Navnet kondurango,
som brukes i mange land (se over), stammer fra inkaspråket. Kondur
kommer fra kondor, en stor gribb som lever i Andesfjellene, og viser til
at kondoren skal kunne bruke bladene mot slangebitt. Ango betyr
slyngplante. Det finnes flere søramerikanske indianerstammer som faktisk
bruker planten som middel mot bitt fra giftige slanger.
Kondurango ved fordøyelsesplager
I søramerikansk
folkemedisin har kondurango vært brukt mot et vidt spekter av
fordøyelsesproblemer. Urten virker appetittvekkende og fremmer
fordøyelsen ved å være et bittert stimulerende middel som øker
utskillingen av fordøyelsesvæsker. Dette er en vanlig effekt av alle
bitterdroger. Den er også blitt brukt til å dempe kvalme, oppkast og for
mye tarmgass, roe ned en nervøs mage og lindre magesmerter og kramper.
Videre har den vært anvendt for å øke utskillingen fra galleblæren,
leveren og bukspyttkjertelen.
Kondurangobark brukes
spesifikt ved nervøs mage og anoreksi, fordi den bitre smaken langsomt
øker appetitten og bedrer magesekkens evne til å bearbeide mer mat.
Urten kan kombineres med andre bitre, fordøyelsesfremmende og
nervestyrkende droger, avhengig av den spesifikke tilstanden til
personen som skal bruke medisinen. Ved anoreksi kan den f.eks. brukes
sammen med kalmusrot (Acorus calamus),
romersk kamille (Chamaemelum nobile),
snauskjoldblom (Chelone
glabra), gulsøte (Gentiana lutea)
og humle (Humulus lupulus). Urten har
en astringerende virkning og har vært brukt som et generelt
blodstillende middel, og er spesielt anbefalt ved blødende magesår.
Bruk av planten mot kreft
Indianerne vet at
kondurango er en giftig plante. En indianerkvinne forsøkte en gang å bli
kvitt en uønsket mann ved hjelp av urten, men det førte i stedet til at
hun helbredet ham for en alvorlig kreftsykdom. Dette resultatet ble
fortalt til en lege, som sammen med sin bror (som også var lege)
forsøkte seg med urten på sykehuset i Quito i Ecuador. De rapporterte
seinere om gode resultater både ved kreft og syfilis, noe som ga store
forhåpninger om at man her hadde et effektivt middel mot kreft. Ecuadors
president, Garcia Moreno, sørget i 1871 for at planten ble sendt til USA
og Europa, og han regnet med at man her ville kunne få en likeså stor
inntekstkilde for Ecuador som Peru hadde fra kinabarken.
Barken av Marsdenia
cundurango ble utprøvd av kreftforskere på ulike steder i verden.
Det er da også en berømt kreftforsker, Alexander Marsden (f. 1832), som
planteslekta er oppkalt etter. Etter mange forsøk i perioden fra
omkring 1870 til 1900 kunne man imidlertid fastslå at drogen ikke hadde
noen verdi, verken mot kreft eller syfilis. Selv om kondurango aldri ble
vist å være effektiv mot kreft, ble urten et anerkjent middel mot
fordøyelsesplager seint på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, og ble
tatt med i USAs og mange europeiske lands farmakopéer.
Annen bruk av
kondurango
En annen virkning av
kondurango er at urten setter i gang menstruasjonen, noe som har gjort
at den i folkemedisinen i Sør-Amerika har vært brukt ved
menstruasjonsforstyrrelser. Alle Marsdenia-arter inneholder en
giftig hvit plantesaft (lateks), som fra noen arter blir foredlet til
gummi. Den etsende plantesaften ble tidligere smurt på vorter. Flere
arter i planteslekta er kjent for å være svært giftige (har
stryknin-lignende virkning) og har bl.a. vært brukt til å forgifte ville
hunder. Stoffet condurangin i kondurango har en LD50
verdi for katter og hunder på 40-50 mg/kg kroppsvekt.
Biologisk virkning
og klinisk forskning
Kondurango er i
dyreforsøk rapportert å framvise betennelseshemmende virkning, i tillegg
til å være en antioksidant. I laboratorieforsøk er det vist at den er
svært aktiv mot Mycobacterium, bakterien som forårsaker
tuberkulose, men urten var ikke virkningsfull mot noen av de
virusstammene den ble testet mot. Ekstrakter har vist en tumorhemmende
virkning mot Ehrlich karsinom hos mus.
Effekten ved bruk som
et fordøyelsesfremmende middel ble bevist på 1980-tallet, da forskere
rapporterte at urten økte mengden av ulike fordøyelsesenzymer og
fordøyelsesvæsker i magen. Kondurangobark stimulerer sekresjonen av
spytt og fordøyelsesvæsker ved å stimulere nervus vagus i magen,
og urten kan derfor være av verdi som magemedisin. Ingen kliniske forsøk
med urten synes imidlertid å være gjort, og de farmakologiske
egenskapene til kondurango er generelt lite utforsket.
Praktisk bruk i våre
dager
I mer enn 100 år er
kondurango blitt brukt i USA som et middel mot mange typer mage- og
fordøyelsesplager. Den kan fremdeles være et utmerket middel til å roe
ned en nervøs og oppblåst mage, lindre magesmerter, kvalme og
tarmgassplager, og til å være et generelt bittertonikum for magen ved
dårlig appetitt og en dårlig fungerende fordøyelse. Urten brukes
imidlertid sjelden i våre dager, og for oss som bor i Norden bør andre
bitterstoffdroger, som f.eks. bukkeblad (Menyanthes
trifoliata) og ryllik (Achillea
millefolium), være mer aktuelle å bruke enn kondurango ved dårlig
fordøyelse.
Dosering
Kondurango brukes i
form av urtete, tinktur eller flytende ekstrakt. Te lages ved å helle en
kopp kokende vann over 1-2 teskjeer knust eller pulverisert bark og la
det trekke 10-15 minutter. Dette kan drikkes inntil tre ganger daglig.
Anvendes tinktur, kan doseringen være 1-2 ml, som inntas i litt vann tre
ganger daglig. |