Urtekildens tips ved
AVGIFTNING
|
 |
URTEKILDEN |
|
|
Startside
> Urtemedisin >
Sykdommer og plager >
Avgiftning |
I kroppen
vår pågår det avgiftningsprosesser hele tiden. Det er
nødvendig, fordi vi kontinuerlig utsettes for giftige stoffer
i form av bl.a. helseskadelige kjemikalier, tungmetaller,
mikroorganismer og deres giftstoffer. Helseskadelige stoffer
finnes i luft, mat og drikke (f.eks. fargestoffer og
konserveringsmidler), rus- og nytelsesmidler (f.eks. alkohol
og tobakksrøyk), medisiner, tannfyllinger, hårfarger, klær
vi har på oss, osv. Vårt eget stoffskifte produserer
dessuten avfallsstoffer som kroppen må skille ut for å
opprettholde helsen.
De organene
og organsystemene som er involvert i avgiftning, er leveren,
galleblæren, tarmene, lymfesystemet, nyrene, lungene og
huden.
Kroppen er
i utgangspunktet selvhelbredende og streber etter homeostase
(opprettholdelse av det indre miljøet i kroppen), og
urtebaserte terapier må søke å støtte de normale prosessene
for å fjerne avfall og giftstoffer. Ved avgiftning er det
viktig at man har fokus på alle utskillingsprosessene. Men
det er også viktig at man støtter spesielt de områdene som
er mest belastet med giftstoffer, som lungene hos røykere og
leveren hos personer med alkoholrelaterte problemer.
Vi kvitter
oss med mye avfall når vi går på do. Avføring består av
ufordøyelig mat, døde tarmceller og bakterier,
tilsetningsstoffer og miljøgifter. Utåndingsluften består av
unyttig nitrogen og avfallsgassen karbondioksid, som gjør
blodet surt. Svetten inneholder gifter som er lagret i
underhudsfettvevet og gifter som sirkulerer i blod og lymfe.
Utvalgskriteriene når man skal velge urter til avgiftning må
ta hensyn til hvilket system de primært er tilknyttet, men
også deres sekundære virkninger.
Kroppssystem: |
Virkningene av urtene: |
Fordøyelsessystemet |
Avføringsmidler og bitterstoffer |
Urinveissystemet med nyrer |
Urindrivende |
Lever,
galleblære og blod |
Leverstyrkende og blodrensende |
Lymfesystemet |
Lymfestyrkende og blodrensende |
Huden |
Svettedrivende og blodrensende |
Luftveissystemet |
Slimløsende og lungestyrkende |
Man bør
etterstrebe å bruke mildt virkende urter, da urter med
kraftig virkning kan gi ubehagelige avgiftningsreaksjoner
(husk Hippokrates sitt råd om først og fremst å ikke
forvolde skade).
Virkning: |
Urter: |
Blodrensende |
Storborre, klengemaure, brennesle |
Avførende |
Krushøymol, løvetannrot |
Svettedrivende |
Ryllik,
svarthyll, kamille, bjørk |
Urindrivende |
Løvetannblad, bjørk, klengemaure |
Slimløsende, lungestyrkende |
Apotekerkattost, peppermynte, hestehov |
Leverrensende, leverstyrkende |
Løvetannrot, gurkemeie, mariatistel |
Lymfestyrkende |
Klengemaure, rødkløver, ringblomst |
I tillegg
til å bruke urter, har man innen naturmedisinen også mange
andre metoder for å understøtte kroppens egne
avgiftningssystemer:
- Massasje
og lymfedrenasje |
-
Tørrbørsting av huden |
- Kalde og
varme bad |
- Damp- og
svettebad |
- Vann- og
juicefaste |
-
Råkostkurer og fiberrik mat |
-
Yogaøvelser som stimulerer detox |
-
Tarmskylling (klyster) |
Basisk mat
og mineralrike basepulver gjør det mulig for kroppen å
kvitte seg med overskudd av syreavfall. Supermat i form av
grønne gresspirer og alger (Chlorella og Spirulina) har et
godt renommé som en rengjører, noe som bl.a. skyldes det
rike innholdet av klorofyll.
Det kan
være krevende for kroppen å avgifte. Selv om kuren er
balansert og helhetlig, kan man oppleve såkalte
detox-reaksjoner som hodepine og influensalignende
symptomer. For å minimere mulighetene for slike reaksjoner,
kan det anbefales å starte med minimal dosering av urtekuren
og øke gradvis til maksimumsdosering i løpet av 7-14 dager.
