Urtekildens tips ved
BEINSKJØRHET
|
 |
URTEKILDEN |
|
|
Startside
> Urtemedisin >
Sykdommer og plager >
Beinskjørhet (osteoporose) |
|
På
denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av beinskjørhet. Både
anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er
hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for
eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å
prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk
diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder
din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager. |
|
Beinskjørhet
(osteoporose) er en fortynning av beinmassen som eventuelt kan føre til
beinbrudd og deformiteter. Plagen skyldes minsket opptak av kalsium i
beinene, og er vanligst hos kvinner etter menopausen og hos eldre.
Vanlige symptomer på beinskjørhet er smerter i ryggen og hyppige
beinbrudd. Beinskjørhet kan starte allerede i tenårene, men kan forebygges
med en sunn livsstil og et fornuftig kosthold. Tilstrekkelig inntak av
kalsium og magnesium, og mye fysisk aktivitet hører med til de primære
forebyggende tiltakene mot beinskjørhet. Les mer om
beinskjørhet. |
|
Urter som kan
anvendes ved beinskjørhet |
|
Soya (Glycine
max)
Vegetarianere
og japanske kvinner har en mye lavere forekomst av osteoporose
enn andre. De får heller ikke så ofte lårhalsbrudd som vestlige
kvinner gjør, noe som man tror skyldes større inntak av
soyaprodukter. Studier har
vist at soyaisoflavoner kan stoppe beintapet, og til og med
reversere det. Isoflavonene i soya stimulerer cellene som bygger
opp beinvev, og hemmer de cellene som bryter ned beinvev, og bedrer
kalsiumopptaket. Bønner (inklusive soyabønner) er
derfor en bedre måte å få i seg protein på enn gjennom kjøtt, fordi bønnene bevirker
mindre utskillelse av kalsium i urinen enn kjøttproteinet.
En annen grunn til at soya har så god effekt på osteoporose kan
være at soyabønner er en god kilde til bor. Videre inneholder bønnene geinstein, som er et planteøstrogent
stoff som avgjort er vesentlig i forbindelse med
overgangsalder og beinsunnhet. Nyt derfor godt av bønner i din
tredje alder. Genistein i bønner er aldri blitt satt i
forbindelse med økt risiko for underlivskreft, og formodentlig
oppfører disse planteøstrogene stoffene seg på en helt annen
måte i kroppen enn det kunstige østrogener gjør. Og soya er ikke
bare for kvinner. En ny studie har sammenlignet soyaprotein med
melkeprotein og funnet at soyaprotein også er bra for menns
helse.
Kilder: U350,
U561, U594, U629, U657
|
 |
|
Rødkløver
(Trifolium pratense)
Det er ikke
klarlagt om isoflavonene i rødkløver har gunstig effekt på
beintettheten eller ikke. De fleste studiene av isoflavoner på
dette området har vært knyttet til soya, som inneholder ulike
mengder isoflavoner, i tillegg til andre stoffer som ikke er
isoflavoner. Mer forskning trengs før anbefalinger kan gjøres.
Kilder: U561,
U629
|
 |
|
Åkersnelle /
kjerringrokk (Equisetum arvense)
Franske
forskere har vist at kjerringrokk inneholder silisium som
kroppen kan ta opp og bruke til å styrke beinmassen. Dette har
man vist i forbindelse med heling av beinbrudd. Grunnen er at
kjerringrokk inneholder silisium i en form (monosilisiumsyre)
som kroppen er i stand til å ta opp og utnytte. Det ser ut til
at kroppen blir dårligere til å ta opp silisium jo eldre man
blir
og jo lavere østrogennivå man har i blodet. Silisium fra
kjerringrokk ser altså ut til å kunne være til hjelp her.
Åkersnelle kan hjelpe til å støtte en dårlig fungerende
skjoldbruskkjertel.
Kilder: U350,
U540, U561, U594, U597
|
 |
|
Svart pepper
(Piper nigrum)
Svart pepper er
et krydder som også har vidunderlige medisinske egenskaper. Pepper er svært rik
på næringsstoffer som hjelper til å styrke knoklene. Hvor mye
pepper som skal til, kan neppe kvantifiseres, men da pepper er et
krydder som vi stort sett bruker hver dag, kan det fremheves som et verdifullt næringsmiddel. Så
da vet du hvilken nytte du har av daglig å vri pepperkvernen over maten.
Kilder: U350
|
 |
|
Persille
(Petroselinum crispum)
Denne
mørkegrønne og aromatiske krydderurten, som ofte ender sitt liv
som en etterlatt dusk pynt på en tallerken sammen med andre
matrester, er faktisk et lite mirakel. Persille inneholder konsentrerte mengder med
bor, et stoff som er vesentlig i forbindelse med beinskjørhet. Godt nok skal det store mengder
persille til, men spiser man bare
litt med jevne mellomrom kan man være sikker på at det også har
en gunstig betydning for kroppen. Persille forfrisker dessuten
munnen etter et krydret måltid, så det er all mulig grunn til å
tygge godt på en dusk persille etter et deilig, hot måltid med
mat.
Kilder: U350
|
 |
|
Løvetann
(Taraxacum officinale)
Løvetann er
svært rik på kalsium og hører med til en kost som skal gi ekstra
kalsium. Løvetann inneholder også bor og silisium, begge
mineraler som er verdifulle for knoklene.
Kilder: U350
|
 |
|
Avokado
(Persea americana)
Avokadoer er
fulle av D-vitamin. D-vitaminet er viktig fordi det hjelper til
med å få fraktet kalsium inn i knoklene. Noen mennesker avskyr
avokadoen fordi den er fet, og derfor ikke hører med til de mest
slankende næringsmidlene, men det bør man glemme i denne
sammenhengen. Avokadoen har så
mange andre fordeler, f.eks. at den er fylt med D-vitamin, og
det er da en svært velsmakende måte å få D-vitamin på (i stedet
for tran). Du kan mose en avokado med yoghurt, som samtidig gir
et godt kalktilskudd. Avokadoer er forresten også rike på
E-vitamin, som er godt for hjertet og kretsløpet og en viktig
antioksidant.
Kilder: U350
|
 |
|
Matrem
(Tanacetum parthenium)
I følge
pakningen. Lindrer smerter og stivhet.
Kilder: U226
|
 |
|
Ingefærrot
(Zingiber officinale)
Brukes ved
kroniske smerter, demper betennelsesreaksjonen rundt smertefulle
brudd og forkalkninger.
Kilder: U226
|
 |
|
Te (Camellia
sinensis)
Foreløpige
studier antyder at et regulært inntak av svart te kan øke
beinmineraltettheten hos eldre kvinner. Bedre studier trengs
imidlertid før man kan trekke noen sikker konklusjon. Selv om grønn
te inneholder koffein, og koffein er en viktig årsak til
osteoporose, vil det å drikke grønn te faktisk beskytte mot
beinskjørhet. Noe i den grønne teen overstyrer virkningen av
koffeinet. Tedrikkere har betydelig større beinmineraltetthet. En
studie fant av hvis man hadde drukket te i 10 år eller mer hadde
man signifikant større beintetthet enn de som ikke hadde drukket
te.
Kilder: U561,
U657
|
 |
|
Klaseormedrue (Actaea racemosa)
Informasjon om klaseormedrue som har kommet
relativt nylig kan ses på som et spennende gjennombrudd. Mens
urten har vist seg å virke bedre enn hormonbehandling ved
menopauseplager, trodde man at det var et problem med osteoporose. I en dobbelt blinde, placebokontrollerte
studie ble det imidlertid vist at klaseormedrue kan virke bra med hensyn
til osteoporose i overgangsalderen, selv om den ikke har
østrogenvirkning. Den store overraskelsen var knyttet til beinmarkører. Markører for
beintap gikk ned i både hormongruppen
og urtegruppen, men mens markører for beindannelse ikke ble
bedret med østrogen, gikk de signifikant opp i gruppen som fikk
klaseormedrue. Denne lille studien antyder at klaseormedrue kan
være mer perfekt for overgangsaldersplager enn vi trodde, siden
urten også synes å beskytte mot osteoporose.
Kilder: U597,
U657
|
 |
|
Lakrisrot
(Glycyrrhiza glabra)
Lakris kan
hjelpe til å balansere østrogennivåene. Innta 450 mg lakrisrot
1-3 ganger daglig som kapsler. Ikke bruk lakris hvis du har høyt blodtrykk.
Kilder: U594,
U597
|
 |
|
Kyskhetstre
(Vitex agnus-castus)
Kvinner som har
risiko for beinskjørhet rådes til å bruke kyskhetstre som
hormonerstatning fra starten av menopausen, da det kan hjelpe
til å balansere progesteronnivåene. Urten kan gjerne
kombineres med tilskudd av kalsium.
Kilder: U167,
U597
|
 |
|
Yamsrot
(Dioscorea villosa)
Beintapet øker
hos kvinner etter menopausen, når østrogennivåene minsker. Og
fordi urten yamsrot har naturlige hormonelle egenskaper (kan hjelpe til
å balansere progesteronnivåene) blir den
betraktet av mange som verdifull som beskyttelse mot
osteoporose.
Kilder: U402, U597
|
 |
|
Marikåpe
(Alchemilla vulgaris)
Kan hjelpe til
å balansere progesteronnivåene.
Kilder: U597 |
 |
|
Blæretang
(Fucus vesiculosus) og andre brunalgearter
Kan hjelpe til
å støtte en dårlig fungerende skjoldbruskkjertel. Mange tangarter
har dessuten et høyt innhold av mineraler og kan beskytte mot
osteoporose.
Kilder: U432, U597
|
 |
|
Havre (Avena
sativa)
Kan hjelpe til
å støtte en dårlig fungerende skjoldbruskkjertel.
Kilder: U540,
U597
|
 |
|
Stornesle /
brennesle (Urtica dioica)
Kan hjelpe til
å støtte en dårlig fungerende skjoldbruskkjertel.
Kilder: U540,
U597, U657
|
 |
|
Hvitløk
(Allium sativum)
500 mg daglig.
Kilder: U594
|
 |
|
Orientalske
urter
I Østen har
urter som dong quai, lakris, klaseormedrue og fennikel blitt
brukt i århundrer for å beskytte mot osteoporose.
Kilde: U402
|
|
|
|
|
Kjerringråd og
andre råd ved beinskjørhet |
|
Tiltak som kan bidra til å forebygge
beinskjørhet kan omfatte: |
|
Mosjoner mer
Hvis man ikke
mosjonerer, mister man beinsubstans. Undersøkelser viser at
målrettet trening faktisk kan øke beinsubstansen. Sørg derfor for
regelmessig mosjon, minst en halv times rask spasertur hver dag,
eller en annen form for trening som du liker, f.eks. dansing,
løping, springing i trapper eller aerobic. For å ha nytte av
treningen må den foregå i 30-45 minutter minst tre dager i uka.
Fornuftig stressmestring er også viktig.
Kilder: M004, M020,
M021, U003, U299,
U402, U432, U540, U597, U623
|
Ikke gjennomfør for mange
slankekurer Gå ikke inn for drastisk slanking - det er
bedre å være en smule rund enn undervektig. Men unngå likevel
fet mat og for mye kjøtt, fordi det kan bidra til andre
helseproblemer, som f.eks. hjertesykdommer.
Kilder: U003,
U350
|
Unngå overdreven bruk av alkohol,
nikotin og koffeinholdige drikker og matvarer
Alkohol reduserer beinsubstansen.
Undersøkelser viser at alkoholikere har en spesiell tendens til
å miste beinsubstans.
Stump røyken! Sigarettrøyking
reduserer østrogenet, og kvinner med lave østrogenverdier har en
økt risiko for å utvikle beinskjørhet.
Reduser kaffedrikkingen.
Undersøkelser med koffein viser at kaffedrikking har en viss
effekt på kalsiumutskillelsen i urinen. 2-3 kopper om dagen bør
ikke ha så stor betydning.
Kilder: M004,
M020, M021, U003,
U299, U350, U540, U623
|
Innta nok kalsium og magnesium
Studier viser at en kronisk mangel på kalsium i maten bidrar til
beinskjørhet. Sørg for at kostholdet inneholder rikelige mengder
matvarer med høyt kalsiuminnhold. Matvarer med høyt
kalsiuminnhold er fisk, sardiner og nøtter. Forskerne har funnet
ut at kalsium opptas bedre når det finnes sammen med en rekke
andre næringsstoffer. Fosfor er viktig, men det trengs også
magnesium, bor, sink, D- og A-vitamin. Magnesium synes å være
like viktig som kalsium for å opprettholde beintettheten, og er i
likhet med vitamin D, nødvendig for kalsiumopptaket. Ta om
nødvendig tilskudd av kalsium (inntil 1500 mg daglig) og
magnesium (400-800 mg). Man kan også innta urter som er rike på
kalsium, som f.eks. persille, løvetannblad, nesle, tare og
kjerringrokk (se ellers urtelisten over). Disse urtene kan
tilsettes maten, eller man kan innta dem som kosttilskudd. Bruk
gjerne også fordøyelsesstimulerende urter for å bedre opptaket
av mineraler og styrke leverens og gallens funksjon, da man er
avhengig av en viss mengde gallesalter for å få skikkelig opptak
av kalsium. Aktuelle urter kan være løvetannrot, ringblomst
eller rosmarin.
