Urtekildens tips ved
BIHULEBETENNELSE
(sinusitt)
|
|
URTEKILDEN |
|
|
Startside
> Urtemedisin >
Sykdommer og plager >
Bihulebetennelse |
|
På
denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av
bihulebetennelse. Både
anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er
hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for
eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå om du velger å
prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk
diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder
din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager. |
|
Betennelser i bihulene
(hulrommene i beinene rundt nesen) er kjent som bihulebetennelse eller
sinusitt. Sykdommen skyldes normalt allergi eller infeksjoner av
bakterier eller virus. Det kan være en kortvarig plage, eller en
langvarig tilstand. Symptomene er bl.a. gul eller grønn sekresjon fra
nesen, hodepine, smerter rundt øynene og over kinnene. Antibiotika blir
ofte foreskrevet, men naturmedisin virker vanligvis like godt som
skolemedisinsk medisinering, og har ikke de negative bivirkningene som
vanlig medisinering har. Les mer om bihulebetennelse. |
|
Urter som kan
anvendes ved bihulebetennelse |
|
Bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum)
Et gammelt råd
for å løse opp slim er å drikke te av bukkehornfrø. Når
bihulene skal renses kan man lage en urtete av bukkehornkløver
ved å trekke en teskje frø i en kopp kokende vann i 5-10
minutter før frøene siles fra og teen teen drikkes. Dette kan
gjerne gjentas et par ganger om dagen. Brukes knuste
bukkehornfrø, må teen siles gjennom et kaffefilter for å få den
klar. I stedet for å drikke te av bukkehornfrø, kan man kjøpe
kapsler med bukkehornfrø og timian i en helsekostbutikk. For
kortere perioder kan man av dette preparatet gjerne bruke større
dosering enn det som er angitt på pakningen.
En urteblanding
som er opptitt å selges i Bergen under navnet ”Skutevikkonens
urter”, og som kan brukes ved bl.a. bihulebetennelse, består av
en del svarthyllblomst, en del kamilleblomst og to deler knuste
bukkehornfrø. To spiseskjeer av urteblandingen røres ut i litt
vann og varmes opp. Det skal ikke koke, men kan trekke noen
minutter til det tykner. Ved bihulebetennelse legger man grøten
i et stykke tynt bomullsstoff (gjerne et gammelt lommetørkle),
og plasserer omslaget på pannen eller over nesebenet og øverst
på kinnene. Dekk til med plastfolie og legg et ullskjerf over.
La omslaget sitte på en times tid, og gjenta eventuelt prosessen
etter behov.
Kilder: U075,
U077, U586, U630, U646.
|
|
|
Hvitløk
(Allium sativum), evt. også
kepaløk
(Allium cepa)
Hvitløk og
kepaløk fungerer som naturens antibiotika. Ved bihulebetennelse
er det ingen tvil om at den antibiotiske virkningen kan være til
nytte, men særlig hvitløk har også en immunstimulerende effekt
som er gunstig. Spis rikelig med hvitløk hvis du er forkjølt.
Bruk den i maten så ofte som mulig, eller la friske, knuste
hvitløksfedd trekke i honning og spis en skje med denne
blandingen 2-3 ganger daglig, noe som bør hjelpe. På en kald
vinterdag finnes det ikke noe annet som bedre kan åpne opp for
alle slusene i neseborene enn hvitløk. Ved oppvarming svekkes
hvitløkens antibiotiske virkning, så det er best å tilsette den
til slutt i matlagingen. Hvis man ikke klarer å spise frisk
hvitløk, kan man bruke hvitløk i kapsleform. Typisk dosering er
opptil tre 500-600 mg kapsler daglig. Noen personer kan oppleve
fordøyelsesplager ved inntak av større mengder hvitløk.
Vurder også
følgende urteblanding der hvitløk inngår: Bland fire opphakkede
fedd med hvitløk, ½ teskje hvit pepper og en knivsodd
kajennepepper i en kopp kokende vann. Tilsett saften av en
sitron og fire teskjeer honning. Drikken smaker ikke godt, men
kan åpne gjenstridige bihuler hvis den drikkes før du legger
deg.
Et kjerringråd
med hvitløk ved bihulebetennelse er å dele et hvitløksfedd i to
og stikke bitene opp i hvert sitt nesebor. Man må imidlertid
passe på at hvitløksbitene ikke kommer så langt opp i nesa at de
blir vanskelige å få ut igjen.
Kilder: M004, U075, U160,
U276, U299, U350, U415, U532, U594, U596, U630.
|
|
|
Solhatt
(Echinacea spp.)
Denne urten er
velkjent for sin evne til å styrke immunforsvaret, noe som kan
hjelpe til å bekjempe en bihulebetennelse, særlig når den er
kronisk. Urten har dessuten både antiviral og antibakteriell
virkning ved at den styrker granulocyttenes og makrofagenes evne
til å bekjempe skadelige mikroorganismer. Den immunstyrkende
virkningen av solhatt bygger seg opp når man bruker tinkturen i
noen dager.
Urteleger
anbefaler vanligvis å innta solhattdråper hver eller hver andre
time ved starten på en infeksjon, og holde opp så snart
symptomene gir seg. Ved en bihulebetennelse har immunforsvaret
allerede blitt utfordret av den forkjølelsen eller allergien som
har forårsaket den, så et hyppig inntak er særlig viktig. Vanlig
dosering er opptil ni 300-400 mg kapsler daglig, eller opptil 60
dråper tinktur tre ganger daglig inntil symptomene gir seg.
Vær oppmerksom
på at enkelte personer er allergiske mot planter i
kurvplantefamilien, og disse kan også være allergiske for
solhatt. Solhatt må ikke brukes av personer med autoimmune
sykdommer som lupus, og gravide bør ikke bruke solhatt.
Kilder: U160, U173, U299, U350, U415, U532,
U594, U596, U597, U610, U623.
|
|
|
Kinesisk mjelt (Astragalus membranaceus)
Denne kinesiske
urten er blitt kjent som ”den andre immun-urten”. Mens solhatt
stimulerer immunsystemet når den inntas i hyppige, store doser i
en kort periode, vil kinesisk mjelt gjenoppbygge immunsystemet
styrke. Urten kan være til særlig hjelp for de som får
bihulebetennelse ofte og der betennelsen har en tendens til å
vare lenge. Typisk dosering er åtte-ni 400-500 mg kapsler, eller
15-30 dråper av en tinktur daglig. Kinesisk mjelt er i Norge
klassifisert som legemiddel, og kan derfor være vanskelig å få
tak i.
Kilde: U532.
|
|
|
Ananas
(Ananas comosus)
Bromelain er en
gruppe svovelholdige enzymer som utvinnes fra ananas, og som
stimulerer fordøyelsen av proteiner. Da bromelain har evnen til
å dempe betennelser og opphovninger, responderer pasienter med
kronisk bihulebetennelse ofte godt på bromelain-terapi. I en
studie oppnådde man gode eller utmerkede resultater hos 87 % av
de som ble behandlet med bromelain, sammenlignet med 68 % av de
som fikk placebo. Anbefalt dosering er 500 mg bromelain tre
ganger daglig mellom måltidene. Får man ikke tak i et
bromelain-preparat, anbefales det å drikke mye ananasjuice, og
gjerne bruke andre antibiotiske urter samtidig, f.eks. solhatt.
Kilder: U298,
U350, U457, U561, U597.
|
|
|
Pepperrot (Armoraica
rusticana)
Denne skarpe
roten kan brukes for å få slimet til å renne. Pepperrot
inneholder et kjemisk stoff som ligner det man finner i
medisiner som åpner nesen. Riv en pepperrot fint og hell over
sitronsaft til det blir en tykk grøt. Ta 1 teskje av dette tre
ganger daglig i en uke. Dette er en fin "hestekur" mot
bihulebetennelse. Du kan også bruke pepperrot på tube, eller
anvende pepperrot-tinktur, hvis du får tak i det. Bruk pepperrot
med forsiktighet hvis du har sår i fordøyelsessystemet.
Kilder: M004, U077, U173, U350, U532, U596,
U629.
|
|
|
Svarthyll (Sambucus nigra)
Svarthyll har i
laboratoriestudier vist seg å redusere opphovninger i
slimhinnene i bihulene, gi bedre drenasje, mindre hodepine og
ikke så tett nese. Svarthyllblomster demper betennelser og
bedrer blodsirkulasjonen i de berørte områdene. Den lindrer
langvarig katarr og åpner en tett nese. Anvendes i form av
urtete av blomstene, og svarthyll kan gjerne brukes sammen med
antibiotiske urter.
Kilder: U172,
U276, U457, U561.
|
|
|
Strylav (Usnea spp.)
Denne laven kan
bekjempe streptokokkbakterier, som er en hyppig årsak til
bakterielle bihulebetennelser. Siden vannuttrekk er lite
effektivt, er det best å innta strylav i form av et sprituttrekk
(Usnea-tinktur). Vanlig dosering er 15-30 dråper tinktur tre
ganger daglig.
Man kan også dryppe 10 dråper Usnea-tinktur som er
fortynnet med litt vann i nesen flere ganger om dagen.
Kilde: U378,
U532.
|
|
|
Fargebelg (Baptisia
tinctoria)
Er en urt som
sies å virke spesifikt på bihulebetennelse.
Kilde: U172,
U378, U464, U597.
|
|
|
Øyentrøst (Euphrasia officinalis)
Demper
betennelser i øyner og luftveier, og skal også kunne fungere bra
ved bihulebetennelser.
Kilde: U425,
U456, U457, U597.
|
|
|
Korsknapp (Glechoma hederacea)
Er
astringerende og slimreduserende, virker opptørkende på slim i
bihuler og bronkier. Brukes i form av urtete eller som tinktur,
gjerne sammen med andre slimløsende urter som svarthyllblomster
(Sambucus nigra) og smalkjempe (Plantago lanceolata).
Kilde: U066,
U146, U323, U415, U456.
|
|
|
Hydrastinurt
(Hydrastis canadensis)
Hydrastinurt
har astringerende virkning, kjøler ned og styrker betente
slimhinner, og har en antibakteriell og virushemmende effekt.
Siden urten er svært kostbar og kan være vanskelig å få tak i,
anbefales å kjøpe den i tablettform og inntas som angitt på
emballasjen. Doseringen er basert på innholdet av berberin,
foretrekk derfor standardiserte ekstrakter. Hydrastinurt kan
også brukes i form av urtete som drikkes, eller man bruker teen
til neseskylling. Til urtete bruker man 2-4 g tørket rot daglig.
Må ikke brukes under graviditet og ved høyt blodtrykk.
Hydrastinurt er vanskelig å skaffe i Norge.
Kilder: U146,
U173, U276, U298, U370, U415, U594, U597, U623, U630.
|
|
|
Mahonia
(Mahonia aquifolium)
Dette er en
annen urt som inneholder berberin og som virker som et
bredspektret antimikrobielt middel. Urten er også astringerende
(sammentrekkende) og betennelseshemmende, og anvendbar ved en
rekke tilstander, bl.a. bihulebetennelse. Typisk dosering er
15-30 dråper av en tinktur, tre ganger daglig.
Kilde: U532.
|
|
|
Ingefær
(Zingiber officinale)
Ingefær er
betennelseshemmende og smertestillende og kan brukes til å
lindre hodepine. Siden ingefær gjør at de som inntar den føler
seg varme, er den bra ved infeksjoner som medfører frysetokter.
Den bør unngås når bihulebetennelsen gir feber. Vanlig dosering
er opptil åtte 500-600 mg kapsler daglig, eller ½ -1 teskje
oppmalt frisk rot daglig, eller 10-20 dråper tinktur i vann tre
ganger daglig.
Ingefær kan
gjerne brukes sammen med hvitløk. 2-3 kløfter hvitløk og 2-3
skiver frisk ingefær får trekke i varmt vann i 5-15 minutter før
det siles og drikkes samtidig som man puster inn dampen fra
koppen. Dette stimulerer immunsystemet og bedrer dreneringen fra
bihulene. Må ikke brukes ved galleblæresykdommer.
Kilder: U532,
U597, U630.
|
|
|
Kattemynte
(Nepeta cataria)
Åpner en tett
nese og hjelper til å gjøre tykt slim mer flytende. Inntas i
form av urtete.
Kilde: U276.
|
|
|
Bergmynte (Origanum vulgare)
Urten er
spekket med antibiotiske stoffer, og er verdifull enten i form
av en glovarm urtete, som inhalator over en skål med dampende
vann eller i en massasjeolje. Dampinhalasjon kan gjøres to til
tre ganger daglig.
Kilde: U350.
|
|
|
Urter som inneholder eteriske
oljer og som primært brukes til dampinhalasjon: |
Kamille (Matricaria recutita)
Inhalasjon av
kamilledamp. Kok opp 1 liter vann i en kjele av stål eller
emalje. Trekk kjelen av kokeplaten og tilsett 1 ss kamille. La
det trekke i 4 minutter. Vent 2-3 minutter, og bøy deg over
kjelen med et stort håndkle over hodet. Pust inn kamilledampen
så lenge det varme uttrekket avgir damp. Gjør dette 1-2 ganger
om dagen i minst en uke. I stedet for kamilleblomster, kan man
bruke fem dråper eterisk olje av kamille (en svært dyr olje!) i
det kokende varme vannet. Drikk gjerne også te av kamille.
Kilder: U160, U172, U173, U300, U301, U464,
U610.
|
|
|
Peppermynte (Mentha x piperita)
Gni pannen med
eterisk olje av peppermynte som er oppløst i en baseolje (f.eks.
mandelolje) for å gi luft og lindring til smertefulle bihuler,
eller smør oljeblandingen under nesen for å åpne en tett nese og
få slimet til å løsne. Man kan evt. bruke Mentholatum salve som
man trekker inn i hvert nesebor. Alternativt kan man suge på en
sukkerbit med 2-3 dråper peppermynteolje på. Dette åpner den
tette nesen og gir fri passasje fra bihulene slik at trykket
letner. Man kan også ha noen dråper peppermynteolje i
badevannet. Dampinhalasjon av peppermynteolje kan gjøres to til
tre ganger daglig. Bruk ikke peppermynteolje til små barn
(gjelder også mentol og kamfer).
Kilder: U075, U077, U160, U173, U276, U299,
U301, U350, U532, U596, U610, U623.
|
|
|
Eukalyptus (Eucalyptus globosus)
Ved
dampinhalasjon kan man gjerne bruke eterisk olje av eukalyptus.
Eventuelt gnis pannen med eukalyptusolje fortynnet i en baseolje
for å gi luft og lindring til smertefulle bihuler. Man kan også
ha noen dråper av oljen i badevannet. Den fortynnede eteriske
oljen kan også smøres under nesen for å åpne en tett nese og få
slimet til å løsne. Dampinhalasjon med eterisk olje av
eukalyptus kan gjøres to til tre ganger daglig.
Kilder: M007, U077, U160, U173, U276, U299,
U301, U350, U425, U457, U464, U586, U596, U597, U623, U630.
|
|
|
Lavendel (Lavandula angustifolia)
Lavendelblomster eller eterisk olje av lavendel brukes i form av
dampinhalasjon. Virker beroligende og er god ved infeksjoner i
de øvre luftveier. Dampinhalasjon kan gjøres to til tre ganger
daglig.
Kilder: M007, U173, U276, U299, U301, U597.
|
|
|
Timian
(Thymus vulgaris)
Eterisk olje av
timian brukes i form av dampinhalasjon. Timian er spesifikk for
infeksjoner i de øvre luftveier. Dampinhalasjon kan gjøres to
til tre ganger daglig. Man kan alternativt bruke en spiseskje
timian urt til to kopper kokende vann, som får trekke i 10
minutter. Inhaler dampen med et håndkle over hodet. Deretter kan
teen siles og drikkes.
Kilder: U077, U173, U276, U300, U457, U597.
|
|
|
Salvie
(Salvia officinalis)
Salvieblad
eller eterisk olje av salvie brukes til dampinhalasjon. Salvie
er spesielt god for infeksjoner i de øvre luftveier.
Dampinhalasjon kan gjøres to til tre ganger daglig. Når en
bihulebetennelse er i anmarsj, kan det lønne seg å drikke
salviete. La tre spiseskjeer salvieblad trekke i fire kopper
kokende vann i 10-15 minutter, og søt drikken med 3-4
spiseskjeer honning. Drikk halvparten om morgenen og resten om
kvelden.
Kilder: U077,
U300.
|
|
|
Tetre
(Melaleuca alternifolia)
Dampinhalasjon
med eterisk olje av tetre kan gjøres to til tre ganger daglig
(hvis man får tak i denne oljen, som ikke lenger selges i
helsekostbutikker). Fortynnet eterisk olje kan også smøres under
nesen for å åpne en tett nese og få slimet til å løsne.
Kilder: M007,
U160, U276. |
|
|
|
|
Kjerringråd og
andre råd ved bihulebetennelse |
|
Bivoks
Å tygge bivoks er et kjent kjerringråd ved tetthet i nese og
bihuler. Få tak i fersk skrellevoks fra en birøkter. Det bør
være igjen litt honning på den. Tygg på en bit av voksen til all
kraften er sugd ut av den før du spytter den ut.
Kilde: U075.
|
Vask nesen
med saltvann
Nesevask med en saltvannsoppløsning kan være
til hjelp, særlig i tidlige stadier av bihulebetennelsen. Kjøp
oppløsningen ferdigblandet på apoteket, eller bland en selv.
Bruk 1 teskje bordsalt til 5 dl vann (og evt. en klype
bakepulver). Noen anbefaler å bruke sjøvann i stedet for vanlig
vann med salt i. Saltoppløsningen til å skylle ut det stivnede
slimet i nesen. Hell væsken over i et glass med helletut eller i
en dråpeteller, len hodet bakover, lukk ett nesebor med tommelen
og trekk opp oppløsningen gjennom det åpne neseboret. Puss nesen
forsiktig etterpå og gjenta behandlingen på den andre siden.
Kilder:
M004, U076, U077, U298, U300, U370, U457, U586, U594, U597,
U610, U630, U646.
|
Slimløsende
midler (nesedråper)
Slike midler kan lindre de ubehagelige
symptomene, men vær tilbakeholden med å bruke dem. Anvend
nesespray bare i en viss tid, og følg bruksanvisningen på
pakningen. Dråpene kan gjøre mer skade enn nytte hvis de brukes
galt. Nesedråper er greie å ha i et knipetak, men hyppig bruk
kan faktisk forlenge tilstanden og gjøre den verre
(bumerangeffekt). Nesedråpene eller nesesprayen får slimhinnene
til å krympe, men etterpå reagerer slimhinnen med å hovne opp
enda mer enn før, og da er man inne i en ond sirkel. Det kan gå
svært lang tid for hevelsen å gå ned etter at man har sluttet
med nesedråpene. Bruk ikke nesedråper eller nesespray hvis du
har høyt blodtrykk eller hjerteproblemer.
Kilder: M003,
M004, M011, U457, U594, U597, U630.
|
Pust inn
varm damp
Len deg over en kjele med kokende vann med et
håndkle over hodet, slik at det blir som et damptelt. Pust inn
dampen gjennom neseborene. Dette er med på å løsne opp slimet.
Drypp gjerne noen dråper med eterisk olje i det kokende vannet,
f.eks. eukalyptus, peppermynte, furu, sitron, bergamott eller timian. Vær
forsiktig med inhalering av damp hvis du har astma.
Kilder: M004,
M007, U301, U532.
|
Varme
og/eller kalde omslag
Lokale varme omslag kan bidra til å
lindre symptomene på allergisk snue. Noen føler at symptomene
lindres av kalde omslag. Man kan alternativt veksle mellom varme
og kalde omslag. Legg en varm og våt vaskeklut over bihulene i
tre minutter, og så en våt og kald vaskeklut i ett minutt.
Gjenta dette tre ganger. Gjør denne behandlingen to til tre
ganger daglig. Hvis man får mer smerter av behandlingen og det
ikke kommer ut noe sekret, bør man avslutte.
Kilder: M004, U276, U457, U532, U586, U596,
U597, U623, U630, U646.
|
Drikk mye
Alle pasienter med infeksjoner i de øvre luftveiene bør drikke
mye væske. Ved å drikke mye rent vann eller varme urteteer,
fortynnes slimet slik at det holder seg flytende og er lettere å
få ut. Varm te av urter som bukkehornkløver, fennikel, anis
eller salvie vil bidra til å løse opp slimet enda mer.
Kilder: M004,
M010, U457, U532, U594, U597, U610.
|
Hold deg
innendørs
Hold deg inne i et rom med behagelig temperatur
og høy luftfuktighet. Tørr luft kan forverre symptomene. Hold
gjerne sengen et par dager.
Kilder: M003,
M010.
|
Hold kroppen
i form
Ta daglige spaser- og mosjonsturer. Dette øker
kroppens motstandskraft. ”Stuegriser” er mer forkjølt enn andre.
Kilde: M010.
|
Puss nesen
Puss nesen ofte, men forsiktig for å fjerne nesesekret. Puss ett
nesebor om gangen, da unngår du at det bygger seg opp et trykk i
ørene, noe som kan sende bakteriene enda lengre bakover i
bihulene. Bruk papirlommetørklær som du kaster med en gang
etterpå. Man kan eventuelt trekke slimet fra nesen ned i halsen
og spytte det ut.
Kilder: M003,
M004, U630.
|
Ligg med
hodet høyt
Hvis man ligger med hodet høyt, fører det til
mindre hevelse i kanalene i bihulene, noe som gir
symptomlindring.
Kilde: M005.
|
Bruk
kosttilskudd som styrker immunforsvaret, f.eks. følgende:
Coenzym Q10:
60 mg, 1-3 ganger daglig. Vitamin A: 5 000-10 000 IE
daglig, (evt. betakaroten 15 000 - 25 000 IE daglig). Vitamin
B kompleks: 25-50 mg daglig. Vitamin C: 500-1 000 mg
daglig, (alternativt 500 mg hver andre time). Bioflavonoider:
1 000 mg daglig. Sink: 15 mg 1-2 ganger daglig. Man kan
gjerne bruke et multivitamin- og mineraltilskudd.
Kilder: U298,
U594, U597, U623, U630.
|
Unngå
allergifremkallende matvarer
Kartlegg allergifremkallende
matvarer og eventuelt luftbårne allergener som du reagerer på.
Forsøk å unngå disse og rett opp i de underliggende problemene
som er årsak til at allergier oppstår. Mange ernæringsterapeuter
mener at flertallet av bihulebetennelser skyldes matallergi.
Allergier identifiseres best ved å oppsøke en ernæringsterapeut,
som vil foreskrive en balansert diett uten mat som man reagerer
på. Vanlige allergifremkallende matvarer er melk, egg, hvetemel,
sitrusfrukter, banan, mais og peanøttsmør. Man bør også søke å
redusere inntaket av hvitt sukker og salt.
Kilder: U276, U298, U301, U464, U594, U597,
U623, U630.
|
Unngå
irriterende røyk og damp
Hvis du røyker, er det bra hvis du
slutter. Sigarettrøyk er svært irriterende på bihulene og gjør
at du oftere blir forkjølet.
Kilder: M010,
U173, U276, U457, U594, U630.
|
Vær
forsiktig med alkohol
Alkohol kan forverre symptomene og
kan også ha en dårlig samvirkning med medisiner som du tar.
Utstrakt bruk av alkohol svekker kroppens immunforsvar og gir
økt sykelighet. Reduser derfor alkoholforbruket.
Kilder: M010,
U173, U464.
|
Unngå
svømming
Ekstremt ømfintlige personer kan få
bihulebetennelse bare de får vann i nesen når de svømmer. Er du
en av dem, bør du være forsiktig med svømming.
Kilde: M003.
|
Unngå
flyturer
Ikke reis med fly når du har bihulebetennelse
eller tett nese, da endringene i lufttrykket i kabinen gir
sterkere smerter og kan skade trommehinnen.
Kilde: U276.
|
Vær
oppmerksom på ”syke hus”
Kjemikalier fra maling og
bygningsmaterialer i inneluften i hus kan frembringe søvnighet,
hodepine og tett eller rennende nese, symptomer på kronisk
bihulebetennelse.
Kilde: U623.
|
Andre terapier: |
Akupunktur
eller akupressur
Kan være til hjelp ved bihulebetennelse.
Akupunktur kan være svært effektivt og dempe smertene og åpne
bihulene i løpet av minutter.
Kilder: M007,
U301, U457, U597, U646.
|
Fotsoneterapi
Ved fotsoneterapi masserer man med
fingertuppene den tykke puten på undersiden av tærne, som er
sonene som har med bihulene å gjøre. Ved bihulebetennelse blir
putene ømme. Masser 1-5 minutter daglig.
Kilde: U077.
|
Homeopati
Hvis man har kronisk bihulebetennelse som man ønsker å behandle
med homeopati, bør man alltid søke råd hos en homeopat. Aktuelle
homeopatiske preparater kan være:
- Silicea
D6 til D30, ved kroniske, hardnakkede bihulebetennelser,
hvor det er verkdannelse, tap av luktesans, tilstoppet nese
og det kommer gult, seigt slim. Symptomene blir bedre i varme og verre i kulde.
- Kali
bichrom D6, ved bihulebetennelse med verk over øynene og
neserota, og seigt, elastisk slim
som er gulgrønt på farge.
- Hepar
sulph. D6, ved betennelser der man er øm og opphovnet i
ansiktet og det er overskudd av slim i halsen. Det begynner
med tynn utsondring, seinere tykk, slimete utsondring og
pussdannelse. Man er overømfintlig for kulde og trekk, og
symptomene blir verre av å bøye hodet framover, og ved
bevegelser generelt.
- Pulsatilla
D6, når man har smerter over øynene eller i kinnbeinet, og
det ømme området flytter seg hele tiden. Man har tendens til
å gråte, nesen er av og til er tett og det renner gult slim,
og symptomene er verst når man er inne.
- Belladonna
D6, kan brukes ved infeksjoner med feber og smerter i
ansiktet og pannen.
- Sticta
pulmonaris D6, ved tørrhet i nesemembranen. Forverring om
natten. Man føler hele tiden trang til å pusse nesen, men
får ikke ut noen ting. Nyseanfall.
Kilder: M007,
U276, U299, U301, U597, U630, U703.
|
Kinesisk
urtemedisin
Tradisjonell kinesisk medisin ser på
bihulebetennelse som for mye ”invasjon av vind og hete” og
underskudd av qi (chi) i lungene. En kvalifisert terapeut kan anbefale
kinesiske urteblandinger ved bihulebetennelser.
Kilde: M007. |
|
|
Litt om
bihulebetennelse |
Bihulebetennelse er en
betennelse i bihulenes slimhinner, og skyldes enten en virus- eller en
bakterieinfeksjon. Av de bihulene som står i forbindelse med nesehulen,
angripes oftest pannehulene i pannebeinet og kjevehulene i kjevebeinet.
Nesens slimhinner går over i bihulenes slimhinner, og derfor sprer
infeksjoner seg lett fra nesehulen til bihulene. Det skjer ofte når en
virusforkjølelse kompliseres av en bakterieinfeksjon. Når en
bihulebetennelse oppstår, hovner bihulen opp og avløpskanalen blokkeres.
Når slimet ikke slipper ut, fører det til sterkt trykk i bihulene, og
dette kan gjøre ganske vondt.
Symptomene på en
bihulebetennelse er gul eller grønn sekresjon (snørr) fra nesen,
dryppende nese, hodepine, ømhet over bihulene, hoste, sår hals, feber
(hos ca. halvparten av pasientene), sløret syn, svekket lukte- og
smakssans, opphovnet ansikt, og man føler en generell tretthet. Man kan
videre oppleve en følelse av sterkt trykk inni og rundt hodet, og
smerter rundt øynene. Det er gjerne verst om morgenen, og smertene
forverres når man bøyer seg forover og når man går.
Betennelser i bihulene
forekommer ofte, men sjansene for å få det varierer i høy grad fra
person til person. Noen mennesker får det aldri, mens andre får
bihulebetennelse så snart de blir forkjølet. Det sies at
bihulebetennelser mest påvirker personer som ikke klarer å uttrykke sine
følelser og ikke kan, eller finner det vanskelig å gråte. Omtrent 80 %
av dem som får akutt bihulebetennelse, blir bra av seg selv, uten
behandling. Bedring kommer i løpet av én uke, og etter 10 dager er 2/3
bra. Etter 4 uker er nesten alle friske.
Som med mange andre
plager, finnes det to varianter av bihulebetennelse, akutt og kronisk.
Den akutte betennelsen følger ofte i fotsporene til en vanlig
forkjølelse. I en studie fant man at nærmere 40 % av de som hadde hatt
en forkjølelse som varte i sju dager eller mer, utviklet tegn på akutt
bihulebetennelse.
Kronisk
bihulebetennelse er en infeksjon som varer mer enn tre måneder. Det er
de samme mikroorganismene som forårsaker denne formen for betennelse,
men andre utløsende faktorer, som stress, luftforurensning, matallergier
eller et overbelastet immunforsvar, gjør at kronisk bihulebetennelse er
vanskeligere å bli kvitt. 25 % av de som lider av kronisk
bihulebetennelse i kjevene har en underliggende tannbetennelse.
Sammenlignet med en akutt bihulebetennelse, er symptomene mindre
dramatiske, men de kan omfatte hodepine, tett nese, ulike grader av
nesesekresjon, tretthet, dårlig ånde, svekket evne til å konsentrere seg
og redusert lukte- og smakssans. Feber er uvanlig ved kronisk
bihulebetennelse.
Selv om bruk av
antibiotika er den vanligste behandlingen av både akutt og kronisk
bihulebetennelse, har antibiotika normalt liten verdi ved denne plagen.
Det er faktisk tvilsomt om de fleste antibiotika har noen effekt i det
hele tatt. Dessuten er det bekymringsfullt at overforbruk av antibiotika
har ført til at mange bakteriestammer er blitt resistente mot disse
medisinene, noe som også er en grunn til å begrense bruken av
antibiotika ved bihulebetennelse. I en del gjenstridige tilfeller kan
imidlertid behandling med antibiotika likevel være løsningen.
Det er best strategi å
gjøre noe med de underliggende årsakene til kroniske bihulebetennelser.
Disse årsakene kan som nevnt være svekket immunforsvar, allergisk snue
og matallergier. Behandling kan bestå av nesevask med saltvann, bruk av
immunstyrkende urter og behandling med slimløsende midler. Ved akutt
bihulebetennelse er målet å få gjenåpnet bihulene slik at den infiserte
materien kan komme ut. Dette kan gjøres ved varme omslag, lokal bruk av
eteriske oljer og urter med antibakteriell virkning, og styrking av
immunforsvaret.
Personer med konisk
bihulebetennelse bør unngå kontakt med luftbårne allergener og mat som
de er allergiske mot. Det er anslått at mellom 25 % og 70 % av de som er
allergiske, har bihulebetennelse. Man kan trenge å anvende luftrenser,
og ekstra følsomme personer må kanskje kvitte seg med kjæledyr, fjerne
gulvtepper og dundyner. I tillegg til allergener, kan kjemikalier i
miljøet irritere luftveiene og er ofte et problem for de som har kronisk
bihulebetennelse. En flyttbar luftrenser og levende planter i rommet kan
bidra til å rense lufta.
En interessant studie
er blitt utført på pasienter med astma og eksem som også hadde symptomer
på magesår og påvist tilstedeværelse av bakterien Heliobacter pylori
(en bakterie som er knyttet til magesår). Den viste at ved å fjerne
Helibacter pylori ved hjelp av antibiotikabehandling, minsket
symptomene på allergien og kronisk bihulebetennelse hos et betydelig
antall av pasientene som deltok. Hvis du har kronisk bihulebetennelse,
kan du derfor be legen om å undersøke om du har problemer med
magesårbakterien Heliobacter pylori.
Det er dessuten mye som
tyder på at pasienter med kronisk bihulebetennelse vanligvis også lider
av gjærsoppinfeksjon (Candida albicans).
Kilder:
M003, M005, M011, U146, U298, U301, U350, U457, U532, U594, U623. |
|
Kilder |
M003 |
Smith, Anne-Marie (oversetter) og Geir Stene-Larsen (fagkonsulent): Legebok for alle. Oslo,
J.W. Cappelens Forlag AS 1998. |
M004 |
Bjertnæs, Aage
(redaktør): Huslegen. 2000 råd om hvordan du selv kan takle dine
helseproblemer. 2. utgave. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 1997. |
M005 |
Arentz-Hansen,
Cecilie og Kåre Moen: Lommelegen. Oslo, Universitetsforlaget 1998. |
M007 |
Woodham, Anne og Dr.
David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin. Oslo, Gyldendal
Norsk Forlag ASA 1999. |
M010 |
Bjertnæs, Aage:
Knipetak. Praktiske legeråd for store og små plager. Oslo, Tiden Norsk
Forlag A/S 1991. |
M011 |
Gomez, Joan:
Familiens legebok. Oslo, Den norske bokklubben 1984. |
U066 |
McIntyre,
Anne: Vanlige urter for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
U075 |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd for små og store plager.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1989. |
U076 |
Wicklund,
Miriam: Flere kjerringråd for hjem og helse.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1991. |
U077 |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd for bedre helse.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1994. |
U146 |
Ody, Penelope: The
Complete Medicinal Herbal. London,
Key Porter Books 1993. |
U160 |
Granrud,
Lill: Håndbok i urtemedisin.
Oslo,
Hilt & Hansteen 1997. |
U172 |
Elias, Jason & Shelagh Ryan Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.
New York,
Dell Publishing 1995. |
U173 |
Kessler, David: The
Doctor's Complete Guide to Healing Herbs.
New York, Berkley Books 1996. |
U276 |
Evans, Mark: Natural
Healing: Remedies & Therapies. Oxford, Selectabook Ltd. 1999. |
U298 |
Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition. London,
Little,
Brown and Company 1998. |
U299 |
Det
Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.
Oslo, Det Beste A/S 1994. |
U300 |
Pietroni,
Patrick: Alternativ helseguide. Oslo, Hjemmets Bokforlag 1996. |
U301 |
Berg-Olsen,
Bertil og Nikki Bradford (fagredaktører): Den store oppslagsboken om
alternativ medisin. Oslo, Notabene
Forlag 1997. |
U323 |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylvania,
Springhouse
Corporation 1999. |
U350 |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
U370 |
Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.
New York, St.
Martin's Press 1999. |
U378 |
McKenna,
John: Alternativer til antibiotika.
Oslo, Noras Ark as 1999. |
U415 |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
U425 |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
U456 |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
U457 |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
U464 |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
U532 |
White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural
Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines. New York,
Signet 2002. |
U561 |
Basch, Ethan M.: Natural
Standard Herb & Supplement Handbook. The Clinical Bottom Line. St.
Louis, Missouri. Elsevier Mosby 2005. |
U586 |
Bull-Gundersen, Anne B.:
Enkle og gode kjerringråd. Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), 2002. |
U594 |
Mindell, Earl: Dr. Earl
Mindell's Natural Remedies for 150 Ailments. North Bergen, Basic
Health Publications, Inc. 2005. |
U596 |
Santillo, Humbart: Natural
Healing with Herbs. Prescott, Arizona, Hohm Press 1993. |
U597 |
Integrative Medicine Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs &
Supplements. Newton, Integrative Medicine Communications 2000. |
U610 |
Kraft, Karin & Christopher Hobbs: Pocket Guide to Herbal Medicine.
Stuttgart / New York, Georg Thieme Verlag 2004. |
U623 |
Pizzorno, Joseph E. jr, Michael T. Murray &
Herb Joiner-Bey: The Clinician's Handbook of Natural
Medicine. Churchill Livingstone 2002. |
U629 |
Braun, Lesley: Herbs &
natural supplements, an evidence-based guide. 2nd edn. Marrickville.
Elsevier Australia 2007. |
U630 |
Balch, Phyllis A.:
Prescription for Nutritional Healing. Fourth edition. New York. Avery 2006. |
U646 |
Wilen, Joan & Lydia Wilen:
Moderne kjerringråd. Oslo, Bok & Bilde AS 1993. |
U703 |
Johnsen, Bjørn Inge: Homøopati.
Themis forlag 1980. |
|
|
Har du andre tips om bruk av urter, eller
kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar
kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer. |
|
©
Urtekilden |
|
Denne siden ble
sist oppdatert 08.10.2016 |
|
|