Urtekildens tips ved
KRONISKE
TARMBETENNELSER
(Crohns sykdom og
ulcerøs kolitt)
|
 |
URTEKILDEN |
|
|
Startside
> Urtemedisin >
Sykdommer og plager >
Kroniske tarmbetennelser |
|
På
denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av kroniske
tarmbetennelser (inflammatorisk tarmsykdom) som Crohns sykdom
og ulcerøs kolitt. Både
anerkjent bruk av urter og andre råd er omtalt, og rådene er
hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for
eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å
prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk
diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder
din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager. |
|
Crohns sykdom er
en kronisk betennelse i magetarmkanalen. Sykdommen kan ramme alle deler
av fordøyelsessystemet fra leppene til endetarmsåpningen, men er
hyppigst lokalisert i overgangspartiet mellom tynntarmen og tykktarmen.
Typiske plager ved Crohns sykdom er tilbakevendende magesmerter, ofte er
det også diaré (med eller uten blod) og betennelser i og rundt
endetarmsåpningen. Ulcerøs kolitt (blødende tykktarmskatarr) er
en alvorlig kronisk betennelsessykdom som fører til sår i tykktarmens
slimhinne. Den rammer endetarmen og nedre deler av tykktarmen, eventuelt
hele tykktarmen. De vanligste symptomene ved sykdommen er magesmerter og
blodig diaré, men slapphet, vekttap, nedsatt matlyst, blødning fra
endetarmen og generelt tap av næringsstoffer er også vanlig. Årsaken til
Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er hittil ukjent. Hensikten med både
skolemedisinsk og urtemedisinsk behandlingen er å dempe symptomene og
sykdomsaktiviteten, og å forebygge tilbakefall.
For akutt lindring av
disse betennelsestilstandene kan betennelseshemmende og krampeløsende
urter ofte virke bedre enn syntetiske medisiner. Flere urter kan bidra
til å reparere slimhinnene i tarmkanalen, og noen kan påvirke de
underliggende infeksjonene og fordøyelsesproblemene. Urter som bedrer
utskillelsen av magesaft og fordøyelsesenzymer er også viktige. Som en
del av helbredelsesprosessen kan det dessuten være nødvendig å avgifte
leveren og styrke immunsystemet. Ved å bruke urter og de rette
næringsstoffene, fjerne matallergier og gjenopprette en sunn tarmflora,
kan disse påstått uhelbredelige sykdommene faktisk bli helbredet.
Les mer om kroniske tarmbetennelser. |
|
Urter som kan
anvendes ved
kroniske tarmbetennelser |
|
Peppermynte (Mentha x piperita)
Det
beste er å bruke kapsler med peppermynteolje som ikke
løser seg opp før de kommer til tarmene. Bruk 1-2 kapsler
(0,2 ml peppermynteolje per kapsel) tre ganger daglig
etter måltider. Peppermynteolje er et kraftig
avslappende middel som reduserer irritabilitet i
tarmene. Hvorvidt slike kapsler er å få kjøpt i Norge,
kjenner jeg ikke til. Peppermynteolje må ikke brukes
innvortes av barn.
Peppermynte kan også brukes som urtete eller tinktur,
men det er ikke så effektivt som kapsler med
peppermynteolje. Urten virker krampeløsende og
smertestillende i tarmen, demper kvalme og stimulerer
utskillingen av galle.
Kilder: U226, U266, U395, U415, U457,
U597, U656, U657. |
 |
|
|
Kamille (Matricaria
recutita)
Kamillete virker betennelseshemmende og sårhelende, og
kan brukes ved irritabel tarm syndrom, Crohns sykdom og kolitt
med alternerende diaré og forstoppelse. Reduserer
oppblåsthet og kramper, samtidig som den mykgjør
fordøyelseskanalen. Kamille har antihistaminegenskaper. Virker
beroligende ved mental irritasjon. En populær metode for
lindring av betennelse eller irritasjon i tarmveggene er
å drikke en kopp av en drikk laget av kamille og
peppermynte to ganger daglig. 1 teskje av hver urt
overhelles 2,5 dl kokende vann og får trekke i 10 min.
Kilder: M007, U226, U299, U338, U425,
U464, U496, U532, U656, U657. |
 |
|
|
Lakrisrot (Glycyrrhiza glabra)
Lakrisrot beskytter slimhinnene i fordøyelseskanalen mot
for mye syre og fremmer helingen av slimhinnene.
Alvorlige leversykdommer kan forekomme hos 3-7 % av
pasienter med kroniske tarmbetennelser. Ved unormale
verdier av leverenzymer kan man trenge å beskytte
leveren, noe som kan gjøres med urter som mariatistel
eller lakrisrot. Lag en te av lakrisrot ved å trekke 1
teskje tørket rot i en kopp kokende vann i 20 minutter.
Drikk inntil tre kopper av dette daglig. Får man tak i glycyrrhizintabletter, kan man også bruke slike i en
dosering på 200-800
mg daglig, avhengig av alvorligheten av symptomene.
