Urtekildens tips ved

BIHULEBETENNELSE

(sinusitt)

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > Bihulebetennelse

 

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av bihulebetennelse. Både anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå om du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.


Betennelser i bihulene (hulrommene i beinene rundt nesen) er kjent som bihulebetennelse eller sinusitt. Sykdommen skyldes normalt allergi eller infeksjoner av bakterier eller virus. Det kan være en kortvarig plage, eller en langvarig tilstand. Symptomene er bl.a. gul eller grønn sekresjon fra nesen, hodepine, smerter rundt øynene og over kinnene. Antibiotika blir ofte foreskrevet, men naturmedisin virker vanligvis like godt som skolemedisinsk medisinering, og har ikke de negative bivirkningene som vanlig medisinering har. Les mer om bihulebetennelse.


Urter som kan anvendes ved bihulebetennelse
 

Bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum)

Et gammelt råd for å løse opp slim er å drikke te av bukkehornfrø. Når bihulene skal renses kan man lage en urtete av bukkehornkløver ved å trekke en teskje frø i en kopp kokende vann i 5-10 minutter før frøene siles fra og teen teen drikkes. Dette kan gjerne gjentas et par ganger om dagen. Brukes knuste bukkehornfrø, må teen siles gjennom et kaffefilter for å få den klar. I stedet for å drikke te av bukkehornfrø, kan man kjøpe kapsler med bukkehornfrø og timian i en helsekostbutikk. For kortere perioder kan man av dette preparatet gjerne bruke større dosering enn det som er angitt på pakningen.

En urteblanding som er opptitt å selges i Bergen under navnet ”Skutevikkonens urter”, og som kan brukes ved bl.a. bihulebetennelse, består av en del svarthyllblomst, en del kamilleblomst og to deler knuste bukkehornfrø. To spiseskjeer av urteblandingen røres ut i litt vann og varmes opp. Det skal ikke koke, men kan trekke noen minutter til det tykner. Ved bihulebetennelse legger man grøten i et stykke tynt bomullsstoff (gjerne et gammelt lommetørkle), og plasserer omslaget på pannen eller over nesebenet og øverst på kinnene. Dekk til med plastfolie og legg et ullskjerf over. La omslaget sitte på en times tid, og gjenta eventuelt prosessen etter behov.

Kilder: U075, U077, U586, U630, U646.


Hvitløk (Allium sativum), evt. også kepaløk (Allium cepa)

Hvitløk og kepaløk fungerer som naturens antibiotika. Ved bihulebetennelse er det ingen tvil om at den antibiotiske virkningen kan være til nytte, men særlig hvitløk har også en immunstimulerende effekt som er gunstig. Spis rikelig med hvitløk hvis du er forkjølt. Bruk den i maten så ofte som mulig, eller la friske, knuste hvitløksfedd trekke i honning og spis en skje med denne blandingen 2-3 ganger daglig, noe som bør hjelpe. På en kald vinterdag finnes det ikke noe annet som bedre kan åpne opp for alle slusene i neseborene enn hvitløk. Ved oppvarming svekkes hvitløkens antibiotiske virkning, så det er best å tilsette den til slutt i matlagingen. Hvis man ikke klarer å spise frisk hvitløk, kan man bruke hvitløk i kapsleform. Typisk dosering er opptil tre 500-600 mg kapsler daglig. Noen personer kan oppleve fordøyelsesplager ved inntak av større mengder hvitløk.

Vurder også følgende urteblanding der hvitløk inngår: Bland fire opphakkede fedd med hvitløk, ½ teskje hvit pepper og en knivsodd kajennepepper i en kopp kokende vann. Tilsett saften av en sitron og fire teskjeer honning. Drikken smaker ikke godt, men kan åpne gjenstridige bihuler hvis den drikkes før du legger deg.

Et kjerringråd med hvitløk ved bihulebetennelse er å dele et hvitløksfedd i to og stikke bitene opp i hvert sitt nesebor. Man må imidlertid passe på at hvitløksbitene ikke kommer så langt opp i nesa at de blir vanskelige å få ut igjen.

Kilder: M004, U075, U160, U276, U299, U350, U415, U532, U594, U596, U630.


Solhatt (Echinacea spp.)

Denne urten er velkjent for sin evne til å styrke immunforsvaret, noe som kan hjelpe til å bekjempe en bihulebetennelse, særlig når den er kronisk. Urten har dessuten både antiviral og antibakteriell virkning ved at den styrker granulocyttenes og makrofagenes evne til å bekjempe skadelige mikroorganismer. Den immunstyrkende virkningen av solhatt bygger seg opp når man bruker tinkturen i noen dager.

Urteleger anbefaler vanligvis å innta solhattdråper hver eller hver andre time ved starten på en infeksjon, og holde opp så snart symptomene gir seg. Ved en bihulebetennelse har immunforsvaret allerede blitt utfordret av den forkjølelsen eller allergien som har forårsaket den, så et hyppig inntak er særlig viktig. Vanlig dosering er opptil ni 300-400 mg kapsler daglig, eller opptil 60 dråper tinktur tre ganger daglig inntil symptomene gir seg.

Vær oppmerksom på at enkelte personer er allergiske mot planter i kurvplantefamilien, og disse kan også være allergiske for solhatt. Solhatt må ikke brukes av personer med autoimmune sykdommer som lupus, og gravide bør ikke bruke solhatt.

Kilder: U160, U173, U299, U350, U415, U532, U594, U596, U597, U610, U623.


Kinesisk mjelt (Astragalus membranaceus)

Denne kinesiske urten er blitt kjent som ”den andre immun-urten”. Mens solhatt stimulerer immunsystemet når den inntas i hyppige, store doser i en kort periode, vil kinesisk mjelt gjenoppbygge immunsystemet styrke. Urten kan være til særlig hjelp for de som får bihulebetennelse ofte og der betennelsen har en tendens til å vare lenge. Typisk dosering er åtte-ni 400-500 mg kapsler, eller 15-30 dråper av en tinktur daglig. Kinesisk mjelt er i Norge klassifisert som legemiddel, og kan derfor være vanskelig å få tak i.

Kilde: U532.


Ananas (Ananas comosus)

Bromelain er en gruppe svovelholdige enzymer som utvinnes fra ananas, og som stimulerer fordøyelsen av proteiner. Da bromelain har evnen til å dempe betennelser og opphovninger, responderer pasienter med kronisk bihulebetennelse ofte godt på bromelain-terapi. I en studie oppnådde man gode eller utmerkede resultater hos 87 % av de som ble behandlet med bromelain, sammenlignet med 68 % av de som fikk placebo. Anbefalt dosering er 500 mg bromelain tre ganger daglig mellom måltidene. Får man ikke tak i et bromelain-preparat, anbefales det å drikke mye ananasjuice, og gjerne bruke andre antibiotiske urter samtidig, f.eks. solhatt.

Kilder: U298, U350, U457, U561, U597.


Pepperrot (Armoraica rusticana)

Denne skarpe roten kan brukes for å få slimet til å renne. Pepperrot inneholder et kjemisk stoff som ligner det man finner i medisiner som åpner nesen. Riv en pepperrot fint og hell over sitronsaft til det blir en tykk grøt. Ta 1 teskje av dette tre ganger daglig i en uke. Dette er en fin "hestekur" mot bihulebetennelse. Du kan også bruke pepperrot på tube, eller anvende pepperrot-tinktur, hvis du får tak i det. Bruk pepperrot med forsiktighet hvis du har sår i fordøyelsessystemet.

Kilder: M004, U077, U173, U350, U532, U596, U629.


Svarthyll (Sambucus nigra)

Svarthyll har i laboratoriestudier vist seg å redusere opphovninger i slimhinnene i bihulene, gi bedre drenasje, mindre hodepine og ikke så tett nese. Svarthyllblomster demper betennelser og bedrer blodsirkulasjonen i de berørte områdene. Den lindrer langvarig katarr og åpner en tett nese. Anvendes i form av urtete av blomstene, og svarthyll kan gjerne brukes sammen med antibiotiske urter.

Kilder: U172, U276, U457, U561.


Strylav (Usnea spp.)

Denne laven kan bekjempe streptokokkbakterier, som er en hyppig årsak til bakterielle bihulebetennelser. Siden vannuttrekk er lite effektivt, er det best å innta strylav i form av et sprituttrekk (Usnea-tinktur). Vanlig dosering er 15-30 dråper tinktur tre ganger daglig. Man kan også dryppe 10 dråper Usnea-tinktur som er fortynnet med litt vann i nesen flere ganger om dagen.

Kilde: U378, U532.


Fargebelg (Baptisia tinctoria)

Er en urt som sies å virke spesifikt på bihulebetennelse.

Kilde: U172, U378, U464, U597.


Øyentrøst (Euphrasia officinalis)

Demper betennelser i øyner og luftveier, og skal også kunne fungere bra ved bihulebetennelser.

Kilde: U425, U456, U457, U597.


Korsknapp (Glechoma hederacea)

Er astringerende og slimreduserende, virker opptørkende på slim i bihuler og bronkier. Brukes i form av urtete eller som tinktur, gjerne sammen med andre slimløsende urter som svarthyllblomster (Sambucus nigra) og smalkjempe (Plantago lanceolata).

Kilde: U066, U146, U323, U415, U456.


Hydrastinurt (Hydrastis canadensis)

Hydrastinurt har astringerende virkning, kjøler ned og styrker betente slimhinner, og har en antibakteriell og virushemmende effekt. Siden urten er svært kostbar og kan være vanskelig å få tak i, anbefales å kjøpe den i tablettform og inntas som angitt på emballasjen. Doseringen er basert på innholdet av berberin, foretrekk derfor standardiserte ekstrakter. Hydrastinurt kan også brukes i form av urtete som drikkes, eller man bruker teen til neseskylling. Til urtete bruker man 2-4 g tørket rot daglig. Må ikke brukes under graviditet og ved høyt blodtrykk. Hydrastinurt er vanskelig å skaffe i Norge.

Kilder: U146, U173, U276, U298, U370, U415, U594, U597, U623, U630.


Mahonia (Mahonia aquifolium)

Dette er en annen urt som inneholder berberin og som virker som et bredspektret antimikrobielt middel. Urten er også astringerende (sammentrekkende) og betennelseshemmende, og anvendbar ved en rekke tilstander, bl.a. bihulebetennelse. Typisk dosering er 15-30 dråper av en tinktur, tre ganger daglig.

Kilde: U532.


Ingefær (Zingiber officinale)

Ingefær er betennelseshemmende og smertestillende og kan brukes til å lindre hodepine. Siden ingefær gjør at de som inntar den føler seg varme, er den bra ved infeksjoner som medfører frysetokter. Den bør unngås når bihulebetennelsen gir feber. Vanlig dosering er opptil åtte 500-600 mg kapsler daglig, eller ½ -1 teskje oppmalt frisk rot daglig, eller 10-20 dråper tinktur i vann tre ganger daglig.

Ingefær kan gjerne brukes sammen med hvitløk. 2-3 kløfter hvitløk og 2-3 skiver frisk ingefær får trekke i varmt vann i 5-15 minutter før det siles og drikkes samtidig som man puster inn dampen fra koppen. Dette stimulerer immunsystemet og bedrer dreneringen fra bihulene. Må ikke brukes ved galleblæresykdommer.

Kilder: U532, U597, U630.


Kattemynte (Nepeta cataria)

Åpner en tett nese og hjelper til å gjøre tykt slim mer flytende. Inntas i form av urtete.

Kilde: U276.


Bergmynte (Origanum vulgare)

Urten er spekket med antibiotiske stoffer, og er verdifull enten i form av en glovarm urtete, som inhalator over en skål med dampende vann eller i en massasjeolje. Dampinhalasjon kan gjøres to til tre ganger daglig.

Kilde: U350.


Urter som inneholder eteriske oljer og som primært brukes til dampinhalasjon:

Kamille (Matricaria recutita)

Inhalasjon av kamilledamp. Kok opp 1 liter vann i en kjele av stål eller emalje. Trekk kjelen av kokeplaten og tilsett 1 ss kamille. La det trekke i 4 minutter. Vent 2-3 minutter, og bøy deg over kjelen med et stort håndkle over hodet. Pust inn kamilledampen så lenge det varme uttrekket avgir damp. Gjør dette 1-2 ganger om dagen i minst en uke. I stedet for kamilleblomster, kan man bruke fem dråper eterisk olje av kamille (en svært dyr olje!) i det kokende varme vannet. Drikk gjerne også te av kamille.

Kilder: U160, U172, U173, U300, U301, U464, U610.


Peppermynte (Mentha x piperita)

Gni pannen med eterisk olje av peppermynte som er oppløst i en baseolje (f.eks. mandelolje) for å gi luft og lindring til smertefulle bihuler, eller smør oljeblandingen under nesen for å åpne en tett nese og få slimet til å løsne. Man kan evt. bruke Mentholatum salve som man trekker inn i hvert nesebor. Alternativt kan man suge på en sukkerbit med 2-3 dråper peppermynteolje på. Dette åpner den tette nesen og gir fri passasje fra bihulene slik at trykket letner. Man kan også ha noen dråper peppermynteolje i badevannet. Dampinhalasjon av peppermynteolje kan gjøres to til tre ganger daglig. Bruk ikke peppermynteolje til små barn (gjelder også mentol og kamfer).

Kilder: U075, U077, U160, U173, U276, U299, U301, U350, U532, U596, U610, U623.


Eukalyptus (Eucalyptus globosus)

Ved dampinhalasjon kan man gjerne bruke eterisk olje av eukalyptus. Eventuelt gnis pannen med eukalyptusolje fortynnet i en baseolje for å gi luft og lindring til smertefulle bihuler. Man kan også ha noen dråper av oljen i badevannet. Den fortynnede eteriske oljen kan også smøres under nesen for å åpne en tett nese og få slimet til å løsne. Dampinhalasjon med eterisk olje av eukalyptus kan gjøres to til tre ganger daglig.

Kilder: M007, U077, U160, U173, U276, U299, U301, U350, U425, U457, U464, U586, U596, U597, U623, U630.


Lavendel (Lavandula angustifolia)

Lavendelblomster eller eterisk olje av lavendel brukes i form av dampinhalasjon. Virker beroligende og er god ved infeksjoner i de øvre luftveier. Dampinhalasjon kan gjøres to til tre ganger daglig.

Kilder: M007, U173, U276, U299, U301, U597.


Timian (Thymus vulgaris)

Eterisk olje av timian brukes i form av dampinhalasjon. Timian er spesifikk for infeksjoner i de øvre luftveier. Dampinhalasjon kan gjøres to til tre ganger daglig. Man kan alternativt bruke en spiseskje timian urt til to kopper kokende vann, som får trekke i 10 minutter. Inhaler dampen med et håndkle over hodet. Deretter kan teen siles og drikkes.

Kilder: U077, U173, U276, U300, U457, U597.


Salvie (Salvia officinalis)

Salvieblad eller eterisk olje av salvie brukes til dampinhalasjon. Salvie er spesielt god for infeksjoner i de øvre luftveier. Dampinhalasjon kan gjøres to til tre ganger daglig. Når en bihulebetennelse er i anmarsj, kan det lønne seg å drikke salviete. La tre spiseskjeer salvieblad trekke i fire kopper kokende vann i 10-15 minutter, og søt drikken med 3-4 spiseskjeer honning. Drikk halvparten om morgenen og resten om kvelden.

Kilder: U077, U300.


Tetre (Melaleuca alternifolia)

Dampinhalasjon med eterisk olje av tetre kan gjøres to til tre ganger daglig (hvis man får tak i denne oljen, som ikke lenger selges i helsekostbutikker). Fortynnet eterisk olje kan også smøres under nesen for å åpne en tett nese og få slimet til å løsne.

Kilder: M007, U160, U276.


Kjerringråd og andre råd ved bihulebetennelse
 

Bivoks

Å tygge bivoks er et kjent kjerringråd ved tetthet i nese og bihuler. Få tak i fersk skrellevoks fra en birøkter. Det bør være igjen litt honning på den. Tygg på en bit av voksen til all kraften er sugd ut av den før du spytter den ut.

Kilde: U075.

Vask nesen med saltvann

Nesevask med en saltvannsoppløsning kan være til hjelp, særlig i tidlige stadier av bihulebetennelsen. Kjøp oppløsningen ferdigblandet på apoteket, eller bland en selv. Bruk 1 teskje bordsalt til 5 dl vann (og evt. en klype bakepulver). Noen anbefaler å bruke sjøvann i stedet for vanlig vann med salt i. Saltoppløsningen til å skylle ut det stivnede slimet i nesen. Hell væsken over i et glass med helletut eller i en dråpeteller, len hodet bakover, lukk ett nesebor med tommelen og trekk opp oppløsningen gjennom det åpne neseboret. Puss nesen forsiktig etterpå og gjenta behandlingen på den andre siden.

Kilder: M004, U076, U077, U298, U300, U370, U457, U586, U594, U597, U610, U630, U646.


Slimløsende midler (nesedråper)

Slike midler kan lindre de ubehagelige symptomene, men vær tilbakeholden med å bruke dem. Anvend nesespray bare i en viss tid, og følg bruksanvisningen på pakningen. Dråpene kan gjøre mer skade enn nytte hvis de brukes galt. Nesedråper er greie å ha i et knipetak, men hyppig bruk kan faktisk forlenge tilstanden og gjøre den verre (bumerangeffekt). Nesedråpene eller nesesprayen får slimhinnene til å krympe, men etterpå reagerer slimhinnen med å hovne opp enda mer enn før, og da er man inne i en ond sirkel. Det kan gå svært lang tid for hevelsen å gå ned etter at man har sluttet med nesedråpene. Bruk ikke nesedråper eller nesespray hvis du har høyt blodtrykk eller hjerteproblemer.

Kilder: M003, M004, M011, U457, U594, U597, U630.


Pust inn varm damp

Len deg over en kjele med kokende vann med et håndkle over hodet, slik at det blir som et damptelt. Pust inn dampen gjennom neseborene. Dette er med på å løsne opp slimet. Drypp gjerne noen dråper med eterisk olje i det kokende vannet, f.eks. eukalyptus, peppermynte, furu, sitron, bergamott eller timian. Vær forsiktig med inhalering av damp hvis du har astma.

Kilder: M004, M007, U301, U532.


Varme og/eller kalde omslag

Lokale varme omslag kan bidra til å lindre symptomene på allergisk snue. Noen føler at symptomene lindres av kalde omslag. Man kan alternativt veksle mellom varme og kalde omslag. Legg en varm og våt vaskeklut over bihulene i tre minutter, og så en våt og kald vaskeklut i ett minutt. Gjenta dette tre ganger. Gjør denne behandlingen to til tre ganger daglig. Hvis man får mer smerter av behandlingen og det ikke kommer ut noe sekret, bør man avslutte.

Kilder: M004, U276, U457, U532, U586, U596, U597, U623, U630, U646.


Drikk mye

Alle pasienter med infeksjoner i de øvre luftveiene bør drikke mye væske. Ved å drikke mye rent vann eller varme urteteer, fortynnes slimet slik at det holder seg flytende og er lettere å få ut. Varm te av urter som bukkehornkløver, fennikel, anis eller salvie vil bidra til å løse opp slimet enda mer.

Kilder: M004, M010, U457, U532, U594, U597, U610.


Hold deg innendørs

Hold deg inne i et rom med behagelig temperatur og høy luftfuktighet. Tørr luft kan forverre symptomene. Hold gjerne sengen et par dager.

Kilder: M003, M010.


Hold kroppen i form

Ta daglige spaser- og mosjonsturer. Dette øker kroppens motstandskraft. ”Stuegriser” er mer forkjølt enn andre.

Kilde: M010.


Puss nesen

Puss nesen ofte, men forsiktig for å fjerne nesesekret. Puss ett nesebor om gangen, da unngår du at det bygger seg opp et trykk i ørene, noe som kan sende bakteriene enda lengre bakover i bihulene. Bruk papirlommetørklær som du kaster med en gang etterpå. Man kan eventuelt trekke slimet fra nesen ned i halsen og spytte det ut.

Kilder: M003, M004, U630.


Ligg med hodet høyt

Hvis man ligger med hodet høyt, fører det til mindre hevelse i kanalene i bihulene, noe som gir symptomlindring.

Kilde: M005.


Bruk kosttilskudd som styrker immunforsvaret, f.eks. følgende:

Coenzym Q10: 60 mg, 1-3 ganger daglig. Vitamin A: 5 000-10 000 IE daglig, (evt. betakaroten 15 000 - 25 000 IE daglig). Vitamin B kompleks: 25-50 mg daglig. Vitamin C: 500-1 000 mg daglig, (alternativt 500 mg hver andre time). Bioflavonoider: 1 000 mg daglig. Sink: 15 mg 1-2 ganger daglig. Man kan gjerne bruke et multivitamin- og mineraltilskudd.

Kilder: U298, U594, U597, U623, U630.


Unngå allergifremkallende matvarer

Kartlegg allergifremkallende matvarer og eventuelt luftbårne allergener som du reagerer på. Forsøk å unngå disse og rett opp i de underliggende problemene som er årsak til at allergier oppstår. Mange ernæringsterapeuter mener at flertallet av bihulebetennelser skyldes matallergi. Allergier identifiseres best ved å oppsøke en ernæringsterapeut, som vil foreskrive en balansert diett uten mat som man reagerer på. Vanlige allergifremkallende matvarer er melk, egg, hvetemel, sitrusfrukter, banan, mais og peanøttsmør. Man bør også søke å redusere inntaket av hvitt sukker og salt.

Kilder: U276, U298, U301, U464, U594, U597, U623, U630.


Unngå irriterende røyk og damp

Hvis du røyker, er det bra hvis du slutter. Sigarettrøyk er svært irriterende på bihulene og gjør at du oftere blir forkjølet.

Kilder: M010, U173, U276, U457, U594, U630.


Vær forsiktig med alkohol

Alkohol kan forverre symptomene og kan også ha en dårlig samvirkning med medisiner som du tar. Utstrakt bruk av alkohol svekker kroppens immunforsvar og gir økt sykelighet. Reduser derfor alkoholforbruket.

Kilder: M010, U173, U464.


Unngå svømming

Ekstremt ømfintlige personer kan få bihulebetennelse bare de får vann i nesen når de svømmer. Er du en av dem, bør du være forsiktig med svømming.

Kilde: M003.


Unngå flyturer

Ikke reis med fly når du har bihulebetennelse eller tett nese, da endringene i lufttrykket i kabinen gir sterkere smerter og kan skade trommehinnen.

Kilde: U276.


Vær oppmerksom på ”syke hus”

Kjemikalier fra maling og bygningsmaterialer i inneluften i hus kan frembringe søvnighet, hodepine og tett eller rennende nese, symptomer på kronisk bihulebetennelse.

Kilde: U623.


Andre terapier:

Akupunktur eller akupressur

Kan være til hjelp ved bihulebetennelse. Akupunktur kan være svært effektivt og dempe smertene og åpne bihulene i løpet av minutter.

Kilder: M007, U301, U457, U597, U646.


Fotsoneterapi

Ved fotsoneterapi masserer man med fingertuppene den tykke puten på undersiden av tærne, som er sonene som har med bihulene å gjøre. Ved bihulebetennelse blir putene ømme. Masser 1-5 minutter daglig.

Kilde: U077.


Homeopati

Hvis man har kronisk bihulebetennelse som man ønsker å behandle med homeopati, bør man alltid søke råd hos en homeopat. Aktuelle homeopatiske preparater kan være:

  • Silicea D6 til D30, ved kroniske, hardnakkede bihulebetennelser, hvor det er verkdannelse, tap av luktesans, tilstoppet nese og det kommer gult, seigt slim. Symptomene blir bedre i varme og verre i kulde.
  • Kali bichrom D6, ved bihulebetennelse med verk over øynene og neserota, og seigt, elastisk slim som er gulgrønt på farge.
  • Hepar sulph. D6, ved betennelser der man er øm og opphovnet i ansiktet og det er overskudd av slim i halsen. Det begynner med tynn utsondring, seinere tykk, slimete utsondring og pussdannelse. Man er overømfintlig for kulde og trekk, og symptomene blir verre av å bøye hodet framover, og ved bevegelser generelt.
  • Pulsatilla D6, når man har smerter over øynene eller i kinnbeinet, og det ømme området flytter seg hele tiden. Man har tendens til å gråte, nesen er av og til er tett og det renner gult slim, og symptomene er verst når man er inne.
  • Belladonna D6, kan brukes ved infeksjoner med feber og smerter i ansiktet og pannen.
  • Sticta pulmonaris D6, ved tørrhet i nesemembranen. Forverring om natten. Man føler hele tiden trang til å pusse nesen, men får ikke ut noen ting. Nyseanfall.

Kilder: M007, U276, U299, U301, U597, U630, U703.


Kinesisk urtemedisin

Tradisjonell kinesisk medisin ser på bihulebetennelse som for mye ”invasjon av vind og hete” og underskudd av qi (chi) i lungene. En kvalifisert terapeut kan anbefale kinesiske urteblandinger ved bihulebetennelser.

Kilde: M007.


Litt om bihulebetennelse

Bihulebetennelse er en betennelse i bihulenes slimhinner, og skyldes enten en virus- eller en bakterieinfeksjon. Av de bihulene som står i forbindelse med nesehulen, angripes oftest pannehulene i pannebeinet og kjevehulene i kjevebeinet. Nesens slimhinner går over i bihulenes slimhinner, og derfor sprer infeksjoner seg lett fra nesehulen til bihulene. Det skjer ofte når en virusforkjølelse kompliseres av en bakterieinfeksjon. Når en bihulebetennelse oppstår, hovner bihulen opp og avløpskanalen blokkeres. Når slimet ikke slipper ut, fører det til sterkt trykk i bihulene, og dette kan gjøre ganske vondt.

Symptomene på en bihulebetennelse er gul eller grønn sekresjon (snørr) fra nesen, dryppende nese, hodepine, ømhet over bihulene, hoste, sår hals, feber (hos ca. halvparten av pasientene), sløret syn, svekket lukte- og smakssans, opphovnet ansikt, og man føler en generell tretthet. Man kan videre oppleve en følelse av sterkt trykk inni og rundt hodet, og smerter rundt øynene. Det er gjerne verst om morgenen, og smertene forverres når man bøyer seg forover og når man går.

Betennelser i bihulene forekommer ofte, men sjansene for å få det varierer i høy grad fra person til person. Noen mennesker får det aldri, mens andre får bihulebetennelse så snart de blir forkjølet. Det sies at bihulebetennelser mest påvirker personer som ikke klarer å uttrykke sine følelser og ikke kan, eller finner det vanskelig å gråte. Omtrent 80 % av dem som får akutt bihulebetennelse, blir bra av seg selv, uten behandling. Bedring kommer i løpet av én uke, og etter 10 dager er 2/3 bra. Etter 4 uker er nesten alle friske.

Som med mange andre plager, finnes det to varianter av bihulebetennelse, akutt og kronisk. Den akutte betennelsen følger ofte i fotsporene til en vanlig forkjølelse. I en studie fant man at nærmere 40 % av de som hadde hatt en forkjølelse som varte i sju dager eller mer, utviklet tegn på akutt bihulebetennelse.

Kronisk bihulebetennelse er en infeksjon som varer mer enn tre måneder. Det er de samme mikroorganismene som forårsaker denne formen for betennelse, men andre utløsende faktorer, som stress, luftforurensning, matallergier eller et overbelastet immunforsvar, gjør at kronisk bihulebetennelse er vanskeligere å bli kvitt. 25 % av de som lider av kronisk bihulebetennelse i kjevene har en underliggende tannbetennelse. Sammenlignet med en akutt bihulebetennelse, er symptomene mindre dramatiske, men de kan omfatte hodepine, tett nese, ulike grader av nesesekresjon, tretthet, dårlig ånde, svekket evne til å konsentrere seg og redusert lukte- og smakssans. Feber er uvanlig ved kronisk bihulebetennelse.

Selv om bruk av antibiotika er den vanligste behandlingen av både akutt og kronisk bihulebetennelse, har antibiotika normalt liten verdi ved denne plagen. Det er faktisk tvilsomt om de fleste antibiotika har noen effekt i det hele tatt. Dessuten er det bekymringsfullt at overforbruk av antibiotika har ført til at mange bakteriestammer er blitt resistente mot disse medisinene, noe som også er en grunn til å begrense bruken av antibiotika ved bihulebetennelse. I en del gjenstridige tilfeller kan imidlertid behandling med antibiotika likevel være løsningen.

Det er best strategi å gjøre noe med de underliggende årsakene til kroniske bihulebetennelser. Disse årsakene kan som nevnt være svekket immunforsvar, allergisk snue og matallergier. Behandling kan bestå av nesevask med saltvann, bruk av immunstyrkende urter og behandling med slimløsende midler. Ved akutt bihulebetennelse er målet å få gjenåpnet bihulene slik at den infiserte materien kan komme ut. Dette kan gjøres ved varme omslag, lokal bruk av eteriske oljer og urter med antibakteriell virkning, og styrking av immunforsvaret.

Personer med konisk bihulebetennelse bør unngå kontakt med luftbårne allergener og mat som de er allergiske mot. Det er anslått at mellom 25 % og 70 % av de som er allergiske, har bihulebetennelse. Man kan trenge å anvende luftrenser, og ekstra følsomme personer må kanskje kvitte seg med kjæledyr, fjerne gulvtepper og dundyner. I tillegg til allergener, kan kjemikalier i miljøet irritere luftveiene og er ofte et problem for de som har kronisk bihulebetennelse. En flyttbar luftrenser og levende planter i rommet kan bidra til å rense lufta.

En interessant studie er blitt utført på pasienter med astma og eksem som også hadde symptomer på magesår og påvist tilstedeværelse av bakterien Heliobacter pylori (en bakterie som er knyttet til magesår). Den viste at ved å fjerne Helibacter pylori ved hjelp av antibiotikabehandling, minsket symptomene på allergien og kronisk bihulebetennelse hos et betydelig antall av pasientene som deltok. Hvis du har kronisk bihulebetennelse, kan du derfor be legen om å undersøke om du har problemer med magesårbakterien Heliobacter pylori.

Det er dessuten mye som tyder på at pasienter med kronisk bihulebetennelse vanligvis også lider av gjærsoppinfeksjon (Candida albicans).

Kilder: M003, M005, M011, U146, U298, U301, U350, U457, U532, U594, U623.


Kilder

M003 Smith, Anne-Marie (oversetter) og Geir Stene-Larsen (fagkonsulent): Legebok for alle. Oslo, J.W. Cappelens Forlag AS 1998.
M004 Bjertnæs, Aage (redaktør): Huslegen. 2000 råd om hvordan du selv kan takle dine helseproblemer. 2. utgave. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 1997.
M005 Arentz-Hansen, Cecilie og Kåre Moen: Lommelegen. Oslo, Universitetsforlaget 1998.
M007 Woodham, Anne og Dr. David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
M010 Bjertnæs, Aage: Knipetak. Praktiske legeråd for store og små plager. Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1991.
M011 Gomez, Joan: Familiens legebok. Oslo, Den norske bokklubben 1984.
U066 McIntyre, Anne: Vanlige urter for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
U075 Wicklund, Miriam: Kjerringråd for små og store plager.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1989.
U076 Wicklund, Miriam: Flere kjerringråd for hjem og helse.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1991.
U077 Wicklund, Miriam: Kjerringråd for bedre helse.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1994.
U146 Ody, Penelope: The Complete Medicinal Herbal.  London, Key Porter Books 1993.
U160 Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
U172 Elias, Jason & Shelagh Ryan Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.  New York, Dell Publishing 1995.
U173 Kessler, David: The Doctor's Complete Guide to Healing Herbs.  New York, Berkley Books 1996.
U276 Evans, Mark: Natural Healing: Remedies & Therapies.  Oxford, Selectabook Ltd. 1999.
U298 Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition.  London, Little, Brown and Company 1998.
U299 Det Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.  Oslo, Det Beste A/S 1994.
U300 Pietroni, Patrick: Alternativ helseguide.  Oslo, Hjemmets Bokforlag 1996.
U301 Berg-Olsen, Bertil og Nikki Bradford (fagredaktører): Den store oppslagsboken om alternativ medisin.  Oslo, Notabene Forlag 1997.
U323 Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylvania, Springhouse Corporation 1999.
U350 Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
U370 Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.  New York, St. Martin's Press 1999.
U378 McKenna, John: Alternativer til antibiotika.  Oslo, Noras Ark as 1999.
U415 Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
U425 Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
U456 Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
U457 Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing.  New York, Avery 2002.
U464 Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
U532 White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines.  New York, Signet 2002.
U561 Basch, Ethan M.: Natural Standard Herb & Supplement Handbook. The Clinical Bottom Line.  St. Louis, Missouri. Elsevier Mosby 2005.
U586 Bull-Gundersen, Anne B.: Enkle og gode kjerringråd.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), 2002.
U594 Mindell, Earl: Dr. Earl Mindell's Natural Remedies for 150 Ailments.  North Bergen, Basic Health Publications, Inc. 2005.
U596 Santillo, Humbart: Natural Healing with Herbs.  Prescott, Arizona, Hohm Press 1993.
U597 Integrative Medicine Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs & Supplements.  Newton, Integrative Medicine Communications 2000.
U610 Kraft, Karin & Christopher Hobbs: Pocket Guide to Herbal Medicine.  Stuttgart / New York, Georg Thieme Verlag 2004.
U623 Pizzorno, Joseph E. jr, Michael T. Murray & Herb Joiner-Bey: The Clinician's Handbook of Natural Medicine. Churchill Livingstone 2002.
U629 Braun, Lesley: Herbs & natural supplements, an evidence-based guide. 2nd edn. Marrickville. Elsevier Australia 2007.
U630 Balch, Phyllis A.: Prescription for Nutritional Healing. Fourth edition. New York. Avery 2006.
U646 Wilen, Joan & Lydia Wilen: Moderne kjerringråd. Oslo, Bok & Bilde AS 1993.
U703 Johnsen, Bjørn Inge: Homøopati.  Themis forlag 1980.

Har du andre tips om bruk av urter, eller kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.


© Urtekilden
 

Denne siden ble sist oppdatert 08.10.2016