Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > Kroniske tarmbetennelser

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av kroniske tarmbetennelser (inflammatorisk tarmsykdom) som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Både anerkjent bruk av urter og andre råd er omtalt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.

Crohns sykdom er en kronisk betennelse i magetarmkanalen. Sykdommen kan ramme alle deler av fordøyelsessystemet fra leppene til endetarmsåpningen, men er hyppigst lokalisert i overgangspartiet mellom tynntarmen og tykktarmen. Typiske plager ved Crohns sykdom er tilbakevendende magesmerter, ofte er det også diaré (med eller uten blod) og betennelser i og rundt endetarmsåpningen. Ulcerøs kolitt (blødende tykktarmskatarr) er en alvorlig kronisk betennelsessykdom som fører til sår i tykktarmens slimhinne. Den rammer endetarmen og nedre deler av tykktarmen, eventuelt hele tykktarmen. De vanligste symptomene ved sykdommen er magesmerter og blodig diaré, men slapphet, vekttap, nedsatt matlyst, blødning fra endetarmen og generelt tap av næringsstoffer er også vanlig. Årsaken til Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er hittil ukjent. Hensikten med både skolemedisinsk og urtemedisinsk behandlingen er å dempe symptomene og sykdomsaktiviteten, og å forebygge tilbakefall.

For akutt lindring av disse betennelsestilstandene kan betennelseshemmende og krampeløsende urter ofte virke bedre enn syntetiske medisiner. Flere urter kan bidra til å reparere slimhinnene i tarmkanalen, og noen kan påvirke de underliggende infeksjonene og fordøyelsesproblemene. Urter som bedrer utskillelsen av magesaft og fordøyelsesenzymer er også viktige. Som en del av helbredelsesprosessen kan det dessuten være nødvendig å avgifte leveren og styrke immunsystemet. Ved å bruke urter og de rette næringsstoffene, fjerne matallergier og gjenopprette en sunn tarmflora, kan disse påstått uhelbredelige sykdommene faktisk bli helbredet. Les mer om kroniske tarmbetennelser.

Litt om kroniske tarmbetennelser

Kroniske tarmbetennelser er en fellesbetegnelse på Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, sykdommer som ofte har stor innflytelse på en persons sykelighet. Crohns sykdom (kronisk betennelse som kan finnes utbredt i hele tarmen) og ulcerøs kolitt (kronisk betennelse i tykktarmen) er noen svært tærende sykdommer som i stor grad påvirker det generelle velbefinnende og som vil styre dagliglivet. Sykdommene har mange fellestrekk og er ikke alltid mulig å skille fra hverandre. Sykdomsforløpet varierer fra person til person. Noen har få og milde anfall, andre er sterkt rammet og har kontinuerlige plager. Sykdommene kan starte brått, eller komme snikende. Årsaken til disse to sykdommene er ikke endelig klarlagt.

Vekttap er vanlig hos svært mange av pasientene, da dårlig næringsopptak er et vanlig fenomen. Dårlig opptak av fett medfører tap av kalorier og fettløselige vitaminer og mineraler. Hvis tynntarmen ikke tar opp igjen gallesyren, vil denne skilles ut gjennom tykktarmen og gi kronisk vannaktig diaré. Ved kronisk diaré må man forvente at det blir mangel på elektrolytter og spormineraler, og mangel på kalsium og magnesium ved kronisk fettdiaré. Kronisk blodtap kan føre til jernmangel og anemi. Medisiner som brukes til behandling av kroniske tarmbetennelser vil også føre til økt næringsbehov.

Behandlingen av begge disse sykdommene bør ha fokus på å dempe betennelsen, reparere slimhinnene i tarmene, minske skaden av frie radikaler, gjenopprette næringsstatusen og eliminere mulige årsaksfaktorer. De naturmedisinske redskapene omfatter omega-3 fettsyrer, bioflavonoider, glutamin og probiotika, i tillegg til urter som rødalm, mjødurt, hydrastinurt, kamille og solhatt. Antioksidanter kan omfatte vitaminene A, C og E, og mineralene sink og selen. Kostholdsendringer er alltid en viktig del for å beskytte mot eller begrense gjentatte tarminfeksjoner.

