Myrra (Commiphora myrrha)

Myrra brukes hovedsakelig som et antiseptisk og betennelseshemmende middel for utvortes behandling av tannkjøttbetennelse og andre munn- og halsbetennelser som betente mandler og munnsår. Hvis man har begynnende tannkjøttbetennelse, eller man kjenner at en tann er i ferd med å løsne, kan den festne seg igjen hvis man pensler tannkjøttet og tannhalsene regelmessig med myrratinktur. Mot ulike sår i munnen og såre lepper kan man fortynne én teskje myrratinktur med én desiliter vann og bruke det som gurglemiddel. I et slikt gurglevann kan man sammen med myrra gjerne bruke andre urter som har en gunstig virkning på tannkjøttet, som tepperot, kamille, salvie og peppermynte. Myrratinktur har en sopp- og bakteriedrepende virkning, samtidig som den har en astringerende (sammentrekkende) effekt. Myrra har få kjente bivirkninger, men må ikke brukes over lange perioder, da den kan være giftig. Myrra må heller ikke anvendes under graviditet eller hvis du har en nyresykdom.

Kilder: M004, U003, U010, U013, U065, U077, U143, U160, U161, U168, U172, U173, U299, U301, U456, U464, U490, U492, U512.

Ratanhia (Krameria lappacea)

Ratanhia brukes i tannpasta og som tinktur til pensling av tannkjøttet (2-3 ganger daglig), gjerne i kombinasjon med salvie og myrra. Dessuten brukes den sammen med stoffer som f.eks. thymol ved tannkjøttbetennelser og betennelse i svelgets slimhinner. Fortynnet tinktur kan også brukes som munnskyllevann og gurglemiddel ved blødende og betent tannkjøtt. Den tyske Commission E anbefaler ratanhiebark mot tannkjøttbetennelser. Barken inneholder en mengde garvestoffer som har en desinfiserende og oppstrammende virkning på tannkjøttet. Hvis man bruker urten i form av te, anvender man én teskje tørket og pulverisert rot per kopp kokende vann.

Kilder: U082, U090, U350, U464, U610, U625, U660.

Ormerot (Bistorta officinalis)

Ormerot er en av våre mest sammentrekkende urter, og brukes for å stramme opp vev og stanse blødninger. Den er fin til munnskyll og gurglevann ved blødende tannkjøtt, munnsår og sår hals. Ormerot har tilsvarende virkning på tannkjøttet som ratanhia, og kan fungere som en erstatningsurt for denne.

Kilder: U182, U183, U456, U464, U512, U520, U625, U660.

Salvie (Salvia officinalis)

I den europeiske folkemedisinen har man gjennom århundrer gnidd tennene med salvieblad for å rense og desinfisere tannkjøttet. Det hjelper, antagelig takket være salviebladenes innhold av oppstrammende garvestoffer og eteriske oljer. Salvietinktur er et klassisk middel til munnpenslinger ved tannkjøttbetennelse, og noen tannkremer tilsettes av den grunn uttrekk av salvie. Ved tannkjøttbetennelse kan man pensle tannkjøttet med en kraftig salvie-te. Teen lages ved å helle en stor kopp kokende vann over 2-3 teskjeer tørkede salvieblad og lar det trekke i minst 5 minutter før urten slies fra. Salvie-te er også utmerket som munnvann mot dårlig åndedrett. Man skal ikke overdrive inntaket av salvie-te, da salvie inneholder en del av stoffet thujon som i store doser kan gi kramper. Ved hyppige behandlinger med en salvie-te er det derfor kanskje best å bruke teen bare til å skylle munnen med. Man kan alternativt gurgle munnen med en kopp varmt vann som er tilsatt 3 dråper eterisk olje av salvie. Man kan også få god virkning ved bare å stryke tannkjøttet med et salvieblad, eller ved å tygge på bladet. Innholdet av garvestoffer, sammen med plantens antiseptiske egenskaper, gjør at salvie egner seg ypperlig i gurglevann og til munnskylling. Den helbreder effektivt betent og blødende tannkjøtt.

Kilder: U010, U070, U075, U082, U093, U095, U099, U149, U350, U378.

Ringblomst (Calendula officinalis)

Munnskylling med en fortynnet tinktur (evt. en sterk urtete) av ringblomst virker lokalt betennelseshemmende ved infeksjoner i slimhinnene i munn og svelg, og er dessuten legende ved ulike sår. Innholdsstoffene i ringblomst er både sopphemmende, bakteriehemmende og virushemmende, i tillegg til at de virker astringerende (sammentrekkende) på kapillærårene, noe som også bidrar til den terapeutiske virkningen. Ringblomst er en av få urter som har lavt garvestoffinnhold, men som likevel virker astringerende. Virkningen skyldes innholdet av resiner. Munnskyllevannet lages ved å bruke to teskjeer tinktur til 2½ dl vann, og man kan skylle med dette 3-4 ganger daglig. Man kan også smøre ufortynnet ringblomsttinktur direkte på det såre tannkjøttet. Vær oppmerksom på at enkelte mennesker kan være overfølsomme for blomster i kurvplantefamilien, og disse må vær oppmerksomme på om de får allergisymptomer når de bruker ringblomst.

Kilder: U077, U149, U160, U168, U218, U260, U299, U301, U350, U512, U532.

Kamille (Matricaria recutita)

Den tyske Commission E som gir råd til tyske helsemyndigheter omkring bruken av urtemedisin har godkjent kamille som et effektivt middel mot tannkjøttbetennelse. Det brukes enten som te, til gurgling eller som munnskyllevann. Kamille inneholder en lang rekke antibakterielle og desinfiserende stoffer, og er dobbelt virksom, den hindrer tannkjøttbetennelse og dreper sykdomsfremkallende bakterier i munnhulen. Brygg deg et par sterke kopper te av kamilleblomster om dagen (2-3 teskjeer blomster per kopp kokende vann). Teen skal trekke i minst 10 minutter. Drikk den etter måltidene eller bruk den som munnskyllevann. Kamille kan virke allergifremkallende hos noen få, så hold øye med om du får allergisymptomer med kløe i øynene og tett nese.

Kilder: U010, U095, U160, U350, U496.

Hydrastinurt (Hydrastis canadensis)

Et av innholdsstoffene i hydrastinurt er berberin, som er et kraftig antibiotisk stoff. I tillegg virker urten astringerende, noe som bidrar til å styrke tannkjøttet. Urten har både antiseptisk og betennelseshemmende virkning når den brukes i form av vask. Derfor kan urten brukes i form av munnskyllevann eller gurglevann ved betent tannkjøtt, munnsår og sår hals. Man kan alternativt påføre pulverisert rot på det betente tannkjøttet. Bruk ikke hydrastinurt under graviditet og amming. Hydrastinurt kan være vanskelig å skaffe i Norge.

Kilder: U003, U168, U344, U464, U532, U625. 

Tepperot (Potentilla erecta)

Tepperot er kraftig astringerende og vil kunne være til god hjelp ved tannkjøttbetennelser. Gurgle munnen med et sterkt avkok av roten, eller med en tinktur av tepperot fortynnet med vann. Tinkturen kan gjerne brukes sammen med like deler salvietinktur eller myrratinktur. Et tredje alternativ er å blande tinktur av tepperot med Arnika-tinktur og bruke det som skyllevann, men siden solblom (Arnica montana) er giftig, må man være svært påpasselig så man ikke svelger noe av skyllevannet. Man kan også pensle tannkjøttet med ufortynnet tepperot-tinktur.

Kilde: U078, U496.

Blåbær (Vaccinium myrtillus)

Lag et avkok av tørkede blåbær og bruk det som munnvask. Det kan bidra til å dempe en tannkjøttbetennelse. Alternativt kan man bruke fortynnet blåbærtinktur til munnskylling.

Kilder: U078, U168.

Solhatt (Echinacea spp.)

Den kjente amerikanske planteekspert Christopher Hobbs anbefaler solhatt til mange tilstander, ikke minst mot tannkjøttbetennelse. Planten innholder mange desinfiserende stoffer, og den beste måten er faktisk å innta solhatt som ca. 30 dråper tinktur i vann som munnskyllevann eller i en kopp te. Alternativt kan du dryppe litt solhatt-tinktur på tannbørsten når du pusser tennene.

Kilder: U160, U161, U350, U496, U532, U558, U586.

Fargebelg (Baptisia tinctoria)

En munnvask med en sterk urtete eller tinktur av fargebelg kan lindre og hele munnsår og betennelser i tannkjøttet. Urten kan i tinkturform gjerne brukes sammen med myrra og ringblomst.

Kilder: U172, U299, U301, U378, U464.

Bjørnebær (Rubus fruticosus)

Garvestoffene virker sterkt astringerende og stoppende, og te av bladene brukes innvortes mot diaré, mage- og tarmkatarr. Avkok brukes som gurglevann ved betennelser i munn og svelg, og til bading av sår som har vanskelig for å gro. Bjørnebærblad virker svært sammentrekkende, og et avkok av bladene kan brukes i munnvann for å styrke tannkjøttet når dette er sårt, og ved munnsår og sår hals.

Kilder: U010, U327, U456, U464, U555, U620.

Legebetonie (Stachys officinalis)

Det høye innholdet av garvestoffer i legebetonie gjør urten til en effektiv sårheler. Urten kan derfor brukes i form av munnvask eller gurglevann til behandling av munnsår, tannkjøttbetennelse og sår hals.

Kilder: U146, U173, U569, U620, U660.

Gullris (Solidago virgaurea)

Urtete av gullris kan brukes til munnskylling ved tannkjøttbetennelser og tannløsning.

Kilder: U010, U093.

Boswellia (Boswellia serrata)

Boswellia (salaitre) gir et effektivt munn- og gurglevann. Den antiseptiske og sammentrekkende harpiksen bidrar til å hele og stramme opp betente slimhinner. Urten er fin å bruke ved sår hals, halsbetennelser, munnsår og tannkjøttbetennelse.

Tetre (Melaleuca alternifolia)

Tetre-olje er et desinfiserende middel. Det er allerede vist i flere vitenskapelige undersøkelser. Hvis du bruker det som munnskyllevann, så pass på at du ikke svelger det. Du kan tilsette noen dråper olje til et glass vann og skylle munnen i det.

Kilde: U350.

Mastikstre (Pistacia lentiscus)

Mastiksharpiks (mastiksgummi) inneholder en eterisk olje som er rik på bl.a. pinen. Når den tygges, blir den myk som voks og kleber seg til tennene. På grunn av den betennelsesdempende og bakteriedrepende egenskapen har den god effekt på periodontitt og gingivitt. Mastiksharpiks gir også en følelse av friskere og renere pust.

Kilder: U625, U660, U686.

Te (Camellia sinensis)

På samme måte som salvie, inneholder vanlige teblad også garvestoffer som virker oppstrammende på tannkjøttet. Videre inneholder te minst fem forskjellige antibakterielle stoffer som kan ta knekken på bakterieveksten nede i tannkjøttlommene. For å unngå sukker, kan man søte teen med lakrisrot.

Kilde: U350.

Krushøymol (Rumex crispus)

Den pulveriserte rotstokken i vann kan brukes som gurglemiddel ved halskatarr og som tannpulver ved tannkjøttbetennelse.

Kilder: U017, U065, U620.