Australsk urtemedisin

Startside > Urtemedisin > Urtemedisinens historie > Australsk urtemedisin

Innledning

Australia, hjemstedet for en av de eldste bestående kulturer på Jorden, er også hjemsted for en eldgammel urtemedisinsk tradisjon. Det antas at aboriginerne slo seg ned i Australia for over 60 000 år siden. De utviklet en raffinert, erfaringsmessig forståelse av de lokale planter, der mange, bl.a. febertreet (Eucalyptus globosus) opprinnelig bare fantes i Australia. Mens en stor del av denne kunnskapen er forsvunnet med dem som voktet den, er det i dag stor interesse for den innfødte tradisjonen. 

Aboriginernes urtemedisin

Aboriginerne hadde sannsynligvis en mer robust helse enn de første europeiske nybyggerne, og hadde i hvert fall helt andre ideer om helse og sykdom. I deres system var helsen under kraftig innflytelse fra åndeverdenen, som spilte en avgjørende rolle. Aboriginerne brukte, på samme måte som andre samler- og jegersamfunn, mye tid på ritualer som ga livet mening for de enkelte individer. De brukte medisinplanter og håndspåleggelse i et komplett mønster av kultur og medisin. 

Europeernes ankomst i det 18. århundre var katastrofal for aboriginerne. De ble utnyttet og bortvist fra deres jord, og befolkningen ble desimert av mord og smittsomme, vestlige sykdommer. Europeerne kunne ikke se noen som helst verdi i de innfødtes skikker og store deler av deres muntlig overleverte tradisjoner gikk tapt da de gamle døde og stammene ble spredt for alle vinder. Vi vet likevel litt om deres medisin. De brukte ofte aromatiske planter som febertre, som ble knust og inhalert mot mange vanlige sykdommer, f.eks. luftveislidelser som influensa. 

Da de ikke kjente til metall, kunne de ikke koke vann, men lagde avkok ved å varme vannet med varme steiner. Disse avkokene ble drukket eller brukt utvortes. Man vet at utslett, byller og skabb var vanlig, og at man ble behandlet med eukalyptus eller kino (Pterocarpus marsupium). I Queensland ble alstonia (Alstonia spp.), også kalt australsk kinin, brukt mot feber. 

Lokale og fremmede planter

Mange australske planter er i de senere år blitt populære verden over. Forskning på alstonia førte til at man oppdaget reserpin, et blodtrykksenkende stoff som i dag brukes i skolemedisinen. Eterisk olje fra febertre og tetre (Melaleuca alternifolia) brukes i mange land som antiseptiske midler. Andre australske planter brukes i dag i australsk urtemedisin fordi de også brukes andre steder, f.eks. gotu kola (Centella asiatica) og tannstikke (Ammi visnaga), som begge har vært brukt svært lenge i India og Midtøsten. 

De tidlige engelske nybyggerne importerte europeiske medisinplanter som jernurt (Verbena officinalis), hagtorn (Crataegus spp.), filtkongslys (Verbascum thapsus) og løvetann (Taraxacum officinale), som alle nå er naturalisert. Også amerikanske planter har funnet sin vei til Australia, f.eks. ekte fikenkaktus (Opuntia ficus-indica) og hestehamp (Erigeron canadensis). Da australske urteleger generelt følger den angloamerikanske tradisjonen, brukes disse plantene ofte i den stedlige praksis. 

Kinesisk innflytelse

Tradisjonell kinesisk medisin har hatt stor innflytelse på australsk urtemedisin. Etter den kinesiske innvandringen i de 19. århundre fikk urtemedisin ry for effektivitet, og kinesisk medisin fikk en liten, men trofast skare av tilhengere i alle større byer. I 1980-årene begynte en renessanse for alle greiner av urtemedisin, og Australia har i dag tre høyskoler hvor det undervises i kinesisk medisin. Kinesiske planter brukes også hyppig av australske urteleger, og kinesisk patentmedisin kan kjøpes i mange helsekostbutikker. 

Fremtiden

Australia er sentrum for den voksende interessen for indonesisk, newzealandsk og ayurvedisk medisin. Også mange lokale planter med potensielle medisinske egenskaper undersøkes. Det beste eksemplet er Moreton Bay-kastanje (Castanospermum australe), en av mange medisinplanter med potensiale i aids-behandling. 

Det er en økende dyrking av medisinplanter til kommersiell bruk; de største avlingene gir tea-tree og opiumsvalmue. I Tasmania gjøres det forsøk med å dyrke ginseng (Panax ginseng) og hydrastinurt (Hydrastis canadensis), to plantearter som er svært vanskelige å dyrke. 

Australia er hjemsted for mange urtemedisinske tradisjoner, både på grunn av landets gamle kultur, båndene til vestlig herbalisme og kontinentets plassering ved Stillehavets kant. De neste 20 års utvikling innenfor australsk urtemedisin kan bli meget interessante.

 

    © URTEKILDEN, Rolv Hjelmstad, Fagerhaugvegen 55, 7347 Oppdal