Dette er spesielt viktig for eldre mennesker og de som er
tungt belastet med helseproblemer.
En typisk
avgiftningskur kan vare fra 6-12 uker. Opphopninger av
tungmetaller kan det imidlertid ta lang tid å bli kvitt, i
alvorlige tilfeller flere år. Friske, unge og sunne
mennesker kan klare seg med en 10-30 dagers detox-kur én til
to ganger i året.
Symptomer på at man trenger avgiftning
Et typisk
tegn er tretthet (gjerne etter måltider) som ikke skyldes
mangel på søvn. Nedsatt lever- og gallefunksjon kan føre til
symptomer som magesmerter, kvalme, diaré, forstoppelse, mye
tarmgass, lys/grå eller fettholdig avføring, gulsott, mørk
urin, motvilje mot fet og stekt mat, ubehag etter å ha spist
frukt, eller hudproblemer som kløe, eksem og uren hud. Andre
symptomer kan være hodepine, ømme muskler, problemer med
blodsukkerreguleringen, stor tørst og øyentretthet.
Når man
tester blodet på en «gjennomsnittsperson» er det ikke
uvanlig å finne forekomster av 50-100 kjente miljøgifter.
Leveren
som avgiftningsorgan
Alle
cellene i kroppen kan i større eller mindre grad bryte ned
og skille ut giftstoffer ved hjelp av ulike enzymer, men det
er særlig leveren som er ansvarlig for at vi ikke blir
forgiftet av de mange avfallsstoffene som vi hver dag
belastes med. Selv den mest velfungerende leveren kan bli
overbelastet av en usunn livsstil. Mange personer lider av
følgene av en nedsatt eller langsom avgiftningskapasitet,
noe som kan føre til alvorlige sykdommer (f.eks. kreft), da
immunsystemet med tiden blir overbelastet av giftstoffene
som hoper seg opp.
Hvert
minutt strømmer ca. 1,5 l blod gjennom leveren, som ved
hjelp av såkalte kupfferceller filtrerer blodet for
giftstoffer og ulike skadelige mikroorganismer gjennom å
fange dem opp og bryte dem ned. Leveren produserer også
galle som binder giftstoffene og fører dem gjennom
gallegangen og ut i tarmen. Her suges mange av giftstoffene
opp av tarmens fiberinnhold og føres ut med avføringen. Hvis
det finnes for lite fiber i tarmen, kan det medføre at
giftstoffene forblir i tarmen der de forverrer tarmmiljøet,
og de kan også tas opp igjen gjennom tarmveggene og trenge
ut i blodet.
Avgiftning (detox)
De fleste
giftstoffene er fettløselige og oppkonsentreres i
næringskjeden. I kroppen lagres de i fettvev i hjernen,
leveren og kroppsfettet. Hvis vi spiser mye animalsk mat og
bruker nytelsesmidler som alkohol, tobakk og kaffe, får vi
lett et syreoverskudd som lagres i muskler og annet vev,
ofte i armer og ben. Slike syredepoter kan gi ømme og harde
muskler og vonde ledd. Under en utrensningsperiode kan vi
bli kvitt disse avfallslagrene, særlig hvis man passer på å
mosjonere samtidig slik at lungene luftes godt ut og man får
i gang blodomløpet.
I kroppen
finnes det et enzymkompleks som kalles cytokrom P450
(CYP450) som står for det kontinuerlige rengjøringsarbeidet
i cellene. Disse enzymene består av membranproteiner som
omdanner tusenvis stoffer av endogen (lagd av organismen
selv) og eksogen (generert utenfor kroppen) natur. For at
CYP450 skal fungere optimalt, må næringstilførselen være god
og avfallsstoffene kunne fjernes effektivt.
De største
konsentrasjonene av CYP450-enzymer finnes i leveren og
tarmveggen. Leveren er selve rengjøringssentralen, idet den
renser blodet som kommer fra cellene med avfallsstoffer og
den mottar næringsstoffene fra tarmen. Leveren syntetiserer
proteiner og danner antioksidanter, kolesterol og en rekke
andre forbindelser.
