Innledning
Australia, hjemstedet for en av de eldste
bestående kulturer på Jorden, er også hjemsted for en eldgammel urtemedisinsk
tradisjon. Det antas at aboriginerne slo seg ned i Australia for over 60 000 år
siden. De utviklet en raffinert, erfaringsmessig forståelse av de lokale
planter, der mange, bl.a. febertreet (Eucalyptus globosus) opprinnelig
bare fantes i Australia. Mens en stor del av denne kunnskapen er forsvunnet med
dem som voktet den, er det i dag stor interesse for den innfødte tradisjonen.
Aboriginernes urtemedisin
Aboriginerne hadde sannsynligvis en mer
robust helse enn de første europeiske nybyggerne, og hadde i hvert fall helt
andre ideer om helse og sykdom. I deres system var helsen under kraftig
innflytelse fra åndeverdenen, som spilte en avgjørende rolle. Aboriginerne
brukte, på samme måte som andre samler- og jegersamfunn, mye tid på ritualer
som ga livet mening for de enkelte individer. De brukte medisinplanter og håndspåleggelse
i et komplett mønster av kultur og medisin.
Europeernes ankomst i det 18. århundre var
katastrofal for aboriginerne. De ble utnyttet og bortvist fra deres jord, og
befolkningen ble desimert av mord og smittsomme, vestlige sykdommer. Europeerne
kunne ikke se noen som helst verdi i de innfødtes skikker og store deler av
deres muntlig overleverte tradisjoner gikk tapt da de gamle døde og stammene
ble spredt for alle vinder. Vi vet likevel litt om deres medisin. De brukte ofte
aromatiske planter som febertre, som ble knust og inhalert mot mange vanlige
sykdommer, f.eks. luftveislidelser som influensa.
Da de ikke kjente til metall, kunne de ikke
koke vann, men lagde avkok ved å varme vannet med varme steiner. Disse avkokene
ble drukket eller brukt utvortes. Man vet at utslett, byller og skabb var
vanlig, og at man ble behandlet med eukalyptus eller kino (Pterocarpus
marsupium). I Queensland ble alstonia (Alstonia spp.), også kalt
australsk kinin, brukt mot feber.
Lokale og fremmede planter
Mange australske planter er i de senere år
blitt populære verden over. Forskning på alstonia førte til at man oppdaget
reserpin, et blodtrykksenkende stoff som i dag brukes i skolemedisinen. Eterisk
olje fra febertre og tetre (Melaleuca alternifolia)
brukes i mange land som antiseptiske midler. Andre australske planter brukes i
dag i australsk urtemedisin fordi de også brukes andre steder, f.eks.
gotu kola (Centella
asiatica) og tannstikke (Ammi visnaga), som begge har vært brukt svært
lenge i India og Midtøsten.
De tidlige engelske nybyggerne importerte
europeiske medisinplanter som jernurt (Verbena officinalis),
hagtorn (Crataegus
spp.), filtkongslys (Verbascum thapsus) og
løvetann (Taraxacum
officinale), som alle nå er naturalisert. Også amerikanske planter har
funnet sin vei til Australia, f.eks. ekte
fikenkaktus (Opuntia ficus-indica)
og hestehamp (Erigeron canadensis). Da australske urteleger generelt følger
den angloamerikanske tradisjonen, brukes disse plantene ofte i den stedlige
praksis.
Kinesisk innflytelse
Tradisjonell kinesisk medisin har hatt stor
innflytelse på australsk urtemedisin. Etter den kinesiske innvandringen i de
19. århundre fikk urtemedisin ry for effektivitet, og kinesisk medisin fikk en
liten, men trofast skare av tilhengere i alle større byer. I 1980-årene
begynte en renessanse for alle greiner av urtemedisin, og Australia har i dag
tre høyskoler hvor det undervises i kinesisk medisin. Kinesiske planter brukes
også hyppig av australske urteleger, og kinesisk patentmedisin kan kjøpes i
mange helsekostbutikker.
Fremtiden
Australia er sentrum for den voksende
interessen for indonesisk, newzealandsk og ayurvedisk medisin. Også mange
lokale planter med potensielle medisinske egenskaper undersøkes. Det beste
eksemplet er Moreton Bay-kastanje (Castanospermum australe), en av mange medisinplanter med potensiale i aids-behandling.
Det er en økende dyrking av medisinplanter
til kommersiell bruk; de største avlingene gir tea-tree og opiumsvalmue. I
Tasmania gjøres det forsøk med å dyrke ginseng (Panax ginseng) og
hydrastinurt (Hydrastis canadensis), to plantearter som er svært
vanskelige å dyrke.
Australia er hjemsted for mange
urtemedisinske tradisjoner, både på grunn av landets gamle kultur, båndene
til vestlig herbalisme og kontinentets plassering ved Stillehavets kant. De
neste 20 års utvikling innenfor australsk urtemedisin kan bli meget
interessante.
|