PERIKUM (Hypericum sp.)

Stikkord: Depresjon, betennelseshemmende, sårhelende.

Den perikum-arten som i våre dager brukes som medisin, er prikkperikum (Hypericum perforatum), men den vanligere forekommende firkantperikumen (Hypericum maculatum) kan nok brukes som en erstatning. Man benytter perikum innvortes ved lettere depresjoner av ytre årsaker. Perikum har en antidepressiv virkning og brukes mot melankoli, migrene, psykosomatiske problemer, klimakteriebesvær, nervøs uro og sengevæting. Utvortes benyttes perikum som betennelseshemmende og sårhelende middel.

► Faktaside om prikkperikum     ► Bilder av prikkperikum

FILTKONGSLYS (Verbascum thapsus)

Stikkord: Luftveisinfeksjoner, hoste, bronkitt, sår, mellomørebetennelse, hemoroider.

Filtkongslys tilhører de planteslimholdige legeplantene, og dette gjør den til en av de mest hostelindrende. I filtkongslys forenes saponinenes slimløsende egenskaper med slimstoffenes lindrende virkning, noe som gjør den til en av de mest anvendelige planter ved behandling av heshet, hard hoste, bronkitt, astma og kikhoste. Skader og hemoroider responderer godt når filtkongslys brukes utvortes i kompresser. En te fremstilt av blomstene sies ellers å være beroligende og kan brukes mot søvnløshet. Bladene blir lagt på forbrenninger, skader og brukne bein for å fremme heling og lindre nervesmerter. Kongslysolje er utmerket å bruke ved betennelse i mellomøret og eksem i øregangene, og kan eller gnis inn på giktplagede ledd for å lette smertene.

► Faktaside om filtkongslys     ► Bilder av filtkongslys

KARVE (Carum carvi)

Stikkord: Fordøyelse, tarmgass, kolikk, halsbrann, melkestimulerende, appetitt, hoste.

Karve skulle hjelpe mot mye, f.eks. trolldom og magi, tannpine, blærekatarr og oppblåst mage. Fruktene virker krampeløsende i mage-tarmkanal og gallevegger. Hindrer ansamling av gass i tarmen. Brukes ved appetittløshet og i hostemiksturer. Karve virker styrkende på magen, luftutjevnende og beroligende ved tarmkolikk. Den stimulerer produksjonen av galle og andre fordøyelsesvæsker og øker melkeproduksjonen hos ammende mødre. Urten motvirker livmorkrampe og kramper i mage og tarm. Karve-te motvirker halsbrann, kolikk og illebefinnende. Teen kan også gis til meget små barn mot kolikk.

► Faktaside om karve     ► Bilder av karve

STORNESLE (Urtica dioica)

Stikkord: Blodfattighet, urindrivende, blodsukkersenkende, diabetes, revmatisme, avgiftende, urinsyregikt, prostata, vitaminer, mineraler.

Brukes innvortes ved anemi (jern) og virker svakt urindrivende og blodsukkersenkende ved revmatiske lidelser, ødem og mild diabetes. Jordstenglene er urindrivende og blæresammentrekkende. Rota av stornesle anses som et bra middel mot forstørret prostata (ofte sammen med Saw Palmetto). Nesle er først og fremst en avgiftende urt som øker urinutskillelsen og dermed fjerner avfallsprodukter. Den er derfor verdifull ved urinsyregikt, særlig når nyrefunksjonen er svak. Ingen annen viltvoksende urt kan konkurrere med neslen i innhold av vitaminer og næringssalter. Den inneholder ikke mindre enn 2,3 % næringssalter. Te på nesleblad er en utmerket varm eller kald drikk som tilfører organismen så godt som samtlige livsviktige mineraler i en vel avstemt mengde.

► Faktaside om stornesle     ► Bilder av stornesle

MJØDURT (Filipendula ulmaria)

Stikkord: Feber, revmatisme, influensa, blære- og nyrelidelse, diaré, hodepine.

Te mot forkjølelse og feber, reumatiske plager og ødem, te av roten ved diaré. Te på blomstene lindrer hodepine. Salisylsyreforbindelsene virker febersenkende og antirevmatisk, dessuten svette- og urindrivende. Mjødurt anvendes ved influensa, ødem, blære- og nyrelidelser, gikt og revmatisme. Hele planten er et tradisjonelt middel mot for mye magesyre.

BJØRK (Betula pubescens)

Stikkord: Vanndrivende, revmatisme, gikt, håravfall, flass.

Te av bjørkeblad er et av de beste urin- og svettedrivende midler vi har i urtemedisinen. Den virker mildt, men er pålitelig. Virkningen er langvarig, og viktigst av alt, den har ingen irriterende virkning på nyrene slik tilfellet er med for eksempel einerbær. Drogen brukes derfor ved forskjellige stoffskiftesykdommer som revmatisme og gikt, og ved væskeansamlinger i kroppen. Bjørkeavkok i badevannet virker lindrende og velgjørende. Bjørkeavkok hjelper også mot håravfall og flass, samtidig som det gir lyst hår et vakkert gullskimmer.

HUMLE (Humulus lupulus)

Stikkord: Appetittstimulerende, beroligende, søvndyssende, sårmiddel.

Virker beroligende ved nervøs uro, søvnforstyrrelser, lette depresjoner og appetittløshet. Kan dessuten brukes ved vanskeligheter i overgangsalderen og migrene. Ved appetittløshet er det bitterstoffene som er ansvarlige for å stimulere matlysten, mens det er den flyktige oljen som fremmer søvnen, beroliger nervene og hjelper mot depresjon. Dessuten tilskrives humle en gunstig virkning på menstruasjonssyklusen.

► Faktaside om humle      ► Bilder av humle

HESTEHOV (Tussilago farfara)

Stikkord: Hostestillende, sårlegende, luftrørskatarr, hodepine, øreverk (bladsaft i øret).

Slimet virker hostestillende, garvestoffet sårlegende. Man ordinerte før te av hestehov, ofte sammen med andre urter som filtkongslys, lungeurt, nesle, kamille og flere mot hoste og luftrørskatarr. Mot hodepine kan man legge friske hestehovblad på pannen med undersiden mot huden. Bytt blad fra tid til annen. Mot øreverk kan man dryppe friskpresset bladsaft i øret.

► Faktaside om hestehov     ► Bilder av hestehov

LØVETANN (Taraxacum officinale)

Stikkord: Levermiddel, giktsmerter (te av rota), dårlig fordøyelse, grønnsak.

Løvetann har blitt brukt med hell som et urindrivende middel og et middel for leveren. Fortsatt har både løvetannrot og blad en plass i folkemedisinen. Drukket som te var det først og fremst giktsmerter den lindret, men den var også et middel mot dårlig fordøyelse. Bladene ble bleket til salat eller kokt som grønnsak. Blomsterknoppene blir stekt og brukt i omlett (delikatesse). Blomstene kan brukes til vinlegging.

► Faktaside om løvetann     ► Bilder av løvetann

GROBLAD (Plantago major)

Stikkord: Sårheling, insektstikk, brannsår, leggsår, hemoroider.

Bladene ved sårheling, framsiden leger, baksiden trekker. Den friskpressede saften brukes på bitt, stikk, brannsår, leggsår, på betente mandler og hemoroider.

ÅKERSNELLE (Equisetum arvense)

Stikkord: Blærekatarr, gikt, fordøyelse, forstoppelse, blodstillende ved indre blødninger, hår nagler, åreforkalkning, gulsott, kreft.

Urindrivende middel ved blærekatarr og andre urinveislidelser. Teen er også et gammelt, populært råd mot gikt. Et kjent og mye brukt middel både ved dårlig fordøyelse, forstoppelse og diaré. Teen er hyppig drukket som blodstillende middel ved indre blødninger og ved for rikelig menstruasjon. Et helsebringende universalmiddel brukt for de fleste plager og lidelser; fra glansløst hår, slapphet og fedme til gallestein, åreforkalkning, gulsott og kreft.

VENDELROT (Valeriana sambucifolia)

Stikkord: Søvnløshet, nervøsitet, angst.

Legevendelrot (Valeriana officinalis), som er en annen art, er en av de mest brukte i avslappende nervemedisiner, og brukes ofte sammen med humle, sitronmelisse, pasjonsblomst, amerikansk skjoldbærer eller andre urter som har beroligende virkning. Legevendelrot er sjelden i viltvoksende tilstand i Norge, og som en erstatning kan vanlig vendelrot benyttes. Om denne arten har like god virkning som legevendelrot, er usikkert, men den er i alle fall ikke skadelig å bruke. Av vendelrot er det bare roten og de underjordiske delene (rhizomene) som brukes i medisin. Vendelrot anvendes ved søvnløshet, nervøsitet og angst.

KVANN (Angelica archangelica)

Stikkord: Appetitt, nervestyrkende, hoste, likør.

Mot fordøyelsesbesvær, er appetitt- og nervestyrkende. Hosteløsende middel. Virker urin- og svettedrivende. Stoffskiftefremmende. Til krydder, likørfremstilling (Benediktiner) og parfyme.

ROSENROT (Rhodiola rosea)

Stikkord: Hårvask, håravfall, ginseng-virkning.

Rosenrot kalles mange steder hårvokster o.l., og avkok av den duftende jordstengelen ble brukt til hårvask. På Nordmøre laget man før en velluktende olje til å gni i hodebunnen mot håravfall. Det blir hevdet at rosenrot ligner ginseng i virkemåte, men at den virker raskere.