Leveravgiftningens to faser
En av
leverens aller viktigste oppgaver, er å gjøre fettløselige
gift- og avfallsstoffer vannløselige så de kan skilles ut
via nyrene. Dette skjer i to faser:
I Fase 1
aktiviserer leverens CYP450-enzymer de fettløselige
giftstoffene for at det skal bli mulig å koble dem sammen
med andre stoffgrupper slik at de kan utskilles. I denne
fasen blir giftstoffer ofte enda mer giftige enn de var på
forhånd. Da er det viktig at det finnes tilstrekkelig
mengder antioksidanter og andre stoffgrupper som sikrer en
rask prosessering av giftstoffene.
I Fase 2,
som kalles konjugeringsfasen (konjugering = sammenbinding av
kjemiske stoffer), kobler leveren de aktiverte giftstoffene
sammen med ulike stoffgrupper (f. eks. metyl- og
sulfatgrupper) som gjør dem vannløselige. De sendes deretter
videre til nyrene der de skilles ut i urinen.
De restene
leveren ikke blir kvitt på denne måten, kan skilles ut via
gallen. Stoffene kobles til gallesalter og føres ut gjennom
gallegangene til tolvfingertarmen. Der blir de absorbert av
plantefibre som fører dem ut av kroppen med avføringen.
Artisjokk er en av de beste plantene til å stimulere
gallefunksjonen, og den fremmer også fettfordøyelsen.
Det som er
viktig å forstå omkring denne to-trinns leveravgiftningen,
er at det er Fase 2-enzymene som står for den virkelige
oppryddingen. Dersom man bruker Fase 1-urter alene,
aktiviserer man giftstoffene uten å forsikre seg om at de
blir effektivt utskilt fra kroppen. Derfor må Fase 1-urter
alltid brukes sammen med Fase 2-urter.
De fleste
Fase 1 mellomprodukter er svært reaktive og kan være opptil
60 ganger mer giftige enn de opprinnelige fettløselige
giftstoffene, og kan være kreftfremkallende. Siden mange
mennesker har en rask Fase 1 og en langsom Fase 2 i
leveravgiftningen, er de mer utsatt for kreft, vevsskade,
betennelser og cellemembranskader på grunn av høye nivåer av
ofte reaktive mellomprodukter som blir frigjort i Fase 1. De
reaktive mellomproduktene kalles epoksider og
superoksidradikaler, og disse blir nøytralisert av ulike
antioksidanter som glutation, vitamin A, C og E og andre
næringsstoffer, mineraler og urter. I noen tilfeller kan det
være aktuelt å bremse ned Fase 1 og påskynde Fase 2 av
leverens avgiftning.
Mange
planter, som alle kål- og løk-arter, sikrer leveren tilgang
på både antioksidanter og organiske svovelforbindelser som
kan brukes til konjugeringen av giftstoffer. Dessuten
fremmer de leverens egen produksjon av antioksidanter. Noen
urter stimulerer bare Fase 1, andre bare Fase 2, og noen få
både Fase 1 og Fase 2 samtidig. Mariatistel er det fremste
eksempelet på en Fase 1-urt, mens løvetannrot er en Fase
2-urt. Eksempler på urter som stimulerer både Fase 1 og Fase
2, er schisandra og rosmarin.
Som
hovedregel bør man ikke bruke urter enkeltvis til
utrensning. Bruk alltid flere urter sammen, slik at man
styrker både Fase 1 og Fase 2 av leveravgiftningen. Rikelig
vann og te av vanndrivende urter som løvetannblad, bjørk,
brennesle og kjerringrokk kan hjelpe nyrene med å «spyle ut»
avfallsstoffene med urinen. Et fiberrikt kosthold er
avgjørende for å få de fettløselige avfallsstoffene som er
bundet til gallesalter ut av kroppen med avføringen.
Kroppens avgiftende prosesser fremmes ellers av mange ulike
vitaminer og mineraler, så et balansert multivitamin- og
mineraltilskudd av god kvalitet er et viktig bidrag i en
detox-kur.
Det er
gunstig å ta en utrensningskur én til to ganger i året, og
våren er en spesielt godt egnet årstid. En detox-kur kan
være en god start på en varig omlegging av kostholdet og
livsstilen i sunnere retning. Mange opplever at «sug» etter
søtsaker og annen usunn mat blir borte etter en
avgiftningskur.
En
avgiftningskur er ikke nødvendigvis en slankekur, men er en
bra start på en periode med vektreduksjon. Når man mister
fettvev, vil det frigjøres fettløselige avfalls- og
giftstoffer til blodet, og det er meget viktig at disse
føres ut av kroppen slik at de ikke resirkuleres til cellene
og leveren.
Gravide
skal ikke bruke utrensningskurer, da giftstoffer som frigis
til blodet kan passere morkaken og gå over i barnets blod.
Ammende kvinner bør heller ikke bruke utrensningskurer fordi
enkelte av giftstoffene som aktiveres, kan skilles ut i
morsmelken. De som bruker medisiner fast, må diskutere dette
med legen sin. De aller fleste legemidler omsettes av
leverens CYP450-kompleks, og når man stimulerer leveren, kan
det føre til raskere omsetning av legemidler slik at de får
dårligere effekt. Det motsatte kan også skje, at leveren er
så opptatt med å skille ut andre stoffer at legemidler hoper
seg opp og etter hvert får en toksisk (giftig) virkning.
OBS! Mennesker som tar legemidler bør være forsiktige med
grapefrukt og spise maksimum ½ frukt av gangen og ikke mer
enn 1-2 frukter i løpet av en uke. Grapefrukt og
grapefruktjuice inneholder et flavonoid som kalles
naringenin som kan bremse virkningen av Fase 1 enzymene med
så mye som 30 %. Dette er grunnen til at man ikke bør spise
grapefrukt sammen med visse medikamenter, da det kan endre
effekten av medisinene. |
|
|
|
Urter som kan
anvendes ved avgiftning |
|
Løvetann (Taraxacum officinale)
Løvetann er et av de mest effektive
avgiftende midlene man har i urtemedisinen. Urten har stor terapeutisk
virkning ved en rekke sykdommer og plager, heriblant forstoppelse,
revmatiske sykdommer, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og
hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis. Urten er kjent som et
mildt, utrensende styrkemiddel som renser kroppen ved å øke utskillelsen
av giftstoffer, avfallsstoffer og forurensinger både via leveren og
nyrene. Som urindrivende middel fjerner løvetann ikke bare væskeoverskudd,
men stimulerer også saltutskillelsen. Bitterstoffene i løvetann stimulerer dannelsen av fordøyelsesvæsker,
garvestoffene virker bindende og de organiske syrene virker, sammen med
slimstoffer i urten, mildt avførende. Ettersom urten har en vanndrivende
virkning og stimulerer utskillingen av urinsyre fra kroppen, er den
nyttige i bekjempelse av urinsyregikt, leddbetennelse og revmatisme. Den stoffskiftestimulerende virkningen av løvetann har dessuten en svært
gunstig effekt på bindevevet i kroppen, og på dette området er løvetann
bedre enn de fleste andre medisinplanter. |
 |
|
|
Storborre
(Arctium lappa)
Storborre er som medisinplante først og fremst en blodrenser som
virker avgiftende på kroppen og som kan løse opp forstoppelser i
hjerte-karsystemet, lymfesystemet, åndedrettssystemet og urinveissystemet.
Den kan hjelpe til med å fjerne overskudd av væske i kroppen, og
den stimulerer utskillelsen av giftige avfallsstoffer, noe som letter
belastningen på leveren. Storborrerot virker avgiftende på nyrene og
galleblæren, i tillegg til at den øker svettingen, noe som også bidrar
til å fjerne giftige avfallsstoffer. I denne sammenhengen er storborrerot
brukt til å behandle lidelser som har oppstått etter overbelastning av
giftstoffer, f.eks. infeksjoner og hudlidelser som kviser, byller og
furunkler. Storborre virker ellers generelt
stimulerende på fordøyelsen.
Langvarig bruk av en urtete med storborrerot kan
lette leddbetennelser, gikt og isjias ved å redusere opphovningen rundt
leddene og hjelpe kroppen med å løse opp forkalkninger. Urteleger i både
Asia og Europa har lenge brukt rot og frø av storborre ved behandling av
kroniske hudsykdommer, særlig eksem. |
 |
|
|
Krushøymol (Rumex crispus)
Antrakinonene i røttene av krushøymol stimulerer
galleflyten og fremmer utskillingen av giftstoffer.
Plantens milde avførende virkning gjør den til et godt
middel mot forstoppelse, spesielt hvis inntak av
krushøymol kombineres med en omlegging av kostholdet
slik at det inneholder mer fiber. Når tykktarmens
funksjon stimuleres, utskilles avføringen lettere.
Samtidig hindrer dette at kroppen tar opp giftstoffer
som gjerne finnes i tykktarmen når denne fungerer
dårlig.
Krushøymol vil kunne øke
gallesekresjonen, noe som bidrar til plantens avgiftende
virkning ved at avfallsprodukter fjernes gjennom
leverens gallegang. Krushøymol brukes, i kombinasjon med
andre rensende og avgiftende planter, til å behandle en
lang rekke lidelser som skyldes et for høyt nivå av
giftstoffer i kroppen. Sykdommene omfatter hudlidelser
som kviser, byller, eksem og psoriasis, så vel som treg
mage, forstoppelse, soppinfeksjon, artritt og revmatiske
lidelser, særlig osteoartritt. Krushøymol brukes sammen
med blad av koriander i preparater som skal bidra til å
fjerne kvikksølv i kroppen som stammer fra
amalgamfyllinger i tennene.
Den vanndrivende virkningen av krushøymol
bidrar til å øke urinproduksjonen og utskillelsen av
avfallsstoffer gjennom urinen, noe som forklarer bruken
fra gammelt av mot urinsyregikt, blærekatarr, vann i
kroppen og nyregrus. Krushøymolens evne til å fjerne
opphopet blod og lymfe og til å trekke ut og utskille
giftstoffer fra vevet, gjør den til et ypperlig
utrensende tillegg til midler mot hudlidelser,
leddbetennelser, revmatisme og kronisk lymfestase. I
tradisjonell medisin er roten også brukt til å drive ut
innvollsparasitter. For å lage en god utrensende og
leverstyrkende te, kan krushøymol gjerne kombineres med
urter som storborrerot, løvetann og rødkløverblomst. |
 |
|
|
Schisandra (Schisandra chinensis)
De mer
enn 40 ulike lignanene som er funnet i schisandrafrukter
har beskyttende effekt på leveren. Planten kan framvise
en tilsvarende leverbeskyttende virkning som
mariatistel, og i Kina brukes den, i tillegg til å
behandle hepatitt, også når leveren er blitt belastet
etter eksponering for skadelige kjemikalier.
Nedbrytning og utskilling av giftstoffer
gjennom leveren foregår gjennom to faser. I Fase 1
omdannes giftstoffene til mer vannløselige stoffer, som
aktiverer utskillingen via Fase 2. Fase 1 gjør
imidlertid stoffene mer giftige, så det er viktig å
støtte begge fasene ved avgiftning og samtidig sørge for
at utskillingen via galle og tarmer skjer effektivt.
Schisandra er en urt som på en utmerket måte stimulerer
begge disse fasene, samtidig som den støtter leverens
funksjon og hemmer betennelser og andre immunologiske
reaksjoner som kan skade leveren.
Det er som et adaptogen at schisandra har
fått størst oppmerksomhet, et middel som har evnen til å
øke kroppens motstandskraft mot stress. Det påstås at
schisandra kan balansere kroppsfunksjonene, noe som gir
seg uttrykk i økt mental klarhet og større fysisk
yteevne og utholdenhet. Schisandra normaliserer
blodsukkeret og blodtrykket, reduserer høye
kolesterolverdier og styrker binyrene. Schisandra er
også en antioksidant som har vist seg mer effektiv enn
vitaminer i å bekjempe frie radikaler. |
 |
|
|
Rødkløver (Trifolium pratense)
Rødkløver
har lange historiske tradisjoner som en blodrensende urt, som også
fortynner blodet, fremmer fordøyelsen og stimulerer avgifting av kroppen
gjennom leverens og galleblærens funksjon. Planten er blitt brukt i
rensende styrkemidler som ble inntatt om våren for å gi økt energi
etter en vinter med liten aktivitet. Rødkløver er spesielt rik på jern
og vitamin K, i tillegg til kumariner, stoffer som er kjent for å virke
blodfortynnende. Urtekyndige anser rødkløver for å være en urt som
hjelper blodet med å fjerne giftstoffer og andre avfallsstoffer, samtidig
som den tilfører blodet et rikt utvalg av næringsstoffer. Rødkløver
kan derfor karakteriseres som et "medisinsk næringsmiddel". |
 |
|
|
Sarsaparilla
(Smilax spp.)
Sarsaparilla regnes som en blodrensende urt.
En mulig virkningsmekanisme er at sarsaparilla binder kolesterol og bakteriegifter
(såkalte endotoksiner) i tarmene. Endotoksiner er stoffer fra
celleveggene til bakterier, som kan absorberes fra tarmen. Normalt vil
leveren filtrere bort disse og andre skadelige stoffer i tarmen før de
når blodbanen, men hvis mengden endotoksiner er stor, eller hvis leveren
ikke fungerer optimalt, kan leveren bli overbelastet og endotoksiner vil
havne i blodet.
Hvis endotoksiner får mulighet til å sirkulere i blodet, vil kroppen
aktivere andre beskyttelsesmekanismer, noe som bl.a. kan forverre
betennelsesprosesser og være ansvarlig for mange av de betennelsene og
celleskadene som oppstår ved en del sykdommer, inklusive urinsyregikt,
artritt og psoriasis. Det er vist at pasienter med psoriasis ofte har
høye verdier av sirkulerende endotoksiner. Ved å binde endotoksinene i
tarmen, kan man oppleve kliniske forbedringer hos disse individene.
Sarsaparilla kan også framvise noe antibiotisk virkning, men dette er
muligens underordnet den endotoksinbindende virkningen. |
 |
|
|
Klengemaure
(Galium aparine)
Klengemaure er
en svært
verdifull urt for lymfesystemet, og hører i så måte med blant de beste
rensende og styrkende urtene som finnes. Den har en blodrensende og
urindrivende virkning, og kan trygt brukes ved en rekke plager knyttet til
lymfesystemet. Det kan være oppsvulmede lymfekjertler hvor som helst i
kroppen, hovne bryst, opphovnede mandler eller kjertelplager generelt. Kroppen er avhengig av et
lymfesystem som fungerer og som kan drenere bort giftstoffer og
avfallsprodukter. Ved bruk av klengemaure vil man stimulere utskillingen
av disse stoffene gjennom urinen. Å drikke en urtete med
klengemaure og andre blodrensende urter er nyttig når kroppen har behov
for å renses, og når man lider av sykdommer som urinsyregikt. Den utrensende effekten
er også bakgrunnen for at klengemaure kan være til hjelp ved hudplager,
særlig tørre typer som flass, seborré, eksem og psoriasis. |
 |
|
|
Gurkemeie (Curcuma longa)
Gurkemeie
inneholder curcumin, et stoff som forbedrer oppløseligheten av gallen,
noe som betyr at det ikke så lett utfelles stein og krystaller i
gallegangen. Den
galleproduserende virkningen av gurkemeie og beslektede arter er
hovedsakelig knyttet til den eteriske oljen, mens den
galledrivende virkningen, i tillegg til den betennelseshemmende
effekten, tror man skyldes curcuminoidene. Vitenskapelige
studier har vist at curcumin, det gule fargestoffet i gurkemeie,
har lignende leverbeskyttende virkning som silymarin i
mariatistel (Silybum marianum).
Indiske healere
anbefaler dette smakfulle krydderet for å bli kvitt
innvollsparasitter, særlig nematoder. Gurkemeie inneholder fire
forbindelser med antiparasittisk virkning. Hver for seg har
disse forbindelsene ingen virkning, men når de er blandet sammen
har de kraftige ormedrepende egenskaper.
Da både den
eteriske oljen og curcuminoidene i gurkemeie er lite løselige i
vann, blir urtete av gurkemeie sjelden brukt terapeutisk.
I stedet bruker man alkoholbaserte flytende ekstrakter eller
tinkturer av urten, eventuelt pulver i kapselform. Normal daglig
dose av gurkemeie er 1,5-3,0 g, eller preparater med tilsvarende
innhold (100-200 mg curcumin, tre ganger daglig). Brukt
sammenhengende over lang tid, kan gurkemeie føre til
fordøyelsesforstyrrelser. Personer som har gallestein som
blokkerer gallegangene bør unngå å bruke gurkemeie.
|
 |
|
|
Mariatistel (Silybum marianum)
Frø av
mariatistel virker rensende
på leveren og senker kolesterolinnholdet i gallen. Frøene er rike på stoffet silymarin, og
innen folkemedisinen har de har vært et
kjent middel til beskyttelse av leveren
og styrking av dens utrensende funksjon. På samme måte som en
del andre urter, er mariatistel også med på å forbedre gallens
oppløselighet. Det er lite hensiktsmessig å lage urtete av
mariatistel, da de virksomme innholdsstoffene i frøene er lite
løselige i varmt vann. Man kan imidlertid spise oppmalte frø,
eller lage tinktur (sprituttrekk) av frøene. Mariatistel finnes
ellers i form av ferdigprodukter som
kjøpes i helsekostbutikker, og man følger doseringsanvisningene
på forpakningen.
|
 |
|
|
Artisjokk
(Cynara scolymus)
Artisjokk er
klassifisert som et galledrivende middel, med et godt ry ved
behandling av en rekke leverlidelser. Planten har et stort
innhold av bitterstoffer, som har en generelt gunstig virkning
på fordøyelsen. Den øker leverens evne til å produsere mer
galle, og stoffer i urten sørger for en grundig tømming av
galleblæren gjennom galleblæregangen. Dette kan forklare den
tradisjonelle bruken av planten som middel mot treg fordøyelse,
svekket lever, hepatitt og andre leverproblemer. Stoffet cynarin
i artisjokk har også vist seg å kunne senke innholdet av
kolesterol og triglyserid i blodet, noe som forklarer hvorfor
planten i Europa er vanlig brukt til behandling av
åreforkalkning. Urten virker dessuten urindrivende og brukes til
behandling av nyresykdommer og protein i urinen. |
 |
|
|
Ingefær
(Zingiber officinale)
Ingefær er en urt som
påvirker mange av kroppens systemer, men anses primært for å
være en god kvalmedemper og et godt middel for fordøyelsen og
luftveiene. Urten
virker varmende og styrkende på fordøyelseskanalen. Den setter
fart i magesekk og tarmer, bedrer appetitten og fremmer
fordøyelsen ved at den stimulerer til økt utskillelse av
fordøyelsesenzymer. Ingefær øker produksjonen og sekresjonen av
galle fra lever og galleblære. Dette bedrer fordøyelsen av fett,
og hjelper til å senke innholdet av kolesterol i blodet. Ingefær
forbedrer også fordøyelsen av proteiner, og virker effektivt mot
enkelte tarmparasitter. Ingefær
virker ellers svettedrivende og febersenkende, og kan være bra
ved forkjølelse, influensa og katarrer idet den fremkaller en
rennende svette. Urten har videre milde
betennelseshemmende og smertestillende egenskaper, og forskning
har vist at inntak av ingefær kan ha en gunstig effekt på
leddgikt. |
 |
|
|
Brennesle (Urtica dioica)
Brennesle er en urt med kraftige
blodrensende egenskaper. Den driver gifter ut av kroppen gjennom
å løse opp slaggproduktene fra stoffskiftet, og samtidig
stimulerer den nyrene til å øke urinutskillelsen.
Tradisjonelt har brennesle vært brukt som styrkemiddel om våren
for å øke energien og næringsomsetningen, og forberede kroppen
på en travel tid etter en vinter med inaktivitet.
Farmakologiske studier viser at brennesle øker utskillingen av
klorider og urinstoff gjennom nyrene. Å innta brennesle kan
derfor være bra når det gjelder å løse opp urinsyre i leddene og
på den måten lindre smertene ved urinsyregikt. Den rensende
virkningen av te av brennesle kan man lett se ved at urinen ofte
er mørkere enn vanlig og lukter stramt de første dagene etter at
man startet en utrenskingskur. Brennesle virker dessuten
stimulerende på fordøyelsessystemet og er gunstig ved
fordøyelsesplager som diaré, oppblåst mage, magesår og
innvollsormer. En annen verdifull egenskap hos brennesle er at
den reduserer sukkerinnholdet i blodet, noe som er gunstig for
diabetikere. |
 |
|
|
Stemorsblomst
(Viola tricolor)
Stemorsblomst virker
blodrensende og urindrivende, noe som bidrar til å gi den en god effekt
ved gikt og andre revmatiske lidelser, blærebetennelse og
vannlatingsproblemer. Stemorsblomst er dessuten slimløsende og brukes
mot bronkitt, kikhoste, katarrer og infeksjoner. Grunnen til alle disse
virkeområdene, finner vi i plantens høye innhold av stoffer som virker
spesielt stimulerende på kroppens utskillingsfunksjoner, som urin, svette
og slimhinner. Te av stemorsblomst forbedrer også evnen til opptak av
kalsium, formodentlig også av sink og selen.
|
 |
|
|
Ringblomst (Calendula officinalis)
Ringblomst-te har en rekke helsebringende egenskaper.
Teen virker bl.a. krampeløsende, galledrivende og
blodrensende, noe som er en god grunn til å la
ringblomster inngå i teblandinger ved mage-, lever- og
gallebesvær. Det er bitterstoffene i planten som
stimulerer lever og galle, og bidrar til å rense kroppen
for giftstoffer. For gallesykdommer anbefales en kopp te
tatt to til tre ganger daglig. Ringblomst virker som et
urindrivende middel og fjerner dermed giftstoffer også
via urinen, noe som kan utnyttes ved leddbetennelse og
urinsyregikt. Et varmt uttrekk av ringblomst stimulerer
dessuten blodomløpet og gir økt svetting, og dette
bidrar også til utrensing av giftstoffer. |
 |
|
|
Einer (Juniperus
communis)
Einer er et godt
urindrivende antiseptikum som kan være til hjelp ved urinveisinfeksjoner. Å
drikke te av einerbær er dessuten et vanlig husråd også mot
plager som forkjølelse, nyrestein, revmatisme, gikt, podagra og blærekatarr,
og har i tillegg vært brukt mot astma, kikhoste, vattersott, diaré og luft i
magen. Einerbær har et høyt innhold av en eterisk olje som er effektiv til å rense ut giftstoffer som er
lagret i kroppen, og er spesielt gunstige mot gikt som skyldes oppbygging av
urinsyre i leddene. Einebærolje er særlig kjent for sin urindrivende egenskap og
sin antiseptiske virkning på urinveiene. Den kan ha en gunstig virkning ved
tallrike plager, f.eks. forgiftninger, væskeansamlinger, blærekatarr, nyrestein,
utflod, sparsom eller uregelmessig menstruasjon, hemoroider, kviser, dårlig
appetitt, revmatisme, podagra og artritt. Oljen virker også
styrkende på immunforsvaret, og kan være med å bekjempe infeksjoner, forkjølelse
og influensa.
|
 |
|
|
Boldo
(Peumus boldo)
Boldo stimulerer leveren og utskillelsen av
galle, og i våre dager brukes boldoblad primært til behandling
av gallestein og galleblærebetennelse. Urten blir også brukt ved
dårlig næringsopptak, halsbrann og når det er innvollssmerter
knyttet til andre problemer i lever og galleblære.
Innholdsstoffet boldin virker beskyttende på leveren og
stimulerer produksjon og utskilling av galle, men styrker også
sekresjonen av andre fordøyelsesvæsker. Det har også en mild
vanndrivende, slimhinnebeskyttende, antiseptisk og svakt
beroligende virkning, og stimulerer utskillingen av urinsyre.
Derfor kan boldo også brukes ved urinveisinfeksjoner og
revmatiske plager.
Mange fordøyelsesplager skyldes for liten
utskilling av galle og andre fordøyelsesvæsker, noe som
resulterer i en treg fordøyelse med plager som oppblåsthet,
tarmgass, gjæring i tarmene, raping og dårlig opptak av
næringsstoffer i mage og tarmer. Boldo er en av de beste urtene
for slike fordøyelsesplager, da den stimulerer produksjonen og
utskillingen av galle og andre fordøyelsesvæsker i magen,
galleblæren og leveren, og får dermed fart på
fordøyelsesprosessen. Urten er også et av de primære midlene som
naturterapeuter bruker for å styrke avgiftningen av leveren og
beskytte mot leverskader fra giftstoffer og medisiner som er
kjent for å ha en skadelig virkning på leveren. Men boldo er en
kraftfull urt, så man skal ikke overdrive bruken av den. |
 |
|
|
Urtekildens avgiftende tinktur |
En tinktur som består av en kombinasjon av urter som
kan hjelpe kroppen med å kvitte seg med avfallsstoffer. Mange av urtene i
teen har såkalt "blodrensende" effekt og tinkturen vil kunne støtte leveren og
andre utskillingsorganer i deres arbeid med å nøytralisere og skille ut
avfallsstoffer fra blod og lymfe. Dette kan bidra til å lindre mange plager,
og tinkturen vil f.eks. kunne være til hjelp for personer som sliter med kroniske
hudproblemer.
Tinkturens innhold (i volumprosent):
Storborre rot (Arctium lappa) 15 %
Løvetann blad (Taraxacum officinale)
15 %
Mariatistel (Silybum marianum) 15 %
Klengemaure (Galium aparine) 15 %
Sarsaparilla rot (Smilax utilis)
10 %
Krushøymol (Rumex crispus) 10 %
Brennesle blad (Urtica dioica)
10 %
Rødkløver blomst (Trifolium pratense)
5 %
Stemorsblomst urt (Viola
tricolor) 5 %
|
|
|
|
|
|
Har du andre tips om bruk av urter ved
leveravgiftning, blir vi glad hvis du tar
kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer. |
|
©
Urtekilden |
|
Denne siden ble
sist oppdatert 22.09.2021 |
|
|