Urtemedisiner for ulike organer og organsystemer

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Urter og organer

 

Medisinplanter etter organsystemer

 

På denne siden finner du et utvalg av de viktigste og mest brukte medisinplantene ved sykdommer og plager i ulike organer og organsystemer. I oversikten er de ulike postene nummerert. Enkelte planter kan være aktuelle å benytte i flere sammenhenger, men beskrivelsen av arten er gitt bare på et sted. I slike tilfeller er det henvisning til beskrivelse av arten et annet sted i oversikten.

Under den kortfattede beskrivelsen av hver enkelt plante vil du kunne finne lenke til en faktaside med mer informasjon om planten, og en side som viser bilde av planten. Denne oversikten er laget for bruk i forbindelse med kurs i urtemedisin og angir bare stikkordsmessig hvilken nytte vi kan ha av de ulike plantene. Ved å delta på et kurs i urtemedisin (eller gå til faktasidene) vil du få mer utdypende informasjon om de ulike urtene.

 

Hud, muskler og skjelett

1. ALOE VERA (Aloe vera)

Aloe var et velkjent legemiddel i Kina 4000 år f.Kr.. I det gamle Egypt ble den bl.a. benyttet mot håravfall, og legenden forteller at saften av Aloe var Kleopatras hemmelige skjønnhetsmiddel. Bladsaften inneholder stoffer med antibiotisk og smertestillende virkning. Geleen som finnes i bladene har fått stor anvendelse i hudpleiemidler. Har en fin effekt på brannsår, eksemer o.l. Geleen kan også brukes innvortes mot sår og betennelser i mage- og tarmkanalens slimhinner.

Faktaside om aloe vera  ► Bilde av Aloe vera

 

2. RINGBLOMST (Calendula officinalis)

Ringblomst er antiseptisk. Noen innholdsstoffer er sopp-, bakterie- og virushemmende. Planten styrker kapillærveggene, noe som forklarer dens effekt mot skrammer og sår, åreknuter og forskjellige former for betennelser. Kan brukes mot soppinfeksjoner som ringorm, fotsopp og trøske. Den er virksom mot bleieutslett, og lindrer ømme brystvorter etter amming. Ved innvortes anvendelse hjelper uttrekk i varmt vann eller tinktur mot betennelse i magesekken, magesår, samt tynntarms- og tykktarmsbetennelse.

Faktaside om ringblomst     Bilde av ringblomst

 

3. VIRGINIATROLLHASSEL (Hamamelis virginiana)

Hamamelis er ansett for å være en av de beste astringentene som kan skaffes. Den brukes nå lite innvortes, mot diaré f.eks., men desto mer utvortes, som omslag til behandling av skader og lokale betennelser, og kanskje spesielt på hemoroider. Stimulerer venekretsløpet og er nyttig ved åreknuter. Kraftige menstruasjonsblødninger, livmorblødninger og blødninger fra mage/ tarm kan stanses ved å innta Hamamelis. Stimulerer magens blodomløp og hjelper ved indre blødninger. Neseblødninger kan stoppes ved å ta en bomullsdott med Hamamelis i neseboret.

Faktaside om virginiatrollhassel     Bilde av virginiatrollhassel

 

4. TETRE  /  TEA-TREE (Melaleuca alternifolia)

Tetre er en busk som vokser vilt i Australia. Oljen som utvinnes ved dampdestillering av blad og skudd er både antibakteriell og har en antisopp- og antivirus-effekt. Oljen regnes ellers for å være immunstimulerende. Brukes hovedsakelig ved betennelser og soppinfeksjoner, men kan anvendes ved en rekke plager som sår, blåmerker, tannpine, kviser, føflekker, forkjølelse, halsonde, bihulebetennelse, solforbrenning og brannskader. Brukes ellers bl.a. mot munnsår, insektstikk og tannverk. Oljen blir brukt en del i aromaterapi, da utblandet i en baseolje.

Faktaside om tetre

 

5. VALURT (Symphytum officinale)

Valurtrot virker bindende, slimløsende, hemmer betennelser og er sårlegende. Stoffet allantoin i planten stimulerer cellevekst og fremmer nydannelse av vev. Valurt brukes kun utvortes, først og fremst til vanskelig helende sår som f.eks. skinnebensår, og i annen rekke til leddbetennelser, seneskjedebetennelser, giktsmerter, forstuinger og forvridninger. Innvortes har roten vært anvendt mot sår og betennelser i mage og tarmer, men i det senere har man funnet at den inneholder giftige pyrrolizidin-alkaloider,  stoffer som kan gi leverskader og kreft. Den kan derfor ikke anbefales til innvortes bruk!

