Urtekildens tips ved
HÅRTAP
(alopecia)
|
|
URTEKILDEN |
|
|
Startside
> Urtemedisin >
Sykdommer og plager >
Hårtap |
|
På
denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av hårtap. Både
anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er
hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for
eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å
prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk
diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder
din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager. |
|
Hårtap (alopecia)
er manglende eller svekket hårvekst på områder av kroppen hvor det
normalt vokser hår. Man får problemer med hårtap først når man mister
flere hårstrå enn det dannes nye, eller når det håret som dannes er tynt
og sprøtt. Hårtap kan skyldes fysisk skade av håret eller hårsekkene,
men er oftere et resultat av forandringer i den naturlige vekstsyklusen
til håret. I noen tilfeller av hårtap er veksten forstyrret av en
forbigående situasjon, men i svært mange tilfeller er en genetisk faktor
også med i bildet. Les mer om årsakene til hårtap. |
|
Urter som kan
anvendes ved hårtap |
|
Stornesle (Urtica dioica)
Stornesle kan
fremme hårveksten og hjelpe mot håravfall, og kan brukes både
utvortes og innvortes. Det høye innholdet av silisium
(kiselsyre) kan være en av grunnene til at urten virker
styrkende på hårsekkene og gjør håret fyldig og glansfullt. Lag
en urtete av stornesle, og bruk den som siste skyllevann ved
hver hårvask. Alternativt kan man lage hårvann med nesle og
massere dette inn i hodebunnen et par ganger om dagen.
Kilder: U076, U098, U160, U296,
U299, U325, U350, U592, U596, U610, U656.
|
|
|
Åkersnelle / kjerringrokk (Equisetum arvense)
I åkersnelle
finner man mineralene selen og silisium, som øker styrken til
bindevevet og hårsekkene, styrker keratinet og fremmer
gjenveksten av hår. Silisium hjelper også til å forbedre
blodsirkulasjonen i hodebunnen, og dermed bringe mye oksygen og
næringsstoffer til hårsekkene.
Kilder: U350,
U561, U630, U656.
|
|
|
Rosmarin (Rosmarinus officinalis)
For å holde
håret blankt og skinnende, har både menn og kvinner i tusener av
år massert hodebunnen med en blanding av rosmarin og olivenolje.
Massasjen stimulerer blodsirkulasjonen i hodebunnen og forbedrer
betingelsene for hårvekst. Rosmarin stimulerer også
blodsirkulasjonen og hårveksten, så det er mye fornuft i å
massere rosmarinolje (bruk noen dråper eterisk olje av rosmarin
i en baseolje) inn i hodebunnen før man vasker håret med
vanlig sjampo. Alternativt kan man bruke en sjampo som inneholder
rosmarin. Siden rosmarin også er rik på antioksidanter, kan det
også være lurt å drikke te av rosmarin.
Kilder: U172, U226, U299, U325, U350, U592, U596,
U629, U656.
|
|
|
Salvie
(Salvia officinalis)
Salvie synes å
kunne styrke håret, hindre håravfall, hjelpe mot flass og
gjenskape fargen i grått hår. Man kan forsøke å vaske håret med
salviete hver dag. Teen kan lages av to spiseskjeer salvie til ½
l kokende vann. Når teen har trukket i 5-10 minutter siles
bladene fra, og urteteen fortynnes med kaldt vann slik at den
får kroppstemperatur. Skyll håret med uttrekket hver morgen og
etter hårvask, og salvievannet skal ikke skylles ut med rent
vann etterpå. Salviekuren bør vare i 2-3 uker, og kan gjentas
etter et opphold på et par uker. Kuren egner seg ikke for helt
lyst hår, fordi den gjør håret mørkere. Du kan lage uttrekk for
3-4 dager om gangen, og sette det i kjøleskapet. Gjør du det, kan uttrekket
lages sterkere og spes med varmt vann før bruk. I tillegg
anbefales det å drikke salviete morgen og kveld. Teen lages
av en teskje tørket salvie til en kopp kokende vann.
Kilder: U160, U325, U350, U592, U594, U596, U630,
U646, U656.
|
|
|
Ryllik
(Achillea millefolium)
Ryllik-te er
tradisjonelt brukt til å rense hårsekkene og bedre
blodsirkulasjonen i hårbunnen. Ved å bruke ryllik-te som
skyllevann blir håret mørkere, og den virker betennelseshemmende
og kan bekjempe flass.
Kilde: U656.
|
|
|
Einer
(Juniperus communis)
Du kan få tykt
og glansfullt hår om du slutter å bruke sjampo, og i stedet
vasker håret i en blanding av einerlåg og grønnsåpe. Plukk einerkvister og kok dem i en stor kjele vann. Pisk 1 teskje
grønnsåpe i et par desiliter av avkoket og bruk dette som
sjampo. Resten av einerlågen bruker du som skyllevann.
Kilder:
U077,
U161, U296.
|
|
|
Dvergpalme (Serenoa repens)
Idéen om å
bruke dvergpalme ved androgen alopecia (AGA) kom etter
observasjoner av at finasteride (Proscar) syntes å ha noe virkning på
håravfall. En dobbelblind studie som undersøkte mulig
terapeutisk virkning av dvergpalme, fant en positiv virkning hos
60 % av deltagerne. I en annen dobbelblind studie av 48 menn og
kvinner med AGA noterte man seg at gjennomsnittlig hårtetthet
økte med 17 % etter 10 uker utvendig behandling med en lotion
som inneholdt dvergpalme, og med 27 % etter 50 ukers behandling,
sammenlignet med utgangspunktet.
Vi vet i dag at
dihydrotestosteron (DHT) ødelegger hårsekkene, og vi vet at
dvergpalme forhindrer dannelsen av DHT. Nettopp derfor er det
logisk å forvente at dvergpalme også har en reddende virkning
for håret. Hvis det viser seg å være riktig, vil dvergpalme være
planten for menn. Det finnes en veldokumentert vitenskapelig
bakgrunn for å anvende planten mot godartet forstørrelse av prostatakjertelen.
Kilder: U350, U561, U592, U594, U597, U629, U630,
U656.
|
|
|
Pygeum
(Prunus africana)
Virker på
tilsvarende måte som dvergpalme ved å redusere DHT i hodebunnen,
og på den måten fremmes hårveksten. Har også en
betennelseshemmende virkning på huden.
Kilder: U561,
U630, U656.
|
|
|
Tempeltre (Ginkgo biloba)
Styrker
blodsirkulasjonen i de små årene som fører blod til hårrøttene.
Brukes som anvist på pakningen.
Kilder: U226,
U457, U597, U630, U656.
|
|
|
Aloe vera (Aloe
vera)
Saft fra
planten Aloe vera er mye brukt i kosmetikkindustrien, og skal
blant annet ha gunstig effekt ved håravfall. Bruk Aloe
vera-sjampo, eller masser inn hodebunnen med Aloe vera-gelé før
hårvask. Vær oppmerksom på at enkelte reagerer allergisk på aloe
vera, så vær forsiktig.
Kilder: U077,
U561, U592.
|
|
|
Rosenrot (Rhodiola rosea)
Avkok av roten
av rosenrot har fra gammelt av vært brukt til hårvask ved
håravfall og flass.
Kilder: U077,
U551.
|
|
|
Fargetistel (Carthamus tinctorius)
I kinesisk
urtemedisin er denne tistelen kjent for å øke blodsirkulasjonen ved å
åpne trange blodårer. Tilsynelatende skulle det også kunne
hjelpe kretsløpet i hodebunnen. Kinesiske leger hevder at
planten hjelper til å bringe næringsstoffer fram til hårsekkene,
så nye hår kan vokse fram. Du kan massere hodebunnen med
tistelolje, eller tilsette noen knuste tistelfrø til din sjampo.
Kilde: U350.
|
|
|
Tetre
(Melaleuca alternifolia)
Masser
hodebunnen med noen dråper tetreolje i en baseolje før du vasker
deg med en sjampo. Tetreolje trenger gjennom det øverste laget i
hodebunnen, dreper bakterier og sopp som kan bidra til
flassdannelse og plager i hodebunnen, og framskynder helingen av
vev. Tetreolje kan være vanskelig å få tak i etter at den ble
fjernet fra hyllene i helsekostbutikkene.
Kilder: U630,
U656.
|
|
|
Lavendel (Lavandula angustifolia)
Lavendel har
bakteriedrepende og soppdrepende egenskaper, og kan spille en
rolle ved håravfall. Urten kan også hjelpe ved flass, psoriasis
og eksem i hodebunnen, samtidig som den eteriske oljen av
lavendel fremmer sårheling.
Kilder: U561,
U629, U656.
|
|
|
Bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum)
Det finnes
neppe noe effektivt råd mot hormonelt betinget hårtap, selv om
det har vært hevdet at en del menn har fått hjelp av
bukkehornkløver. Ekstrakt av frøene har i hvert fall vist seg å
styrke hårveksten hos mange.
Kilder: U160,
U561.
|
|
|
Solblom
(Arnica montana)
Stimulerer
blodsirkulasjonen, styrker bindevevet og hårsekkene.
Tradisjonelt brukt som lokal påføring i form av fortynnet
arnika-tinktur for å stimulere
hårveksten. Virker betennelseshemmende og hjelper til å regulere
funksjonen til oljekjertlene. Må ikke brukes hvis det er åpne
sår.
Kilde: U146, U656.
|
|
|
Gotu kola (Centella asiatica)
Stimulerer hår-
og negleveksten. Hjelper til å fjerne smått arrvev som blokkerer
for ny hårvekst. Styrker bindevevet rundt hårsekkene. Urten er
klassifisert som legemiddel og kan være vanskelig å få tak i her
i landet.
Kilder: U561,
U656. |
|
|
|
|
Kjerringråd og
andre råd ved hårtap |
|
Olivenolje,
hvetekimolje eller ricinusolje
Smør hodebunnen
inn med olivenolje, hvetekimolje eller ricinusolje (lakserolje)
og la denne sitte i et par timer før håret vaskes. Alternativt
kan oljen masseres inn i hodebunnen om kvelden og vaskes ut
neste morgen. Dette er et råd mot tørr hodebunn, og sies å gjøre
slutt på både flass, kløe i hodebunnen og håravfall. Håret skal
også bli fyldig og glansfullt. Man kan også innta en kapsel med
hvetekimolje daglig.
Kilder: U076, U161, U296, U299, U596.
|
Rå løk
Den nederste
delen av hårrøttene kan påvirkes gunstig av kepaløk. Som kjent
inneholder løk svovel, som samtidig er bra mot flass. Den kan
også desinfisere og drepe bakterier, og spiller dermed en
vesentlig rolle for hårbunnens pleie. Et hårmiddel med løk er særlig
velegnet til en tørr hårbunn og dårlige hårrøtter. Man kan
skjære en løk i to og massere hodebunnen med den ene delen en
halv time før man dusjer.
Kilder: U098,
U161, U296.
|
Eplesidereddik
Skyll håret med
fortynnet eplesidereddik en gang i blant.
Kilder: U594,
U630.
|
Silisium
Mangel på
silisium kan føre til håravfall. Det finnes flere gode
preparater i helsekostbutikken som kan gi bedring ved et slikt
mineralunderskudd. For øvrig er følgende matvarer rike på
silisium: agurk, helkorn, fiken, spinat, asparges, kål, jordbær,
salat, tomat og ris.
Kilde: U075.
|
Massasje
Terapeutisk
massasje stimulerer blodsirkulasjonen og demper stress. Hodebunnsmassasje
med eteriske oljer av rosmarin, lavendel, salvie, timian eller
sedertre kan være til hjelp for å bedre sirkulasjonen. Bruk
3-6 dråper eterisk olje til 1 spiseskje jojobaolje eller annen
bæreolje, og masser inn i hodebunnen daglig.
Kilder: U075,
U592, U594, U597, U630.
|
Kostholdsråd
Spis mye frukt og grønnsaker, og
lite stivelse. Dette kan bidra til å forsinke hårtap. Frukt og
grønnsaker inneholder bioflavonoider, og mange av disse er
antioksidanter som kan beskytte hårsekkene og fremme hårveksten.
Spis ellers mat som inneholder mye biotin, eller ta kosttilskudd
med biotin, da dette stoffet trengs for å få friskt hår og hud,
og det kan beskytte mot hårtap hos enkelte menn. Spis gjerne
også mat basert på soya, da slik mat hemmer dannelsen av
dihydrotestosteron, et hormon som ofte er involvert ved hårtap.
Unngå å innta store doser vitamin A (100 000 IE eller mer) i
lengre perioder, da det kan fremme hårtap, men hvis man stopper
inntaket av dette vitaminet, reverseres problemet.
Kilde: U630.
|
Andre råd
Unngå å bruke
hårføner, hårspray og kommersielle hårprodukter med kunstig
farge eller kunstige konserveringsmidler. Man må ikke kjemme håret før
det er tørt, da vått hår har lett for å knekke. Unngå stramme
hårfrisyrer som hestehale, likeså hyppig bruk av hårruller eller
overdreven børsting.
Kilde: U594. |
|
|
Litt om
hårtap |
Problemer med håret
reflekterer ofte den generelle helsetilstanden til en person. Dette er
noe som ikke bare gjelder mennesket, men også dyr. Hos alle dyrearter
betraktes en frisk, skinnende pels som et tegn på god
sunnhetstilstand.
Hårtap (alopecia)
er manglende eller svekket hårvekst på områder av kroppen hvor det
normalt vokser hår. Alle mister enkelthår hele tiden, opptil 50 om
dagen. Man får problemer med hårtap først når man mister flere hårstrå
enn det dannes nye, eller når det håret som dannes er tynt og sprøtt.
Hvis hår faller av flekkvis, kalles det alopecia areata. Mister
man alt håret på hodet, kalles det alopecia totalis, og
alopecia universalis betyr tap av alt hår på kroppen.
Hårtap kan skyldes
fysisk skade av håret eller hårsekkene, men er oftere et resultat av
forandringer i den naturlige vekstsyklusen til håret. I noen tilfeller
av hårtap er veksten forstyrret av en forbigående situasjon, f.eks. en
kjemisk ubalanse eller stress. 95 % av tilfellene av hårtap hos både
menn og kvinner har imidlertid en genetisk årsak.
Den mest utbredte
formen for hårtap er androgen alopecia. Dette skjer som en
reaksjon på kroppens produksjon av androgener, eller mannlige
kjønnshormoner, selv om den nøyaktige mekanismen ennå ikke er
fullstendig forstått. Det oppstår vanligvis hos menn som har en arvelig
tendens til skallethet. Kvinner kan også ha androgen alopecia,
siden de også produserer androgener, men det er sjelden at de
mister håret fullstendig.
Hårtap kan således
gjenspeile hormonbalansen i kroppen. Tilstanden til binyrene influerer
særlig mye på hårtapet hos både menn og kvinner. Skallethet hos menn er
ofte et resultat av akkumulert dihydrotestosteron i hodebunnen. Dette
nedbrytningsproduktet av testosteron blokkerer folliklene og forhindrer
ny hårvekst.
Midlertidig hårtap kan
komme av at kroppen utsettes for et eller annet sjokk, som f.eks.
ekstremt stress, alvorlige infeksjoner, hormonforstyrrelser,
tungmetaller, faste, opphold i inntak av p-piller, barnefødsel,
forstyrrelse i skjoldkjertelens funksjon (rammer særlig kvinner),
immunologiske forstyrrelser eller sterke medisiner (særlig kjemoterapi
ved kreft, men også blodfortynnende medisiner, noen blodtrykksmedisiner
og betennelseshemmende midler). Videre kan alvorlig sykdom, vanligvis
fulgt av høy feber, forårsake midlertidig hårtap. Dårlig kosthold,
skader av frie radikaler og mangel på antioksidanter kan også spille en
rolle. Kvinner blir dessuten ofte noe tynnere i håret under og etter
overgangsalderen. Kraftige menstruasjoner kan gi håravfall hos kvinner
som er vegetarianere, og er et resultat av for lave konsentrasjoner av
serum jern. Når en av de ovenfor nevnte faktorene er årsaken, vil
hårveksten vanligvis normalisere seg i løpet av ca. seks måneder etter
at man har fått rettet opp ubalansen.
Hårsekkene kan også
ødelegges permanent av arrvev etter forbrenninger, alvorlige sopp- eller
bakterieinfeksjoner i hodebunnen, stråleterapi eller hudsykdommer. Skader
kan dessuten oppstå etter lang tids bruk av hårstylingsprodukter og
kjemisk behandling i form av hårfarging eller permanent.
Kilder:
U098, U299, U301, U457, U597, U610, U656. |
|
Se også:
http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=13526 |
|
Kilder |
U075 |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd for små og store plager.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1989. |
U076 |
Wicklund,
Miriam: Flere kjerringråd for hjem og helse.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1991. |
U077 |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd for bedre helse.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1994. |
U098 |
Vogel,
Alfred: Naturen som bioligisk vejviser.
Teufen, Forlag A. Vogel 1983. |
U146 |
Ody, Penelope: The
Complete Medicinal Herbal. London,
Key Porter Books 1993. |
U160 |
Granrud,
Lill: Håndbok i urtemedisin.
Oslo,
Hilt & Hansteen 1997. |
U161 |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd i lange baner.
Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997. |
U172 |
Elias, Jason & Shelagh Ryan Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.
New York,
Dell Publishing 1995. |
U226 |
Bruset,
Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
U296 |
Santelmann,
Kirsten: Kjerringråd for kropp og sjel.
Oslo, Ex Libris Forlag AS 1999 5.oppl. |
U299 |
Det
Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.
Oslo, Det Beste A/S 1994. |
U301 |
Berg-Olsen,
Bertil og Nikki Bradford (fagredaktører): Den store oppslagsboken om
alternativ medisin. Oslo, Notabene
Forlag 1997. |
U325 |
Kloss, Jethro: Back
to Eden. Loma Linda, Back to Eden Books Publishing
Co. 1995. |
U350 |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
U457 |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
U551 |
Hjelmstad, Rolv: Rosenrot, roten til økt utholdenhet.
Oslo, Noras Ark 2005. |
U561 |
Basch, Ethan M.: Natural
Standard Herb & Supplement Handbook. The Clinical Bottom Line. St. Louis,
Missouri. Elsevier Mosby 2005. |
U592 |
Atkins, Rosie, et al.:
Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale
International Ltd. 2006. |
U594 |
Mindell, Earl: Dr. Earl
Mindell's Natural Remedies for 150 Ailments. North Bergen, Basic
Health Publications, Inc. 2005. |
U596 |
Santillo, Humbart: Natural
Healing with Herbs. Prescott, Arizona, Hohm Press 1993. |
U597 |
Integrative Medicine
Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs &
Supplements. Newton, Integrative Medicine Communications 2000. |
U610 |
Kraft, Karin & Christopher Hobbs: Pocket Guide to Herbal Medicine.
Stuttgart / New York, Georg Thieme Verlag 2004. |
U629 |
Braun, Lesley: Herbs &
natural supplements, an evidence-based guide. 2nd edn. Marrickville.
Elsevier Australia 2007. |
U630 |
Balch, Phyllis A.:
Prescription for Nutritional Healing. Fourth edition. New York. Avery 2006. |
U646 |
Wilen, Joan & Lydia Wilen:
Moderne kjerringråd. Oslo, Bok & Bilde AS 1993. |
U656 |
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli:
Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal
Treatments. New York, Avery 2001. |
|
|
Har du andre tips om bruk av urter, eller
kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar
kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer. |
|
©
Urtekilden |
|
Denne siden ble
sist oppdatert 08.10.2016 |
|
|