Ved skolemedisinsk behandling er det vanligvis ikke snakk om å helbrede, men å få symptomene til å roe seg i kortere eller lengre perioder. Hvis tarmen er sterkt skadet, eller legemidler ikke hjelper mot sykdommene, kan operasjon hvor man fjerne deler av tarmen komme på tale. En operasjon av Crohns sykdom fører ofte til stor forbedring, og i visse tilfeller kan det hindre nye sykdomssymptomer i mange år.

Crohns sykdom

Crohns sykdom er en langvarig betennelsessykdom som kan ramme hele fordøyelseskanalen, fra munnen til endetarmsåpningen. Tykktarmen (kolon) og siste del av tynntarmen (ileum) er hyppigst angrepet. Betennelsene kommer og går, og kan dukke opp på stadig nye steder i fordøyelseskanalen.

Symptomene på Crohns sykdom omfatter blødninger fra endetarmen, magesmerter, særlig etter et måltid (smertene sitter nederst på høyre side hvis siste del av tynntarmen er angrepet), diaré, feber, hodepine, steatorrhea (fet avføring som flyter), tretthet, appetittløshet og vekttap. Noen med Crohns sykdom får også smerter og betennelser i ledd, hud og øyne. Barn som får sykdommen og som ikke er ferdig utvokst, kan vokse mindre enn forventet. Næringsstoffer blir ikke tatt opp skikkelig, og kronisk blødning kan forårsake jernmangelanemi. Konstant åpne sår kan øke risikoen for infeksjoner. Hvis sykdommen vedvarer og utvikler seg over lang tid, oppstår det skader i tarmen, og tarmfunksjonen svekkes. Arrvev i den betente tarmveggen kan føre til innsnevring av tarmkanalen og tarmslyng, eller veggen kan brytes ned og forårsake bukhinnebetennelse. I andre tilfeller kan det danne seg ganger mellom tarmen og huden rundt endetarmen (såkalte fistler) eller abscesser (lommer med betennelser). Store blødninger er uvanlige ved Crohns sykdom. Sykdommen synes å følge et mønster av akutte oppblomstringer etterfulgt av perioder uten plager som kan vare fra måneder til år.

Operasjon er en mulighet ved Crohns sykdom, men vanligvis blir sykdommen behandlet med medisiner som lindrer symptomene, inklusive steroide medisiner som prednisolon. Urter kan hjelpe til å dempe betennelsen og reparere slimhinnene i fordøyelseskanalen.

Crohns sykdom var tidligere sjelden, men er blitt vanligere i nyere tid. Vi regner med at den er dobbelt så vanlig i dag som for 30 år siden, men en del av økningen skyldes trolig bedre diagnostikk. Forekomsten øker i Europa og USA, og av 100 000 mennesker vil i gjennomsnitt to personer får Crohns sykdom hvert år. Det synes som om sykdommen forekommer oftere i bestemte familier, og den er vanligere hos jødiske personer enn blant medlemmer av andre befolkningsgrupper. Det er erfaring for at alvorligheten av symptomene og forekomsten av sykdommen varierer med årstiden, med de hyppigste forekomstene om vinteren og høsten, og færrest forekomster om sommeren. Sykdommen begynner ofte i 20-årsalderen, og kan gi symptomer med noen måneders mellomrom, eller det kan gå år mellom hver gang. I mange tilfeller varer sykdommen hele livet, mens rundt 25% av pasientene bare opplever en eller to sykdomsperioder, før sykdommen går tilbake.

Crohns sykdom har ingen kjent årsak, men det kan altså virke som om det finnes en arvelig disposisjon. Sykdommen kan være en autoimmun reaksjon hvor kroppen angriper sitt eget vev etter infeksjon, eller som en reaksjon på stress eller ukjente miljøfaktorer. En annen mulighet er at det er en sammenheng mellom sykdommen og eksponering for ulike infeksjoner, giftstoffer og forstyrrelser i blodforsyningen. Siden sykdommen har spredt seg nærmest epidemisk fra 1950-årene, har noen forskere tenkt tanken at spredningen kan være knyttet til bruk av antibiotika. Penicillin og tetracyclin for inntak gjennom munnen har vært tilgjengelig siden 1953, og den årlige økningen i bruk av antibiotika har vært parallell med økningen i tilfellene av Crohns sykdom. Sammenlignende statistikk har vist at alle steder hvor de tidlig har brukt antibiotika i større mengder, har forekomsten av Crohns sykdom vært temmelig høy. Forskerne mener at sykdommen kan oppstå når bakteriene som holder til i tarmene delvis (men ikke helt) blir slått ut. Da vil de gjenværende bakteriene, som normalt er vennlige, skille ut giftstoffer i selvforsvar som kan forårsake skader på immunsystemet, sårdannelse og betennelse. Når man gir antibiotika i doser som er lavere enn det som trengs for å ta livet av de skadelige mikroorganismene, er det vist at bakterier i tarmene har økt produksjonen av giftstoffer. Det har også vært antydet at Crohns sykdom kan være knyttet til meslingevaksine eller matvareallergier. Mye erfaring peker på at immunsystemet blir forstyrret ved kroniske tarmbetennelser, men om disse forstyrrelsene er årsak til betennelsene eller et sekundært fenomen, er ennå uklart.

Tarmfloraen hos pasienter med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er funnet å være kraftig forstyrret. Det er mye som tyder på at disse endringene i tarmfloraen ikke er et resultat av sykdommen, men skyldes andre årsaker som f.eks. antibiotikabruk. Forandringer i den metabolske aktiviteten til ulike bakterier er antatt å være viktigere enn endringer i antall bakterier. I tillegg tror man at spesifikke komponenter i bakteriecellene er ansvarlig for å fremme ødeleggelsen av tarmcellene.

Crohns sykdom har økt i omfang i kulturer som har et typisk vestlig kosthold. Sykdommen finnes knapt i kulturer som har et ”primitivt” kosthold. Personer som har Crohns sykdom spiser vanligvis mer mettet fett og sukker, og mindre rå frukt, grønnsaker og kostfiber enn friske personer. Corn flakes har vært knyttet til Crohns sykdom, noe som kan skyldes at det har høyt innhold av raffinerte karbohydrater og er laget av mais, som er et vanlig allergen.

Redusert inntak av omega-3 oljer og økt inntak av omega-6 oljer er i Japan knyttet til økt hyppighet av Crohns sykdom. Crohns sykdom er sterkt korrelert til totalt fettinntak, og økt mengde animalsk fett, omega-6 fettsyrer, animalsk protein og melkeprotein, og forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer. Sykdommen er mindre korrelert til totalproteinet, og ikke korrelert til fiskeprotein. Crohns sykdom er motsatt korrelert til vegetabilsk protein. Økt inntak av dyreprotein anses å være den sterkeste uavhengige påvirkningsfaktoren, fulgt av økt mengde omega-6 i forhold til omega-3 fettsyrer.

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en sykdom hvor slimhinnene i tykktarmen (kolon) blir betente. Betennelsen fører til dannelse av sår som gir smerter og blodig diaré. Ulcerøs kolitt kan starte ved enhver alder, men de fleste som får den er i 20-årene. Av 100 000 mennesker vil omtrent sju personer få ulcerøs kolitt per år. Hvor alvorlig sykdommen er, varierer sterkt fra person til person og fra periode til periode. Mange leger mener at ulcerøs kolitt for de fleste vil være en plage som kommer og går for resten av livet. De fleste kan kontrollere anfallene ved å ta medisiner og tilpasse kostholdet. Men for omkring ¼ av pasientene kan det før eller seinere bli behov for operasjon.

Symptomene på ulcerøs kolitt starter vanligvis gradvis med diaré med blod og slim, blødning fra endetarmen, kramper og smerter i buken, og en økende trang til å avføring. Avhengig av hvilket område av tykktarmen som er påvirket, vil avføringen kunne være normal, eller hard og tørr. Under den aktive sykdomsfasen er magesmerter og feber vanlige symptomer. Andre symptomer kan være slapphet, dårlig matlyst, blodfattighet på grunn av blodtap, dehydrering, næringsmangel med vekttap og forsinket vekst hos barn, fordi de tar opp for lite næring. Kreft i tykk- og endetarmen er den største faren på lengre sikt, og utvikler seg hos noen, særlig hvis hele tykk- og endetarmen har vært angrepet i minst 25 år. Ulcerøs kolitt kan også påvirke deler av kroppen utenfor tykktarmen og forårsake hudsår, munnsår, leddsmerter og betennelser i øynene, leveren, nyrene eller galleblæren.

Det har vært spekulert mye rundt årsakene til ulcerøs kolitt, men sykdommen kan på samme måte som Crohns sykdom være en autoimmun tilstand. Genetisk disposisjon (10-20% av de som får ulcerøs kolitt har minst ett familiemedlem som har en kronisk tarmbetennelse), immunforstyrrelser, kostholdsfaktorer, infeksjoner av mikroorganismer og psykosomatiske faktorer har alle vært antydet som årsaksfaktor. Siden sykdommen er vanligst i vår del av verden, kan den også henge sammen med stress og for lite fiber i kosten. Pasienter med kroniske tarmbetennelser erfarer at betennelsen blomstrer opp hvis man ikke følger den dietten som man blir anbefalt å gå på. Røyking er også antatt å være en medvirkende faktor for forekomsten av tarmbetennelser. Sykdommen kan påvirkes i uheldig retning av visse bredspektrede antibiotika og en del tropiske parasittsykdommer. Har du noen gang hatt blødende tykktarmskatarr, bør du alltid si fra til legen om det for fremtiden. Det er nemlig en viktig opplysning hvis legen vil gi deg antibiotika for en helt annen sykdom.

Innen skolemedisinen får de fleste med ulcerøs kolitt langvarig forebyggende behandling med sulfasalazin (en kombinasjon av sulfamedisin og aspirin) eller et lignende middel, salisylater og bredsperktret antibiotikum. I perioder med forverring er tilleggsbehandling med kortikosteroider ofte nødvendig. Medisinene kan tas som tabletter eller klyster. I svært dårlige faser av sykdommen blir man gjerne innlagt på sykehus til observasjon og behandling. Da er det vanlig å få kortikosteroider injisert i blodet. Mange trenger også intravenøs tilførsel av væske og næring, og ved store blodtap kan det bli nødvendig med blodoverføring. Hvis situasjonen er alvorlig og behandlingen ikke hjelper i løpet av noen dager, kan det være nødvendig å fjerne deler av tykktarmen. Da blir det ofte aktuelt å legge ut tarmen, slik at avføringen tømmes i en pose på magen.

Behandlingen av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt ligner mye på hverandre. Hvis det først og fremst er tynntarmen som er angrepet, er sulfasalazin ofte ikke så effektivt som forebyggende medisin. Hvis tykktarmen er rammet, kan sulfasalazin være effektivt, og i perioder med forverring brukes gjerne kortikosteroider. Disse medisinene kan imidlertid ha uheldige bivirkninger. Bl.a. vil de kunne tappe kroppen for jern, folinsyre, vitaminene C og D, kalium, sink, magnesium og selen. Dette er problematisk, siden kroniske tarmbetennelser i seg selv reduserer nivåene av folinsyre, jern, vitamin D og kalium. Langvarig bruk av kortikosteroider kan også føre til økt vekt og måneformet ansikt. Kortikosteroider er ellers kjent for å stimulere proteinnedbrytningen og hemme proteinsyntesen, redusere opptaket av kalsium og fosfor, øke utskillelsen av askorbinsyre, kalsium, kalium og sink gjennom urinen, øke blodets innhold av glukose (gir økt fare for å utvikle diabetes), serum triglyserider og serum kolesterol, øke behovet for vitamin B6, askorbinsyre, folat og vitamin D, minske bendannelsen og påvirke sårheling. Av den grunn vil legen redusere dosen av kortikosteroider så snart symptomene begynner å gi seg, og behandlingen trappes ned så raskt som mulig. Sulfasalazin er vist å kunne hemme opptaket og transporten av folat, minske serum folat og jern, og øke utskillelsen av askorbinsyre gjennom urinen.

Urtemedisin kan brukes til å styrke immunforsvaret og kroppens egen beredskap overfor den stressreaksjon som er betinget av, eller som kan få disse sykdommene til å bryte ut. Det er på alle måter svært verdifullt å ha tilgang til naturmidler som kan gi styrke og energi til å dempe irritasjonen i kroppen, og her kan urter være til stor hjelp.

Kilder: M003, M005, M007, M023, M043, U298, U299, U350, U457, U597, U706.

Har du andre tips om bruk av urter, eller kjerringråd for disse sykdommene, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.