Urtekildens tips ved
TANNKJØTTPROBLEMER
(Gingivitt og
periodontitt)
|
 |
URTEKILDEN |
|
|
Startside
> Urtemedisin >
Sykdommer og plager >
TANNKJØTTPROBLEMER |
|
På
denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av
tannkjøttproblemer. Både
anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er
hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for
eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å
prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk
diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder
din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager. |
|
Både gingivitt og
periodontitt kan føre til at tennene løsner og faller ut. Dette skyldes
hovedsakelig dårlig munnhygiene. Utilstrekkelig tannpuss fører til et
belegg (plakk) på tennene. Hvis det ikke fjernes, blir tannkjøttet
betent (gingivitt). I mer alvorlige tilfeller dannes det lommer hvor
bakterier kan ete seg inn i tannemaljen og forårsake tannråte og
betennelse i benhinnen rundt tannen (periodontitt). Det kan angripe
tennene, slik at de løsner og faller ut, enten fordi tannfestet (periodontiet)
er betent og løser seg fra tennene, eller fordi tannkjøttet trekker seg
tilbake, slik at tannhalsene legges fri og baner vei for tannråte.
Les
mer om tannkjøttproblemer. |
|
Urter som kan
anvendes ved tannkjøttproblemer |
|
Myrra
(Commiphora myrrha)
Myrra brukes
hovedsakelig som et antiseptisk og betennelseshemmende middel
for utvortes behandling av tannkjøttbetennelse og andre munn- og
halsbetennelser som betente mandler og munnsår. Hvis man har
begynnende tannkjøttbetennelse, eller man kjenner at en tann er
i ferd med å løsne, kan den festne seg igjen hvis man pensler
tannkjøttet og tannhalsene regelmessig med myrratinktur. Mot
ulike sår i munnen og såre lepper kan man fortynne én teskje
myrratinktur med én desiliter vann og bruke det som
gurglemiddel. I et slikt gurglevann kan man sammen med myrra
gjerne bruke andre urter som har en gunstig virkning på
tannkjøttet, som tepperot, kamille, salvie og peppermynte.
Myrratinktur har en sopp- og bakteriedrepende virkning, samtidig
som den har en astringerende (sammentrekkende) effekt. Myrra har
få kjente bivirkninger, men må ikke brukes over lange perioder,
da den kan være giftig. Myrra må heller ikke anvendes under graviditet
eller hvis du har en nyresykdom.
Kilder: M004,
U003, U010, U013, U065, U077, U143, U160, U161, U168, U172,
U173, U299, U301,
U456, U464, U490, U492, U512. |
 |
|
|
Ratanhia
(Krameria lappacea)
Ratanhia brukes
i tannpasta og som tinktur til pensling av tannkjøttet (2-3
ganger daglig), gjerne i
kombinasjon med salvie og myrra. Dessuten brukes den sammen med
stoffer som f.eks. thymol ved tannkjøttbetennelser og betennelse
i svelgets slimhinner. Fortynnet tinktur kan også brukes som
munnskyllevann og gurglemiddel ved blødende og betent tannkjøtt.
Den tyske Commission E anbefaler ratanhiebark mot
tannkjøttbetennelser. Barken inneholder en mengde garvestoffer
som har en desinfiserende og oppstrammende virkning på
tannkjøttet. Hvis man bruker urten i form av te, anvender man én
teskje tørket og pulverisert rot per kopp kokende vann.
Kilder: U082,
U090, U350, U464, U610, U625, U660. |
 |
|
|
Ormerot
(Bistorta officinalis)
Ormerot er en
av våre mest sammentrekkende urter, og brukes for å stramme opp
vev og stanse blødninger. Den er fin til munnskyll og gurglevann
ved blødende tannkjøtt, munnsår og sår hals. Ormerot har
tilsvarende virkning på tannkjøttet som ratanhia, og kan fungere
som en erstatningsurt for denne.
Kilder: U182,
U183, U456, U464, U512, U520, U625, U660. |
 |
|
|
Salvie
(Salvia officinalis)
I den
europeiske folkemedisinen har man gjennom århundrer gnidd
tennene med salvieblad for å rense og desinfisere tannkjøttet.
Det hjelper, antagelig takket være salviebladenes innhold av
oppstrammende garvestoffer og eteriske oljer. Salvietinktur er
et klassisk middel til munnpenslinger ved tannkjøttbetennelse,
og noen tannkremer tilsettes av den grunn uttrekk av salvie. Ved
tannkjøttbetennelse kan man pensle tannkjøttet med en kraftig
salvie-te. Teen lages ved å helle en stor kopp kokende vann over
2-3 teskjeer tørkede salvieblad og lar det trekke i minst 5
minutter før urten slies fra. Salvie-te er også utmerket som
munnvann mot dårlig åndedrett. Man skal ikke overdrive inntaket
av salvie-te, da salvie inneholder en del av stoffet thujon som
i store doser kan gi kramper. Ved hyppige behandlinger med en
salvie-te er det derfor kanskje best å bruke teen bare til å
skylle munnen med. Man kan alternativt gurgle munnen med en kopp
varmt vann som er tilsatt 3 dråper eterisk olje av salvie. Man
kan også få god virkning ved bare å stryke tannkjøttet med et
salvieblad, eller ved å tygge på bladet. Innholdet av
garvestoffer, sammen med plantens antiseptiske egenskaper, gjør
at salvie egner seg ypperlig i gurglevann og til munnskylling.
Den helbreder effektivt betent og blødende tannkjøtt.
Kilder: U010,
U070, U075, U082, U093, U095, U099, U149, U350, U378. |
 |
|
|
Ringblomst
(Calendula officinalis)
Munnskylling
med en fortynnet tinktur (evt. en sterk urtete) av ringblomst
virker lokalt betennelseshemmende ved infeksjoner i slimhinnene
i munn og svelg, og er dessuten legende ved ulike sår.
Innholdsstoffene i ringblomst er både sopphemmende,
bakteriehemmende og virushemmende, i tillegg til at de virker
astringerende (sammentrekkende) på kapillærårene, noe som også
bidrar til den terapeutiske virkningen. Ringblomst er en av få
urter som har lavt garvestoffinnhold, men som likevel virker
astringerende. Virkningen skyldes innholdet av resiner.
Munnskyllevannet lages ved å bruke to teskjeer tinktur til 2½ dl
vann, og man kan skylle med dette 3-4 ganger daglig. Man kan
også smøre ufortynnet ringblomsttinktur direkte på det såre
tannkjøttet. Vær oppmerksom på at enkelte mennesker kan være
overfølsomme for blomster i kurvplantefamilien, og disse må vær
oppmerksomme på om de får allergisymptomer når de bruker
ringblomst.
Kilder: U077,
U149, U160, U168, U218, U260, U299, U301, U350, U512, U532. |
 |
|
|
Kamille
(Matricaria recutita)
Den tyske
Commission E som gir råd til tyske helsemyndigheter omkring
bruken av urtemedisin har godkjent kamille som et effektivt
middel mot tannkjøttbetennelse. Det brukes enten som te, til
gurgling eller som munnskyllevann. Kamille inneholder en lang
rekke antibakterielle og desinfiserende stoffer, og er dobbelt
virksom, den hindrer tannkjøttbetennelse og dreper
sykdomsfremkallende bakterier i munnhulen. Brygg deg et par
sterke kopper te av kamilleblomster om dagen (2-3 teskjeer
blomster per kopp kokende vann). Teen skal trekke i minst 10
minutter. Drikk den etter måltidene eller bruk den som
munnskyllevann. Kamille kan virke allergifremkallende hos noen
få, så hold øye med om du får allergisymptomer med kløe i øynene
og tett nese.
Kilder: U010,
U095, U160, U350, U496. |
 |
|
|
Hydrastinurt
(Hydrastis canadensis)
Et av
innholdsstoffene i hydrastinurt er berberin, som er et kraftig
antibiotisk stoff. I tillegg virker urten astringerende, noe som
bidrar til å styrke tannkjøttet. Urten har både antiseptisk og
betennelseshemmende virkning når den brukes i form av vask. Derfor
kan urten
brukes i form av munnskyllevann eller gurglevann ved betent
tannkjøtt, munnsår og sår hals. Man kan alternativt påføre
pulverisert rot på det betente tannkjøttet. Bruk ikke
hydrastinurt under graviditet og amming.
Hydrastinurt kan være vanskelig å skaffe i Norge.
Kilder: U003,
U168, U344, U464, U532, U625. |
 |
|
|
Tepperot (Potentilla erecta)
Tepperot er
kraftig astringerende og vil kunne være til god hjelp ved
tannkjøttbetennelser. Gurgle munnen med et sterkt avkok av
roten, eller med en tinktur av tepperot fortynnet med vann.
Tinkturen kan gjerne brukes sammen med like deler salvietinktur
eller myrratinktur. Et tredje alternativ er å blande tinktur av
tepperot med Arnika-tinktur og bruke det som skyllevann, men
siden solblom (Arnica montana) er giftig, må man være svært
påpasselig så man ikke svelger noe av skyllevannet. Man kan også
pensle tannkjøttet med ufortynnet tepperot-tinktur.
Kilde: U078,
U496. |
 |
|
|
Blåbær
(Vaccinium myrtillus)
Lag et avkok av
tørkede blåbær og bruk det som munnvask. Det kan bidra til å
dempe en tannkjøttbetennelse. Alternativt kan man bruke
fortynnet blåbærtinktur til munnskylling.
Kilder: U078,
U168. |
 |
|
|
Solhatt (Echinacea
spp.)
Den kjente
amerikanske planteekspert Christopher Hobbs anbefaler solhatt
til mange tilstander, ikke minst mot tannkjøttbetennelse.
Planten innholder mange desinfiserende stoffer, og den
beste måten er faktisk å innta solhatt som ca. 30 dråper tinktur
i vann som munnskyllevann eller i en kopp te. Alternativt kan du
dryppe litt solhatt-tinktur på tannbørsten når du pusser
tennene.
Kilder: U160,
U161, U350, U496, U532, U558, U586. |
 |
|
|
Fargebelg (Baptisia
tinctoria)
En munnvask med
en sterk urtete eller tinktur av fargebelg kan lindre og hele
munnsår og betennelser i tannkjøttet. Urten kan i tinkturform
gjerne brukes sammen med myrra og ringblomst.
Kilder: U172,
U299, U301, U378, U464. |
 |
|
|
Bjørnebær
(Rubus fruticosus)
Garvestoffene
virker sterkt astringerende og stoppende, og te av bladene
brukes innvortes mot diaré, mage- og tarmkatarr. Avkok brukes
som gurglevann ved betennelser i munn og svelg, og til bading av
sår som har vanskelig for å gro. Bjørnebærblad virker svært
sammentrekkende, og et avkok av bladene kan brukes i munnvann
for å styrke tannkjøttet når dette er sårt, og ved munnsår og
sår hals.
Kilder: U010,
U327, U456, U464, U555, U620. |
 |
|
|
Legebetonie
(Stachys officinalis)
Det høye
innholdet av garvestoffer i legebetonie gjør urten til en
effektiv sårheler. Urten kan derfor brukes i form av munnvask
eller gurglevann til behandling av munnsår, tannkjøttbetennelse
og sår hals.
Kilder: U146,
U173, U569, U620, U660. |
 |
|
|
Gullris
(Solidago virgaurea)
Urtete av gullris kan brukes til munnskylling ved
tannkjøttbetennelser og tannløsning.
Kilder: U010, U093. |
 |
|
|
Boswellia
(Boswellia serrata)
Boswellia
(salaitre) gir et
effektivt munn- og gurglevann. Den antiseptiske og
sammentrekkende harpiksen bidrar til å hele og stramme opp
betente slimhinner. Urten er fin å bruke ved sår hals,
halsbetennelser, munnsår og tannkjøttbetennelse.
Kilde: U464. |
 |
|
|
Tetre (Melaleuca alternifolia)
Tetre-olje
er et desinfiserende middel. Det er allerede vist i flere
vitenskapelige undersøkelser. Hvis du bruker det som
munnskyllevann, så pass på at du ikke svelger det. Du kan
tilsette noen dråper olje til et glass vann og skylle munnen i
det.
Kilde: U350. |
 |
|
|
Mastikstre (Pistacia lentiscus)
Mastiksharpiks
(mastiksgummi) inneholder en eterisk olje som er rik på bl.a.
pinen. Når den tygges, blir den myk som voks og kleber seg til
tennene. På grunn av den betennelsesdempende og bakteriedrepende
egenskapen har den god effekt på periodontitt og gingivitt.
Mastiksharpiks gir også en følelse av friskere og renere pust.
Kilder: U625,
U660, U686. |
 |
|
|
Te (Camellia
sinensis)
På samme måte
som salvie, inneholder vanlige teblad også garvestoffer som
virker oppstrammende på tannkjøttet. Videre inneholder te minst
fem forskjellige antibakterielle stoffer som kan ta knekken på
bakterieveksten nede i tannkjøttlommene. For å unngå sukker, kan
man søte teen med lakrisrot.
Kilde: U350. |
 |
|
|
Krushøymol
(Rumex crispus)
Den
pulveriserte rotstokken i vann kan brukes som gurglemiddel ved
halskatarr og som tannpulver ved tannkjøttbetennelse.
Kilder: U017,
U065, U620. |
 |
|
|
|
Kjerringråd,
kostholdsråd og
generelle råd mot tannkjøttproblemer |
|
Hvitløk og
vin
En kvinne har
rapportert at hun ble varig kvitt tannkjøttbetennelse ved pusse
tennene med hvitløks-vin, uten å skylle munnen etterpå. En hel
hvitløk hakkes og legges på et lite glass som fylles opp med
hvitvin eller rødvin. Etter et døgns tid er blandingen ferdig
til bruk. Dypp tannbørsten i hvitløk-vinen og puss tennene i
denne daglig. Når all væske er oppbrukt, skal også tannkjøttet
være helbredet.
Kilde: U161. |
|
Gammelost
En kvinne som
fikk en løs tann som følge av tannkjøttbetennelse satte i gang
med å spise gammelost, noe hun hadde hørt skulle hjelpe. Tannen
festet seg i løpet av kort tid.
Kilde: U161. |
|
Kål
Det fortelles
at kål er virksomt mot tannkjøttbetennelse. Hun kvinne med
opphovnet tannkjøtt tygde på rå kål utover dagen, mens hun om
natten lot en flik av et kålblad ligge over hevelsen. Dette ble
gjentatt i fire dager, og da var alle spor av betennelse borte.
Kilder: U161,
U586. |
|
Salt
Begynnende
tannkjøttbetennelse skal også kunne kureres ved å pusse tennene
i fint salt. Det svir litt, og tannkjøttet blør, men man blir
bra ganske raskt. Hvis man bruker salt til tannpuss ofte, kan
tannemaljen slites.
Kilde: U161. |
|
Svenskdråper
Et kjerringråd
mot tannkjøttbetennelse er å skylle munnen med svenskdråper, og
puss tennene med svenskdråpeoppløsning.
Kilde:
Personlig meddelelse fra brukeren av rådet. |
|
Koenzym Q10
(ubiqinon)
Koenzym Q10 har
vist seg å hjelpe enkelte tilfeller av tannkjøttsykdommer. Bruk
Q10 kapsler om du har periodontitt. Forskning viser at dette
supervitaminet har god effekt på denne sykdommen. I en artikkel
rapporteres det om at utvortes påføring av Q10 ga en betydelig
bedring ved periodontitt.
Kilder: M004,
U299, U301, U370, U586. |
|
Vitamin C
C-vitamin er
viktig for produksjon av kollagen, som de fleste vevstyper i
kroppen er laget av. Inntak av store mengder C-vitamin kan ikke
helbrede gingivitt, men det kan være med å stanse blødninger i
tannkjøttet.
Kilder: M004,
U301, U586. |
|
Reduser
inntaket av all stivelses- og sukkerholdig mat og drikke
Det bidrar til
å hindre dannelsen av plakk og tannråte.
Kilder: U299,
U300, U301. |
|
Spis sunt,
tygg hard mat regelmessig
God tannhelse
og et friskt tannkjøtt sikres først og fremst ved at man spiser
råkost og lite bearbeidet mat. Spis f.eks. rå gulrøtter eller
stangselleri. Harde og fiberrike matvarer renser og stimulerer
tennene og tannkjøttet, og tyggingen stimulerer
spyttproduksjonen, som bidrar til å bekjempe plakk.
Kilder: M004,
U299, U300. |
|
Puss tennene
regelmessig, og lær å pusse tennene riktig
Det er viktig å
pusse tennene godt, særlig etter et måltid. Skaff deg gjerne en
elektrisk børste. Undersøkelser har vist at en elektrisk
roterende tannbørste fjerner 98% av belegget, mot 48% men en
håndbørste. Det lønner seg også å skifte tannbørse ofte, slik at
ikke bakterier som sitter i tannbørsten blir innført i munnen på
nytt. Det er også lurt at man veksler mellom flere tannbørster
slik at hver og en får tørke godt opp før den brukes på ny. Da
vil bakteriene som finnes på tannbørsten dø.
Kilder: M004,
U299, U300, U301, U716. |
|
Bruk
tanntråd regelmessig
Det vil fjerne
skadelig plakk.
Kilder: U299,
U300, U301. |
|
Gå
regelmessig til tannlegen
La tannlegen
foreta en skikkelig tannrens hver sjette måned.
Kilder: U300,
U301. |
|
|
Litt om
tannkjøttproblemer |
Tannkjøttbetennelse
(gingivitt)
Tannkjøttet (gingiva)
er et bindevevslag som omgir alle tannhalsene og dekker en del av
kjevebeina. Friskt tannkjøtt danner en tett pakning rundt tannkronen og
beskytter den følsomme roten under mot bakteriebelegg og tannråte. Det
beskytter også periodontiet, fibervevet som fester tannen til
kjevebeinet. Utilstrekkelig rensing av tennene gir et belegg som er en
blanding av matrester, spytt og bakterier på tannflatene. Mange voksne
har en lett grad av sykdommer i tannkjøttet. Hvis de ikke gjør noe med
det, kan det føre til at tennene løsner og faller ut. De fleste
lidelsene i tannkjøttet kan unngås ved god munnhygiene. Uten behandling
trekker tannkjøttet seg tilbake fra tennene, så det blir en lomme mellom
tannkjøttet og tannen. Der kan det danne seg enda mer belegg. Bakterier
i dette belegget kan få betennelsen til å spre seg. Etter hvert kan det
føre til kronisk periodontitt eller tilbaketrukket tannkjøtt. I
alvorlige tilfeller kan du miste en eller flere tenner.
Betent tannkjøtt er en
svært vanlig lidelse, som opptrer hos nesten alle voksne. Friskt
tannkjøtt er lyserødt og fast. Ved betennelse blir det blårødt, mykt og
blankt, og det blør lett, særlig når man pusser tennene. Det skyldes
vanligvis et belegg av matrester, spytt og bakterier i randen der
tennene og tannkjøttet møtes. Personer som ikke pusser tennene
regelmessig, og ikke bruker tanntråd eller tannstikkere er mest utsatt.
Men man kan få tannkjøttbetennelse selv om man er omhyggelig med
tannpussen. Bakterier kan feste seg så utilgjengelig og så dypt nede i
tannkjøttlommene at selv ikke de beste tannkostene, tanntråden eller
tannstikkene kan nå ned.
Betennelsen kan bli
verre hvis du tar enkelte legemidler, f.eks. midler mot høyt blodtrykk.
Det fører til at tannkjøttet vokser for mye, og da blir det vanskeligere
å fjerne belegg. Noen p-piller kan også gjøre symptomene verre. Gravide
kvinner er særlig utsatt for å få tannkjøttbetennelse på grunn av de
store hormonendringene.
Periodontitt
Periodontitt rammer
mange mennesker over 40 år og er en hovedårsak til at tennene løsner.
Vevet som holder tennene fast i kjevebeinet blir betent, og til slutt
kan tennene falle ut. Utviklingen kan ikke skrus tilbake, men du kan
hindre ytterligere ødeleggelse ved behandling og ved bedre munnhygiene.
Den vanligste formen
for periodontitt er kronisk periodontitt. Omkring 10 % av dem som har
betennelse i tannkjøttet (gingivitt), vil får kronisk periodontitt som
komplikasjon. Hvis du ikke holder tennene rene, får du et belegg som
består av matrester, spytt og bakterier på tannoverflatene, mest i
randen der tannen møter tannkjøttet. Når belegget blir liggende lenge,
blir det forkalket og blir til tannstein. Bakteriebelegget og
tannsteinene gir betennelse i tannkjøttet. Etter hvert angriper
bakteriene i belegget tannfestet, så det blir betent. Fibervevet blir
brutt ned og løsner fra tennene. Betennelsen fører også til tap av
beinvev. Tennene mister festet og kan falle ut. De fleste tannleger
behandler tannkjøttbetennelse ved å putte desinfiserende midler ned i de
dype tannkjøttlommene.
Kilder: M023, U350. |
|
Kilder |
M004 |
Bjertnæs, Aage (redaktør): Huslegen. 2000 råd om hvordan du selv kan takle dine
helseproblemer. 2. utgave. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 1997. |
M023 |
Sundar, Tom (red.):
Familiens store helseleksikon. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2007. |
U003 |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
U010 |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
U013 |
Hlava,
B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik. Forlaget Lina 1987. |
U017 |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
U065 |
McIntyre,
Anne: Husråd for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994. |
U070 |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
U075 |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd for små og store plager.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1989. |
U077 |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd for bedre helse.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1994. |
U078 |
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
U082 |
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
U090 |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin II. København, Klitrose 1996. |
U093 |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
U095 |
Hillker,
Li: Naturens egen legebok. Oslo, Teknologisk
forlag 1991. |
U099 |
Stanway,
Andrew: Naturlegen. Oslo, Hilt &
Hansteen 1995. |
U143 |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
U146 |
Ody, Penelope: The
Complete Medicinal Herbal. London,
Key Porter Books 1993. |
U149 |
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter
för hela familjen. Västerår, ICA Förlaget
AB 1994. |
U160 |
Granrud,
Lill: Håndbok i urtemedisin.
Oslo,
Hilt & Hansteen 1997. |
U161 |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd i lange baner.
Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997. |
U168 |
Buchman, Dian Dincin: Ancient
Healing Secrets. Avenel, Crescent
Books 1996. |
U172 |
Elias, Jason & Shelagh Ryan Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.
New York,
Dell Publishing 1995. |
U173 |
Kessler, David: The
Doctor's Complete Guide to Healing Herbs.
New York, Berkley Books 1996. |
U182 |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
U183 |
Podlech, Dieter: Legeplanter.
Oslo,
J.W. Cappelens Forlag A.S 1991. |
U218 |
Chevallier, Andrew: Phytoterapy.
Fifty Vital Herbs. London, Amberwood Publishing Ltd. 1998. |
U260 |
Ottariano, Steven G.: Medicinal
Herbal Therapy. Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999. |
U299 |
Det
Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.
Oslo, Det Beste A/S 1994. |
U300 |
Pietroni,
Patrick: Alternativ helseguide. Oslo, Hjemmets Bokforlag 1996. |
U301 |
Berg-Olsen,
Bertil og Nikki Bradford (fagredaktører): Den store oppslagsboken om
alternativ medisin. Oslo, Notabene
Forlag 1997. |
U327 |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
U344 |
Antol, Marie Nadine: Healing
Teas. New York, Avery Publishing
Group 1996. |
U350 |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
U370 |
Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.
New York, St.
Martin's Press 1999. |
U378 |
McKenna,
John: Alternativer til antibiotika.
Oslo, Noras Ark as 1999. |
U456 |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
U464 |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
U490 |
Salvesen, Anna &
Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för
välbefinnande. Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002. |
U492 |
Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide
till aromaterapi och naturlig hälsa. Köln, Könemann 1999. |
U496 |
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
U512 |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
U520 |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
U532 |
White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural
Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines. New York,
Signet 2002. |
U555 |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
U558 |
Andersen, Finn: Skapa din egen naturkosmetika.
Artaromaförlaget 1998 / 2005. |
U569 |
Wildwood, Chrissie: Mood
Enhancing Plants. Essex, Saffron Walden 2003. |
U586 |
Bull-Gundersen, Anne B.:
Enkle og gode kjerringråd. Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), 2002. |
U610 |
Kraft, Karin & Christopher Hobbs: Pocket Guide to Herbal Medicine.
Stuttgart / New York, Georg Thieme Verlag 2004. |
U620 |
Mars, Brigitte: The Desktop
Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc.
2007. |
U625 |
Pamplona-Roger, George D.:
Frisk av urter. Røyse. Norsk Bokforlag AS 2007. |
U660 |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
U686 |
Gruenwald, Joerg et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
U716 |
Yarnell, Eric, Kathy Abascal & Robert Rountree: Clinical Botanical Medicine.
Second Edition, Revised and Expanded. New Rochelle, Mary Ann Liebert,
Inc. 2009. |
|
|
|
|
Har du andre tips om bruk av urter, eller
kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar
kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer. |
|
©
Urtekilden |
|
Denne siden ble
sist oppdatert 08.10.2016 |
|
|