Faktaside om valurt     Bilde av valurt

 

6. SOLBLOM (Arnica montana)

Solblom virker betennelseshemmende, smertestillende og bakteriedrepende. Den stimulerer den perifere blodsirkulasjonen. Øker de små blodkarenes motstandskraft, virker betennelseshemmende og fremmer helingsprosessen. Er dessuten antiseptisk og svakt smertestillende. Brukes ved forstuvninger, slag, støt, blåmerker - d.v.s. alle skader der det ikke er åpne sår. Ufortynnet tinktur kan gi rødme og blæredannelser på hud og slimhinner. Regnes som en giftig urt og bør ikke tas innvortes.

Faktaside om solblom     Bilde av solblom

 

Luftveissystemet

7. PURPURSOLHATT (Echinacea purpurea)

Et sprituttrekk av planten benyttes. Virker immunstimulerende og svakt antibiotisk. Brukes ved forkjølelse, influensa og andre infeksjons-sykdommer i luftveiene. Kan også brukes som understøttende behandling ved blærekatarr. Solhattekstrakt kan brukes utvortes på brannsår, liggesår og andre sår som gror langsomt, på kronisk eksem og forkjølelsessår.

Faktaside om purpursolhatt     Bilde av purpursolhatt

 

8. VANLIG TIMIAN (Thymus vulgaris)

Timian er slimløsende og virker krampeløsende på den glatte muskulatur i bronkiene og tynntarmen. Den øker avsondringen av slim og aktiviteten av flimmerhårene i bronkiene. Denne virkning forårsakes av den eteriske olje som utskilles gjennom lungene hvor den for  øvrig også virker antiseptisk. Anvendelse: Timian anvendes først og fremst som hostemiddel ved bronkitt og kikhoste, både i te og hostesafter, og gjerne i kombinasjon med soldogg.

Faktaside om timian     Bilde av timian

 

9. SALVIE (Salvia officinalis)

Salvietinktur er et klassisk middel til munnpenslinger ved tannkjøttbetennelse, og noen tannkremer tilsettes av denne grunn salvieuttrekk. Dessuten benyttes salvie som te mot betennelser i mage- og tarmslimhinnene, ved fordøyelsesproblemer som oppblåsthet og diaré, mot svettetokter hos kvinner i overgangsalderen og til å stanse melkeytelsen ved avvenning av ammende småbarn. Salvie inngår dessuten i preparater mot hoste på grunn av sin slimløsende virkning. Salvie har en konserverende virkning på matvarer. Den rene eteriske oljen benyttes til parfymefremstilling, i aromaterapi og som duft- og smaksstoff i matvarer.

Faktaside om salvie     Bilde av salvie

 

10. PEPPERMYNTE (Mentha x piperita)

Peppermynte inneholder mentol som virker antiseptisk, avkjølende og friskt rensende på hud og slimhinner. Dessuten slimløsende,  urindrivende, appetittvekkende og betennelseshemmende. Peppermynte virker ellers godt på fordøyelsen, er krampeløsende og god mot hoste og forkjølelse. Urten kan inntas som en velsmakende urtete. Oljen som utvinnes fra planten kalles peppermynteolje og kan anvendes mot mange plager. Den gode mintsmaken fra peppermynteoljen benyttes i bl.a. tannkrem, munnvann, tyggegummi, pastiller, likører og konfekt.

Faktaside om peppermynte     Bilde av peppermynte

 

11. LAKRISROT (Glycyrrhiza glabra)

I teblandinger sammen med andre medisinplanter ved bl.a. hoste, influensa og luftveissmerter. Lakrisplante er mildt avførende. Den demper magesyredannelse og virker derfor mot halsbrann. Den har en bemerkelsesverdig evne til å lege magesår ved at den legger en beskyttende gel‚ over mageveggen. I tillegg lindrer den kramper i tykktarmen. Den øker også galleproduksjonen og senker blodkolesterolverdiene. Advarsel: Store doser lakrisplante gir bivirkninger, særlig hodepine, høyt blodtrykk og vann i kroppen.

Faktaside om lakrisrot      Bilde av lakrisrot

 

12. LEGESTOKKROSE (Althaea officinalis)

Roten renses og skrelles, men den må ikke skylles før tørkingen. Legestokkrosen er en av de mest verdifulle slimstoffdrogene. Te av planten tilberedes ved trekking i kaldt vann, og det må stå i flere timer. Så varmes den forsiktig opp og drikkes lunken. Teen virker slimløsende og letter hosten, den virker hemmende på betennelser, er beroligende, svette- og urindrivende og anvendes mot diaré. Den anvendes også ved katarr i luftveiene, mage og tarm, og ved magesår. Teen brukes også som gurglevann. Knuste blad kan hjelpe mot insektstikk.

Faktaside om legestokkrose     Bilde av legestokkrose

 

13. FILTKONGSLYS (Verbascum thapsus)

Filtkongslys regnes som en av de mest planteslimholdige legeplantene, og dette gjør den også til en av de mest hostelindrende. Ved nattlig, tørr hoste kan man få god lindring ved å ha varm, honningsøtet kongslys-te på en termos som man kan drikke i småslurker ved hosteanfall. Tilberedning av te mot hoste og katarr i luftveiene: Hell en tekopp kokende vann over 1/2 - 1 g tørkede blomster. La det trekke i 5-10 min. og filtrer nøye.

Faktaside om filtkongslys     Bilde av filtkongslys

 

Fordøyelsessystemet

14. KAMILLE (Matricaria recutita)

Kamille anvendes innvortes som te mot mage- og tarmkatarr, kolikk, menstruasjonsbesvær, kramper i livmor og blære og ved forkjølelse. Den virker betennelseshemmende, krampeløsende, smertestillende, svettedrivende og beroligende. Ved magesår bør man drikke en kopp kamillete på fastende hjerte hver morgen i 2-3 måneder. I forskjellige former, både ved utvortes og innvortes bruk, er kamille meget velgjørende for hud og hår. Den anvendes til dampbad, ansiktsvann og salve og til hårskyllemiddel for lyshårede personer.

Faktaside om kamille     Bilde av kamille

 

15. RYLLIK (Achillea millefolium)

Mot fordøyelsesbesvær (mage- og tarminfeksjoner), galle- og leversykdommer, nervestyrkende og stoffskiftestimulerende. Øker sekresjonen av fordøyelsesvæsker og virker krampeløsende og betennelseshemmende på tarmen, menstruasjonsøkende. Blodstillende og sårlegende virkning både ut- og innvortes: fremmer blodets koagulering og virker sammentrekkende på blodkar (også gunstig innvirkning på årebrokk og hemoroider). Dessuten hostedempende, urin- og svettedrivende egenskaper. I større mengder er drogen giftig ved innvortes bruk.

Faktaside om ryllik    Bilde av ryllik

 

16. MARIATISTEL (Silybum marianum)

Frøene benyttes. De kan spises hele eller males på en kaffekvern. Mariatistelpreparater som man får kjøpt er vanligvis sprituttrekk av frøene. Mariatistel virker avgiftende på leveren, både forebyggende og terapeutisk, og kan med stor fordel benyttes til behandling av akutt og subakutt leverbetennelse og ved alkoholskader på leveren. Frøene inneholder stoffet silymarin som er ugiftig slik at det er ingen fare knyttet til bruken av mariatistel. Legenden sier at de hvite feltene på bladene skyldes dråper av morsmelk fra Jomfru Maria.

Faktaside om mariatistel     Bilde av mariatistel

 

17. LØVETANN (Taraxacum officinalis)

Løvetann har blitt brukt med hell som et urindrivende middel og et middel for leveren. Løvetannrot er et utmerket levertonikum. Det er vist at urten øker galleutsondringen ved direkte å øke produksjonen og har dessuten en effekt på galleblæren som gjør at den trekker seg sammen og frigjør opplagret galle. Den er derfor virkningsfull som en terapi ved hepatitt, gulsott, galleblæreinfeksjon (cholecystitis) under forutsetning av at gallegangene ikke er blokkert. Den utrensende effekten gjør at løvetann kan anbefales ved urinsyregikt og andre revmatiske plager. Brukes alene eller sammen med andre urter - f.eks. sammen med bjørk og brennesle som en vårkur.

Faktaside om løvetann     Bilde av løvetann

 

18. FENNIKEL (Foeniculum vulgare)

Inngår i teer som virker luftfordelene og avførende. Slimløsende og hostestillende ved astma og kikhoste. Brukes ellers som krydder, til baking, likør, og til parfyme. Te av knuste frukter virker stimulerende på glatt muskulatur; fordøyelsesbefordrende og hindrer ansamling av gass i tarmen. Stimulerer også flimmerepitelet i luftveiene; slimløsende og beroligende ved hoste. Drikk fennikelte for fordøyelsens skyld eller for å motvirke halsbrann og forstoppelse. En teskje av den avkjølte teen er fin for spedbarn med kolikk.

Faktaside om fennikel     Bilde av fennikel

 

19. ANIS (Pimpinella anisum)

Brukt til munnvann mot dårlig ånde, håshet og hoste, hodepine, kolikk hos spedbarn. Anetol er svært virksom som krampeløser. Den skilles ut i lungene hvor den øker sekresjonen og virker desinfiserende. På mage og tarm virker anetol beroligende og fordøyelsesbefordrende, og hindrer gassansamling.

Faktaside om anis     Faktaside om anis

 

20. KARVE (Carum carvi)

Karve virker styrkende på magen, luftutjevnende og beroligende ved tarmkolikk. Den stimulerer produksjonen av galle og andre fordøyelsesvæsker og øker melkeproduksjonen hos ammende mødre. Urten motvirker livmorkrampe og kramper i mage og tarm. Karve-te motvirker halsbrann, kolikk og illebefinnende. Teen kan også gis til meget små barn mot kolikk. Frøene anvendes som krydder i brød, kål- og andre tunge retter. Fra gammelt av er karve blitt brukt som brennevinskrydder. Karve i badevannet virker styrkende, særlig for syke barn.

Faktaside om karve     Bilde av karve

 

21. BUKKEHORNKLØVER (Trigonella foenum-graecum)

Bukkehornfrø anvendes utvortes som bløtgjørende og rensende middel til infiserte sår, og innvortes ved magesår, irriterte tarmslimhinner og lignende. Som te virker frøene blodrensende og styrker kroppens motstandskraft. Som gurglevann virker den hemmende på betennelser i munn og hals. De spirte frøene er gode i salater og inneholder mange gode næringsstoffer. En viktig ingrediens i frøene, diosgenin, anvendes innen moderne legemiddelindustri til fremstilling av bl.a. kortisonpreparater og p-piller.

Faktaside om bukkehornkløver     Bilde av bukkehornkløver

 

22. RØDKLØVER (Trifolium pratense)

Utvortes som varme våtomslag: Oppmyknende på harde kjertler, f.eks. mot tette melkekjertler. Virkningen forbedres om man samtidig drikker teen. Kløver-te kan man drikke for å øke lever- og gallefunksjonen og for å bedre appetitten. Den har god virkning på kronisk forstoppelse og er et utmerket næringsmiddel ved sterk avmagring. Sammen med ryllik til ansiktsvann og som middel mot kløe av insektstikk. Mange herbalister påstår at å ta rødkløver som en urtete kan beskytte mot, og til og med helbrede kreft. Rødkløver er også effektivt for bronkialproblemer, kikhoste og mageproblemer.

Faktaside om rødkløver     Bilde av rødkløver

 

23. INGEFÆR (Zingiber officinale)

Ingefær brukes som et middel mot kvalme og oppkast. Lindrer kvalme som oppstår i forbindelse med reiser (reisesyke), graviditet og etter kirurgiske inngrep. Ingefær virker også gunstig inn på leddgikt fordi roten har betennelsesdempende, antioksidative og smertestillende egenskaper. Videre kan ingefærroten brukes mot hodepine og migrene, fordi den reduserer smerte og følgesymptomer som kvalme og brekninger. Ingefær virker antikoagulerende og fortynner blodet. Personer som har blødninger eller bruker antikoagulerende midler, bør derfor være forsiktige med å ta store mengder ingefær.  Commission E henstiller til at ingefær ikke bør brukes av personer med gallestein.

Faktaside om ingefær     Bilde av ingefær

 

24. SITRONMELISSE (Melissa officinalis)

Te av sitronmelisse virker allment beroligende, krampeløsende og dempende på nervøs mage og tarmbesvær. Den motvirker nervøs hjertebank, stimulerer appetitten og fordøyelsen, samt motvirker melankoli. Derav har planten navnet "hjertensfryd". Søtet med honning og drukket på kvelden motvirker teen søvnløshet, spesielt dersom den blandes med humle. Sitronmelisse er ellers et effektivt middel mot forkjølelsessår.

Faktaside om sitronmelisse     Bilde av sitronmelisse

 

25. MALURT (Artemisia absinthium)

Stimulerer stoffutskillelsen i mage- og tarmkanalen, og var derfor brukt ved fordøyelsesbesvær, magekramper, magekatarr, appetittmangel og halsbrann. Dessuten ved sykdommer i gallen, leveren og milten. Malurt har ellers vært brukt mot innvollsorm og som abortmiddel. På grunn av innholdet av thujon er det fare for forgiftning ved inntak av større mengder. Symptomene er bl.a. hodesmerter og svimmelhet. Det tidligere så mye brukte malurtbrennevinet absint er nå forbudt i de fleste land.

Faktaside om malurt     Bilde av malurt

 

26. LIN (Linum usitatissimum)

Linfrøene har en svellende virkning på tarminnholdet ved at vannet holdes tilbake, noe som gir en forsterkning av peristaltikken og virker avførende. Slimet virker dessuten som smøremiddel på tarmen. Kan brukes ved magekatarr og ved kronisk forstoppelse. En grøt laget av knuste frø og vann blir brukt til varme omslag mot varige sår og hudbetennelser.

Faktaside om lin     Bilde av lin

 

27. SENNES (Cassia senna og Cassia acutifolia)

Sennes regnes som vår mest avførende legeplante og brukes både innen skolemedisinen og naturmedisinen. Brukes også mot innvollsorm. Ved akutt forstoppelse kan den brukes alene. Ellers brukes den fortrinnsvis sammen med andre urter, blant annet fennikel, karve og peppermynte. Sennes kan være vanedannende og skal aldri brukes over lang tid! Brukes som uttrekk (helst kaldtvannsuttrekk), piller, tabletter eller kapsler. Kan gi kramper i magen og underlivet, og skal derfor ikke brukes av gravide. Kok aldri sennes.

Faktaside om sennes     Bilde av sennes

 

28. OLJEPLANTE (Ricinus communis)

Oljen som utvinnes fra frøene til oljeplanten kalles lakserolje eller amerikansk olje, og benyttes primært som avføringsmiddel. Ricinusoljen er også viktig til teknisk bruk, og anvendes bl.a. som smøremiddel til motorer med høye turtall. Flere kjerringråd er knyttet til oljen. Dersom man ønsker å øke melkesekresjonen, kan man smøre brystene med lakserolje. Kolikksmerter kan fjernes ved å smøre magen inn med oljen. På mange fødestuer har det vært vanlig å gi de fødende lakserolje for å sette i gang fødselen.

Bilde av oljeplante

 

29. TROLLHEGG (Frangula alnus)

Trollheggbark brukes i avførende teblandinger. Den har vist seg virksom ved kronisk forstoppelse. Frangula-glykosidene virker kun på tykktarmen. De opptas via tynntarmen og utskilles dels gjennom nyrene og dels gjennom tykktarmen, og de virker ikke før de har vært en tur rundt i kroppen og ender i tarmen. På grunn av denne omstendelige veien før de blir opptatt, varer det 6-8 timer før virkningen merkes. Man må aldri benytte frisk frangulabark da de ennå ikke spaltede glykosider er meget giftige. De irriterer tarmen så voldsomt at det fører til blodig diaré, oppkast og store smerter. Drogen må ikke brukes over lang tid, og som andre avføringsmidler, må den ALDRI BRUKES VED TARMSLYNG!

Faktaside om trollhegg     Bilde av trollhegg

 

Se også nr. 10 PEPPERMYNTE (Mentha x piperita), nr. 11 LAKRISROT (Glycyrrhiza glabra) og nr. 1 ALOE VERA (harpiks).
 
Hjertekarsystemet

30. TEMPELTRE (Ginkgo biloba)

Bladene benyttes. Brukes mot mange plager, men er særlig blitt kjent for å lindre alderdomsplager som åreforkalkning, hukommelsessvikt, kalde fingre og tær, sløvhet, nedsatt hørsel, øresus og åreknuter. Kan også forsinke utviklingen av Alzheimers sykdom. Forebygger til en viss grad komplikasjoner i forbindelse med diabetes.

Faktaside om tempeltre     Bilde av tempeltre

 

31. HAGTORN (Crataegus monogyna)

Virker positivt på forstyrrelser i hjerterytmen og blodsirkulasjonen, og brukes derfor ved aldersbetinget og nervøst hjertebesvær, foruten ved angina pectoris, åreforkalkning og andpustethet. Virker normaliserende på blodtrykket og letter plager i overgangsalderen. Hagtorn har i alle tider vært kjent som et hjertestyrkende middel, og blitt brukt ved høyt blodtrykk, angina, infarkt og ved uregelmessige hjerteslag. Bruken kan både være i det akutte stadiet og som en forebyggende behandling. Den kan også ha en forebyggende virkning på åreforkalkning.

Faktaside om hagtorn     Bilde av hagtorn

 

32. HVITLØK (Allium sativum)

Hvitløk brukes ved forskjellige infeksjonstilstander som forkjølelse, influensa og øvre luftveisinfeksjoner. Videre er hvitløken viktig i forebyggelsen av åreforkalkning, slag og hjerteinfarkt. Denne virkningen skyldes at hvitløk har evnen til å redusere kolesterol og blodfett med ca. 10%. Hvitløk senker blodtrykket og hemmer klumpdannelse av blodplater. Undersøkelser har vist at hvitløk (og omega-3) kan ha evnen til å løse opp blodpropper. Ved vanlig bruk er hvitløk uten bivirkninger. Enkelte kan få diaré og fordøyelsesbesvær.

Faktaside om hvitløk     Bilde av hvitløk

 

33. KJEMPENATTLYS (Oenothera biennis)

Oljen fra frøene inneholder gammalinolensyre og regnes som et av vår tids universalmidler for bl.a. å senke blodfettnivået og lindre pre- og postmenstruelle smerter. Oljen har også vist seg å være effektiv ved alkoholavvenning, sannsynligvis fordi alkoholikere har for lite gammalinolensyre. Nattlysolje virker generelt styrkende på kretsløpet og svakt blodtrykksenkende. Betennelseshemmende ved revmatiske lidelser.  Har også vist god effekt på eksem. Inntas som kapsler eller olje. Ingen kjente bivirkninger.

Faktaside om kjempenattlys     Bilde av kjempenattlys

 

34. BRENNESLE / STORNESLE (Urtica dioica)

En meget jernholdig plante som kan brukes ved anemi (blodfattighet). Virker ellers urindrivende og blodsukkersenkende og kan anvendes ved revmatiske lidelser, ødem og mild diabetes. Uttrekk fra røttene er blitt brukt mot plager i urinveiene og ved prostataproblemer. Å piske giktbrudne lemmer med friske, brennende skudd skulle lindre plagene. Brennesleblad er svært næringsrike og kan brukes til mat, f.eks. i en grønn suppe om våren.

Faktaside om brennesle / stornesle     Bilde av brennesle / stornesle

 

35. HESTEKASTANJE (Aesculus hippocastanum)

Nøttene har vært brukt mot kretsløpsforstyrrelser, og det ser ut til at de styrker veggene i blodårene. Dessuten har de muligens en effekt overfor blodpropp, og det synes som om saponininnholdet virker oppløsende på sammenklumping av blod. Man har også brukt hestekastanjer mot hemoroider. Videre oppgis at det har virkning mot ødemer (væskeansamlinger).

Faktaside om hestekastanje     Bilde av hestekastanje

 

36. MATREM (Tanacetum parthenium)

Den mest effektive urtemedisinen mot migrene. De migrenepasienter som blir bedre av varme, kan ha nytte av planten. De som blir bedre i kulde, bør unngå den. Hvis man inntar matrem i form av friske eller tørkede blad er dosen 2-3 blad daglig. Bladene smaker vondt, og det er bedre å innta matrem i form av kapsler eller piller med standardisert innhold. Kan også brukes for å lindre smertene av leddgikt. Det er dessuten framsatt påstander om at matrem lindrer astma, allergier og psoriasis. Matrem har få eller ingen bivirkninger.

Faktaside om matrem     Bilde av matrem

 

Nervesystemet

37. PRIKKPERIKUM / JOHANNESURT (Hypericum perforatum)

Kalles ofte Johannesurt. Har vist seg å ha en antidepressiv virkning og kan i mange tilfeller erstatte «lykkepiller». Ellers brukt til sårbehandling og lindring av smerter. Virker stimulerende på fordøyelsen og blodsirkulasjonen. Et sprituttrekk av blomstene har i generasjoner vært ansett som et universalmiddel. Perikumblomstene farger brennevinet rødt.

Faktaside om prikkperikum     Bilde av prikkperikum

 

38. LEGEVENDELROT (Valeriana officinalis)

Legevendelrot har i flere hundre år vært brukt som en beroligende, søvndyssende og angstdempende urt. Av andre effekter har man funnet at legevendelroten senker blodtrykket, virker muskelavslappende og kan ha antibiotiske egenskaper. Legevendelrot brukes ved søvnløshet, nervøsitet og angst. Som sovemiddel har planten vist seg å gi både bedre søvnkvalitet og lengre søvn, uten å gi "hangover" neste morgen som mange tradisjonelle sovemedisiner kan gi. Planten er ikke vanedannende ved lang tid bruk.

Faktaside om legevendelrot     Bilde av legevendelrot

 

39. HUMLE (Humulus lupulus)

Til medisinsk bruk er humlen mest kjent for sin søvnbefordrende virkning. Dessuten stimulerer den appetitten og fordøyelsen, virker urindrivende og krampeløsende, foruten å styrke kapillærårenes vegger. Dens høye innhold av østrogen gir hormonpåvirkning, og humle kan med fordel brukes ved klimakteriebesvær. Humle har i lange tider vært en viktig ingrediens ved brygging av øl.

Faktaside om humle     Bilde av humle

 

40. VILL PASJONSBLOMST (Passiflora incarnata)

Virker på sentralnervesystemet, blodtrykksenkende, smertestillende og beroligende. Kan hjelpe til å fjerne innbilningskraften hos mennesker som er bekymret, engstelige og som har høyt blodtrykk, spesielt når det skyldes spenninger og bekymringer. En tinktur av den friske eller nylig tørkede planten er muligens den sterkeste formen, det ser ut som den mister sin aktivitet etter å ha blitt tørket og lagret i flere måneder. Dosering: 30 dr. 3-4 ganger daglig av tinkturen.

Faktaside om vill pasjonsblomst     Bilde av vill pasjonsblomst

 

Se også nr. 24 SITRONMELISSE (Melissa officinalis).
 
Urinveisystemet

41. ÅKERSNELLE / KJERRINGROKK (Equisetum arvense)

Urindrivende middel ved blærekatarr og andre urinveislidelser. Teen (som bør koke i 10-15 min.) er også et gammelt råd mot gikt. Brukes dessuten ved dårlig fordøyelse, og er et ypperlig middel ved indre blødninger og for rikelig menstruasjon. Åkersnelle har vært brukt som omslag på sår og hevelser, verk og blodforgiftninger, og inngår ofte i behandling av hudsykdommer og utslett. Ansett som et helsebringende universalmiddel som kunne brukes mot de fleste plager.

Faktaside om åkersnelle / kjerringrokk     Bilde av åkersnelle

 

42. MELBÆR (Arctostaphylos uva-ursi)

Virker desinfiserende på urinveiene. Vellykket behandling av urinveisinfeksjoner krever tilstrekkelig basisk urin; pH-verdien må holdes over 8,0-8,5. Bruk ikke lenger kur enn nødvendig da det er fare for forgiftning med hydrokinon. Gir forstoppelse. Arbutin og metylarbutin endres praktisk talt ikke i kroppen, men når disse stoffene når urinen, frigjøres stoffene hydrochinon og metylhydrochinon ved spalting (hydrolyse) hvis urinen er basisk. De virker antiseptisk og desinfiserer urinveiene. Garvestoffene hemmer spaltningen av arbutinene og kan dessuten gi ubehagelige bivirkninger.

Faktaside om melbær    Bilde av melbær

 

43. TRANEBÆR (Vaccinium oxycoccus)

Tranebær brukes ved nyre- og urinveislidelser, særlig infeksjoner som kronisk blærekatarr. Brukes både som forebyggende og i behandlingen av en akutt blærekatarr. Kan gjerne brukes sammen med solhatt for å styrke immunsystemet, melbær for å rense urinen og kjerringrokk for å øke urinproduksjonen og tilføre silisium. Tidligere mente forskere at tranebær hadde god effekt på disse plagene fordi urten gjorde urinen sur. Senere har man funnet ut at effekten skyldes fruktosens og et ukjent polymerisk stoffs lammende virkning på bakterienes evne til å feste seg på slimhinnen i urinveiene. Tranebær hemmer særlig E. coli, den bakteriene som oftest gir urinveisinfeksjoner, spesielt hos kvinner.

Faktaside om tranebær  (Faktasiden dreier seg om amerikansk tranebær).    Bilde av tranebær

 

44. DVERGPALME (Serenoa repens)

Dvergpalme ble brukt av nordamerikanske indianere til behandling av nyre- og urinveislidelser og som næringsplante. Den ble også benyttet av menn til behandling av prostatabesvær og andre underlivsplager. Dvergpalme ble også sett på som en urt som økte viriliteten. Studier, bl.a. fra USA, har vist at dvergpalme reduserer vannlatingsbesvær hos menn nesten like effektivt som tradisjonelle legemidler - og til en langt lavere pris. Tyske helsemyndigheter har godkjent dvergpalme i behandlingen av forstørret prostata. Doseringen bør ligge på 200-400 mg pr. dag. Dvergpalme bør brukes i intervaller med pauser på en til to uker før man begynner på en ny kur.

Faktaside om dvergpalme    

 

45. DUNMJØLKE (Epilobium parviflorum)  /  KILDEMJØLKE (Epilobium alsinifolium)

Opplysninger hentet fra Maria Trebens bok: "Helse fra Guds apotek": Epilobium-te, respektive kapsler (som inneholder ekstrakt av hele planten) er et effektivt og absolutt uskadelig middel mot prostataforstørring og dens følgesykdommer. Disse legeplantene, som ikke har noen som helst bivirkninger, er for det første et forebyggende middel som enhver mann over 50 år burde ta regelmessig, og for det andre et utmerket middel for langvarig bruk, og for det tredje et understøttende middel som uten komplikasjoner kan kombineres med alle andre metoder for prostatabehandling, inklusive operasjon.

Faktaside om dunmjølke og andre småblomstrede mjølker     Bilde av krattmjølke    Bilder av kildemjølke
 
Se også nr. 7 PURPURSOLHATT (Echinacea purpurea), nr. 34 STORNESLE (Urtica dioica) og nr. 13 FILTKONGSLYS (Verbascum thapsus).
 
Kvinnelidelser (PMS med mer)

46. KINESISK KVANN / DONG QUAI (Angelica sinensis)

Mens man i tradisjonell kinesisk medisin hovedsakelig anbefaler ginseng til menn, regnes dong quai for å være bedre for kvinner. Stimulerer blodsirkulasjonen, blodtrykksenkende. Brukes i TKM ved jernmangelanemi, høyt blodtrykk og blodpropp. Kvinner bruker planten mot PMS, smertefull, uregelmessig og uteblitt menstruasjon. Demper klimakterieplager. Brukes også for å styrke kroppen før svangerskap. Beroligende på sentralnervesystemet. Ingen kjente bivirkninger, men bør ikke tas av gravide.

Faktaside om kinesisk kvann     Bilde av kinesisk kvann

 

47. KLASEORMEDRUE (Actaea racemosa)

Rotstokken av klaseormedrue har vært brukt som legemiddel av de amerikanske indianere. Den brukes ved kvinnesykdommer, særlig menstruasjonssmerter og lidelser i forbindelse med menopausen. Virkningen av klaseormedrue skyldes neppe en mulig østrogeneffekt hos urten. En undersøkelse der planten er kombinert med prikkperikum viser en symptomforbedring ved hetetokter i overgangsalderen på hele 90%. Den avhjelper revmatiske lidelser, samt nervesykdommer som tinnitus (øresus). Roten har en bitter, skarp smak og en ubehagelig lukt. Klaseormedrue må ikke tas ved graviditet og ved amming.

Faktaside om klaseormedrue     Bilde av klaseormedrue

 

48. KYSKHETSTRE (Vitex agnus-castus)

De tørkede fruktene inneholder hormonaktige bestanddeler som reduserer seksualdriften hos menn og regulerer menstruasjonsperiodene, samt lindrer symptomene ved premenstruelt syndrom. Brukes også for å normalisere hormonbalansen etter at man har sluttet å ta P-pillen. Elveblest er rapportert som bivirkning.

Faktaside om kyskhetstre     Bilde av kyskhetstre

 

49. YAMS-ROT (Dioscorea villosa)

Brukes innvortes mot gikt, tykktarmsbetennelse, magekatarr, galleblæreproblemer, Crohn's sykdom, smertefull menstruasjon, bronkitt, for mye slim, astma, kikhoste og krampe. Yamsrot er en av flere arter som inneholder diosgenin, et forstadium for progesteron som brukes i P-piller. Den leverer også steroider og kortison, betennelseshemmende stoffer til behandling av revmatisme, og hydrokortisonkremer for eksem. Rotknollen demper smertefulle sammentrekninger i livmoren under fødsel, kolikk, senestrekk og menstruasjonskrampe.

Faktaside om yamsrot     Bilde av yamsrot
 
Se også nr. 33 KJEMPENATTLYS (Oenothera biennis) og nr. 38 LEGEVENDELROT (Valeriana officinalis)
 
Immunforsvaret

50. SVARTHYLL (Sambucus nigra)

Det er blomstene og fruktene som benyttes. Blad, røtter og bark inneholder giftige stoffer og bør ikke anvendes. Blomstene brukes til te ved forkjølelse, gikt og urinveisplager. Virker svette- og urindrivende. Israelske forskere har funnet at saften av fruktene har en sterk antiviral virkning og således er virksom mot de fleste influensavirus. Derfor selges svarthyllsaft nå som influensamedisin. Saft av svarthyllbær har dessuten vist seg å være virksom mot trigeminusnevralgi (nervesmerter i ansiktet).

Faktaside om svarthyll     Bilde av svarthyll

 

51. GINSENG (Panax ginseng)

Ginseng er et adaptogen, dvs. et stoff som gjør en organisme bedre i stand til å tilpasse seg endringer i omgivelsene eller i det indre miljø (stress og lignende). Man kan kalle ginseng en likevektsregulerende faktor. Planten er først og fremst kjent i behandlingen og forebyggelsen av tretthet og stress, i rekonvalesensen etter sykdommer, operasjoner og andre mentale og fysiske anstrengelser. Videre kan man bruke ginseng som støttebehandling ved diabetes, høyt blodtrykk og ved barnløshet. Ginseng er primært en "manne-urt". Kvinner kan ha større nytte av å bruke Dong quai.

Faktaside om ginseng     Bilder av ginseng

 

52. SCHISANDRA (Schisandra chinensis)

Bærene stimulerer og harmoniserer prosessene i de indre organene og bidrar til å styre balansen i kroppens fysiologiske prosesser. De styrker immunforsvaret, demper infeksjoner og øker oksygenopptaket, hvilket betyr ekstra energi til hver eneste celle. Dette frembringer en fornemmelse av velvære og øker den fysiske yteevnen. Som stimuleringsmiddel for det sentrale nervesystemet øker bærene koordineringsevnen, utholdenheten og konsentrasjonsevnen samt motvirker depresjon. Hele planten regulerer blodtrykket, sinker aldringsprosessen og regnes som et afrodisiakum.

Faktaside om schisandra      Bilde av schisandra

 

53. ASTRAGALUS  /  KINESISK MJELT (Astragalus membranaceus)

Roten av astragalus er en gammel kinesisk urtemedisin som brukes til å øke motstandskraften mot sykdommer og til behandling av plager som sukkersyke, hjerteproblemer og høyt blodtrykk. Den har en varmende virkning på kroppen og en styrkende effekt på mange av kroppens organer. Som med de fleste kinesiske urtene, blir astragalus vanligvis brukt i kombinasjon med andre urter. Astragalus kan brukes i de fleste tilfeller der immunforsvaret trenger litt hjelp. Den kan brukes til å behandle (og beskytte mot) forkjølelser og influensa.

Faktaside om kinesisk mjelt     Bilde av kinesisk mjelt

 

54. ROSENROT (Rhodiola rosea)

Rosenrot er en adaptogen plante som har minst like bra kvaliteter som ginseng. Den gjør at kroppen takler stress på en bedre måte, og den gir mer energi ved fysiske og mentale anstrengelser. Rosenrot har også en positiv effekt på hjerte og blodårer. Den har vist god effekt ved angst og depresjoner, og blir markedsført som et seksualstimulerende middel for både menn og kvinner. Urten kan også ha et potensial i kreftbehandling, og dessuten være et bra hjelpemiddel hvis man ønsker å gå ned i vekt.

Faktaside om rosenrot     Bilde av rosenrot

 

Se også nr. 32 HVITLØK (Allium sativum) og nr. 7 PURPURSOLHATT (Echinacea purpurea).

 

  © URTEKILDEN, Rolv Hjelmstad, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal