Urtekildens tips ved benskjørhet (osteoporose)

Urtekildens tips ved

BEINSKJØRHET

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > Beinskjørhet (osteoporose)

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av beinskjørhet. Både anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.

Beinskjørhet (osteoporose) er en fortynning av beinmassen som eventuelt kan føre til beinbrudd og deformiteter. Plagen skyldes minsket opptak av kalsium i beinene, og er vanligst hos kvinner etter menopausen og hos eldre. Vanlige symptomer på beinskjørhet er smerter i ryggen og hyppige beinbrudd. Beinskjørhet kan starte allerede i tenårene, men kan forebygges med en sunn livsstil og et fornuftig kosthold. Tilstrekkelig inntak av kalsium og magnesium, og mye fysisk aktivitet hører med til de primære forebyggende tiltakene mot beinskjørhet. Les mer om beinskjørhet.

Urter som kan anvendes ved beinskjørhet

Soya (Glycine max)

Vegetarianere og japanske kvinner har en mye lavere forekomst av osteoporose enn andre. De får heller ikke så ofte lårhalsbrudd som vestlige kvinner gjør, noe som man tror skyldes større inntak av soyaprodukter. Studier har vist at soyaisoflavoner kan stoppe beintapet, og til og med reversere det. Isoflavonene i soya stimulerer cellene som bygger opp beinvev, og hemmer de cellene som bryter ned beinvev, og bedrer kalsiumopptaket. Bønner (inklusive soyabønner) er derfor en bedre måte å få i seg protein på enn gjennom kjøtt, fordi bønnene bevirker mindre utskillelse av kalsium i urinen enn kjøttproteinet. En annen grunn til at soya har så god effekt på osteoporose kan være at soyabønner er en god kilde til bor. Videre inneholder bønnene geinstein, som er et planteøstrogent stoff som avgjort er vesentlig i forbindelse med overgangsalder og beinsunnhet. Nyt derfor godt av bønner i din tredje alder. Genistein i bønner er aldri blitt satt i forbindelse med økt risiko for underlivskreft, og formodentlig oppfører disse planteøstrogene stoffene seg på en helt annen måte i kroppen enn det kunstige østrogener gjør. Og soya er ikke bare for kvinner. En ny studie har sammenlignet soyaprotein med melkeprotein og funnet at soyaprotein også er bra for menns helse.

Kilder: U350, U561, U594, U629, U657

Rødkløver (Trifolium pratense)

Det er ikke klarlagt om isoflavonene i rødkløver har gunstig effekt på beintettheten eller ikke. De fleste studiene av isoflavoner på dette området har vært knyttet til soya, som inneholder ulike mengder isoflavoner, i tillegg til andre stoffer som ikke er isoflavoner. Mer forskning trengs før anbefalinger kan gjøres.

Kilder: U561, U629

Åkersnelle / kjerringrokk (Equisetum arvense)

Franske forskere har vist at kjerringrokk inneholder silisium som kroppen kan ta opp og bruke til å styrke beinmassen. Dette har man vist i forbindelse med heling av beinbrudd. Grunnen er at kjerringrokk inneholder silisium i en form (monosilisiumsyre) som kroppen er i stand til å ta opp og utnytte. Det ser ut til at kroppen blir dårligere til å ta opp silisium jo eldre man blir og jo lavere østrogennivå man har i blodet. Silisium fra kjerringrokk ser altså ut til å kunne være til hjelp her. Åkersnelle kan hjelpe til å støtte en dårlig fungerende skjoldbruskkjertel.

Kilder: U350, U540, U561, U594, U597

Svart pepper (Piper nigrum)

Svart pepper er et krydder som også har vidunderlige medisinske egenskaper. Pepper er svært rik på næringsstoffer som hjelper til å styrke knoklene. Hvor mye pepper som skal til, kan neppe kvantifiseres, men da pepper er et krydder som vi stort sett bruker hver dag, kan det fremheves som et verdifullt næringsmiddel. Så da vet du hvilken nytte du har av daglig å vri pepperkvernen over maten.

Kilder: U350

Persille (Petroselinum crispum)

Denne mørkegrønne og aromatiske krydderurten, som ofte ender sitt liv som en etterlatt dusk pynt på en tallerken sammen med andre matrester, er faktisk et lite mirakel. Persille inneholder konsentrerte mengder med bor, et stoff som er vesentlig i forbindelse med beinskjørhet. Godt nok skal det store mengder persille til, men spiser man bare litt med jevne mellomrom kan man være sikker på at det også har en gunstig betydning for kroppen. Persille forfrisker dessuten munnen etter et krydret måltid, så det er all mulig grunn til å tygge godt på en dusk persille etter et deilig, hot måltid med mat.

Kilder: U350

Løvetann (Taraxacum officinale)

Løvetann er svært rik på kalsium og hører med til en kost som skal gi ekstra kalsium. Løvetann inneholder også bor og silisium, begge mineraler som er verdifulle for knoklene.

Kilder: U350

Avokado (Persea americana)

Avokadoer er fulle av D-vitamin. D-vitaminet er viktig fordi det hjelper til med å få fraktet kalsium inn i knoklene. Noen mennesker avskyr avokadoen fordi den er fet, og derfor ikke hører med til de mest slankende næringsmidlene, men det bør man glemme i denne sammenhengen. Avokadoen har så mange andre fordeler, f.eks. at den er fylt med D-vitamin, og det er da en svært velsmakende måte å få D-vitamin på (i stedet for tran). Du kan mose en avokado med yoghurt, som samtidig gir et godt kalktilskudd. Avokadoer er forresten også rike på E-vitamin, som er godt for hjertet og kretsløpet og en viktig antioksidant.

Kilder: U350

Matrem (Tanacetum parthenium)

I følge pakningen. Lindrer smerter og stivhet.

Kilder: U226

Ingefærrot (Zingiber officinale)

Brukes ved kroniske smerter, demper betennelsesreaksjonen rundt smertefulle brudd og forkalkninger.

Kilder: U226

Te (Camellia sinensis)

Foreløpige studier antyder at et regulært inntak av svart te kan øke beinmineraltettheten hos eldre kvinner. Bedre studier trengs imidlertid før man kan trekke noen sikker konklusjon. Selv om grønn te inneholder koffein, og koffein er en viktig årsak til osteoporose, vil det å drikke grønn te faktisk beskytte mot beinskjørhet. Noe i den grønne teen overstyrer virkningen av koffeinet. Tedrikkere har betydelig større beinmineraltetthet. En studie fant av hvis man hadde drukket te i 10 år eller mer hadde man signifikant større beintetthet enn de som ikke hadde drukket te.

Kilder: U561, U657

Klaseormedrue (Actaea racemosa)

Informasjon om klaseormedrue som har kommet relativt nylig kan ses på som et spennende gjennombrudd. Mens urten har vist seg å virke bedre enn hormonbehandling ved menopauseplager, trodde man at det var et problem med osteoporose. I en dobbelt blinde, placebokontrollerte studie ble det imidlertid vist at klaseormedrue kan virke bra med hensyn til osteoporose i overgangsalderen, selv om den ikke har østrogenvirkning. Den store overraskelsen var knyttet til beinmarkører. Markører for beintap gikk ned i både hormongruppen og urtegruppen, men mens markører for beindannelse ikke ble bedret med østrogen, gikk de signifikant opp i gruppen som fikk klaseormedrue. Denne lille studien antyder at klaseormedrue kan være mer perfekt for overgangsaldersplager enn vi trodde, siden urten også synes å beskytte mot osteoporose.

Kilder: U597, U657

Lakrisrot (Glycyrrhiza glabra)

Lakris kan hjelpe til å balansere østrogennivåene. Innta 450 mg lakrisrot 1-3 ganger daglig som kapsler. Ikke bruk lakris hvis du har høyt blodtrykk.

Kilder: U594, U597

Kyskhetstre (Vitex agnus-castus)

Kvinner som har risiko for beinskjørhet rådes til å bruke kyskhetstre som hormonerstatning fra starten av menopausen, da det kan hjelpe til å balansere progesteronnivåene. Urten kan gjerne kombineres med tilskudd av kalsium.

Kilder: U167, U597

Yamsrot (Dioscorea villosa)

Beintapet øker hos kvinner etter menopausen, når østrogennivåene minsker. Og fordi urten yamsrot har naturlige hormonelle egenskaper (kan hjelpe til å balansere progesteronnivåene) blir den betraktet av mange som verdifull som beskyttelse mot osteoporose.

Kilder: U402, U597

Marikåpe (Alchemilla vulgaris)

Kan hjelpe til å balansere progesteronnivåene.

Kilder: U597

Blæretang (Fucus vesiculosus) og andre brunalgearter

Kan hjelpe til å støtte en dårlig fungerende skjoldbruskkjertel. Mange tangarter har dessuten et høyt innhold av mineraler og kan beskytte mot osteoporose.

Kilder: U432, U597

Havre (Avena sativa)

Kan hjelpe til å støtte en dårlig fungerende skjoldbruskkjertel.

Kilder: U540, U597

Stornesle / brennesle (Urtica dioica)

Kan hjelpe til å støtte en dårlig fungerende skjoldbruskkjertel.

Kilder: U540, U597, U657

Hvitløk (Allium sativum)

500 mg daglig.

Kilder: U594

Orientalske urter

I Østen har urter som dong quai, lakris, klaseormedrue og fennikel blitt brukt i århundrer for å beskytte mot osteoporose.

Kilde: U402

Kjerringråd og andre råd ved beinskjørhet

Tiltak som kan bidra til å forebygge beinskjørhet kan omfatte:

Mosjoner mer

Hvis man ikke mosjonerer, mister man beinsubstans. Undersøkelser viser at målrettet trening faktisk kan øke beinsubstansen. Sørg derfor for regelmessig mosjon, minst en halv times rask spasertur hver dag, eller en annen form for trening som du liker, f.eks. dansing, løping, springing i trapper eller aerobic. For å ha nytte av treningen må den foregå i 30-45 minutter minst tre dager i uka. Fornuftig stressmestring er også viktig.

Kilder: M004, M020, M021, U003, U299, U402, U432, U540, U597, U623

Ikke gjennomfør for mange slankekurer

Gå ikke inn for drastisk slanking - det er bedre å være en smule rund enn undervektig. Men unngå likevel fet mat og for mye kjøtt, fordi det kan bidra til andre helseproblemer, som f.eks. hjertesykdommer.

Kilder: U003, U350

Unngå overdreven bruk av alkohol, nikotin og koffeinholdige drikker og matvarer

Alkohol reduserer beinsubstansen. Undersøkelser viser at alkoholikere har en spesiell tendens til å miste beinsubstans.

Stump røyken! Sigarettrøyking reduserer østrogenet, og kvinner med lave østrogenverdier har en økt risiko for å utvikle beinskjørhet.

Reduser kaffedrikkingen. Undersøkelser med koffein viser at kaffedrikking har en viss effekt på kalsiumutskillelsen i urinen. 2-3 kopper om dagen bør ikke ha så stor betydning.

Kilder: M004, M020, M021, U003, U299, U350, U540, U623

Innta nok kalsium og magnesium

Studier viser at en kronisk mangel på kalsium i maten bidrar til beinskjørhet. Sørg for at kostholdet inneholder rikelige mengder matvarer med høyt kalsiuminnhold. Matvarer med høyt kalsiuminnhold er fisk, sardiner og nøtter. Forskerne har funnet ut at kalsium opptas bedre når det finnes sammen med en rekke andre næringsstoffer. Fosfor er viktig, men det trengs også magnesium, bor, sink, D- og A-vitamin. Magnesium synes å være like viktig som kalsium for å opprettholde beintettheten, og er i likhet med vitamin D, nødvendig for kalsiumopptaket. Ta om nødvendig tilskudd av kalsium (inntil 1500 mg daglig) og magnesium (400-800 mg). Man kan også innta urter som er rike på kalsium, som f.eks. persille, løvetannblad, nesle, tare og kjerringrokk (se ellers urtelisten over). Disse urtene kan tilsettes maten, eller man kan innta dem som kosttilskudd. Bruk gjerne også fordøyelsesstimulerende urter for å bedre opptaket av mineraler og styrke leverens og gallens funksjon, da man er avhengig av en viss mengde gallesalter for å få skikkelig opptak av kalsium. Aktuelle urter kan være løvetannrot, ringblomst eller rosmarin.

Kilder: M004, M020, U003, U299, U350, U540, U597, U623

Ta tilskudd med bor

Grunnstoffet bor, som forekommer i frisk frukt og grønnsaker, beskytter knokkelvevet mot tap av kalsium ved å redusere utskillelsen. Bor øker også østrogen- og progesteronnivåene, hormoner som er nødvendige for å opprettholde kalsiuminnholdet i knokkelvevet. Innta 3-5 mg tetrahydraborat daglig.

Kilder: U003, U299, U540

Forskning på dyr, og foreløpige studier på mennesker, tyder på at bor spiller en i mineralmetabolismen, med virkning på kalsium, forfor og vitamin D. Forskning på beintetthet hos kvinner som tar bortilskudd har imidlertid ikke vist noen klar nytte ved beinskjørhet. Tilleggsstudier trengs for før det kan trekkes noen konklusjon.

Kilder: U561, U623

Ta tilskudd med vitamin D

Dette vitaminet er viktig på to måter. Først hjelper det til med å få kalsium absorbert i tarmen, og så sørger det for at kalsium blir reabsorbert gjennom nyrene Vi trenger 400 IE (internasjonale enheter) per dag, og personer over 65 år kan kanskje trenge 800 ID daglig hvis de ikke er mye ute i solen eller spiser melkeprodukter. En spiseskje tran hver dag dekker behovet for vitamin D.

Kilder: M004, M020, U540, U623

Tilskudd av andre vitaminer og mineraler

Ta sink og vitamin B og E for å opprettholde østrogennivået. Ta gjerne tilskudd av vitamin K. Forskning tyder på at den kan være viktig for å forebygge beinskjørhet. Dette vitaminet er med på å syntetisere et stoff som kalles osteokalsin og som trekker kalsium til knokkelvevet. Grønne grønnsaker inneholder vitamin K.

Unngå å spise kli, store mengder helkorn, rabarbra og spinat, fordi disse matvarene kan redusere opptaket av viktige mineraler.

Kilder: U003, U623

Spis ikke for mye proteiner

Man har funnet ut at proteinrik mat stjeler kalsium fra knoklene. Derfor er det viktig å ikke spise for mye proteiner hvis man er i faresonen eller lider av beinskjørhet. Ekspertene mener at inntak av 1 gram protein per kilo kroppsvekt faktisk er tilstrekkelig for å dekke proteinbehovet hos en gjennomsnittskvinne i overgangsalderen.

Spis ikke mye meieriprodukter, fordi et kosthold med høyt innhold av meieriprodukter og kjøtt (fosforholdige matvarer) har vært koblet til beinskjørhet, i likhet med et kosthold bestående stort sett av ferdigmat, som ofte mangler vitamin E, B og C, magnesium og sink, og med høyt innhold av fosfor som resulterer i tap av knokkelvev. Fosforrik mat bør unngås, da den kan fremme beintapet. Mat som er rik på fosfor er rødt kjøtt, leskedrikker og mat som er tilsatt fosfater.

Kilder: M004, M020, U003, U350, U540

Reduser saltinntaket

Jo mer natrium det er i kosten, desto mer natrium blir utskilt, og jo mer natrium du skiller ut, desto mer kalsium skiller du også ut. Det som sannsynligvis skjer, er at når kalsium blir utskilt i urinen, tappes kalsium fra blodet, og det fører til at paratyreoidhormonet slipper ut og bryter ned beinsubstans for å gjenvinne kalsiumnivået.

Kilder: M004, M020

Unngå forstoppelse

Forstoppelse kan skape forstyrrelse i tarmens normale bakterieflora. Et kosthold med store mengder kjøtt, meieriprodukter og kioskmat fører ofte til forstoppelse og overflod av uønskede bakterier i tarmen, noe som har vært satt i forbindelse med beinskjørhet.

Kilder: U003

Bruk fytoøstrogener

Urter med fytoøstrogener kan motvirke kalsiumtap fra knoklene. Man kan velge mellom ringblomst, ginseng, chamaelirium, salvie, humle, caulophyllum, yams, erter, bønner, blålusern, soya og bukkehornkløver (se ellers i listen over urter ovenfor).

Kilder: U003, U540, U597,

Planteøstrogener er stoffer i planter som kan brukes der vi i våre dager bruker syntetiske hormoner. De kan være et aktuelt alternativ til østrogen for beskyttelse mot beinskjørhet hos kvinner i overgangsalderen. Å bruke soya isoflavoner kan anbefales, også fordi de beskytter mot brystkreft.

Kilde: U540, U623,

Terapeuten anbefaler kanskje kalsiumrike urter som persille, kjerringrokk, løvetannblad og brennesle. I tillegg kan terapeuter kan anbefale urter som inneholder østrogenlignende stoffer, som dong quai (angelica sinensis), lakrisrot (Glycyrrhiza glabra), klaseormedrue (Actaea racemosa), vill yam (Dioscorea villosa) og salvie (Salvia officinalis). De virker ikke like sterkt som syntetiske hormoner, men har færre bivirkninger. Du kan også bli anbefalt urter som øker opptaket av mineraler, f.eks. løvetannrot.

Kilder: M007,

Østrogenbehandling

Kvinner som er disponert for beinskjørhet kan diskutere østrogenbehandling med legen sin. Vær oppmerksom på bivirkningene med slik behandling. Østrogenbehandling bør pågå i fem til ti år, og den kan settes i gang så sent som i 70- til 75-årsalderen.

Kilder: M004, M021.

Ernæring

- Ta bort mat som er kraftig foredlet, alkohol, kaffe, tobakk, sukker, fosfor (kullsyreholdige leskedrikker og meieriprodukter), aluminiumholdige syrenøytraliserende midler og store mengder med salt og dyreproteiner. Sjøsalt, soyasaus, tamari eller tangmel er å foretrekke fremfor bordsalt.

- Øk inntaket av komplekse karbohydrater, essensielle fettsyrer (kaldtvannsfisker, nøtter og frø), belgvekster og soya. Isoflavonene som finnes i soyaprodukter kan forsinke beintapet og øke beindanningsaktiviteten. Studier anbefaler 30-50 mg daglig av soya for å opprettholde beinmassen.

- Mørke bær (blåbær, kirsebær og solbær) inneholder anthocyanidiner, som hjelper til å stabilisere kollagenet som finnes i beinvev.

- Mineralrik mat, særlig kalsiumkilder som ikke er melkebasert, bør økes. Selv om disse inneholder mindre kalsium, er kalsiumet i slike kilder letter å ta opp for kroppen. Særlig gunstig er mandler, mørkt grønne bladgrønnsaker, tang, soya, tahini, svisker og aprikoser. 2,5 kopper med brokkoli tilsvarer kalsiummengden i et glass melk. Grønne bladgrønnsaker er rike kilder for kalsium, vitamin K1 og bor, og kan beskyte mot beinskjørhet. [U623]

- Kalsiumsitrat eller kalsiumaspartat (1.000 - 1.500 mg daglig) er den anbefalte formen for kalsiumtilskudd.

- Magnesium (200 mg to til tre ganger daglig) øker kalsiumopptaket, er nødvendig for hormonproduksjon og beskytter hjertet. Magnesium kan faktisk øke beintettheten og kan være et viktigere mineral enn kalsium for å unngå beinskjørhet. Naturlige kilder for magnesium er egg, melk, grønnsaker, sjømat og mange nøtter og frø.

- Fosfor. Vær oppmerksom på fosforinntaket. Sørg for omtrent like deler fosfor og kalsium. Cottage cheese har en god balanse mellom kalsium og fosfor. Pasta er en god kilde for fosfor, det samme er frø, nøtter, fisk, korn og egg. Noen studier knytter et kosthold som er rikt på kjøtt og meieriprodukter med osteoporose. Selv om kjøtt og melkeprodukter inneholder mye fosfor har de en generelt dårlig ballanse mellom vitaminer og mineraler. [U432]. Leskedrikker har mye fosfor og minimalt med kalsium, noe som fører til høye fosforverdier i blodet og lave kalsiumverdier. Dette har betydning for beinbygningen hos barn som drikker mye leskedrikker.

- Vitamin D (200-800 IE daglig). Vitamin D finnes naturlig i melk, egg, fet fisk og fiskeolje.

- Vitamin K (100 - 500 mikrogram daglig) hjelper til med å øke kalsiumopptaket. Mat som er rik på vitamin K er bl.a. grønne bladgrønnsaker.

- Bor (0,5 - 3 mg daglig) hjelper til ved opptaket av kalsium. Kvinner som er i risikosonen for å få brystkreft bør bruke bor med forsiktighet.

Dette sporelementet synes å spille en viktig rolle i kroppens assimilasjonsprosess av ikke bare kalsium, men også magnesium, fosfor og vitamin D. Bor kan kjøpes i tablettform i helsekostbutikker. [U402].

- Mangan (5 - 20 mg daglig) hjelper til å produsere kollagengrunnlaget for kalsium.

- Sink (10 - 30 mg daglig) støtter normal beinvekst. Kobber (1 - 2 mg per dag) trengs også hvis man går på tilskudd av sink over lengre tid.

- Krom (200 - 600 mikrogram daglig) bør brukes av pasienter med ustabilt blodsukker.

- Essensielle fettsyrer (1.000 mg to ganger daglig) støtter hormonproduksjonen.

- B-kompleks (50 - 100 mg daglig) reduserer virkningen av stress. Økte kortisolnivåer på grunn av stress øker beintapet. Ta folinsyre (1 - mg daglig), B6 (100 mg daglig) og B12 (1000 mg daglig).

Kilder: U402, U432, U594, U597,

Homeopati

Noen av de vanligste remediene brukt ved beinskjørhet er opplistet under. Vanlig dosering er D12 til D30, inntatt hver time til hver fjerde time inntil symptomene blir bedre. En kombinasjon av homeopatiske vevssalter som Calcarea fluoricum og Silica kan være til hjelp.

Kilder: U597,

Homeopatene hevder at konstitusjonell behandling kan redusere tap av beinmasse. I tillegg kan de foreslå standardmidler som Calc.carb D6 og Calc.phos. D6.

Kilder: M007

Litt om beinskjørhet

Beinskjørhet skyldes at beinvevet avkalkes og brytes ned ved at likevekten mellom nedbrytning og nydannelse av bein er forstyrret. Når mengden av østrogen og progesteron hos kvinner synker etter overgangsalderen, begynner knoklene å miste mineraler med opptil 3 prosent i året. Når en kvinne er blitt 80 år kan hun lett ha mistet halvparten av beinvevet. Prosessen berører både proteinstrukturen i beinvevet og saltene innimellom. Størrelsen på knoklene endrer seg ikke nevneverdig, men de blir porøse og dermed svake og skjøre. Det kan føre til beinbrudd, deformiteter og død. Omkring 25% av alle kvinner over 65 år har tydelige tegn på beinskjørhet, mens det tilsvarende tallet for menn er bare omkring 5%. Beinskjørhet fører til titusener av beinbrudd hvert år. Det gjelder særlig virvelbrudd i ryggraden og brudd i hofte (lårhalsbrudd), håndledd og overarm. Norge ligger på verdenstoppen i lårhalsbrudd. Hvert år brekker 12 av 1000 kvinner over 50 år lårhalsen. Det er viktig å forebygge disse bruddene, siden de ofte kan være svært alvorlige for eldre mennesker som jo allerede kan ha sviktende helse. Beinskjørhet koster dessuten samfunnet store summer hvert år i form av omkostninger til sykehusopphold og rehabilitering.

Beinskjørhet gir vanligvis ingen symptomer før den er blitt fremtredende i ryggvirvlene. Da kan lidelsen føre til at de svekkede virvlene trykkes sammen, så kroppshøyden minsker og man får pukkelrygg. Andre symptomer kan være ryggsmerter, hoftesmerter, hyppige beinbrudd (oftest i håndleddene, hoftene og ryggvirvlene) og tannsykdommer. En eventuell skiveprolaps i ryggen kan gi store smerter. En røntgenundersøkelse kan bekrefte diagnosen, og det finnes dessuten spesielle apparater som kan måle beintettheten f.eks. i håndleddene, lårhalsene og ryggvirvlene. Spør gjerne legen om å få tatt en beintetthetstest for å se om du har begynt å få beinskjørhet.

Beinskjørhet kan ha flere årsaker, men er vanligvis et resultat av mange år med dårlig ernæring og mangel på mosjon. Tilstanden kan oppstå i knokler som ikke blir brukt på lang tid, f.eks. ved behandling av beinbrudd eller skivekollaps. Enkelte hormonforstyrrelser som Cushings syndrom kan også føre til en viss grad av generell beinskjørhet. Likeså et ubalansert kosthold med for lavt inntak av protein eller kalsium som gir mangel på råvarer til beindannelsen. Den vanligste årsaken til beinskjørhet er imidlertid aldersforandringer som rammer alle knokler når vi blir eldre. Etter overgangsalderen rammes kvinner ofte av beinskjørhet. Det skyldes at det kvinnelige kjønnshormonet østrogen spiller en viktig rolle for avleiring av kalsium i knoklene, og det påstås at mangel på østrogen i kroppen forårsaker 95% av alle tilfellene av beinskjørhet hos kvinner. Tap av knokkelvev begynner allerede i trettiårene, men forverres raskt etter overgangsalderen.

Noen kvinner er mer utsatt for å utvikle beinskjørhet enn andre, og mange av risikomomentene er vel kjent. Særlig utsatt er tynne kvinner med en spinkel beinbygning og kvinner som har gjennomført mange slankekurer og kanskje utviklet anoreksi. De har gjennom dette lidd av mangel på livsviktige vitaminer og mineraler, stoffer som er nødvendige for både hormonbalansen og kalsiumlagrene. Kvinner med lavt kalsiuminnhold i kostholdet er også utsatt. Vær oppmerksom på at vitamin D er nødvendig for opptak av kalsium, og mangel på dette vitaminet kan derfor være en medvirkende årsak. Andre årsaker kan være mangel på mosjon, da vi vet at når knokkelvevet utsettes for belastning i form av fysisk aktivitet (f.eks. dans, gange eller jogging), fremmer dette lagringen av kalsium.

Andre grupper av kvinner som er særlig utsatt, er de som fikk menstruasjon seint eller som kom tidlig i overgangsalderen, da de totalt sett har hatt mindre østrogen i systemet. Vi vet også at røyking tømmer østrogenlagrene i kroppen, og storrøykere kan komme i overgangsalderen opptil fem år tidligere enn gjennomsnittet, så røyking er en fare.

Kvinner med høyt forbruk av koffein, alkohol og salt er utsatt, fordi alt dette tærer på lagrene av kalsium og andre mineraler i kroppen. Personer som har dårlig næringsopptak (f.eks. ved cøliaki) har også et dårlig opptak av kalsium fra maten. Dårlig kalsiumopptak kan også skyldes bruk av spesielle medikamenter, f.eks. glukokortikoider (binyrebarkhormon), tyroksin, heparin, syrenøytraliserende midler, tamoxifen, urindrivende midler og fenytoin. Hvis du har tatt kortikosteroider som kortison eller prednison i mer enn et halvt år, kan du få beinskjørhet, så be om å få målt beintettheten når kuren er over. Kreft, sukkersyke, kronisk nyre- eller leversykdom og leddgikt øker også risikoen. Kvinner med økt utskillelse av paratyroidhormon (som trekker kalsium fra knoklene), og kvinner som har hatt total hysteroktomi (hvor både eggstokker og livmor er fjernet) utgjør også en risikogruppe. De fleste kvinner viser tidlige tegn på beinskjørhet i løpet av fire år etter fjerning av eggstokkene, hvis de ikke får hormontilskudd.

Beinskjørhet synes å være noe arvelig betinget, slik at personer med kvinnelige slektninger som lider av osteoporose kan være mer utsatt. Dessuten er hvite kvinner er mer utsatt enn sine svarte medsøstre, som sjelden utvikler osteoporose.

Mange studier har vist at kalsium kan redusere tap av beinmasse. Inntak av kalsium er derfor hovedstrategien for å beskytte seg mot beinskjørhet. Men man må også kjenne til at tilstedeværelsen av vitamin D er viktig for maksimalt opptak av kalsiumet. Selv om har rikelig tilgang på kalsium gjennom melkeprodukter og annen mat, sliter mange med kalsiummangel. Forklaringene på at det er slik, er at man har for lite tilgjengelig vitamin D, kanskje på grunn av nyre- eller leverproblemer, eller at man får for lite sollys (ultrafiolette stråler). Man kan også ha for dårlig opptak av kalsium gjennom fordøyelsessystemet på grunn av problemer med magen eller tarmene, eller man bruker medisiner som har som bivirkning at de hemmer absorpsjonen av kalsium. Det kan også skyldes at man har økt kalsiumtap gjennom urinen eller avføringen, eller at det rett og slett er for lite kalsium i maten.

Det er mange former for kalsium på markedet, inklusive vanlig kalsiumkarbonat, kalsiumglukonat og kalsiumsitrat. Av disse blir kalsiumsitrat lettest tatt opp av kroppen og kan være en god form for kalsiumtilskudd. Det kan også synes som om det er viktig å innta kalsium og vitamin D til forskjellige tider på døgnet, og ikke kombinere disse tilskuddene i det samme inntaket. Et problem som ofte overses av leger, er at tap av beintetthet er knyttet til andre mangler enn bare kalsium, f.eks. stoffer som magnesium og vitamin D3. For at kalsiumet skal beskytte mot beinskjørhet, må man derfor sørge for tilstrekkelig tilførsel også av vitamin D3, sink, mangan og andre næringsstoffer, slik at kalsium, magnesium og fosfor kan bygges inn i beinvevet. Et annet forhold som mange ikke er klar over, er at mange former for kalsium ikke absorberes særlig godt i kroppen.

Hormonerstatningsterapi er i våre dager den vanligste behandlingen av beinskjørhet. Det virker ved å forsinke nedbrytningen av beinvev. Noen urter har fytoøstrogen- eller progesteronvirkning, og kvinner kan velge å bruke dem i stedet for, eller i tillegg til, konvensjonell hormonterapi. Naturlig progesteron kan være mer effektivt i å øke beintettheten enn syntetiske progestiner. Det er viktig å merke seg at naturlig progesteron ikke nødvendigvis virker kraftig nok til å hindre livmorkreft, som man mener kan følge bruk av kunstige østrogenerstattere.

Kilder: M003, M004, M016, M021, U003, U350, U402, U597.

Kilder

M003	Smith, Anne-Marie (oversetter) og Geir Stene-Larsen (fagkonsulent): Legebok for alle. Oslo, J.W. Cappelens Forlag AS 1998.
M004	Bjertnæs, Aage (redaktør): Huslegen. 2000 råd om hvordan du selv kan takle dine helseproblemer. 2. utgave. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 1997.
M007	Woodham, Anne og Dr. David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
M016	Stoppard, Miriam: Familiens store helsebok. Oslo, Spektrum Forlag 2007.
M020	Schenmanis, Ulf (oversetter): Doktorns bästa huskurer. Västerås, ICA Bokförlag 1995.
M021	Lööf-Johanson, Margaretha: Din legebok. Kvinners kropp og helse. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2001.
U003	McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
U167	Lucas, Richard M.: Miracle Medicine Herbs. Englewood Cliffs, New Jersey, Prentice Hall 1991.
U226	Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
U299	Det Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon. Oslo, Det Beste A/S 1994.
U350	Duke, James A.: Det Grønne Apotek. Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
U402	Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World. New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
U432	White, Martha: Traditional Home Remedies. Time-Tested Methods for Staying Well. Time-Life Books Inc., 1997.
U540	Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003.
U561	Basch, Ethan M.: Natural Standard Herb & Supplement Handbook. The Clinical Bottom Line. St. Louis, Missouri. Elsevier Mosby 2005.
U594	Mindell, Earl: Dr. Earl Mindell's Natural Remedies for 150 Ailments. North Bergen, Basic Health Publications, Inc. 2005.
U597	Integrative Medicine Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs & Supplements. Newton, Integrative Medicine Communications 2000.
U623	Pizzorno, Joseph E. jr, Michael T. Murray & Herb Joiner-Bey: The Clinician's Handbook of Natural Medicine. Churchill Livingstone 2002.
U629	Braun, Lesley: Herbs & natural supplements, an evidence-based guide. 2nd edn. Marrickville. Elsevier Australia 2007.
U657	Woolven, Linda & Ted Snider: Healthy Herbs. Your Everyday Guide to Medicinal Herbs and Their Use. Ontairo, Fitzhenry & Whiteside 2006.

Har du andre tips om bruk av urter, eller kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.

Denne siden ble sist oppdatert 07.10.20106