Kilder: M004, M020, U003, U299, U350,
U540, U597,
U623
|
Ta tilskudd med bor
Grunnstoffet bor, som forekommer i frisk frukt og grønnsaker,
beskytter knokkelvevet mot tap av kalsium ved å redusere
utskillelsen. Bor øker også østrogen- og progesteronnivåene,
hormoner som er nødvendige for å opprettholde kalsiuminnholdet i
knokkelvevet. Innta 3-5 mg tetrahydraborat daglig.
Kilder: U003, U299, U540
Forskning på
dyr, og foreløpige studier på mennesker, tyder på at bor spiller
en i mineralmetabolismen, med virkning på kalsium, forfor og
vitamin D. Forskning på beintetthet hos kvinner som tar bortilskudd har imidlertid ikke vist noen klar nytte ved
beinskjørhet. Tilleggsstudier trengs for før det kan trekkes
noen konklusjon.
Kilder: U561,
U623
|
Ta tilskudd med vitamin D
Dette vitaminet er viktig på to måter. Først hjelper det til med
å få kalsium absorbert i tarmen, og så sørger det for at kalsium
blir reabsorbert gjennom nyrene Vi trenger 400 IE
(internasjonale enheter) per dag, og personer over 65 år kan
kanskje trenge 800 ID daglig hvis de ikke er mye ute i solen
eller spiser melkeprodukter. En spiseskje tran hver dag dekker
behovet for vitamin D.
Kilder: M004, M020, U540, U623
|
Tilskudd av andre vitaminer og
mineraler Ta sink og vitamin B og E for å opprettholde
østrogennivået. Ta gjerne tilskudd av vitamin K. Forskning tyder
på at den kan være viktig for å forebygge beinskjørhet. Dette
vitaminet er med på å syntetisere et stoff som kalles osteokalsin og som trekker kalsium til knokkelvevet. Grønne
grønnsaker inneholder vitamin K.
Unngå å spise kli, store mengder
helkorn, rabarbra og spinat, fordi disse matvarene kan redusere
opptaket av viktige mineraler.
Kilder: U003,
U623
|
Spis ikke for mye proteiner
Man har funnet ut at proteinrik mat stjeler kalsium fra
knoklene. Derfor er det viktig å ikke spise for mye proteiner
hvis man er i faresonen eller lider av beinskjørhet. Ekspertene
mener at inntak av 1 gram protein per kilo kroppsvekt faktisk er
tilstrekkelig for å dekke proteinbehovet hos en
gjennomsnittskvinne i overgangsalderen.
Spis ikke mye meieriprodukter, fordi
et kosthold med høyt innhold av meieriprodukter og kjøtt
(fosforholdige matvarer) har vært koblet til beinskjørhet, i
likhet med et kosthold bestående stort sett av ferdigmat, som
ofte mangler vitamin E, B og C, magnesium og sink, og med høyt
innhold av fosfor som resulterer i tap av knokkelvev. Fosforrik
mat bør unngås, da den kan fremme beintapet. Mat som er rik på
fosfor er rødt kjøtt, leskedrikker og mat som er tilsatt
fosfater.
Kilder: M004,
M020, U003, U350, U540
|
Reduser saltinntaket
Jo mer
natrium det er i kosten, desto mer natrium blir utskilt, og jo
mer natrium du skiller ut, desto mer kalsium skiller du
også ut. Det som sannsynligvis skjer, er at når kalsium blir
utskilt i urinen, tappes kalsium fra blodet, og det fører til at
paratyreoidhormonet slipper ut og bryter ned beinsubstans for å
gjenvinne kalsiumnivået.
Kilder: M004, M020
|
Unngå forstoppelse
Forstoppelse kan skape forstyrrelse i tarmens normale
bakterieflora. Et kosthold med store mengder kjøtt,
meieriprodukter og kioskmat fører ofte til forstoppelse og
overflod av uønskede bakterier i tarmen, noe som har vært satt i
forbindelse med beinskjørhet.
Kilder: U003
|
Bruk fytoøstrogener
Urter
med fytoøstrogener kan motvirke kalsiumtap fra knoklene. Man kan
velge mellom ringblomst, ginseng, chamaelirium, salvie, humle,
caulophyllum, yams, erter, bønner, blålusern, soya og
bukkehornkløver (se ellers i listen over urter ovenfor).
Kilder: U003,
U540,
U597,
Planteøstrogener er stoffer i planter som kan brukes der vi i
våre dager bruker syntetiske hormoner. De kan være et aktuelt
alternativ til østrogen for beskyttelse mot beinskjørhet hos
kvinner i overgangsalderen. Å bruke soya isoflavoner kan
anbefales, også fordi de beskytter mot brystkreft.
Kilde: U540,
U623,
Terapeuten
anbefaler kanskje kalsiumrike urter som persille, kjerringrokk,
løvetannblad og brennesle. I tillegg kan terapeuter kan
anbefale urter som inneholder østrogenlignende stoffer, som dong
quai (angelica sinensis), lakrisrot (Glycyrrhiza glabra),
klaseormedrue (Actaea racemosa), vill yam (Dioscorea
villosa) og salvie (Salvia officinalis). De virker ikke like
sterkt som syntetiske hormoner, men har færre bivirkninger. Du
kan også bli anbefalt urter som øker opptaket av mineraler,
f.eks. løvetannrot.
Kilder: M007,
|
Østrogenbehandling
Kvinner
som er disponert for beinskjørhet kan diskutere
østrogenbehandling med legen sin. Vær oppmerksom på
bivirkningene med slik behandling. Østrogenbehandling bør pågå i
fem til ti år, og den kan settes i gang så sent som i 70- til
75-årsalderen.
Kilder: M004, M021.
|
Ernæring
- Ta bort mat
som er kraftig foredlet, alkohol, kaffe, tobakk, sukker, fosfor
(kullsyreholdige leskedrikker og meieriprodukter),
aluminiumholdige syrenøytraliserende midler og store mengder med
salt og dyreproteiner. Sjøsalt, soyasaus, tamari eller tangmel
er å foretrekke fremfor bordsalt.
- Øk inntaket
av komplekse karbohydrater, essensielle fettsyrer
(kaldtvannsfisker, nøtter og frø), belgvekster og soya.
Isoflavonene som finnes i soyaprodukter kan forsinke beintapet
og øke beindanningsaktiviteten. Studier anbefaler 30-50 mg
daglig av soya for å opprettholde beinmassen.
- Mørke bær
(blåbær, kirsebær og solbær) inneholder anthocyanidiner, som
hjelper til å stabilisere kollagenet som finnes i beinvev.
- Mineralrik
mat, særlig kalsiumkilder som ikke er melkebasert, bør økes.
Selv om disse inneholder mindre kalsium, er kalsiumet i slike
kilder letter å ta opp for kroppen. Særlig gunstig er mandler,
mørkt grønne bladgrønnsaker, tang, soya, tahini, svisker og
aprikoser. 2,5 kopper med brokkoli tilsvarer kalsiummengden i et
glass melk. Grønne bladgrønnsaker er rike kilder for kalsium,
vitamin K1 og bor, og kan beskyte mot beinskjørhet. [U623]
- Kalsiumsitrat
eller kalsiumaspartat (1.000 - 1.500 mg daglig) er den anbefalte
formen for kalsiumtilskudd.
- Magnesium
(200 mg to til tre ganger daglig) øker kalsiumopptaket, er
nødvendig for hormonproduksjon og beskytter hjertet. Magnesium
kan faktisk øke beintettheten og kan være et viktigere mineral
enn kalsium for å unngå beinskjørhet. Naturlige kilder for
magnesium er egg, melk, grønnsaker, sjømat og mange nøtter og
frø.
- Fosfor. Vær
oppmerksom på fosforinntaket. Sørg for omtrent like deler fosfor
og kalsium. Cottage cheese har en god balanse mellom kalsium og
fosfor. Pasta er en god kilde for fosfor, det samme er frø,
nøtter, fisk, korn og egg. Noen studier knytter et kosthold som
er rikt på kjøtt og meieriprodukter med osteoporose. Selv om
kjøtt og melkeprodukter inneholder mye fosfor har de en generelt
dårlig ballanse mellom vitaminer og mineraler. [U432].
Leskedrikker har mye fosfor og minimalt med kalsium, noe som
fører til høye fosforverdier i blodet og lave kalsiumverdier.
Dette har betydning for beinbygningen hos barn som drikker mye
leskedrikker.
- Vitamin D
(200-800 IE daglig). Vitamin D finnes naturlig i melk, egg, fet
fisk og fiskeolje.
- Vitamin K
(100 - 500 mikrogram daglig) hjelper til med å øke
kalsiumopptaket. Mat som er rik på vitamin K er bl.a. grønne
bladgrønnsaker.
- Bor (0,5 - 3
mg daglig) hjelper til ved opptaket av kalsium. Kvinner som er i
risikosonen for å få brystkreft bør bruke bor med forsiktighet.
Dette
sporelementet synes å spille en viktig rolle i kroppens
assimilasjonsprosess av ikke bare kalsium, men også magnesium,
fosfor og vitamin D. Bor kan kjøpes i tablettform i
helsekostbutikker. [U402].
- Mangan (5 -
20 mg daglig) hjelper til å produsere kollagengrunnlaget for
kalsium.
- Sink (10 - 30
mg daglig) støtter normal beinvekst. Kobber (1 - 2 mg per dag)
trengs også hvis man går på tilskudd av sink over lengre tid.
- Krom (200 -
600 mikrogram daglig) bør brukes av pasienter med ustabilt
blodsukker.
- Essensielle
fettsyrer (1.000 mg to ganger daglig) støtter
hormonproduksjonen.
- B-kompleks
(50 - 100 mg daglig) reduserer virkningen av stress. Økte
kortisolnivåer på grunn av stress øker beintapet. Ta folinsyre
(1 - mg daglig), B6 (100 mg daglig) og B12 (1000 mg daglig).
Kilder: U402,
U432, U594, U597,
|
Homeopati
Noen av de
vanligste remediene brukt ved beinskjørhet er opplistet under.
Vanlig dosering er D12 til D30, inntatt hver time til hver
fjerde time inntil symptomene blir bedre. En kombinasjon av
homeopatiske vevssalter som Calcarea fluoricum og
Silica kan være til hjelp.
Kilder: U597,
Homeopatene
hevder at konstitusjonell behandling kan redusere tap av beinmasse. I tillegg kan de foreslå standardmidler som Calc.carb
D6 og Calc.phos. D6.
Kilder: M007
|
|
|
Litt om
beinskjørhet |
Beinskjørhet skyldes at beinvevet avkalkes og brytes ned ved at likevekten mellom nedbrytning og
nydannelse av bein er forstyrret. Når mengden av østrogen og progesteron
hos kvinner synker etter overgangsalderen, begynner knoklene å miste
mineraler med opptil 3 prosent i året. Når en kvinne er blitt 80 år kan
hun lett ha mistet halvparten av beinvevet. Prosessen berører både
proteinstrukturen i beinvevet og saltene innimellom. Størrelsen på
knoklene endrer seg ikke nevneverdig, men de blir porøse og dermed svake
og skjøre. Det kan føre til beinbrudd, deformiteter og død. Omkring 25%
av alle kvinner over 65 år har tydelige tegn på beinskjørhet, mens det
tilsvarende tallet for menn er bare omkring 5%. Beinskjørhet fører til
titusener av beinbrudd hvert år. Det gjelder særlig virvelbrudd i
ryggraden og brudd i hofte (lårhalsbrudd), håndledd og overarm. Norge
ligger på verdenstoppen i lårhalsbrudd. Hvert år brekker 12 av 1000
kvinner over 50 år lårhalsen. Det er viktig å forebygge disse bruddene,
siden de ofte kan være svært alvorlige for eldre mennesker som jo
allerede kan ha sviktende helse. Beinskjørhet koster dessuten samfunnet
store summer hvert år i form av omkostninger til sykehusopphold og
rehabilitering.
Beinskjørhet gir
vanligvis ingen symptomer før den er blitt fremtredende i ryggvirvlene.
Da kan lidelsen føre til at de svekkede virvlene trykkes sammen, så
kroppshøyden minsker og man får pukkelrygg. Andre symptomer kan være
ryggsmerter, hoftesmerter, hyppige beinbrudd (oftest i håndleddene,
hoftene og ryggvirvlene) og tannsykdommer. En eventuell skiveprolaps i
ryggen kan gi store smerter. En røntgenundersøkelse kan bekrefte
diagnosen, og det finnes dessuten spesielle apparater som kan måle beintettheten f.eks. i håndleddene, lårhalsene og ryggvirvlene. Spør
gjerne legen om å få tatt en beintetthetstest for å se om du har begynt å
få beinskjørhet.
Beinskjørhet kan ha
flere årsaker, men er vanligvis et resultat av mange år med dårlig
ernæring og mangel på mosjon. Tilstanden kan oppstå i knokler som ikke
blir brukt på lang tid, f.eks. ved behandling av beinbrudd eller
skivekollaps. Enkelte hormonforstyrrelser som Cushings syndrom kan også
føre til en viss grad av generell beinskjørhet. Likeså et ubalansert
kosthold med for lavt inntak av protein eller kalsium som gir mangel på
råvarer til beindannelsen. Den vanligste årsaken til beinskjørhet er
imidlertid aldersforandringer som rammer alle knokler når vi blir eldre.
Etter overgangsalderen rammes kvinner ofte av beinskjørhet. Det skyldes
at det kvinnelige kjønnshormonet østrogen spiller en viktig rolle for
avleiring av kalsium i knoklene, og det påstås at mangel på østrogen i
kroppen forårsaker 95% av alle tilfellene av beinskjørhet hos kvinner.
Tap av knokkelvev begynner allerede i trettiårene, men forverres raskt
etter overgangsalderen.
Noen kvinner er mer
utsatt for å utvikle beinskjørhet enn andre, og mange av risikomomentene
er vel kjent. Særlig utsatt er tynne kvinner med en spinkel beinbygning
og kvinner som har gjennomført mange slankekurer og kanskje utviklet
anoreksi. De har gjennom dette lidd av mangel på livsviktige vitaminer
og mineraler, stoffer som er nødvendige for både hormonbalansen og
kalsiumlagrene. Kvinner med lavt kalsiuminnhold i kostholdet er også
utsatt. Vær oppmerksom på at vitamin D er nødvendig for opptak av
kalsium, og mangel på dette vitaminet kan derfor være en medvirkende
årsak. Andre årsaker kan være mangel på mosjon, da vi vet at når
knokkelvevet utsettes for belastning i form av fysisk aktivitet (f.eks.
dans, gange eller jogging), fremmer dette lagringen av kalsium.
Andre grupper av
kvinner som er særlig utsatt, er de som fikk menstruasjon seint eller som
kom tidlig i overgangsalderen, da de totalt sett har hatt mindre
østrogen i systemet. Vi vet også at røyking tømmer østrogenlagrene i
kroppen, og storrøykere kan komme i overgangsalderen opptil fem år
tidligere enn gjennomsnittet, så røyking er en fare.
Kvinner med høyt
forbruk av koffein, alkohol og salt er utsatt, fordi alt dette tærer på
lagrene av kalsium og andre mineraler i kroppen. Personer som har dårlig
næringsopptak (f.eks. ved cøliaki) har også et dårlig opptak av kalsium
fra maten. Dårlig kalsiumopptak kan også skyldes bruk av spesielle
medikamenter, f.eks. glukokortikoider (binyrebarkhormon), tyroksin,
heparin, syrenøytraliserende midler, tamoxifen, urindrivende midler og
fenytoin. Hvis du har tatt kortikosteroider som kortison eller prednison
i mer enn et halvt år, kan du få beinskjørhet, så be om å få målt beintettheten når kuren er over. Kreft, sukkersyke, kronisk nyre- eller
leversykdom og leddgikt øker også risikoen. Kvinner med økt utskillelse
av paratyroidhormon (som trekker kalsium fra knoklene), og kvinner som
har hatt total hysteroktomi (hvor både eggstokker og livmor er fjernet)
utgjør også en risikogruppe. De fleste kvinner viser tidlige tegn på
beinskjørhet i løpet av fire år etter fjerning av eggstokkene, hvis de
ikke får hormontilskudd.
Beinskjørhet synes å
være noe arvelig betinget, slik at personer med kvinnelige slektninger
som lider av osteoporose kan være mer utsatt. Dessuten er hvite kvinner
er mer utsatt enn sine svarte medsøstre, som sjelden utvikler
osteoporose.
Mange studier har vist
at kalsium kan redusere tap av beinmasse. Inntak av kalsium er derfor
hovedstrategien for å beskytte seg mot beinskjørhet. Men man må også
kjenne til at tilstedeværelsen av vitamin D er viktig for maksimalt
opptak av kalsiumet. Selv om har rikelig tilgang på kalsium gjennom
melkeprodukter og annen mat, sliter mange med kalsiummangel.
Forklaringene på at det er slik, er at man har for lite tilgjengelig
vitamin D, kanskje på grunn av nyre- eller leverproblemer, eller at man
får for lite sollys (ultrafiolette stråler). Man kan også ha for dårlig
opptak av kalsium gjennom fordøyelsessystemet på grunn av problemer med
magen eller tarmene, eller man bruker medisiner som har som bivirkning
at de hemmer absorpsjonen av kalsium. Det kan også skyldes at man har
økt kalsiumtap gjennom urinen eller avføringen, eller at det rett og
slett er for lite kalsium i maten.
Det er mange former for
kalsium på markedet, inklusive vanlig kalsiumkarbonat, kalsiumglukonat
og kalsiumsitrat. Av disse blir kalsiumsitrat lettest tatt opp av
kroppen og kan være en god form for kalsiumtilskudd. Det kan også synes
som om det er viktig å innta kalsium og vitamin D til forskjellige tider
på døgnet, og ikke kombinere disse tilskuddene i det samme inntaket. Et
problem som ofte overses av leger, er at tap av beintetthet er knyttet
til andre mangler enn bare kalsium, f.eks. stoffer som magnesium og
vitamin D3. For at kalsiumet skal beskytte mot beinskjørhet, må man
derfor sørge for tilstrekkelig tilførsel også av vitamin D3, sink,
mangan og andre næringsstoffer, slik at kalsium, magnesium og fosfor kan
bygges inn i beinvevet. Et annet forhold som mange ikke er klar over, er
at mange former for kalsium ikke absorberes særlig godt i kroppen.
Hormonerstatningsterapi
er i våre dager den vanligste behandlingen av beinskjørhet. Det virker
ved å forsinke nedbrytningen av beinvev. Noen urter har fytoøstrogen-
eller progesteronvirkning, og kvinner kan velge å bruke dem i stedet
for, eller i tillegg til, konvensjonell hormonterapi. Naturlig
progesteron kan være mer effektivt i å øke beintettheten enn syntetiske
progestiner. Det er viktig å merke seg at naturlig progesteron ikke
nødvendigvis virker kraftig nok til å hindre livmorkreft, som man mener
kan følge bruk av kunstige østrogenerstattere.
Kilder: M003, M004,
M016, M021, U003, U350, U402, U597. |
|
|
Kilder |
M003 |
Smith, Anne-Marie (oversetter) og
Geir Stene-Larsen (fagkonsulent): Legebok for alle. Oslo,
J.W. Cappelens Forlag AS 1998. |
M004 |
Bjertnæs, Aage
(redaktør): Huslegen. 2000 råd om hvordan du selv kan takle dine
helseproblemer. 2. utgave. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 1997. |
M007 |
Woodham, Anne og Dr.
David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin. Oslo,
Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
M016 |
Stoppard, Miriam:
Familiens store helsebok. Oslo, Spektrum Forlag 2007. |
M020 |
Schenmanis, Ulf
(oversetter): Doktorns bästa huskurer. Västerås, ICA Bokförlag
1995. |
M021 |
Lööf-Johanson,
Margaretha: Din legebok. Kvinners kropp og helse. Oslo, N.W. Damm &
Søn AS 2001. |
U003 |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
U167 |
Lucas, Richard M.: Miracle
Medicine Herbs. Englewood
Cliffs, New Jersey, Prentice Hall 1991. |
U226 |
Bruset,
Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
U299 |
Det
Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.
Oslo, Det Beste A/S 1994. |
U350 |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
U402 |
Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.
New Canaan,
Keats
Publishing, Inc., 1997. |
U432 |
White, Martha: Traditional
Home Remedies. Time-Tested Methods for Staying Well.
Time-Life
Books Inc., 1997. |
U540 |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
U561 |
Basch, Ethan M.: Natural
Standard Herb & Supplement Handbook. The Clinical Bottom Line. St.
Louis, Missouri. Elsevier Mosby 2005. |
U594 |
Mindell, Earl: Dr. Earl
Mindell's Natural Remedies for 150 Ailments. North Bergen, Basic
Health Publications, Inc. 2005. |
U597 |
Integrative Medicine
Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs &
Supplements. Newton, Integrative Medicine Communications 2000. |
U623 |
Pizzorno, Joseph E. jr, Michael T. Murray &
Herb Joiner-Bey: The Clinician's Handbook of Natural
Medicine. Churchill Livingstone 2002. |
U629 |
Braun, Lesley: Herbs &
natural supplements, an evidence-based guide. 2nd edn. Marrickville.
Elsevier Australia 2007. |
U657 |
Woolven, Linda & Ted Snider:
Healthy Herbs. Your Everyday Guide to Medicinal Herbs and Their Use.
Ontairo, Fitzhenry & Whiteside 2006. |
|
|
Har du andre tips om bruk av urter, eller
kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar
kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer. |
|
©
Urtekilden |
|
Denne siden ble
sist oppdatert 07.10.20106 |
|
|