Urtekildens tips ved

HÅRTAP

(alopecia)

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > Hårtap

 

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av hårtap. Både anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.


Hårtap (alopecia) er manglende eller svekket hårvekst på områder av kroppen hvor det normalt vokser hår. Man får problemer med hårtap først når man mister flere hårstrå enn det dannes nye, eller når det håret som dannes er tynt og sprøtt. Hårtap kan skyldes fysisk skade av håret eller hårsekkene, men er oftere et resultat av forandringer i den naturlige vekstsyklusen til håret. I noen tilfeller av hårtap er veksten forstyrret av en forbigående situasjon, men i svært mange tilfeller er en genetisk faktor også med i bildet. Les mer om årsakene til hårtap.


Urter som kan anvendes ved hårtap
 

Stornesle (Urtica dioica)

Stornesle kan fremme hårveksten og hjelpe mot håravfall, og kan brukes både utvortes og innvortes. Det høye innholdet av silisium (kiselsyre) kan være en av grunnene til at urten virker styrkende på hårsekkene og gjør håret fyldig og glansfullt. Lag en urtete av stornesle, og bruk den som siste skyllevann ved hver hårvask. Alternativt kan man lage hårvann med nesle og massere dette inn i hodebunnen et par ganger om dagen.

Kilder: U076, U098, U160, U296, U299, U325, U350, U592, U596, U610, U656.


Åkersnelle / kjerringrokk (Equisetum arvense)

I åkersnelle finner man mineralene selen og silisium, som øker styrken til bindevevet og hårsekkene, styrker keratinet og fremmer gjenveksten av hår. Silisium hjelper også til å forbedre blodsirkulasjonen i hodebunnen, og dermed bringe mye oksygen og næringsstoffer til hårsekkene.

Kilder: U350, U561, U630, U656.


Rosmarin (Rosmarinus officinalis)

For å holde håret blankt og skinnende, har både menn og kvinner i tusener av år massert hodebunnen med en blanding av rosmarin og olivenolje. Massasjen stimulerer blodsirkulasjonen i hodebunnen og forbedrer betingelsene for hårvekst. Rosmarin stimulerer også blodsirkulasjonen og hårveksten, så det er mye fornuft i å massere rosmarinolje (bruk noen dråper eterisk olje av rosmarin i en baseolje) inn i hodebunnen før man vasker håret med vanlig sjampo. Alternativt kan man bruke en sjampo som inneholder rosmarin. Siden rosmarin også er rik på antioksidanter, kan det også være lurt å drikke te av rosmarin.

Kilder: U172, U226, U299, U325, U350, U592, U596, U629, U656.


Salvie (Salvia officinalis)

Salvie synes å kunne styrke håret, hindre håravfall, hjelpe mot flass og gjenskape fargen i grått hår. Man kan forsøke å vaske håret med salviete hver dag. Teen kan lages av to spiseskjeer salvie til ½ l kokende vann. Når teen har trukket i 5-10 minutter siles bladene fra, og urteteen fortynnes med kaldt vann slik at den får kroppstemperatur. Skyll håret med uttrekket hver morgen og etter hårvask, og salvievannet skal ikke skylles ut med rent vann etterpå. Salviekuren bør vare i 2-3 uker, og kan gjentas etter et opphold på et par uker. Kuren egner seg ikke for helt lyst hår, fordi den gjør håret mørkere. Du kan lage uttrekk for 3-4 dager om gangen, og sette det i kjøleskapet. Gjør du det, kan uttrekket lages sterkere og spes med varmt vann før bruk. I tillegg anbefales det å drikke salviete morgen og kveld. Teen lages av en teskje tørket salvie til en kopp kokende vann.

Kilder: U160, U325, U350, U592, U594, U596, U630, U646, U656.


Ryllik (Achillea millefolium)

Ryllik-te er tradisjonelt brukt til å rense hårsekkene og bedre blodsirkulasjonen i hårbunnen. Ved å bruke ryllik-te som skyllevann blir håret mørkere, og den virker betennelseshemmende og kan bekjempe flass.

Kilde: U656.


Einer (Juniperus communis)

Du kan få tykt og glansfullt hår om du slutter å bruke sjampo, og i stedet vasker håret i en blanding av einerlåg og grønnsåpe. Plukk einerkvister og kok dem i en stor kjele vann. Pisk 1 teskje grønnsåpe i et par desiliter av avkoket og bruk dette som sjampo. Resten av einerlågen bruker du som skyllevann.

Kilder: U077, U161, U296.


Dvergpalme (Serenoa repens)

Idéen om å bruke dvergpalme ved androgen alopecia (AGA) kom etter observasjoner av at finasteride (Proscar) syntes å ha noe virkning på håravfall. En dobbelblind studie som undersøkte mulig terapeutisk virkning av dvergpalme, fant en positiv virkning hos 60 % av deltagerne. I en annen dobbelblind studie av 48 menn og kvinner med AGA noterte man seg at gjennomsnittlig hårtetthet økte med 17 % etter 10 uker utvendig behandling med en lotion som inneholdt dvergpalme, og med 27 % etter 50 ukers behandling, sammenlignet med utgangspunktet.

Vi vet i dag at dihydrotestosteron (DHT) ødelegger hårsekkene, og vi vet at dvergpalme forhindrer dannelsen av DHT. Nettopp derfor er det logisk å forvente at dvergpalme også har en reddende virkning for håret. Hvis det viser seg å være riktig, vil dvergpalme være planten for menn. Det finnes en veldokumentert vitenskapelig bakgrunn for å anvende planten mot godartet forstørrelse av prostatakjertelen.

Kilder: U350, U561, U592, U594, U597, U629, U630, U656.


Pygeum (Prunus africana)

Virker på tilsvarende måte som dvergpalme ved å redusere DHT i hodebunnen, og på den måten fremmes hårveksten. Har også en betennelseshemmende virkning på huden.

Kilder: U561, U630, U656.


Tempeltre (Ginkgo biloba)

Styrker blodsirkulasjonen i de små årene som fører blod til hårrøttene. Brukes som anvist på pakningen.

Kilder: U226, U457, U597, U630, U656.


Aloe vera (Aloe vera)

Saft fra planten Aloe vera er mye brukt i kosmetikkindustrien, og skal blant annet ha gunstig effekt ved håravfall. Bruk Aloe vera-sjampo, eller masser inn hodebunnen med Aloe vera-gelé før hårvask. Vær oppmerksom på at enkelte reagerer allergisk på aloe vera, så vær forsiktig.

Kilder: U077, U561, U592.


Rosenrot (Rhodiola rosea)

Avkok av roten av rosenrot har fra gammelt av vært brukt til hårvask ved håravfall og flass.

Kilder: U077, U551.


Fargetistel (Carthamus tinctorius)

I kinesisk urtemedisin er denne tistelen kjent for å øke blodsirkulasjonen ved å åpne trange blodårer. Tilsynelatende skulle det også kunne hjelpe kretsløpet i hodebunnen. Kinesiske leger hevder at planten hjelper til å bringe næringsstoffer fram til hårsekkene, så nye hår kan vokse fram. Du kan massere hodebunnen med tistelolje, eller tilsette noen knuste tistelfrø til din sjampo.

Kilde: U350.


Tetre (Melaleuca alternifolia)

Masser hodebunnen med noen dråper tetreolje i en baseolje før du vasker deg med en sjampo. Tetreolje trenger gjennom det øverste laget i hodebunnen, dreper bakterier og sopp som kan bidra til flassdannelse og plager i hodebunnen, og framskynder helingen av vev. Tetreolje kan være vanskelig å få tak i etter at den ble fjernet fra hyllene i helsekostbutikkene.

Kilder: U630, U656.


Lavendel (Lavandula angustifolia)

Lavendel har bakteriedrepende og soppdrepende egenskaper, og kan spille en rolle ved håravfall. Urten kan også hjelpe ved flass, psoriasis og eksem i hodebunnen, samtidig som den eteriske oljen av lavendel fremmer sårheling.

Kilder: U561, U629, U656.


Bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum)

Det finnes neppe noe effektivt råd mot hormonelt betinget hårtap, selv om det har vært hevdet at en del menn har fått hjelp av bukkehornkløver. Ekstrakt av frøene har i hvert fall vist seg å styrke hårveksten hos mange.

Kilder: U160, U561.


Solblom (Arnica montana)

Stimulerer blodsirkulasjonen, styrker bindevevet og hårsekkene. Tradisjonelt brukt som lokal påføring i form av fortynnet arnika-tinktur for å stimulere hårveksten. Virker betennelseshemmende og hjelper til å regulere funksjonen til oljekjertlene. Må ikke brukes hvis det er åpne sår.

Kilde: U146, U656.


Gotu kola (Centella asiatica)

Stimulerer hår- og negleveksten. Hjelper til å fjerne smått arrvev som blokkerer for ny hårvekst. Styrker bindevevet rundt hårsekkene. Urten er klassifisert som legemiddel og kan være vanskelig å få tak i her i landet.

Kilder: U561, U656.


Kjerringråd og andre råd ved hårtap
 

Olivenolje, hvetekimolje eller ricinusolje

Smør hodebunnen inn med olivenolje, hvetekimolje eller ricinusolje (lakserolje) og la denne sitte i et par timer før håret vaskes. Alternativt kan oljen masseres inn i hodebunnen om kvelden og vaskes ut neste morgen. Dette er et råd mot tørr hodebunn, og sies å gjøre slutt på både flass, kløe i hodebunnen og håravfall. Håret skal også bli fyldig og glansfullt. Man kan også innta en kapsel med hvetekimolje daglig.

Kilder: U076, U161, U296, U299, U596.


Rå løk

Den nederste delen av hårrøttene kan påvirkes gunstig av kepaløk. Som kjent inneholder løk svovel, som samtidig er bra mot flass. Den kan også desinfisere og drepe bakterier, og spiller dermed en vesentlig rolle for hårbunnens pleie. Et hårmiddel med løk er særlig velegnet til en tørr hårbunn og dårlige hårrøtter. Man kan skjære en løk i to og massere hodebunnen med den ene delen en halv time før man dusjer.

Kilder: U098, U161, U296.


Eplesidereddik

Skyll håret med fortynnet eplesidereddik en gang i blant.

Kilder: U594, U630.


Silisium

Mangel på silisium kan føre til håravfall. Det finnes flere gode preparater i helsekostbutikken som kan gi bedring ved et slikt mineralunderskudd. For øvrig er følgende matvarer rike på silisium: agurk, helkorn, fiken, spinat, asparges, kål, jordbær, salat, tomat og ris.

Kilde: U075.


Massasje

Terapeutisk massasje stimulerer blodsirkulasjonen og demper stress. Hodebunnsmassasje med eteriske oljer av rosmarin, lavendel, salvie, timian eller sedertre kan være til hjelp for å bedre sirkulasjonen. Bruk 3-6 dråper eterisk olje til 1 spiseskje jojobaolje eller annen bæreolje, og masser inn i hodebunnen daglig.

Kilder: U075, U592, U594, U597, U630.


Kostholdsråd

Spis mye frukt og grønnsaker, og lite stivelse. Dette kan bidra til å forsinke hårtap. Frukt og grønnsaker inneholder bioflavonoider, og mange av disse er antioksidanter som kan beskytte hårsekkene og fremme hårveksten. Spis ellers mat som inneholder mye biotin, eller ta kosttilskudd med biotin, da dette stoffet trengs for å få friskt hår og hud, og det kan beskytte mot hårtap hos enkelte menn. Spis gjerne også mat basert på soya, da slik mat hemmer dannelsen av dihydrotestosteron, et hormon som ofte er involvert ved hårtap. Unngå å innta store doser vitamin A (100 000 IE eller mer) i lengre perioder, da det kan fremme hårtap, men hvis man stopper inntaket av dette vitaminet, reverseres problemet.

Kilde: U630.


Andre råd

Unngå å bruke hårføner, hårspray og kommersielle hårprodukter med kunstig farge eller kunstige konserveringsmidler. Man må ikke kjemme håret før det er tørt, da vått hår har lett for å knekke. Unngå stramme hårfrisyrer som hestehale, likeså hyppig bruk av hårruller eller overdreven børsting.

Kilde: U594.


Litt om hårtap

Problemer med håret reflekterer ofte den generelle helsetilstanden til en person. Dette er noe som ikke bare gjelder mennesket, men også dyr. Hos alle dyrearter betraktes en frisk, skinnende pels som et tegn på god sunnhetstilstand.

Hårtap (alopecia) er manglende eller svekket hårvekst på områder av kroppen hvor det normalt vokser hår. Alle mister enkelthår hele tiden, opptil 50 om dagen. Man får problemer med hårtap først når man mister flere hårstrå enn det dannes nye, eller når det håret som dannes er tynt og sprøtt. Hvis hår faller av flekkvis, kalles det alopecia areata. Mister man alt håret på hodet, kalles det alopecia totalis, og alopecia universalis betyr tap av alt hår på kroppen.

Hårtap kan skyldes fysisk skade av håret eller hårsekkene, men er oftere et resultat av forandringer i den naturlige vekstsyklusen til håret. I noen tilfeller av hårtap er veksten forstyrret av en forbigående situasjon, f.eks. en kjemisk ubalanse eller stress. 95 % av tilfellene av hårtap hos både menn og kvinner har imidlertid en genetisk årsak.

Den mest utbredte formen for hårtap er androgen alopecia. Dette skjer som en reaksjon på kroppens produksjon av androgener, eller mannlige kjønnshormoner, selv om den nøyaktige mekanismen ennå ikke er fullstendig forstått. Det oppstår vanligvis hos menn som har en arvelig tendens til skallethet. Kvinner kan også ha androgen alopecia, siden de også produserer androgener, men det er sjelden at de mister håret fullstendig.

Hårtap kan således gjenspeile hormonbalansen i kroppen. Tilstanden til binyrene influerer særlig mye på hårtapet hos både menn og kvinner. Skallethet hos menn er ofte et resultat av akkumulert dihydrotestosteron i hodebunnen. Dette nedbrytningsproduktet av testosteron blokkerer folliklene og forhindrer ny hårvekst.

Midlertidig hårtap kan komme av at kroppen utsettes for et eller annet sjokk, som f.eks. ekstremt stress, alvorlige infeksjoner, hormonforstyrrelser, tungmetaller, faste, opphold i inntak av p-piller, barnefødsel, forstyrrelse i skjoldkjertelens funksjon (rammer særlig kvinner), immunologiske forstyrrelser eller sterke medisiner (særlig kjemoterapi ved kreft, men også blodfortynnende medisiner, noen blodtrykksmedisiner og betennelseshemmende midler). Videre kan alvorlig sykdom, vanligvis fulgt av høy feber, forårsake midlertidig hårtap. Dårlig kosthold, skader av frie radikaler og mangel på antioksidanter kan også spille en rolle. Kvinner blir dessuten ofte noe tynnere i håret under og etter overgangsalderen. Kraftige menstruasjoner kan gi håravfall hos kvinner som er vegetarianere, og er et resultat av for lave konsentrasjoner av serum jern. Når en av de ovenfor nevnte faktorene er årsaken, vil hårveksten vanligvis normalisere seg i løpet av ca. seks måneder etter at man har fått rettet opp ubalansen.

Hårsekkene kan også ødelegges permanent av arrvev etter forbrenninger, alvorlige sopp- eller bakterieinfeksjoner i hodebunnen, stråleterapi eller hudsykdommer. Skader kan dessuten oppstå etter lang tids bruk av hårstylingsprodukter og kjemisk behandling i form av hårfarging eller permanent.

Kilder: U098, U299, U301, U457, U597, U610, U656.

 
Se også: http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=13526

Kilder
U075 Wicklund, Miriam: Kjerringråd for små og store plager.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1989.
U076 Wicklund, Miriam: Flere kjerringråd for hjem og helse.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1991.
U077 Wicklund, Miriam: Kjerringråd for bedre helse.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1994.
U098 Vogel, Alfred: Naturen som bioligisk vejviser.  Teufen, Forlag A. Vogel 1983.
U146 Ody, Penelope: The Complete Medicinal Herbal.  London, Key Porter Books 1993.
U160 Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
U161 Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
U172 Elias, Jason & Shelagh Ryan Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.  New York, Dell Publishing 1995.
U226 Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
U296 Santelmann, Kirsten: Kjerringråd for kropp og sjel.  Oslo, Ex Libris Forlag AS 1999 5.oppl.
U299 Det Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.  Oslo, Det Beste A/S 1994.
U301 Berg-Olsen, Bertil og Nikki Bradford (fagredaktører): Den store oppslagsboken om alternativ medisin.  Oslo, Notabene Forlag 1997.
U325 Kloss, Jethro: Back to Eden.  Loma Linda, Back to Eden Books Publishing Co. 1995.
U350 Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
U457 Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing.  New York, Avery 2002.
U551 Hjelmstad, Rolv: Rosenrot, roten til økt utholdenhet.  Oslo, Noras Ark 2005.
U561 Basch, Ethan M.: Natural Standard Herb & Supplement Handbook. The Clinical Bottom Line.  St. Louis, Missouri. Elsevier Mosby 2005.
U592 Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
U594 Mindell, Earl: Dr. Earl Mindell's Natural Remedies for 150 Ailments.  North Bergen, Basic Health Publications, Inc. 2005.
U596 Santillo, Humbart: Natural Healing with Herbs.  Prescott, Arizona, Hohm Press 1993.
U597 Integrative Medicine Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs & Supplements.  Newton, Integrative Medicine Communications 2000.
U610 Kraft, Karin & Christopher Hobbs: Pocket Guide to Herbal Medicine.  Stuttgart / New York, Georg Thieme Verlag 2004.
U629 Braun, Lesley: Herbs & natural supplements, an evidence-based guide. 2nd edn. Marrickville. Elsevier Australia 2007.
U630 Balch, Phyllis A.: Prescription for Nutritional Healing. Fourth edition. New York. Avery 2006.
U646 Wilen, Joan & Lydia Wilen: Moderne kjerringråd. Oslo, Bok & Bilde AS 1993.
U656 Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments. New York, Avery 2001.

Har du andre tips om bruk av urter, eller kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.


© Urtekilden
 

Denne siden ble sist oppdatert 08.10.2016