Brukes i 6 uker før man tar et 2-ukers opphold. Innta kaliumrik mat som bananer eller saft av sitrusfrukter,
eller ta kaliumtilskudd daglig sammen med denne urten.
Ikke innta lakrisrot hvis du har høyt blodtrykk.
Kilder: U166, U266, U298, U388, U457, U532,
U597, U706. |
 |
|
|
Aloe vera (Aloe
vera)
Man har
hatt forbløffende gode resultater med Aloe vera-gel
eller juice brukt innvortes mot sår og betennelser i
magetarm-kanalens slimhinner. Selv en så alvorlig
tilstand som Crohn's sykdom har bedret seg ved hjelp av
aloe. Aloe vera mykgjør avføringen og fremmer helingen
av sår i tarmsystemet. Urten styrker immunforsvaret og
har en virushemmende, bakteriehemmende og
betennelseshemmende virkning. Ta en spiseskje (10 ml)
aloe vera-juice tre ganger daglig, rett før måltidene.
Vær oppmerksom på at det bare er aloe vera juice som kan
anvendes, og ikke avføringsmiddelet som lages av Aloe
vera, da dette aldri må brukes ved kroniske
tarmbetennelser.
Kilder:
U070, U226, U457, U511, U656. |
 |
|
|
Katteklo (Uncaria tomentosa / Uncaria guianensis)
Katteklo er effektiv ved betennelser i
fordøyelsessystemet, inklusive Crohns sykdom, ulcerøs
kolitt og divertikulitt. Virker betennelseshemmende og
kan bidra til å demper diaré og kroniske blødninger, og
lindre magesår og hemoroider. Inntas som tabletter /
kapsler, eller som urtete. Følg produsentens
anvisninger. Katteklo er i Norge klassifisert som
legemiddel og kan være vanskelig å få tak i. Egenimport
fra et EU-land er mulig, men det kan være vanskelig å
vite om det man kjøper er et produkt av høy kvalitet.
Kilder: U261, U284, U425, U543, U656,
U657. |
 |
|
|
Rødalm (Ulmus rubra)
Et
beroligende og mykgjørende middel ved irritasjoner
overalt i fordøyelsessystemet. Oppløst i vann, danner
pulveret en velling som dekker til slimhinnene. Urten
roer ned betennelser og lindrer irritasjoner av
tarmslimhinnene. Kan brukes ved irritabel tarm syndrom,
Crohns sykdom, forstoppelse, diaré, hemoroider og
betente divertikler. Ta ½-1 teskje (1-2 g) pulverisert
innerbark av rødalm i ¼ kopp varmt vann så ofte som man
føler at man trenger det.
Kilder:
U298, U300, U532, U656, U657. |
 |
|
|
Legestokkrose (Althaea officinalis)
Hos
personer med ulcerøs kolitt vil det være en betydelig
reduksjon i sliminnholdet i de slimproduserende cellene
i tykktarmen, i tillegg til at det finnes mindre av
glykoproteinet mucin. Roten
av legestokkrose er rik på slimstoffer som kan hjelpe
til å lindre og beskytte slimhinnene i endetarmen og hele irriterte
sår. Det er best å lage et kaldtvannsuttrekk. 1 teskje
urt skal trekke i 7-8 timer i kaldt vann før urten siles
fra og vannet drikkes. Drikk 3 kopper daglig, den første
om morgenen på tom mage.
Kilder:
M007, U160, U166, U298, U457, U597, U657. |
 |
|
|
Apotekerkattost (Malva sylvestris)
Apotekerkattost er en slimdroge som kan brukes på samme
måte som legestokkrose. Uttrekk lages av 1-2 teskjeer
urt som skal trekke i en stor kopp varmt vann. Drikk tre
kopper daglig, den første om morgenen på tom mage.
Kilder:
U160, U532. |
 |
|
|
Mjødurt (Filipendula ulmaria)
Virker
sårhelende ved å dempe betennelser, beskytte og mykgjøre
slimhinnene i magen og tarmene, og redusere
syreoverskudd. Urten er også en mildtvirkende
astringent. Drikkes som urtete, gjerne sammen med andre
urter. Unngå mjødurt hvis du er allergisk mot aspirin.
Kilde:
U532. |
 |
|
|
Psyllium / loppefrø (Plantago psyllium)
Psyllium / loppefrø trekker til seg overskudd av væske
fra avføringen, og har ved siden av å virke avførende,
også en smørende virkning på tarmene. Psylliumfrøskall
kan imidlertid virke både avførende og stoppende, og
hvis man ønsker den stoppende virkningen som f.eks. ved
disse tarmsykdommer, kan man ta psyllium sammen med noen
få kalktabletter. Men glem ikke å drikke rikelig ved
siden av, for det er ikke meningen at psylliumskallene
skal lage ”propper” i tarmene. Svelg 1-2 teskjeer med
loppefrø sammen med et glass vann, 2-6 ganger daglig,
eller følg anvisningene på pakken. Psyllium bør ikke
brukes nærmere enn 1 time før man inntar annen medisin.
