkende på en nervøs mage. Oljen kan imidlertid forårsake allergiske reaksjoner.

Annen bruk av kryptimian

Man kan lage seg et styrkende og oppkvikkende bad ved å ta avkok av kryptimian, gjerne tilsatt ryllik (Achillea millefolium) og knuste einerbær (Juniperus communis), og tilsette dette til badevannet. Et sprituttrekk av urten, eller en baseolje tilsatt eterisk olje fra kryptimian, stimulerer blodsirkulasjonen og kan være et fint middel til smertestillende og krampeløsende massasje av verkende muskler og ledd, revmatisme og forstuinger. Ved leddgikt og andre sterke giktsmerter kan man bruke like deler kryptimian og rosmarin (Rosmarinus officinalis).

Kryptimian kan på samme måte som hagetimian (Thymus vulgaris) anvendes frisk eller tørket som krydder i mat. Urten brukes også ved produksjon av likører og andre drikker, i tillegg til i en del hudpleiemidler og kosmetiske produkter. Det meste av den kryptimian som selges blir høstet fra viltvoksende planter i flere europeiske land. Siden det er en viss etterspørsel etter urten, blir den også dyrket til medisinske formål.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Bruk av medisinske doser av kryptimian er kontraindikert under graviditet. Skal urten brukes mot innvollsorm hos barn, må dette kun skje etter ordinasjon fra lege. Ellers er ingen bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner med medisiner angitt for kryptimian. Utvortes bruk av eterisk olje fra kryptimian kan gi allergiske reaksjoner.

 

Flere bilder av kryptimian og andre krypende timianarter
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Dragland, Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling av medisinplanter.  Ås, Forskningsparken i Ås 1996.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols. Berkeley, Frog, Ltd. North Atlantic Books 1999.
Salvesen, Anna: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande, Del 2.  Artaromaförlaget AB 2002.
Schweiger, Anita & Susanne Kammerer: Hildegard af Bingens urtebog. Forebyggelse og helbredelse.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 25.02.2019
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn