Urtekildens tips ved

KRONISKE TARMBETENNELSER

(Crohns sykdom og ulcerøs kolitt)

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > Kroniske tarmbetennelser

 

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av kroniske tarmbetennelser (inflammatorisk tarmsykdom) som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Både anerkjent bruk av urter og andre råd er omtalt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.


Crohns sykdom er en kronisk betennelse i magetarmkanalen. Sykdommen kan ramme alle deler av fordøyelsessystemet fra leppene til endetarmsåpningen, men er hyppigst lokalisert i overgangspartiet mellom tynntarmen og tykktarmen. Typiske plager ved Crohns sykdom er tilbakevendende magesmerter, ofte er det også diaré (med eller uten blod) og betennelser i og rundt endetarmsåpningen. Ulcerøs kolitt (blødende tykktarmskatarr) er en alvorlig kronisk betennelsessykdom som fører til sår i tykktarmens slimhinne. Den rammer endetarmen og nedre deler av tykktarmen, eventuelt hele tykktarmen. De vanligste symptomene ved sykdommen er magesmerter og blodig diaré, men slapphet, vekttap, nedsatt matlyst, blødning fra endetarmen og generelt tap av næringsstoffer er også vanlig. Årsaken til Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er hittil ukjent. Hensikten med både skolemedisinsk og urtemedisinsk behandlingen er å dempe symptomene og sykdomsaktiviteten, og å forebygge tilbakefall.

For akutt lindring av disse betennelsestilstandene kan betennelseshemmende og krampeløsende urter ofte virke bedre enn syntetiske medisiner. Flere urter kan bidra til å reparere slimhinnene i tarmkanalen, og noen kan påvirke de underliggende infeksjonene og fordøyelsesproblemene. Urter som bedrer utskillelsen av magesaft og fordøyelsesenzymer er også viktige. Som en del av helbredelsesprosessen kan det dessuten være nødvendig å avgifte leveren og styrke immunsystemet. Ved å bruke urter og de rette næringsstoffene, fjerne matallergier og gjenopprette en sunn tarmflora, kan disse påstått uhelbredelige sykdommene faktisk bli helbredet. Les mer om kroniske tarmbetennelser.


Urter som kan anvendes ved kroniske tarmbetennelser
 

Peppermynte (Mentha x piperita)

Det beste er å bruke kapsler med peppermynteolje som ikke løser seg opp før de kommer til tarmene. Bruk 1-2 kapsler (0,2 ml peppermynteolje per kapsel) tre ganger daglig etter måltider. Peppermynteolje er et kraftig avslappende middel som reduserer irritabilitet i tarmene. Hvorvidt slike kapsler er å få kjøpt i Norge, kjenner jeg ikke til. Peppermynteolje må ikke brukes innvortes av barn.

Peppermynte kan også brukes som urtete eller tinktur, men det er ikke så effektivt som kapsler med peppermynteolje. Urten virker krampeløsende og smertestillende i tarmen, demper kvalme og stimulerer utskillingen av galle.

Kilder: U226, U266, U395, U415, U457, U597, U656, U657.


Kamille (Matricaria recutita)

Kamillete virker betennelseshemmende og sårhelende, og kan brukes ved irritabel tarm syndrom, Crohns sykdom og kolitt med alternerende diaré og forstoppelse. Reduserer oppblåsthet og kramper, samtidig som den mykgjør fordøyelseskanalen. Kamille har antihistaminegenskaper. Virker beroligende ved mental irritasjon. En populær metode for lindring av betennelse eller irritasjon i tarmveggene er å drikke en kopp av en drikk laget av kamille og peppermynte to ganger daglig. 1 teskje av hver urt overhelles 2,5 dl kokende vann og får trekke i 10 min.

Kilder: M007, U226, U299, U338, U425, U464, U496, U532, U656, U657.


Lakrisrot (Glycyrrhiza glabra)

Lakrisrot beskytter slimhinnene i fordøyelseskanalen mot for mye syre og fremmer helingen av slimhinnene. Alvorlige leversykdommer kan forekomme hos 3-7 % av pasienter med kroniske tarmbetennelser. Ved unormale verdier av leverenzymer kan man trenge å beskytte leveren, noe som kan gjøres med urter som mariatistel eller lakrisrot. Lag en te av lakrisrot ved å trekke 1 teskje tørket rot i en kopp kokende vann i 20 minutter. Drikk inntil tre kopper av dette daglig. Får man tak i glycyrrhizintabletter, kan man også bruke slike i en dosering på 200-800 mg daglig, avhengig av alvorligheten av symptomene. Brukes i 6 uker før man tar et 2-ukers opphold. Innta kaliumrik mat som bananer eller saft av sitrusfrukter, eller ta kaliumtilskudd daglig sammen med denne urten. Ikke innta lakrisrot hvis du har høyt blodtrykk.

Kilder: U166, U266, U298, U388, U457, U532, U597, U706.


Aloe vera (Aloe vera)

Man har hatt forbløffende gode resultater med Aloe vera-gel eller juice brukt innvortes mot sår og betennelser i magetarm-kanalens slimhinner. Selv en så alvorlig tilstand som Crohn's sykdom har bedret seg ved hjelp av aloe. Aloe vera mykgjør avføringen og fremmer helingen av sår i tarmsystemet. Urten styrker immunforsvaret og har en virushemmende, bakteriehemmende og betennelseshemmende virkning. Ta en spiseskje (10 ml) aloe vera-juice tre ganger daglig, rett før måltidene. Vær oppmerksom på at det bare er aloe vera juice som kan anvendes, og ikke avføringsmiddelet som lages av Aloe vera, da dette aldri må brukes ved kroniske tarmbetennelser.

Kilder: U070, U226, U457, U511, U656.


Katteklo (Uncaria tomentosa / Uncaria guianensis)

Katteklo er effektiv ved betennelser i fordøyelsessystemet, inklusive Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og divertikulitt. Virker betennelseshemmende og kan bidra til å demper diaré og kroniske blødninger, og lindre magesår og hemoroider. Inntas som tabletter / kapsler, eller som urtete. Følg produsentens anvisninger. Katteklo er i Norge klassifisert som legemiddel og kan være vanskelig å få tak i. Egenimport fra et EU-land er mulig, men det kan være vanskelig å vite om det man kjøper er et produkt av høy kvalitet.

Kilder: U261, U284, U425, U543, U656, U657.


Rødalm (Ulmus rubra)

Et beroligende og mykgjørende middel ved irritasjoner overalt i fordøyelsessystemet. Oppløst i vann, danner pulveret en velling som dekker til slimhinnene. Urten roer ned betennelser og lindrer irritasjoner av tarmslimhinnene. Kan brukes ved irritabel tarm syndrom, Crohns sykdom, forstoppelse, diaré, hemoroider og betente divertikler. Ta ½-1 teskje (1-2 g) pulverisert innerbark av rødalm i ¼ kopp varmt vann så ofte som man føler at man trenger det.

Kilder: U298, U300, U532, U656, U657.


Legestokkrose (Althaea officinalis)

Hos personer med ulcerøs kolitt vil det være en betydelig reduksjon i sliminnholdet i de slimproduserende cellene i tykktarmen, i tillegg til at det finnes mindre av glykoproteinet mucin. Roten av legestokkrose er rik på slimstoffer som kan hjelpe til å lindre og beskytte slimhinnene i endetarmen og hele irriterte sår. Det er best å lage et kaldtvannsuttrekk. 1 teskje urt skal trekke i 7-8 timer i kaldt vann før urten siles fra og vannet drikkes. Drikk 3 kopper daglig, den første om morgenen på tom mage.

Kilder: M007, U160, U166, U298, U457, U597, U657.


Apotekerkattost (Malva sylvestris)

Apotekerkattost er en slimdroge som kan brukes på samme måte som legestokkrose. Uttrekk lages av 1-2 teskjeer urt som skal trekke i en stor kopp varmt vann. Drikk tre kopper daglig, den første om morgenen på tom mage.

Kilder: U160, U532.


Mjødurt (Filipendula ulmaria)

Virker sårhelende ved å dempe betennelser, beskytte og mykgjøre slimhinnene i magen og tarmene, og redusere syreoverskudd. Urten er også en mildtvirkende astringent. Drikkes som urtete, gjerne sammen med andre urter. Unngå mjødurt hvis du er allergisk mot aspirin.

Kilde: U532.


Psyllium / loppefrø (Plantago psyllium)

Psyllium / loppefrø trekker til seg overskudd av væske fra avføringen, og har ved siden av å virke avførende, også en smørende virkning på tarmene. Psylliumfrøskall kan imidlertid virke både avførende og stoppende, og hvis man ønsker den stoppende virkningen som f.eks. ved disse tarmsykdommer, kan man ta psyllium sammen med noen få kalktabletter. Men glem ikke å drikke rikelig ved siden av, for det er ikke meningen at psylliumskallene skal lage ”propper” i tarmene. Svelg 1-2 teskjeer med loppefrø sammen med et glass vann, 2-6 ganger daglig, eller følg anvisningene på pakken. Psyllium bør ikke brukes nærmere enn 1 time før man inntar annen medisin.

Kilder: U078, U350, U457, U464, U610, U620, U717.


Mariatistel (Silybum marianum)

Alvorlige leversykdommer kan forekomme hos 3-7% av pasientene med kroniske tarmbetennelser. Ved unormale verdier av leverenzymer kan man trenge å beskytte leveren, noe som kan gjøres med urter som mariatistel eller lakrisrot. Får man tak i silymarin i kapselform, er anbefalt dosering 120 mg to ganger daglig. Mariatistel stimulerer utskillelsen av galle, som løser opp fett og beskytter tarmslimhinnene.

Kilder: U457, U657, U706.


Gurkemeie (Curcuma longa)

Gurkemeie øker utskillingen av galle, noe som kan være til hjelp ved en rekke fordøyelsesplager. Urten virker leverbeskyttende. Et par mindre studier har vist at stoffet curcumin i gurkemeie kan være til hjelp ved Crohns sykdom, og gurkemeie kan også hjelpe mot irritabel tarm syndrom.

Kilde: U657.


Yamsrot (Dioscorea villosa)

Yamsrot er en krampeløsende urt som er verdifull ved kolikk, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, irritabel tarm syndrom og menstruasjonssmerter. Urten kan også være gunstig ved gallestein og leverproblemer. Inntas i form av piller i en dose på 1 g tørket og pulverisert rot tre ganger daglig. For å lage en urtete, bruker man 1-2 teskjeer (5-10g) tørket og pulverisert rot til et avkok og drikker dette tre ganger daglig. I form av tinktur kan man bruke 2-4 ml tre ganger daglig.

Kilde: U657.


Groblad (Plantago major)

Et vanlig ugras som har en lindrende, astringerende og sårhelende virkning. Groblad kan anvendes i form av urtete ved innvortes sår og betennelser. 1-2 teskjeer av urten får trekke i varmt vann i 10 minutter. Drikk 3-4 kopper av dette gjennom dagen.

Kilde: U532.


Legevendelrot (Valeriana officinalis)

En italiensk vitenskapelig undersøkelse peker på at vendelrot er verdifull til å dempe de kramper som er i tarmmuskulaturen ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Vendelrotens beroligende og angstdempende egenskaper er også en fordel her. Urten demper også tarmgassproduksjonen og følelsen av oppblåsthet. Legevendelrot virker beroligende ved stress, angst og humørsvingninger, og fremmer en beroligende søvn.

Kilder: U350, U656.


Andre råd og terapier ved kroniske tarmbetennelser
 

Kostholdsråd

Kostholdsendringer kan være viktig for å forhindre eller bekjempe tarmbetennelser. Derfor vil naturterapeuter ved kroniske tarmbetennelser gjerne foreslå en streng diett. Behandlingen tar sikte på å rense tarmene og styrke leveren. En innledende saftfaste kan foreslås, og deretter en gradvis overgang til et kosthold som er rikt på oppløselige fibrer (i frisk og tørket frukt og grønne bladgrønnsaker). Man kan trenge tilskudd av vitaminer, mineraler, førdøyelsesenzymer og melkesyrebakterier for å rette opp ubalansene i tarmfloraen.

Følgende kostholdsråd kan gis ved kroniske tarmbetennelser:

  • Reduser inntaket av fabrikkmat som er rik på sukker og mettet fett.
  • Ikke bruk for mye karbohydrater i kostholdet. Tyske studier har funnet at de beste mulighetene for å få tilbakegang i betennelsene oppnås ved å begrense inntak av enkle karbohydrater (brød, pasta, poteter og ris) til omkring 400 kalorier daglig, og helt unngå hvitt sukker.
  • Spis en så fettfri diett som mulig, med unntak av kilder til omega-3 fettsyrer. Disse essensielle fettsyrene fremmer helingen og lindrer betennelser i tarmslimhinnene. Innta omega-3 fettsyrer i form av linfrøolje, valnøtter, grønne spirer eller soyabønneolje (olivenolje, som er en relativt sunn olje ellers, har ingen gunstig virkning ved kroniske tarmbetennelser). Omega-3 fettsyrer finnes også i kaldtvannsfisk, så spis gjerne 2-3 måltider med laks, makrell eller kveite i uken. I en studie ble det vist at et moderat inntak av omega-3 fra fiskeolje fremskyndet tilbakegangen av betennelsen fra 26-59%. Unngå totalt margarin, smør og fett kjøtt.
  • Eliminer alle matvarer som du er allergisk mot. Vanlige allergene matvarer er melkeprodukter, hvetemel, soya, sitrusfrukter, peanøtter, fisk, mais og tomater. Gjennomfør gjerne en eliminasjonsdiett, som vil avsløre hvilke matvarer du eventuelt har intoleranse for. Melkeprodukter og hvete er det første man bør teste for. Mange ganger opplever personer at en betennelse som har gått tilbake, blusser opp på nytt når de går tilbake til det opprinnelige kostholdet som inneholder matvarer de er intolerante for. Allergiske reaksjoner kan også komme av ”lekk tarm syndrom”, hvor små partikler av ufordøyd eller delvis fordøyd mat passerer gjennom tarmveggen og inn i blodbanen, hvor det forårsaker betennelser.
  • Meieriprodukter som melk, fløte, smør og ost er ofte problematiske ved tarmbetennelser, og bør sløyfes i kostholdet. Særlig yoghurt og cottage cheese som er stabilisert med karragenan kan by på problemer, og alle matvarer med karragenan bør unngås (karragenan er et gelédannende stoff som utvinnes av rødalger, og som på grunn av sin evne til å stabilisere melkeproteiner brukes av næringsmiddelindustrien som fortykningsmiddel ved fabrikasjon av bl.a. syltetøy, sjokolade, iskrem og cottage cheese og smaksatte melkeprodukter). Kutt gradvis ut også kjøtt, frukt eller grønnsaker med frø (som tomater osv.). Under et akutt angrep kan man spise økologisk babymat, kokte grønnsaker (gjerne i form av supper og stuinger) og velkokt brun ris, hirse og havremel. Vær oppmerksom på at rå frukt og grønnsaker kan virke irriterende mens betennelsessykdommen er aktiv. Mosede bananer anbefales.
  • Inntak av matvarer med glutenholdige kornsorter (hvete, havre, bygg og rug) kan forverre tarmbetennelsen.
  • Unngå helt kaffe og alle andre kilder til koffein, alkohol og alle stimulerende medisiner.
  • Unngå produkter som er søtet med stoffet sorbitol, da dette stoffet trekker væske inn i tarmen og gir diaré. Sorbitol interfererer også med proteinopptaket.
  • Øl og bakervarer bør også unngås, da mange er allergiske mot bakegjær og ølgjær. Å unngå disse gjærtypene kan gjøre sykdommen mindre alvorlig.
  • Ha en roterende diett der den samme maten ikke spises oftere enn hver fjerde dag. Dette kan hjelpe til å redusere symptomene.
  • Fiber har en god innvirkning på miljøet i tarmene og fremmer en optimal tarmflora. Bruk av fibertilskudd kan hjelpe til å redusere magesmerter, kramper og tarmgassproduksjon. Eksempler på slike tilskudd er loppefrø, linfrø, rødalmpulver og legestokkrose rotpulver. Unngå kosttilskudd med hvetekli.
  • Innta tilskudd av probiotika 2-3 ganger daglig.
  • Man kan bruke proteinnedbrytende enzymer som papaverin og bromelain (250-500 mg mellom måltidene).
  • Ved kroniske tarmbetennelser har kroppen ofte lave nivåer av vitaminer og næringsstoffer. Få utarbeidet et ernæringsplan som er optimal med tanke på både makro- og mikronæringsstoffer. Bruk høykvalitets tilskudd (gjerne høypotente) som inneholder alle kjente mineraler og vitaminer for å rette opp mangler i mineral- og vitaminbalansen. Kritiske komponenter i så måte er sink, magnesium, folat og vitamin A, B12 og E.
  • Sammen med inntak av multivitamin- og mineraltilskudd trenger personer med kroniske tarmbetennelser i tillegg antioksidanter. De to hovedantioksidantene i kroppen er vitaminene C og E. Av vitamin C (askorbinsyre), som er vannløselig, kan man bruke 1000-3000 mg daglig. Av vitamin E (d-alfa-tokoferol), som er fettløselig, er anbefalt daglig dose 400-800 IE.
  • Drikk mye vann.

Kilder: M007, M011, M043, U298, U299, U300, U388, U457, U472, U597, U706.


Stressmestring

Mentalt og emosjonelt stress kan fremme utbrudd av kroniske tarmbetennelser. Derfor er det gunstig for pasienter med tarmbetennelser å lære seg stressmestringsteknikker. Psykoterapi kan hjelpe til å løse emosjonelle konflikter som skaper stress.

Kilder: U299, U457, U706.


Akupunktur

Akupunktur kan hjelpe til å lindre kramper og normalisere fordøyelsesfunksjonen. Akupunktøren vil konsentrere behandlingen om akupunkturpunkter på meridianene for galleblære, lever og mage, enten med nåler eller moxa, for å rette opp ubalanse i chi.

Kilder: M007, U299, U300, U597.


Akupressur

Press nedover på et punkt på utsiden av benet rett under kneet. Dette skal kontrollere muskelbevegelsene i magen og således lindre tykktarmsbetennelse. I alvorlige tilfeller må trykket gis på et punkt midt mellom brystbenet og navlen.

Kilde: U299.

Healing

Fordøyelse krever energi, og en stor del av vår tilgjengelige energi går med til å fordøye maten vi spiser. Healing kan øke ens energi i betydelig grad, ved at stoffskiftet og utskillelsen av avfallsprodukter blir mer effektivt. Overskudd av ugunstige tarmbakterier er en type fordøyelsesproblemer der healing kan bidra til å gjenopprette balansen.

Kilde: U301.


Homeopati

Behandlingen bør gjøres av erfaren homeopat. Konstitusjonell behandling kan bli foreslått, samt spesifikke midler mot diaré.

Kilder: U301, U597.


Litt om kroniske tarmbetennelser

Kroniske tarmbetennelser er en fellesbetegnelse på Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, sykdommer som ofte har stor innflytelse på en persons sykelighet. Crohns sykdom (kronisk betennelse som kan finnes utbredt i hele tarmen) og ulcerøs kolitt (kronisk betennelse i tykktarmen) er noen svært tærende sykdommer som i stor grad påvirker det generelle velbefinnende og som vil styre dagliglivet. Sykdommene har mange fellestrekk og er ikke alltid mulig å skille fra hverandre. Sykdomsforløpet varierer fra person til person. Noen har få og milde anfall, andre er sterkt rammet og har kontinuerlige plager. Sykdommene kan starte brått, eller komme snikende. Årsaken til disse to sykdommene er ikke endelig klarlagt.

Vekttap er vanlig hos svært mange av pasientene, da dårlig næringsopptak er et vanlig fenomen. Dårlig opptak av fett medfører tap av kalorier og fettløselige vitaminer og mineraler. Hvis tynntarmen ikke tar opp igjen gallesyren, vil denne skilles ut gjennom tykktarmen og gi kronisk vannaktig diaré. Ved kronisk diaré må man forvente at det blir mangel på elektrolytter og spormineraler, og mangel på kalsium og magnesium ved kronisk fettdiaré. Kronisk blodtap kan føre til jernmangel og anemi. Medisiner som brukes til behandling av kroniske tarmbetennelser vil også føre til økt næringsbehov.

Behandlingen av begge disse sykdommene bør ha fokus på å dempe betennelsen, reparere slimhinnene i tarmene, minske skaden av frie radikaler, gjenopprette næringsstatusen og eliminere mulige årsaksfaktorer. De naturmedisinske redskapene omfatter omega-3 fettsyrer, bioflavonoider, glutamin og probiotika, i tillegg til urter som rødalm, mjødurt, hydrastinurt, kamille og solhatt. Antioksidanter kan omfatte vitaminene A, C og E, og mineralene sink og selen. Kostholdsendringer er alltid en viktig del for å beskytte mot eller begrense gjentatte tarminfeksjoner.

Ved skolemedisinsk behandling er det vanligvis ikke snakk om å helbrede, men å få symptomene til å roe seg i kortere eller lengre perioder. Hvis tarmen er sterkt skadet, eller legemidler ikke hjelper mot sykdommene, kan operasjon hvor man fjerne deler av tarmen komme på tale. En operasjon av Crohns sykdom fører ofte til stor forbedring, og i visse tilfeller kan det hindre nye sykdomssymptomer i mange år.

Crohns sykdom

Crohns sykdom er en langvarig betennelsessykdom som kan ramme hele fordøyelseskanalen, fra munnen til endetarmsåpningen. Tykktarmen (kolon) og siste del av tynntarmen (ileum) er hyppigst angrepet. Betennelsene kommer og går, og kan dukke opp på stadig nye steder i fordøyelseskanalen.

Symptomene på Crohns sykdom omfatter blødninger fra endetarmen, magesmerter, særlig etter et måltid (smertene sitter nederst på høyre side hvis siste del av tynntarmen er angrepet), diaré, feber, hodepine, steatorrhea (fet avføring som flyter), tretthet, appetittløshet og vekttap. Noen med Crohns sykdom får også smerter og betennelser i ledd, hud og øyne. Barn som får sykdommen og som ikke er ferdig utvokst, kan vokse mindre enn forventet. Næringsstoffer blir ikke tatt opp skikkelig, og kronisk blødning kan forårsake jernmangelanemi. Konstant åpne sår kan øke risikoen for infeksjoner. Hvis sykdommen vedvarer og utvikler seg over lang tid, oppstår det skader i tarmen, og tarmfunksjonen svekkes. Arrvev i den betente tarmveggen kan føre til innsnevring av tarmkanalen og tarmslyng, eller veggen kan brytes ned og forårsake bukhinnebetennelse. I andre tilfeller kan det danne seg ganger mellom tarmen og huden rundt endetarmen (såkalte fistler) eller abscesser (lommer med betennelser). Store blødninger er uvanlige ved Crohns sykdom. Sykdommen synes å følge et mønster av akutte oppblomstringer etterfulgt av perioder uten plager som kan vare fra måneder til år.

Operasjon er en mulighet ved Crohns sykdom, men vanligvis blir sykdommen behandlet med medisiner som lindrer symptomene, inklusive steroide medisiner som prednisolon. Urter kan hjelpe til å dempe betennelsen og reparere slimhinnene i fordøyelseskanalen.

Crohns sykdom var tidligere sjelden, men er blitt vanligere i nyere tid. Vi regner med at den er dobbelt så vanlig i dag som for 30 år siden, men en del av økningen skyldes trolig bedre diagnostikk. Forekomsten øker i Europa og USA, og av 100 000 mennesker vil i gjennomsnitt to personer får Crohns sykdom hvert år. Det synes som om sykdommen forekommer oftere i bestemte familier, og den er vanligere hos jødiske personer enn blant medlemmer av andre befolkningsgrupper. Det er erfaring for at alvorligheten av symptomene og forekomsten av sykdommen varierer med årstiden, med de hyppigste forekomstene om vinteren og høsten, og færrest forekomster om sommeren. Sykdommen begynner ofte i 20-årsalderen, og kan gi symptomer med noen måneders mellomrom, eller det kan gå år mellom hver gang. I mange tilfeller varer sykdommen hele livet, mens rundt 25% av pasientene bare opplever en eller to sykdomsperioder, før sykdommen går tilbake.

Crohns sykdom har ingen kjent årsak, men det kan altså virke som om det finnes en arvelig disposisjon. Sykdommen kan være en autoimmun reaksjon hvor kroppen angriper sitt eget vev etter infeksjon, eller som en reaksjon på stress eller ukjente miljøfaktorer. En annen mulighet er at det er en sammenheng mellom sykdommen og eksponering for ulike infeksjoner, giftstoffer og forstyrrelser i blodforsyningen. Siden sykdommen har spredt seg nærmest epidemisk fra 1950-årene, har noen forskere tenkt tanken at spredningen kan være knyttet til bruk av antibiotika. Penicillin og tetracyclin for inntak gjennom munnen har vært tilgjengelig siden 1953, og den årlige økningen i bruk av antibiotika har vært parallell med økningen i tilfellene av Crohns sykdom. Sammenlignende statistikk har vist at alle steder hvor de tidlig har brukt antibiotika i større mengder, har forekomsten av Crohns sykdom vært temmelig høy. Forskerne mener at sykdommen kan oppstå når bakteriene som holder til i tarmene delvis (men ikke helt) blir slått ut. Da vil de gjenværende bakteriene, som normalt er vennlige, skille ut giftstoffer i selvforsvar som kan forårsake skader på immunsystemet, sårdannelse og betennelse. Når man gir antibiotika i doser som er lavere enn det som trengs for å ta livet av de skadelige mikroorganismene, er det vist at bakterier i tarmene har økt produksjonen av giftstoffer. Det har også vært antydet at Crohns sykdom kan være knyttet til meslingevaksine eller matvareallergier. Mye erfaring peker på at immunsystemet blir forstyrret ved kroniske tarmbetennelser, men om disse forstyrrelsene er årsak til betennelsene eller et sekundært fenomen, er ennå uklart.

Tarmfloraen hos pasienter med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er funnet å være kraftig forstyrret. Det er mye som tyder på at disse endringene i tarmfloraen ikke er et resultat av sykdommen, men skyldes andre årsaker som f.eks. antibiotikabruk. Forandringer i den metabolske aktiviteten til ulike bakterier er antatt å være viktigere enn endringer i antall bakterier. I tillegg tror man at spesifikke komponenter i bakteriecellene er ansvarlig for å fremme ødeleggelsen av tarmcellene.

Crohns sykdom har økt i omfang i kulturer som har et typisk vestlig kosthold. Sykdommen finnes knapt i kulturer som har et ”primitivt” kosthold. Personer som har Crohns sykdom spiser vanligvis mer mettet fett og sukker, og mindre rå frukt, grønnsaker og kostfiber enn friske personer. Corn flakes har vært knyttet til Crohns sykdom, noe som kan skyldes at det har høyt innhold av raffinerte karbohydrater og er laget av mais, som er et vanlig allergen.

Redusert inntak av omega-3 oljer og økt inntak av omega-6 oljer er i Japan knyttet til økt hyppighet av Crohns sykdom. Crohns sykdom er sterkt korrelert til totalt fettinntak, og økt mengde animalsk fett, omega-6 fettsyrer, animalsk protein og melkeprotein, og forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer. Sykdommen er mindre korrelert til totalproteinet, og ikke korrelert til fiskeprotein. Crohns sykdom er motsatt korrelert til vegetabilsk protein. Økt inntak av dyreprotein anses å være den sterkeste uavhengige påvirkningsfaktoren, fulgt av økt mengde omega-6 i forhold til omega-3 fettsyrer.

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en sykdom hvor slimhinnene i tykktarmen (kolon) blir betente. Betennelsen fører til dannelse av sår som gir smerter og blodig diaré. Ulcerøs kolitt kan starte ved enhver alder, men de fleste som får den er i 20-årene. Av 100 000 mennesker vil omtrent sju personer få ulcerøs kolitt per år. Hvor alvorlig sykdommen er, varierer sterkt fra person til person og fra periode til periode. Mange leger mener at ulcerøs kolitt for de fleste vil være en plage som kommer og går for resten av livet. De fleste kan kontrollere anfallene ved å ta medisiner og tilpasse kostholdet. Men for omkring ¼ av pasientene kan det før eller seinere bli behov for operasjon.

Symptomene på ulcerøs kolitt starter vanligvis gradvis med diaré med blod og slim, blødning fra endetarmen, kramper og smerter i buken, og en økende trang til å avføring. Avhengig av hvilket område av tykktarmen som er påvirket, vil avføringen kunne være normal, eller hard og tørr. Under den aktive sykdomsfasen er magesmerter og feber vanlige symptomer. Andre symptomer kan være slapphet, dårlig matlyst, blodfattighet på grunn av blodtap, dehydrering, næringsmangel med vekttap og forsinket vekst hos barn, fordi de tar opp for lite næring. Kreft i tykk- og endetarmen er den største faren på lengre sikt, og utvikler seg hos noen, særlig hvis hele tykk- og endetarmen har vært angrepet i minst 25 år. Ulcerøs kolitt kan også påvirke deler av kroppen utenfor tykktarmen og forårsake hudsår, munnsår, leddsmerter og betennelser i øynene, leveren, nyrene eller galleblæren.

Det har vært spekulert mye rundt årsakene til ulcerøs kolitt, men sykdommen kan på samme måte som Crohns sykdom være en autoimmun tilstand. Genetisk disposisjon (10-20% av de som får ulcerøs kolitt har minst ett familiemedlem som har en kronisk tarmbetennelse), immunforstyrrelser, kostholdsfaktorer, infeksjoner av mikroorganismer og psykosomatiske faktorer har alle vært antydet som årsaksfaktor. Siden sykdommen er vanligst i vår del av verden, kan den også henge sammen med stress og for lite fiber i kosten. Pasienter med kroniske tarmbetennelser erfarer at betennelsen blomstrer opp hvis man ikke følger den dietten som man blir anbefalt å gå på. Røyking er også antatt å være en medvirkende faktor for forekomsten av tarmbetennelser. Sykdommen kan påvirkes i uheldig retning av visse bredspektrede antibiotika og en del tropiske parasittsykdommer. Har du noen gang hatt blødende tykktarmskatarr, bør du alltid si fra til legen om det for fremtiden. Det er nemlig en viktig opplysning hvis legen vil gi deg antibiotika for en helt annen sykdom.

Innen skolemedisinen får de fleste med ulcerøs kolitt langvarig forebyggende behandling med sulfasalazin (en kombinasjon av sulfamedisin og aspirin) eller et lignende middel, salisylater og bredsperktret antibiotikum. I perioder med forverring er tilleggsbehandling med kortikosteroider ofte nødvendig. Medisinene kan tas som tabletter eller klyster. I svært dårlige faser av sykdommen blir man gjerne innlagt på sykehus til observasjon og behandling. Da er det vanlig å få kortikosteroider injisert i blodet. Mange trenger også intravenøs tilførsel av væske og næring, og ved store blodtap kan det bli nødvendig med blodoverføring. Hvis situasjonen er alvorlig og behandlingen ikke hjelper i løpet av noen dager, kan det være nødvendig å fjerne deler av tykktarmen. Da blir det ofte aktuelt å legge ut tarmen, slik at avføringen tømmes i en pose på magen.

Behandlingen av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt ligner mye på hverandre. Hvis det først og fremst er tynntarmen som er angrepet, er sulfasalazin ofte ikke så effektivt som forebyggende medisin. Hvis tykktarmen er rammet, kan sulfasalazin være effektivt, og i perioder med forverring brukes gjerne kortikosteroider. Disse medisinene kan imidlertid ha uheldige bivirkninger. Bl.a. vil de kunne tappe kroppen for jern, folinsyre, vitaminene C og D, kalium, sink, magnesium og selen. Dette er problematisk, siden kroniske tarmbetennelser i seg selv reduserer nivåene av folinsyre, jern, vitamin D og kalium. Langvarig bruk av kortikosteroider kan også føre til økt vekt og måneformet ansikt. Kortikosteroider er ellers kjent for å stimulere proteinnedbrytningen og hemme proteinsyntesen, redusere opptaket av kalsium og fosfor, øke utskillelsen av askorbinsyre, kalsium, kalium og sink gjennom urinen, øke blodets innhold av glukose (gir økt fare for å utvikle diabetes), serum triglyserider og serum kolesterol, øke behovet for vitamin B6, askorbinsyre, folat og vitamin D, minske bendannelsen og påvirke sårheling. Av den grunn vil legen redusere dosen av kortikosteroider så snart symptomene begynner å gi seg, og behandlingen trappes ned så raskt som mulig. Sulfasalazin er vist å kunne hemme opptaket og transporten av folat, minske serum folat og jern, og øke utskillelsen av askorbinsyre gjennom urinen.

Urtemedisin kan brukes til å styrke immunforsvaret og kroppens egen beredskap overfor den stressreaksjon som er betinget av, eller som kan få disse sykdommene til å bryte ut. Det er på alle måter svært verdifullt å ha tilgang til naturmidler som kan gi styrke og energi til å dempe irritasjonen i kroppen, og her kan urter være til stor hjelp.

Kilder: M003, M005, M007, M023, M043, U298, U299, U350, U457, U597, U706.


Kilder
M003 Smith, Anne-Marie (oversetter) og Geir Stene-Larsen (fagkonsulent): Legebok for alle.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag AS 1998.
M005 Arentz-Hansen, Cecilie og Kåre Moen: Lommelegen.  Oslo, Universitetsforlaget 1998.
M007 Woodham, Anne og Dr. David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
M011 Gomez, Joan: Familiens legebok.  Oslo, Den norske bokklubben 1984.
M023 Sundar, Tom (red.): Familiens store helseleksikon.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2007.
M043 Thomas, Jill: Healthy Gut Guide. Natural Solutions for Your Digestive Disorders.  London, Penguin Books Ltd. 2007.
U070 Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
U078 Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
U160 Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
U166 Mindell, Earl: Earl Mindell's Herb Bible.  New York, Simon & Schuster / Fireside 1992.
U226 Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
U261 Elkins, Rita: Cat's Claw.  Pleqasant Grove, Woodland Publishing Inc., 1995.
U266 Netzer, Corinne T.: Corinne T. Netzer's Big Book of Miracle Cures.  New York, Dell Publishing 1999.
U284 Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs and Related Remedies. Fourth edition. New York & London, The Haworth Herbal Press 1999.
U298 Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition.  London, Little, Brown and Company 1998.
U299 Det Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.  Oslo, Det Beste A/S 1994.
U300 Pietroni, Patrick: Alternativ helseguide.  Oslo, Hjemmets Bokforlag 1996.
U301 Berg-Olsen, Bertil og Nikki Bradford (fagredaktører): Den store oppslagsboken om alternativ medisin.  Oslo, Notabene Forlag 1997.
U338 Castelman, Michael: The Healing Herbs.  New York, Bantam Books 1995.
U350 Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
U388 Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
U395 Holt, Stephen & Linda Comac: Miracle Herbs. How Herbs Combine With Modern Medicine to Treat Cancer, Heart Disease, AIDS, and More.  Secaucus, Carol Publishing Group 1998.
U415 Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
U425 Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
U457 Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing.  New York, Avery 2002.
U464 Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
U472 Tillotson, Alan Keith: The One Earth Herbal Sourcebook.  New York, Twin Streams 2001.
U496 Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
U511 Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition.  London, Pharmaceutical Press 2002.
U532 White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines.  New York, Signet 2002.
U543 Blumenthal, Mark (senior editor): The ABC Clinical Guide to Herbs.  Austin, American Botanical Council 2003.
U597 Integrative Medicine Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs & Supplements.  Newton, Integrative Medicine Communications 2000.
U610 Kraft, Karin & Christopher Hobbs: Pocket Guide to Herbal Medicine.  Stuttgart / New York, Georg Thieme Verlag 2004.
U620 Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
U656 Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
U657 Woolven, Linda & Ted Snider: Healthy Herbs. Your Everyday Guide to Medicinal Herbs and Their Use.  Ontairo, Fitzhenry & Whiteside 2006.
U706 Pizzorno Jr, Joseph E, Michael T. Murray, Herb Joiner-Bey: The Clinician's Handbook of Natural Medicine. Second Edition. St. Louis, Missouri, Elsevier 2008.
U717 Karalliedde, Lakshman & Indika Gawarammane: Traditional Herbal Medicines, a guide to their safer use.  London, Hammersmith Press Ltd. 2008.

Har du andre tips om bruk av urter, eller kjerringråd for disse sykdommene, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.


© Urtekilden
 

Denne siden ble sist oppdatert 08.10.2016