Kilder:
U078, U350, U457, U464, U610, U620, U717. |
 |
|
|
Mariatistel (Silybum marianum)
Alvorlige leversykdommer kan forekomme hos 3-7% av
pasientene med kroniske tarmbetennelser. Ved unormale
verdier av leverenzymer kan man trenge å beskytte
leveren, noe som kan gjøres med urter som mariatistel
eller lakrisrot. Får man tak i silymarin i kapselform,
er anbefalt dosering 120 mg to
ganger daglig. Mariatistel stimulerer utskillelsen av galle, som
løser opp fett og beskytter tarmslimhinnene.
Kilder:
U457, U657, U706. |
 |
|
|
Gurkemeie (Curcuma longa)
Gurkemeie øker utskillingen av galle, noe som kan være
til hjelp ved en rekke fordøyelsesplager. Urten virker
leverbeskyttende. Et par mindre studier har vist at
stoffet curcumin i gurkemeie kan være til hjelp ved
Crohns sykdom, og gurkemeie kan også hjelpe mot
irritabel tarm syndrom.
Kilde:
U657. |
 |
|
|
Yamsrot (Dioscorea villosa)
Yamsrot
er en krampeløsende urt som er verdifull ved kolikk,
ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, irritabel tarm syndrom og
menstruasjonssmerter. Urten kan også være gunstig ved
gallestein og leverproblemer. Inntas i form av piller i
en dose på 1 g tørket og pulverisert rot tre ganger
daglig. For å lage en urtete, bruker man 1-2 teskjeer
(5-10g) tørket og pulverisert rot til et avkok og
drikker dette tre ganger daglig. I form av tinktur kan
man bruke 2-4 ml tre ganger daglig.
Kilde:
U657. |
 |
|
|
Groblad (Plantago major)
Et
vanlig ugras som har en lindrende, astringerende og
sårhelende virkning. Groblad kan anvendes i form av
urtete ved innvortes sår og betennelser. 1-2 teskjeer av
urten får trekke i varmt vann i 10 minutter. Drikk 3-4
kopper av dette gjennom dagen.
Kilde:
U532. |
 |
|
|
Legevendelrot (Valeriana officinalis)
En
italiensk vitenskapelig undersøkelse peker på at
vendelrot er verdifull til å dempe de kramper som er i
tarmmuskulaturen ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
Vendelrotens beroligende og angstdempende egenskaper er
også en fordel her. Urten demper også
tarmgassproduksjonen og følelsen av oppblåsthet.
Legevendelrot virker beroligende ved stress, angst og
humørsvingninger, og fremmer en beroligende søvn.
Kilder:
U350, U656. |
 |
|
|
|
Andre råd og
terapier ved
kroniske tarmbetennelser |
|
Kostholdsråd
Kostholdsendringer kan være viktig for å forhindre eller
bekjempe tarmbetennelser. Derfor vil naturterapeuter ved
kroniske tarmbetennelser gjerne foreslå en streng diett.
Behandlingen tar sikte på å rense tarmene og styrke leveren. En
innledende saftfaste kan foreslås, og deretter en gradvis
overgang til et kosthold som er rikt på oppløselige fibrer (i
frisk og tørket frukt og grønne bladgrønnsaker). Man kan trenge
tilskudd av vitaminer, mineraler, førdøyelsesenzymer og
melkesyrebakterier for å rette opp ubalansene i tarmfloraen.
Følgende
kostholdsråd kan gis ved kroniske tarmbetennelser:
- Reduser
inntaket av fabrikkmat som er rik på sukker og mettet fett.
- Ikke bruk
for mye karbohydrater i kostholdet. Tyske studier har funnet
at de beste mulighetene for å få tilbakegang i betennelsene
oppnås ved å begrense inntak av enkle karbohydrater (brød,
pasta, poteter og ris) til omkring 400 kalorier daglig, og
helt unngå hvitt sukker.
- Spis en så
fettfri diett som mulig, med unntak av kilder til omega-3
fettsyrer. Disse essensielle fettsyrene fremmer helingen og
lindrer betennelser i tarmslimhinnene. Innta omega-3
fettsyrer i form av linfrøolje, valnøtter, grønne spirer eller
soyabønneolje (olivenolje, som er en relativt sunn olje
ellers, har ingen gunstig virkning ved kroniske
tarmbetennelser). Omega-3 fettsyrer finnes også i
kaldtvannsfisk, så spis gjerne 2-3 måltider med laks,
makrell eller kveite i uken. I en studie ble det vist at et
moderat inntak av omega-3 fra fiskeolje fremskyndet
tilbakegangen av betennelsen fra 26-59%. Unngå totalt
margarin, smør og fett kjøtt.
- Eliminer
alle matvarer som du er allergisk mot. Vanlige allergene
matvarer er melkeprodukter, hvetemel, soya, sitrusfrukter,
peanøtter, fisk, mais og tomater. Gjennomfør gjerne en
eliminasjonsdiett, som vil avsløre hvilke matvarer du
eventuelt har intoleranse for. Melkeprodukter og hvete er
det første man bør teste for. Mange ganger opplever personer
at en betennelse som har gått tilbake, blusser opp på nytt
når de går tilbake til det opprinnelige kostholdet som
inneholder matvarer de er intolerante for. Allergiske
reaksjoner kan også komme av ”lekk tarm syndrom”, hvor små
partikler av ufordøyd eller delvis fordøyd mat passerer
gjennom tarmveggen og inn i blodbanen, hvor det forårsaker
betennelser.
- Meieriprodukter som melk, fløte, smør og ost er ofte
problematiske ved tarmbetennelser, og bør sløyfes i
kostholdet. Særlig yoghurt og cottage cheese som er
stabilisert med karragenan kan by på problemer, og alle
matvarer med karragenan bør unngås (karragenan er et
gelédannende stoff som utvinnes av rødalger, og som på grunn
av sin evne til å stabilisere melkeproteiner brukes
av næringsmiddelindustrien som fortykningsmiddel ved
fabrikasjon av bl.a. syltetøy, sjokolade, iskrem og cottage
cheese og smaksatte melkeprodukter). Kutt gradvis ut også
kjøtt, frukt eller grønnsaker med frø (som tomater osv.).
Under et akutt angrep kan man spise økologisk babymat, kokte
grønnsaker (gjerne i form av supper og stuinger) og velkokt
brun ris, hirse og havremel. Vær oppmerksom på at rå frukt
og grønnsaker kan virke irriterende mens
betennelsessykdommen er aktiv. Mosede bananer anbefales.
- Inntak av
matvarer med glutenholdige kornsorter (hvete, havre, bygg og
rug) kan forverre tarmbetennelsen.
- Unngå helt
kaffe og alle andre kilder til koffein, alkohol og alle stimulerende
medisiner.
- Unngå
produkter som er søtet med stoffet sorbitol, da dette
stoffet trekker væske inn i tarmen og gir diaré. Sorbitol
interfererer også med proteinopptaket.
- Øl og
bakervarer bør også unngås, da mange er allergiske mot bakegjær og ølgjær. Å unngå disse gjærtypene kan gjøre
sykdommen mindre alvorlig.
- Ha en
roterende diett der den samme maten ikke spises oftere enn
hver fjerde dag. Dette kan hjelpe til å redusere symptomene.
- Fiber har
en god innvirkning på miljøet i tarmene og fremmer en
optimal tarmflora. Bruk av fibertilskudd kan hjelpe til å
redusere magesmerter, kramper og tarmgassproduksjon.
Eksempler på slike tilskudd er loppefrø, linfrø,
rødalmpulver og legestokkrose rotpulver. Unngå kosttilskudd
med hvetekli.
- Innta
tilskudd av probiotika 2-3 ganger daglig.
- Man kan
bruke proteinnedbrytende enzymer som papaverin og bromelain
(250-500 mg mellom måltidene).
- Ved
kroniske tarmbetennelser har kroppen ofte lave nivåer av
vitaminer og næringsstoffer. Få utarbeidet et ernæringsplan
som er optimal med tanke på både makro- og mikronæringsstoffer. Bruk
høykvalitets tilskudd (gjerne høypotente)
som inneholder alle kjente mineraler og vitaminer for å rette opp mangler i mineral- og vitaminbalansen.
Kritiske komponenter i så måte er sink, magnesium, folat og
vitamin A, B12 og E.
- Sammen med
inntak av multivitamin- og mineraltilskudd trenger personer
med kroniske tarmbetennelser i tillegg antioksidanter. De to
hovedantioksidantene i kroppen er vitaminene C og E. Av
vitamin C (askorbinsyre), som er vannløselig, kan man bruke
1000-3000 mg daglig. Av vitamin E (d-alfa-tokoferol), som er
fettløselig, er anbefalt daglig dose 400-800 IE.
- Drikk mye
vann.
Kilder: M007, M011,
M043,
U298, U299, U300,
U388, U457, U472, U597, U706. |
|
Stressmestring
Mentalt og
emosjonelt stress kan fremme utbrudd av kroniske
tarmbetennelser. Derfor er det gunstig for pasienter med
tarmbetennelser å lære seg stressmestringsteknikker. Psykoterapi
kan hjelpe til å løse emosjonelle konflikter som skaper stress.
Kilder: U299,
U457, U706. |
|
Akupunktur
Akupunktur kan
hjelpe til å lindre kramper og normalisere
fordøyelsesfunksjonen. Akupunktøren vil konsentrere behandlingen
om akupunkturpunkter på meridianene for galleblære, lever og
mage, enten med nåler eller moxa, for å rette opp ubalanse i
chi.
Kilder: M007,
U299, U300, U597. |
|
Akupressur
Press nedover
på et punkt på utsiden av benet rett under kneet. Dette skal
kontrollere muskelbevegelsene i magen og således lindre
tykktarmsbetennelse. I alvorlige tilfeller må trykket gis på et
punkt midt mellom brystbenet og navlen.
Kilde: U299. |
|
Healing
Fordøyelse
krever energi, og en stor del av vår tilgjengelige energi går
med til å fordøye maten vi spiser. Healing kan øke ens energi i
betydelig grad, ved at stoffskiftet og utskillelsen av
avfallsprodukter blir mer effektivt. Overskudd av ugunstige
tarmbakterier er en type fordøyelsesproblemer der healing kan
bidra til å gjenopprette balansen.
Kilde: U301. |
|
Homeopati
Behandlingen bør
gjøres av erfaren homeopat. Konstitusjonell behandling kan bli
foreslått, samt spesifikke midler mot diaré.
Kilder: U301,
U597. |
|
|
Litt om
kroniske tarmbetennelser |
Kroniske
tarmbetennelser er en fellesbetegnelse på Crohns sykdom og
ulcerøs kolitt, sykdommer som ofte har stor innflytelse på en persons
sykelighet. Crohns sykdom (kronisk betennelse som kan finnes utbredt i
hele tarmen) og ulcerøs kolitt (kronisk betennelse i tykktarmen) er
noen svært tærende sykdommer som i stor grad påvirker det generelle
velbefinnende og som vil styre dagliglivet. Sykdommene har mange
fellestrekk og er ikke alltid mulig å skille fra hverandre.
Sykdomsforløpet varierer fra person til person. Noen har få og milde
anfall, andre er sterkt rammet og har kontinuerlige plager. Sykdommene
kan starte brått, eller komme snikende. Årsaken til disse to sykdommene
er ikke endelig klarlagt.
Vekttap er vanlig hos
svært mange av pasientene, da dårlig næringsopptak er et vanlig fenomen.
Dårlig opptak av fett medfører tap av kalorier og fettløselige vitaminer
og mineraler. Hvis tynntarmen ikke tar opp igjen gallesyren, vil denne
skilles ut gjennom tykktarmen og gi kronisk vannaktig diaré. Ved kronisk
diaré må man forvente at det blir mangel på elektrolytter og
spormineraler, og mangel på kalsium og magnesium ved kronisk fettdiaré.
Kronisk blodtap kan føre til jernmangel og anemi. Medisiner som brukes
til behandling av kroniske tarmbetennelser vil også føre til økt næringsbehov.
Behandlingen av begge
disse sykdommene bør ha fokus på å dempe betennelsen, reparere
slimhinnene i tarmene, minske skaden av frie radikaler, gjenopprette
næringsstatusen og eliminere mulige årsaksfaktorer. De naturmedisinske
redskapene omfatter omega-3 fettsyrer, bioflavonoider, glutamin og
probiotika, i tillegg til urter som rødalm, mjødurt, hydrastinurt,
kamille og solhatt. Antioksidanter kan omfatte vitaminene A, C og E, og
mineralene sink og selen. Kostholdsendringer er alltid en viktig del for
å beskytte mot eller begrense gjentatte tarminfeksjoner.
Ved skolemedisinsk
behandling er det vanligvis ikke snakk om å helbrede, men å få
symptomene til å roe seg i kortere eller lengre perioder. Hvis tarmen er
sterkt skadet, eller legemidler ikke hjelper mot sykdommene, kan
operasjon hvor man fjerne deler av tarmen komme på tale. En operasjon av
Crohns sykdom fører ofte til stor forbedring, og i visse tilfeller kan
det hindre nye sykdomssymptomer i mange år.
Crohns sykdom
Crohns sykdom er en
langvarig betennelsessykdom som kan ramme hele fordøyelseskanalen, fra
munnen til endetarmsåpningen. Tykktarmen (kolon) og siste del av
tynntarmen (ileum) er hyppigst angrepet. Betennelsene kommer og går, og
kan dukke opp på stadig nye steder i fordøyelseskanalen.
Symptomene på Crohns
sykdom omfatter blødninger fra endetarmen, magesmerter, særlig etter et
måltid (smertene sitter nederst på høyre side hvis siste del av
tynntarmen er angrepet), diaré, feber, hodepine, steatorrhea (fet
avføring som flyter), tretthet, appetittløshet og vekttap. Noen med
Crohns sykdom får også smerter og betennelser i ledd, hud og øyne. Barn
som får sykdommen og som ikke er ferdig utvokst, kan vokse mindre enn
forventet. Næringsstoffer blir ikke tatt opp skikkelig, og kronisk
blødning kan forårsake jernmangelanemi. Konstant åpne sår kan øke
risikoen for infeksjoner. Hvis sykdommen vedvarer og utvikler seg over
lang tid, oppstår det skader i tarmen, og tarmfunksjonen svekkes.
Arrvev i den betente tarmveggen kan føre til innsnevring av
tarmkanalen og tarmslyng, eller veggen kan brytes ned og forårsake
bukhinnebetennelse. I andre tilfeller kan det danne seg ganger mellom
tarmen og huden rundt endetarmen (såkalte fistler) eller abscesser
(lommer med betennelser). Store blødninger er uvanlige ved Crohns
sykdom. Sykdommen synes å følge et mønster av akutte oppblomstringer
etterfulgt av perioder uten plager som kan vare fra måneder til år.
Operasjon er en
mulighet ved Crohns sykdom, men vanligvis blir sykdommen behandlet med
medisiner som lindrer symptomene, inklusive steroide medisiner som
prednisolon. Urter kan hjelpe til å dempe betennelsen og reparere
slimhinnene i fordøyelseskanalen.
Crohns sykdom var
tidligere sjelden, men er blitt vanligere i nyere tid. Vi regner med at
den er dobbelt så vanlig i dag som for 30 år siden, men en del av
økningen skyldes trolig bedre diagnostikk. Forekomsten øker i Europa og
USA, og av 100 000 mennesker vil i gjennomsnitt to personer får Crohns
sykdom hvert år. Det synes som om sykdommen forekommer oftere i bestemte
familier, og den er vanligere hos jødiske personer enn blant medlemmer av
andre befolkningsgrupper. Det er erfaring for at alvorligheten av
symptomene og forekomsten av sykdommen varierer med årstiden, med de
hyppigste forekomstene om vinteren og høsten, og færrest forekomster om
sommeren. Sykdommen begynner ofte i 20-årsalderen, og kan gi symptomer
med noen måneders mellomrom, eller det kan gå år mellom hver gang. I
mange tilfeller varer sykdommen hele livet, mens rundt 25% av pasientene
bare opplever en eller to sykdomsperioder, før sykdommen går tilbake.
Crohns sykdom har ingen
kjent årsak, men det kan altså virke som om det finnes en arvelig
disposisjon. Sykdommen kan være en autoimmun reaksjon hvor kroppen
angriper sitt eget vev etter infeksjon, eller som en reaksjon på stress
eller ukjente miljøfaktorer. En annen mulighet er at det er en
sammenheng mellom sykdommen og eksponering for ulike infeksjoner,
giftstoffer og forstyrrelser i blodforsyningen. Siden sykdommen har
spredt seg nærmest epidemisk fra 1950-årene, har noen forskere tenkt tanken at spredningen kan
være knyttet til bruk av antibiotika. Penicillin og tetracyclin for
inntak gjennom munnen har vært tilgjengelig siden 1953, og den årlige
økningen i bruk av antibiotika har vært parallell med økningen i
tilfellene av Crohns sykdom. Sammenlignende statistikk har vist at alle
steder hvor de tidlig har brukt antibiotika i større mengder, har
forekomsten av Crohns sykdom vært temmelig høy. Forskerne mener at sykdommen kan
oppstå når bakteriene som holder til i tarmene delvis (men ikke helt)
blir slått ut. Da vil de gjenværende bakteriene, som normalt er
vennlige, skille ut giftstoffer i selvforsvar som kan forårsake skader
på immunsystemet, sårdannelse og betennelse. Når man gir antibiotika i
doser som er lavere enn det som trengs for å ta livet av de skadelige
mikroorganismene, er det vist at bakterier i tarmene har økt
produksjonen av giftstoffer. Det har også vært antydet at Crohns sykdom
kan være knyttet til meslingevaksine eller matvareallergier. Mye
erfaring peker på at immunsystemet blir forstyrret ved kroniske
tarmbetennelser, men om disse forstyrrelsene er årsak til betennelsene
eller et sekundært fenomen, er ennå uklart.
Tarmfloraen hos
pasienter med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er funnet å være kraftig
forstyrret. Det er mye som tyder på at disse endringene i tarmfloraen
ikke er et resultat av sykdommen, men skyldes andre årsaker som f.eks.
antibiotikabruk. Forandringer i den metabolske aktiviteten til ulike
bakterier er antatt å være viktigere enn endringer i antall bakterier. I
tillegg tror man at spesifikke komponenter i bakteriecellene er
ansvarlig for å fremme ødeleggelsen av tarmcellene.
Crohns sykdom har økt i
omfang i kulturer som har et typisk vestlig kosthold. Sykdommen finnes
knapt i kulturer som har et ”primitivt” kosthold. Personer som har
Crohns sykdom spiser vanligvis mer mettet fett og sukker, og mindre rå frukt,
grønnsaker og kostfiber enn friske personer. Corn flakes har vært
knyttet til Crohns sykdom, noe som kan skyldes at det har høyt innhold
av raffinerte karbohydrater og er laget av mais, som er et vanlig
allergen.
Redusert inntak av
omega-3 oljer og økt inntak av omega-6 oljer er i Japan knyttet til økt
hyppighet av Crohns sykdom. Crohns sykdom er sterkt korrelert til totalt
fettinntak, og økt mengde animalsk fett, omega-6 fettsyrer, animalsk
protein og melkeprotein, og forholdet mellom omega-6 og omega-3
fettsyrer. Sykdommen er mindre korrelert til totalproteinet, og ikke
korrelert til fiskeprotein. Crohns sykdom er motsatt korrelert til
vegetabilsk protein. Økt inntak av dyreprotein anses å være den
sterkeste uavhengige påvirkningsfaktoren, fulgt av økt mengde omega-6 i
forhold til omega-3 fettsyrer.
Ulcerøs kolitt
Ulcerøs kolitt er en
sykdom hvor slimhinnene i tykktarmen (kolon) blir betente. Betennelsen
fører til dannelse av sår som gir smerter og blodig diaré. Ulcerøs
kolitt kan starte ved enhver alder, men de fleste som får den er i
20-årene. Av 100 000 mennesker vil omtrent sju personer få ulcerøs kolitt
per år. Hvor alvorlig sykdommen er, varierer sterkt fra person til
person og fra periode til periode. Mange leger mener at ulcerøs kolitt
for de fleste vil være
en plage som kommer og går for resten av livet. De fleste kan
kontrollere anfallene ved å ta medisiner og tilpasse kostholdet. Men for
omkring ¼ av pasientene kan det før eller seinere bli behov for
operasjon.
Symptomene på ulcerøs
kolitt starter vanligvis gradvis med diaré med blod og slim, blødning
fra endetarmen, kramper og smerter i buken, og en økende trang til å
avføring. Avhengig av hvilket område av tykktarmen som er påvirket, vil
avføringen kunne være normal, eller hard og tørr. Under den aktive
sykdomsfasen er magesmerter og feber vanlige symptomer. Andre symptomer
kan være slapphet, dårlig matlyst, blodfattighet på grunn av blodtap,
dehydrering, næringsmangel med vekttap og forsinket vekst hos barn,
fordi de tar opp for lite næring. Kreft i tykk- og endetarmen er
den største faren på lengre sikt, og utvikler seg hos noen, særlig hvis
hele tykk- og endetarmen har vært angrepet i minst 25 år. Ulcerøs kolitt
kan også påvirke deler av kroppen utenfor tykktarmen og forårsake
hudsår, munnsår, leddsmerter og betennelser i øynene, leveren, nyrene
eller galleblæren.
Det har vært spekulert
mye rundt årsakene til ulcerøs kolitt, men sykdommen kan på samme måte
som Crohns sykdom være en autoimmun
tilstand. Genetisk disposisjon (10-20% av de
som får ulcerøs kolitt har minst ett familiemedlem som har en kronisk
tarmbetennelse), immunforstyrrelser, kostholdsfaktorer, infeksjoner av
mikroorganismer og psykosomatiske faktorer har alle vært antydet som
årsaksfaktor. Siden sykdommen er vanligst i vår del av verden, kan den
også henge sammen med stress og for lite fiber i kosten. Pasienter med
kroniske tarmbetennelser erfarer at betennelsen blomstrer opp hvis man
ikke følger den dietten som man blir anbefalt å gå på. Røyking er også antatt å være en
medvirkende faktor for forekomsten av tarmbetennelser. Sykdommen kan
påvirkes i uheldig retning av visse bredspektrede antibiotika og en del
tropiske parasittsykdommer. Har du noen gang hatt blødende
tykktarmskatarr, bør du alltid si fra til legen om det for fremtiden. Det
er nemlig en viktig opplysning hvis legen vil gi deg antibiotika for en
helt annen sykdom.
Innen skolemedisinen
får de fleste med ulcerøs kolitt langvarig forebyggende behandling med
sulfasalazin (en kombinasjon av sulfamedisin og aspirin) eller et
lignende middel, salisylater og bredsperktret antibiotikum. I perioder
med forverring er tilleggsbehandling med kortikosteroider ofte
nødvendig. Medisinene kan tas som tabletter eller klyster. I svært
dårlige faser av sykdommen blir man gjerne innlagt på sykehus til
observasjon og behandling. Da er det vanlig å få kortikosteroider
injisert i blodet. Mange trenger også intravenøs tilførsel av væske og
næring, og ved store blodtap kan det bli nødvendig med blodoverføring.
Hvis situasjonen er alvorlig og behandlingen ikke hjelper i løpet av
noen dager, kan det være nødvendig å fjerne deler av tykktarmen. Da blir
det ofte aktuelt å legge ut tarmen, slik at avføringen tømmes i en pose
på magen.
Behandlingen av Crohns
sykdom og ulcerøs kolitt ligner mye på hverandre. Hvis det først og
fremst er tynntarmen som er angrepet, er sulfasalazin ofte ikke så
effektivt som forebyggende medisin. Hvis tykktarmen er rammet, kan
sulfasalazin være effektivt, og i perioder med forverring brukes gjerne
kortikosteroider. Disse medisinene kan imidlertid ha uheldige bivirkninger.
Bl.a.
vil de kunne tappe kroppen for jern, folinsyre, vitaminene C og D,
kalium, sink, magnesium og selen. Dette er problematisk, siden kroniske
tarmbetennelser i seg selv reduserer nivåene av folinsyre, jern, vitamin
D og kalium. Langvarig bruk av kortikosteroider kan også føre til økt
vekt og måneformet ansikt. Kortikosteroider er ellers kjent for å
stimulere proteinnedbrytningen og hemme proteinsyntesen, redusere
opptaket av kalsium og fosfor, øke utskillelsen av askorbinsyre,
kalsium, kalium og sink gjennom urinen, øke blodets innhold av glukose
(gir økt fare for å utvikle diabetes), serum triglyserider og serum
kolesterol, øke behovet for vitamin B6, askorbinsyre, folat
og vitamin D, minske bendannelsen og påvirke sårheling. Av den grunn vil
legen redusere dosen av kortikosteroider så snart symptomene begynner å
gi seg, og behandlingen trappes ned så raskt som mulig. Sulfasalazin er
vist å kunne hemme opptaket og transporten av folat, minske serum folat
og jern, og øke utskillelsen av askorbinsyre gjennom urinen.
Urtemedisin kan brukes
til å styrke immunforsvaret og kroppens egen beredskap overfor den
stressreaksjon som er betinget av, eller som kan få disse sykdommene til
å bryte ut. Det er på alle måter svært verdifullt å ha tilgang til
naturmidler som kan gi styrke og energi til å dempe irritasjonen i
kroppen, og her kan urter være til stor hjelp.
Kilder:
M003, M005, M007, M023, M043, U298, U299, U350, U457, U597,
U706. |
|
Kilder |
M003 |
Smith, Anne-Marie (oversetter) og
Geir Stene-Larsen (fagkonsulent): Legebok for alle. Oslo,
J.W. Cappelens Forlag AS 1998. |
M005 |
Arentz-Hansen,
Cecilie og Kåre Moen: Lommelegen. Oslo, Universitetsforlaget 1998. |
M007 |
Woodham, Anne og Dr.
David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin. Oslo,
Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
M011 |
Gomez, Joan:
Familiens legebok. Oslo, Den norske bokklubben 1984. |
M023 |
Sundar, Tom (red.):
Familiens store helseleksikon. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2007. |
M043 |
Thomas, Jill:
Healthy Gut Guide. Natural Solutions for Your Digestive Disorders.
London, Penguin Books Ltd. 2007. |
U070 |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
U078 |
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
U160 |
Granrud,
Lill: Håndbok i urtemedisin.
Oslo,
Hilt & Hansteen 1997. |
U166 |
Mindell, Earl: Earl
Mindell's Herb Bible. New York, Simon & Schuster /
Fireside 1992. |
U226 |
Bruset,
Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
U261 |
Elkins, Rita: Cat's
Claw. Pleqasant
Grove, Woodland Publishing Inc., 1995. |
U266 |
Netzer, Corinne T.: Corinne T. Netzer's Big Book of Miracle Cures.
New York, Dell Publishing 1999. |
U284 |
Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs
and
Related Remedies. Fourth edition.
New York &
London,
The
Haworth Herbal Press 1999. |
U298 |
Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition. London,
Little,
Brown and Company 1998. |
U299 |
Det
Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.
Oslo, Det Beste A/S 1994. |
U300 |
Pietroni,
Patrick: Alternativ helseguide. Oslo, Hjemmets Bokforlag 1996. |
U301 |
Berg-Olsen,
Bertil og Nikki Bradford (fagredaktører): Den store oppslagsboken om
alternativ medisin. Oslo, Notabene
Forlag 1997. |
U338 |
Castelman, Michael: The Healing Herbs.
New York, Bantam Books 1995. |
U350 |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
U388 |
Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
U395 |
Holt, Stephen & Linda Comac: Miracle Herbs. How Herbs Combine With
Modern Medicine to Treat Cancer, Heart Disease, AIDS, and More.
Secaucus,
Carol Publishing
Group 1998. |
U415 |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
U425 |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
U457 |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing.
New York, Avery 2002. |
U464 |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
U472 |
Tillotson, Alan Keith: The One Earth Herbal Sourcebook. New York, Twin
Streams 2001. |
U496 |
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
U511 |
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson &
J. David Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second
edition. London, Pharmaceutical Press 2002. |
U532 |
White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural
Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines. New York,
Signet 2002. |
U543 |
Blumenthal, Mark (senior editor): The ABC Clinical Guide to Herbs.
Austin, American Botanical Council 2003. |
U597 |
Integrative Medicine Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs &
Supplements. Newton, Integrative Medicine Communications 2000. |
U610 |
Kraft, Karin & Christopher Hobbs: Pocket Guide to Herbal Medicine.
Stuttgart / New York, Georg Thieme Verlag 2004. |
U620 |
Mars, Brigitte: The Desktop
Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc.
2007. |
U656 |
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli:
Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal
Treatments. New York, Avery 2001. |
U657 |
Woolven, Linda & Ted Snider:
Healthy Herbs. Your Everyday Guide to Medicinal Herbs and Their Use.
Ontairo, Fitzhenry & Whiteside 2006. |
U706 |
Pizzorno Jr, Joseph E, Michael T.
Murray, Herb Joiner-Bey: The Clinician's
Handbook of Natural Medicine. Second Edition. St. Louis, Missouri, Elsevier
2008. |
U717 |
Karalliedde, Lakshman & Indika
Gawarammane: Traditional Herbal Medicines, a
guide to their safer use. London, Hammersmith Press Ltd. 2008. |
|
|
Har du andre tips om bruk av urter, eller
kjerringråd for disse sykdommene, blir vi glad hvis du tar
kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer. |
|
©
Urtekilden |
|
Denne siden ble
sist oppdatert 08.10.2016 |
|
|